«For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.» 2 Kor 1,20

Guds løfter er mange og dagens drypp sier at alle disse løftene har fått sitt ja i Jesus Kristus, som igjen betyr at løftene også har fått sitt amen i Jesus, alt til Guds ære ved oss.

Tenk bare på disse løftene vi sier Ja til Jesus i våre liv:

* «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

* «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jes 40,31

* « Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28

* « og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt 28,20

* « Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» Sal 23:4

Ta imot disse løftene i dag og stol på Herren Jesus som din hyrde på livsveien.

«Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.» Sal 115,11

«Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.»2 Pet1,14

Peter taler til sine brødre i Herren om det han har opplevet med Herren Jesus Kristus i sitt liv . Han ville med iver arbeide for at de alltid etter hans bortgang skulle kunne minnes dette. For det var ikke kløktig uttenkte eventyr, Peter og de andre disiplene til Jesus fulgte, da de kunngjorde for dem Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men de hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet:

«Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.» 2 Peter 1,18

Det lå på Peter å minne sine etterkommere på hva Jesus virkelig hadde gjort for han og dem. Han visste nå at hans kropp (hytte) snart ville død og derfor lå det på han enda mer for å fortelle dem om Jesus storhet og gjerninger . «For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.» 2 Peter 1,21.

Hva med dem som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus om deres hytte brått legges ned, dvs kroppene deres blir uten liv, hjertet er stoppet. De etterlatte er i sorg over deres bortgang, men er deres «liv» borte for evig og alltid? Mennesket består av ånd,sjel og legeme. Ved livets slutt her på jord for oss mennesker, så tas vår kropp og gravlegges i jord etc. Da lurer du kanskje på hvor de to andre delene i oss er blitt av? Ånden og sjelen drar utav kroppen ved dens død og de drar dit de hører hjemme. Her er det to steder hvor de bringes – det ene stedet er Helvete – det andre stedet er Paradis (3.himmel jfr. 2 Kor 12,2 )

Til Helvete bringes de som ikke hadde tatt imot frelseren Jesus Kristus i sine liv her på jorden. De som hadde tatt imot Jesus som sin frelser i sitt jordeliv, bringes til Paradis i Guds himmel. Derfor er viktig å velge side i troslivet her på jord, for anten er du imot Jesus eller så er du for ham. Så velg Jesus og ditt liv vil tilbringes sammen med Jesus i Himmelen for alltid.

«Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod.» Heb 12,22-24.

"De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?" Lukas 4:17-22

Jesus var nå kommet til Nasaret, hvor han var oppfostret og på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. Det han leste var dagens drypp. Han innledet en nådetid for menneskeheten den dagen i sin egen by hvor han var oppfostret. Den nådetiden gjelder enda for oss anno 2017. Dette stemmer overens med Jesu utsagn i Lukas 13,32 :

«Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.»

I 2 Peters brev 3,8 står der : «Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» Da sier Jesus at han driver ut onde ånder og helbreder syke i dag = 1000 år og i morgen = 1000 år , men på den tredje dagen er han ferdig med oppdraget.  Da Jesus siterte Jesaja 61,1-2 til folket i Nasareths synagoge så var han litt over 30 år, om en leser Lukas 3,23. Det som får oss til å tenke på nådetiden og Jesu gjenkomst i skyen for å hente sin brud er at Jesus lukket boken etter å ha sitert «for å forkynne et nådens år fra Herren.» For det skriftordet ble oppfylt fra den dagen, men Jesaja har med en setning til, nemlig «og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,"  Dette ordet var ikke oppfylt den dagen. Det tror jeg blir oppfylt med Jesu gjenkomst i skyen, da han frir ut sin brud fra trengselens tid som kommer med Antikrist inntreden på jorden.

Uansett tolking av ordet, nådetiden vil ta slutt og «en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende," vil komme.

"Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende," Jesaja 61:1-2

«Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?» Joh 6,67

Hver dag er der mennesker som møter Jesus i sitt liv. Mange av dem som hører Guds ord tar imot Jesu frelse og ber Jesus om å komme, ja, flytte inn i deres hjerte. Det kalles å bli «født på ny».

Om en følger en ungdom oppover livsveien fra vedkommende tok imot Jesus som sin frelser og til alderdommen kommer, hva opplever en da ?  Jo, «dagens drypp» - Mange som begynte på veien med Jesus er i dag gått bort fra ham.  Hvilken grunn ligger bak? Summa summarum, alt i alt,  så fikk de denne verden for kjær. Jesus ble ikke det helt store for dem, tatt i betraktning alle de tilbud som et liv uten Jesus ga dem.

Husker fra min egen tid på skolebenken. Spesielt en skole var drevet av en kristen organisasjon og det var opptaksprøve for å komme inn på den om høsten.  De som kom igjennom «nåløye» var som oftes ungdommer fra kristne hjem. Hvert skoleår opprettet de kristne elevene et skolelag, som hadde møtekvelder med sang og vitnesbyrd om frelseren Jesus. Jeg bekjente meg ikke som kristen og da ble jeg ofte bedt med av en god skolekamerat som gikk i skolelaget. Men hver gang takket jeg nei. Skoletiden gikk og snart var vi utdannet faglig så langt i livet. 

Senere ble jeg selv en kristen og da jeg så en gang traff på min gode skolekamerat, tenkte jeg å vitne for ham om min omvendelse til Jesus. Min skolekamerat hadde gått på flere videregående skoler og var nå utdannet som lærer og hadde fått seg fast jobb. Da jeg møtte ham i hans hjem kjente jeg en kulde innvendig. Hva var dette for noe? Ivrig som jeg var så kom samtalen snart inn på Jesus og at jeg nå var en kristen , slik som skolekameraten hadde håpet på skulle skje under hele vår skoletid. Men uttalelsen jeg da fikk fra min venn, sitter enda fast i mitt minne.

«Nei, jeg er ikke en kristen lenger, det ble slutt da jeg begynte på lærerhøyskolen.  Jeg var bare en kristen fordi min bestefar, som var en kristen, betalte skolepengene m.v. om jeg gikk på den skolen og da ville jeg ikke skuffe ham, jeg måtte jo være en kristen. Senere var den tiden  over og jeg greidde meg selv økonomisk, da sa jeg nei til kristenlivet og Jesus.»

Det ble en snarvisitt i hjemmet hans, følte at han var en Judas, som hadde «trodd på Jesus» fordi det ga ham penger. Går det an! Tenkte jeg. Senere er jeg kommet til at han kjente bare Jesus etter bokstaven, ikke etter Ånden. Han manglet et liv i Ånden. Hvor lett er det ikke å begynne i tro, men ender i vantro. Vi har mange humanister som har vært brennende kristne i ungdommens dager, men som «brente» seg ut og fikk verdens visdom som sin venn.  Disippelen Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,» Ord å huske på i denne tid.

«For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika…. 2 Tim 4,10

«Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.» 1 Mos 50,21

Dagens drypp handler om en familie, en stor familie som kom til Egypt. Familiens far hette Jakob og alle av hans hus, sytti sjeler, som kom til Egypt. Den ene sønnen, Josef, var bosatt der fra før. Han hadde hans brødre solgt som slave til noen kjøpmenn som kom forbi marken der de gjette feet til far sin , Jakob. De løy til sin far og sa at Josef var blitt tatt av rovdyr.

Men Josef opplevet nedturer og oppturer i Egypt, men til sist ble han nest etter farao i Egypt. Herren hadde vært med ham hele tiden og gitt ham visdom og forstand. Etter en drøm som farao hadde, og der ingen av hans spåmenn kunne tyde den, ble Josef hentet til farao’s hus. Josef fikk tydningen fra Herren og resultatet av tydningen gjorde Josef til nestleder etter farao. Josef tok inn 1/5 av avlingen fra alle i landet i de 7 gode årene, og lagret dem i byene, slik at når de 7 dårlige årene kom, kunne de ta fra lagrene med korn.

Jakob hans far hadde hørt om at i Egypt var der mat nok, men han visste ikke om sønnen Josef da, men det fikk han vite da sønnene kom hjem med korn fra Egypt. De måtte fortelle sannheten til sin far om Josef og nå ville Josef at hans far Jakob skulle komme til ham med hele sin familie. Slik gikk det til at hele storfamilien til Jakob slo seg ned i Gosen i Egypt. Jakob døde i Egypt, men hans sønner førte ham til Kana’ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, midt imot Mamre.

Nå var brødrene til Josef redde for at han ville ta hevn over dem, men dette hadde faren Jakob sagt til dem før han døde:

"Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere. Da sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker. Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem." 1 Mos 50,17-21.

Hva lærer dette oss som lever i dag? Jo, at om vi har vært stygge mot en av våre søsken, så er Herren rettferdig og holder sin hånd over den som blir urettferdig behandlet av sine egne. Siden vil Gud bruke den som er urettferdig behandlet til å «redde» sine søsken fra farer.

"Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle." Sal 34,20

«Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.» Sak 12,1-3

Etter mange århundrer uten noe nasjonalhjem ble staten Israel opprettet i 1948 etter en spennende avstemning i FN. De aller fleste hadde ikke regnet med at Israel skulle få sitt land tilbake. Men det må betraktes som et under, som Guds ledelse og oppfyllelse av Det gammeltestamentlige profeti i Jesaja 66,8 :

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

Profeten Esekiel sier i kap.36,24: ”Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land”

At Israel skulle bli bevart som egen stat i snart 70 år, er et Guds under.  Staten Israel ble proklamert av David Ben Gurion den 14. mai 1948 fra et lite museum i Tel Aviv. Men dagen etter opprettelsen av Israel, ble den jødiske stat angrepet av seks arabiske land: Egypt, Syria, Jordan (den gang Transjordan), Libanon, Saudi-Arabia og Irak. Målet for dem var å utrydde den nye staten og kaste innbyggerne på havet, men heldigvis lyktes de ikke. Ca 1 % av befolkningen på 600000 mistet Israel i krigen. Siden 1948 har Israel opplevd 7 kriger. Sinai-feltoget i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Utmattelseskrigen (ved Suez-kanalen) i 1968, Yom Kippur Krigen i 1973, Litani-operasjonen (i Libanon) i 1978, krigen mot PLO i Libanon i 1982 og Den andre Libanon-krig i 2006. I tillegg har de hatt tintifadaer” som har skapt sorg, ødeleggelser og død. 

Folket og landet er plassert på ”jordens navle”, sier profeten Esekiel i 38,12. Her skulle frelseren Messias komme - både første gang (Mika 5,1) og annen gang (Sak14,4). Her er Guds frelseshistoriske ”utskytingsrampe”. Landet Israel er kommet for å bli, selv om deres fiender vil kaste folket på havet.

Dagens drypp forteller om et kommende angrep mot Israel og Jerusalem som alle verdens land vil stå bak. Men da er det nok for Herren vår Gud, han sender sin sønn Messias, kongenes Konge fra himmelen. Han setter sine føtter på Oljeberget , som ligger midt imot Jerusalem i øst. «Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.» Sak 14,4b

Noe å tenke på når vi feirer Kristi himmelfartsdag 25.mai. Snart vil vi troende juble for Jesus kommer snart i skyen. Bruden skal hjem!

«Og de sa til oljetreet: Vær konge over oss! Men oljetreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall på oljen min, som Gud og mennesker ærer meg for, og gi meg til å svaie over trærne? Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss! Men fikentreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi meg til å svaie over trærne? Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss! Men vintreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi meg til å svaie over trærne? Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss! Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.» Dom 9,8-15.

* Når jeg leser dagens drypp, så forbinder jeg oljetreet med det åndelige Israel , Guds menighet.

   «Hva så?» sier Paulus i Rom 11,7: «Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet,» Men forherdelsen er for en del kommet over Israel , inntil hedningenes fylde er kommet inn. Hedningene, det er vi kristne som er grener som er innpodet på oljetreet, i Guds menighet, og senere vil også Israels rest bli podet inn.

* Fikentreet derimot er landet Israel og fikentreet blomstrer tre ganger om året.  Jesus sa vi måtte se på fikentreet, når det springer ut. Første gangen fikentreet blomstret var da jødene kom hjem fra Egypt, andre gangen var da de kom hjem til Israel fra Babylon og nå tredje gangen i 1948 da Israel ble gjenopprettet.

* Vintreet er symbolet på Jesus og grenene er menigheten. Joh 15,5.

* Tornebusken representerer Jesus, som er vår tornekronede konge. I ham finner vi den dypeste fornedrelse og den største opphøyelse sammenflettet. Hans brennende hjerte banker av kjærlighet til oss. Tornekronen ble laget av tornebusken og kun en eneste konge har båret en slik, nemlig Jesus Kristus . Han ble opphøyet til en konge, men det var på et kors, Golgata kors.Ingen krone har det kostet mer å bære. Det kostet Jesus livet hans, som han gjorde for vår skyld.

Om du tenker skrev en mann at :
- sykkelen er langt viktigere enn pedalene - bilen er langt viktigere enn motoren - huset er langt viktigere enn taket og veggene
- fiolinen er langt viktigere enn strengene - pianoet er langt viktigere enn tangentene - synet er langt viktigere enn øynene
- pusten er langt viktigere enn lungene.

Sier du at dette var en absurd konklusjon? Like absurd konklusjon er Israels frelse utenkelig uten Israels land.

Hans

”Som det var i Noahs dager skal Menneskesønnens komme være. For liksom de i de dager før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken.” (Matt. 24:37-38)

Hva var det som var så spesielt med Noahs dager, siden Jesus bruker den tiden som eksempel på tiden da Menneskesønnen vil komme? Hvordan var tilstanden på jorden da? I 1. Mos. 6,4 leser vi om at kjempene var på jorden i den tiden. Guds sønner, ( de falne engler?) som gikk inn til menneskenes døtre, og som fødte dem barn. Dette var de mektige menn i gammel tid, de navngjetne.

Videre i 1 Mosebok 6,5-6 sier at ondskapen var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

Vi vet at alle generasjoner åt og drakk og tok til ekte og ble gitt til ekte-, det er livets gang, noe som en hver generasjon må gjøre for å føre slekta videre. Men Jesus peker i dagens drypp på likheter som kjennetegner disse to hendelsene. Den parallelle situasjon som Jesus nevner mellom Noahs tid og Menneskesønnens komme er «vannflommen» dvs  en domskatastrofe som vil komme rett før Jesus kommer. Tegnene som Jesus sa skulle vise seg i de siste dager er mer og mer synlige, men menneskene bryr seg ikke om det. De er opptatt med de dagligdagse gjøremål, ja på samme måte som det var i Noahs dager. Befolkningen på Noahs tid kunne følge med arbeidet på båten, ARKEN, de kunne følge med på ombordstigningen og at Herren selv lukket døren. Da kom regnet over folket . Tegnene på Jesu komme er til stede i dagens verden, men de som ikke vet om å tyde tegnene bryr seg ikke om det. I 120 år var tegnene iblant dem – og de lot seg ikke advare – de åt og drakk og tok til ekte og gav til ekte – som før. Peter sier i 1. Peter 3,19 at Gud ventet langmodig i 120 år mens Noah bygget arken . Menneskene hadde lang tid på seg til å omvende seg, men de ville ikke.

Jesus gir oss også tegn som skal skje før hans gjenkomst:
- Folk skal reise seg mot folk, rike mot rike.
- Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der (Matt. 24:7-8). Jordskjelvaktiviteten er større nå enn den har vært på 100 år.
- Folkene vil engstes i fortvilelse når hav og brenning bruser , jfr tsunamiene som vi har opplevd de senere år.
- Falske profeter skal stå fram (Matt. 7:15-20, 24:11)

En predikant skrev følgende : «Det synes som dagens parole er blitt ”Salig er de som tolererer alt for de skal ikke bli gjort ansvarlig for noen ting”. Hva sa Jesus om Laodikea-menigheten? Den var lunken – dvs. ”åndelig spiselig for verden” – full av kompromisser som går på bekostning av en menighet med åndelig våkenhet og djervhet til å stå på sannheten. Menigheten mangler åndelig fødselskraft.»

"Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet." 1 Korinter 15,51-52.

«Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene - den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. Da ga farao hele sitt folk dette påbudet: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.» 2 Mosebok 1:15-22

Sverige ligger et hakk foran Norge med å kreve av en jordmor skal medvirke til å være med på abortinngrep, de kan ikke reservere seg mot å medvirke til abortinngrep. I Norge kan jordmødre reservere seg . Leger i Norge som reserverer seg mot å sette inn spiral, får ikke lenger være fastleger.

En svensk jordmor ble oppsagt på sin arbeidsplass fordi hun nektet å delta i abortinngrep , hun gikk til tingretten med saken, men tapte , idet retten fastslo at hun ikke hadde rett til å velge hvorvidt hun ønsket å delta i abortinngrep. Under rettssaken fortalte jordmoren at en annen jordmor, søkte ny jobb på X sykehus etter at hun hadde mistet jobben på Y sykehus. Der ble hun tatt vel imot av en avdelingssjef som straks avtalte et intervju med henne, selv om hun visste at hun ikke ville delta ved abortinngrep. Men plutselig ble intervjuet avlyst. Jordmoren mente det hadde sammenheng med en telefonsamtale som sjefen på M-sykehuset hadde fått fra en leder i Y sykehus. I en e-post til denne jordmoren skrev sykehusledelsen følgende: «Vi hadde med glede tatt imot deg men ettersom du gir uttrykk for meninger som vi ikke kan støtte, så går det ikke.»

Abort handler om et menneskes være eller ikke være. Jeg vet jo at det er et hjerte som slår der inne. Hvordan skal jeg kunne være med og stoppe det, spurte jordmoren med tårer i øynene. Hun beskrev også hvordan en senabort kan foregå, og sa at alle som jobber med dette vet at fosteret som kommer ut kan gispe etter luft. Men fosteret blir lagt i en skål eller et bekken og så blir det satt på et lokk for at det skal gå fortere.

– Jeg kan bare ikke gjøre det, sa jordmoren.

En skrev i en kommentar i en avis : «Abort er på ingen måte hverken drap eller massedrap. Videre dømmes hun heller ikke til "deltagelse i abort". Hun velger naturligvis helt selv hva hun vil jobbe med.»

Jordmødrene i dagens drypp gjorde ikke som «myndighetene» sa, de drepte ingen barn som ble født, og lønnen fikk de av Gud skaperen selv. Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere.

Hva med oss nordmenn og våre etterkommere?

«- da skal du ikke være redd for dem. Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og med alle egypterne,» 5 Mos 7,18

Ha en ransakende helg i Jesu navn!

«Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte.» Lukas 2:48-49,51

Jesus var blitt 12 år gammel og hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. Og da de hadde vært der disse dagene til ende, dro de hjem igjen, men barnet Jesus ble tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. De begynte å lete etter ham i det store følget av mennesker som gikk på samme hjemvei, som de, men de fant ikke Jesus.

Men da de kom tilbake til templet i Jerusalem så kommer dagens drypp inn.

Vi husker ordene fra Jesus : «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt 6,33

Hvordan er det med foreldrenes oppdragelse av sine barn i dag? Er det overlatt til myndighetene å legge «listen» for hvordan et barn skal få te seg i samfunnet? Trenden i dag er jo at begge foreldre til barn er utearbeidene og dette betyr barnehageopphold inntil 6 års alderen, for så å gå videre i barneskolen med SFO etter skoletid for mange barn inntil foreldre kommer fra jobben. De få timene foreldrene da har til rådighet med barna er minimalt. Men mange av barna er med på fritidsaktiviteter og lekseoppgaver som skal gjøres hver dag, også dette krever tid og innsats av foreldre og barn.

Kristne foreldre som har døpt barna i Jesu navn eller andre som har velsignet de i Jesu navn, har forpliktet seg å oppdra sine barn i den kristne tro, slik at de blir lydige og høflige mot foreldre og menneskene de omgås og møter hver dag. Men skal barna lære å oppføre seg riktig i samfunnet , ja, da må deres foreldre være deres forbilder. For barna ser på sine foreldre og kan de gjøre eller oppføre seg på en uhøflig måte, ja, da er det lov også for barna.

Men i Hebreerbrevet 12, 10-11 sier forfatteren at våre foreldre tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men Gud tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

«All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.»

Våre myndigheter tillater ikke foreldre, foresatte eller lærere etc å bruke fysisk makt mot barn, da blir det straffeansvar med bøter og fengsel. Forfatteren av Hebreerbrevet bruker ordet tukt , hvor grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt. Ordet tukt betyr altså ikke en fysisk avstraffelse.

Dagens drypp sier heller ikke at Maria og Josef ristet Jesus som en ulydig guttunge med sin oppførsel, men moren var litt fortvilt over episoden.

Husker vi som barn alltid fikk høre fra de voksne at verre barn i oppførsel enn prestens , skulle en lete lenge etter. Dette var ikke et godt skussmål for presten. Er det bedre med oss kristne i dag, er vi lys og salt i verden? Eller er det ingen som oppdager oss som Jesu disipler?

«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!» 1 Kor 10,12.

«Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter hansin lit.» Jes 26,3

Jesus kom til verden som fredsfyrsten. Han ville frelse sitt folk, jødene, fra sine synder. Jødene ventet på frelseren sin, Messias, han skulle befri dem fra romerne som hadde herredømme over dem politisk, men troen sin på Jahve, Gud, kunne de praktiser fritt. Men da Jesus kom og bad sitt folk om å omvende seg fra sine synder, ble de Moses-troende jøder skeptiske. Ingen kunne tilgi synder uten Gud, hvem var vel Jesus ? De kjente jo hans foreldre, brødrene og søstrene hans, de var jo ikke guder. Jesus fikk gjennomgå av folket sitt p.g.a. at han sa han var Messias, Guds sønn. Gudsbespottelse, sa de skriftlærde og fariseerne, yppersteprestene. Dette førte ham til døden på korset og hans død ble til vår frelse.

Utfra vår tro på Jesus ble jødedommen delt i to – de som holdt seg til Mose-loven og de som trodde at Jesus er Messias, og utfra de messiastroende ble vi hedninger som kom til tro på Jesus kalt kristne. Splittelse i troen på Guds sønn er siden blitt til flere og flere retninger . I morgen vil vi feire vår frihetsdag 17. mai og tankene våre vil da gå til de som i dag ikke har slik frihet som vi. Ingen ting kommer av seg selv, men når vi mennesker retter vårt blikk opp til vår frelser Jesus, da kjenner vi frihet i vårt indre. Paulus sier det slik i Gal 5,1 :

«Tilfrihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»

Jesaja sa om sitt folks tro i sin bønn til Herren:

"Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet." Jesaja 26:13-14

La frihetsdagen 17. mai få våre tanker til tenke hva frihet er for noe!

«For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer - og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden.» 2 Kor 12,20.

Paulus var apostel som reiste rundt til de forskjellige menighetene som han hadde grunnlagt i Lille-Asia m.fl.og lærte disippelflokkene åssen de skulle holde seg på «veien med Herren».

Han hadde skrevet brev til korinterne og påpekt ting som han hadde sett i deres menighetsliv . Nå skriver Paulus et brev til dem for å minne dem om ting som han hadde påpekt før hos dem, og han har en liten anelse om at han vil møte menigheten litt uforberedt. Han frykter for at han ikke vil finne dem slik som han hadde ønsket og de samme tanker har menigheten om ham. Ønsket Paulus hadde var at han ikke skulle finne menigheten i strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet og uorden. Alle disse punktene er like aktuelle for våre menigheter hos oss i dag. Du finner vel ikke en menighet i vårt land, som ikke kjemper med disse problemene. Pastorene passer på sine får , slik at de fyller sine liv med gode ord om hverandre og til hverandre. Peter var også apostel, utnevnt av Jesus selv til tjenesten, og i 1. Pet 1,1-2 skriver han:

"Peter, Jesu Kristi apostel - til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!"

I samme brev formaner han de eldste til å vokte, passe på den Guds hjord som de har hos seg, idet dem har tilsyn med den. Men dette skal ikke være av tvang, men frivillig uten baktanker for ussel vinning skyld. Nei, dette må gjøres med et villig hjerte uten å herske over menighetene som er betrodd dem. Han bød dem å bli forbilder for flokkene de skulle vokte.

Det samme gjelder for de som i dag er satt til å vokte en menighet som de er betrodd. En god sauebonde gir sine sauer gode beiteforhold om sommeren, slik at de er fete og godt i hold om høsten. Vinterforingen er det bonden som må tilpasse, slik at hver sau får nok mat og vann i seg. Dette gjør han av glede, ikke av tvang, for dette er hans levebrød. Slik også med hyrder over menigheter i dag. De som leder hjorden sin etter Guds ord og lærer dem å leve sitt liv rent etter Guds ord, de vil oppleve å få et rikt og sant menighetsliv.

«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti.» Sal119,104-105

«Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria." Luk 2,1-2.

Vet du hva som må produseres innen nærmeste måneder? Jo, et valgmanntall for alle som er 18 år og mer på valgdagen. Hva brukes slik til da? På valgdagene leter valgadministrasjonen opp ditt navn når du kommer for å avgi din stemme på ditt parti. Finner de ikke ditt navn, så er du utelukket for å få avgi din stemme, derfor er det lurt å sjekke at ditt navn er oppført i valgmanntallet. Valgmanntallet er derfor en nyttig ting for oss.

- Husker en god replikk fra en skuespiller under en revyforestilling : « De undersøker ikke lenger øya våre, de bare teller dom!»

Med andre ord, pasientens tilstand er likegyldig, her gjelder bare statistikken. Dessverre ser dette ut til å bli en trend også innen helsevesenet vårt. Vi telles ved legetime, innleggelse på sykehjem, sykehus etc. og hver gang telles antall piller, sprøyter, materiell som er brukt. Alt dette må de utdannede personellfolkene føre statistikk over på data.

- Statistikk og manntall er noe vi må ha for at samfunnet skal holde styr på det hele og hver dag øker påleggene om statistikker innen vårt skoleverk etc.  En har egen leder for undervisningssektoren etc , rektorer som må gi rapporter til sin overordnede, og som de øvrige lærerne må delta i. 

- Men verden har sine statistikker og manntall å forholde seg til, men Gud i himmelen har også en bok som kalles LIVETS BOK. I den boken finnes bare de personer som har tatt imot Jesus som sin frelser, de som er født på nytt av Ånden. Men en gang frelst betyr ikke alltid frelst, for en må holde seg på «veien» inntil en er kommet hjem til Jesus i himmelen. Derfor kriger : Hold ut inntil kronen du får !

«Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler.» Åp 3,5

Ha en god og oppmuntrende helg sammen med Jesus!

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud» Kol 3:1,3-4

Da vi tok imot frelsen i Jesus Kristus, da ble vi født på nytt. Vi ble nye skapninger i Jesus Kristus, vi lever ikke lenger selv, men det livet vi nå lever det lever i Jesus Kristus.

Ja, vi er døde og livet vårt nå er skjult med Kristus i Gud. Derfor lengter vi etter å få vårt liv i Kristus åpenbart, for da vil vi også bli åpenbart med Jesus i herlighet. Derfor sier Paulus at vi døde de jordiske lemmene våre, slik som utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Blant dem vandret også vi før, da vi levde i disse tingene. Men nå må vi legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra vår munn. Vi skal heller ikke lyve på hverandre! Vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger. (Jfr Kol 3:1,5-9)

Videre sier Paulus i Efeserbrevet 2, 6-8 , at Gud reiste oss opp sammen med Jesus og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er vi frelst, ved tro. Og dette er ikke av oss selv, men det er Guds gave.

Vi lever i nådetidens tidsalder, derfor er det frelse å få i Jesu navn. Han som ga sitt liv på Golgata kors for alle mennesker, slik at vi kan stå innfor Himmelens Gud ren og rettferdig på grunn av Jesu blod, som dekker over våre synder. Jesus er syndfri og kan derfor være i Guds nærhet.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12.

«For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg.» Jes 41,13

Vårt land regnes som et av verdens rikeste land og da er det ikke rart at mennesker fra fattige land prøver lykken hos oss. Det er ikke mer enn 100 år tilbake siden vi var i de fattiges situasjon selv. Hva er det da som har gjort denne forandringen ? Selvsagt vår egen klokskap og vår vitenskapelige framgang innen den industrielle siden med oljeutvinningen i Nordsjøen etc. Var det noen som ikke var enig i min konklusjon?

En omvendelse skjedde med vårt land og folk. Vi var fattige, men ble rike på jordens gods . Litt av en omvendelse. Kroppene våre fikk og får mat hver dag, ingen trenger å sulte i hjel. Men du vet mennesket består jo av tre deler : En kropp, en sjel og en ånd. Når disse tre samstemmer innad med hverandre, da oppnår vi en tilstand som kan oppleves «som himmel på jord». I gode tider øker trangen til mer for kropp og sjel, men ånden er sulteforet. Mennesket sier : Der er ingen Gud! Da sier salme 2, vers 2-4 i Bibelen : "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem."

Vi går imot et nytt stortingsvalg i vårt land og de som da vinner valget av de politiske partiene har alle sitt eget forhold til den allmektige Gud. Noen regner ikke med at Gud finnes, andre regner med høyere makter, hva de så legger i det. Men det finnes partier som åpent sier i sine program at de regner landet som et kristent land, selv om de i samme ordelag må ta med den humanistiske arven.  Frelsen i Jesus Kristus og vår demokratiske styreform må holdes adskilt, de kan ikke blandes.  Frelsens budskap sier «du skal ikke slå i hjel», mens demokratiet (Stortinget) sier at det kan vi om der er flertall i Tinget for det.  Derfor har vi abortloven gjeldene i vårt land, som tillater kvinnen som bærer på et barn til selv å få leger og sykepleiere med loven i hånd til å ta livet av det.  Ingen dømmes for det, men sier kvinnen til far og slekten ellers, mitt barn skal leve og jeg skal bære det fram, så er også dette lov og skal etterkommes.

Jesus sier i Matt 4,4 : «Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.»

«Og ikke noe urent skal komme inn ibyen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet ilivetsbok hos Lammet.» Åp 21,27

Vi lever i en tid hvor mennesker er på flykt borte fra sitt fedreland pga av krig innad i landet. Noen har kommet i konflikt med myndighetene fordi de ikke har godtatt deres lover og regler, som forbyr trosfrihet, politisk frihet og som krever en tilbedelse til en tro som de ikke kan akseptere. Andre flykter fordi de sulter og har ingen framtid i sitt hjemland, slik som vi nordmenn gjorde i slutten på 1800 tallet og begynnelsen på 1900 tallet. Mange dro da over til det forgjettede land USA og prøvde lykken der. Landet tok imot menneskene som kom fra Europa og de fleste greidde å tilpasse seg landets levevilkår, men mange døde av sykdom.

I dag kommer millioner til Europa fra ulike krigsherjede land og søker tilflukt for sine familiemedlemmer. Vi i vårt land har fått oppleve dette i praksis og mange har fått en dårlig mottakelse av oss . Norge er et kristen land og det skal vi være, men hva innebærer dette for våre myndigheter? Jo, de har en lite trivelig jobb og mange utvisninger er døden for de det gjelder. Flere med muslimstro kommer hit som flyktninger pga ulik oppfatninger av Koranen som er som Bibelen for oss kristne og hvor landets myndigheter bare godtar den ene trosoppfatningen. Men i Norge møter de mennesker i sitt nærmiljø som forteller dem om Jesus, som er Guds sønn, og verdens frelser. De kommer til tro på Jesus og vil tro på ham. De går fast i en menighet og vokser lett inn i dette miljøet, men så kommer UD med sin beslutning at de får ikke opphold i Norge, men må returnere til sitt hjemland. Her vet de at fengsel og død kan være resultatet. De dro jo bort fra landet på grunn av forfølgelse av myndighetene og kommer de nå tilbake som troende kristne, da vet de utfallet.

En dag kommer vi alle foran en domstol, som vil kontrollere og se etter om vi har blitt innskrevet i Livets Bok hjemme hos Gud. Kriteriene for å komme inn i denne himmelske byen er følgene: « ikke noe urent skal komme inn ibyen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet ilivetsbok hos Lammet.»

Lammet er Jesus, han er offerlammet som ble ofret for vår synd, og da er det vårt valg om vi vil ta imot hans nåde og tro på ham som verdens frelser. Da vil ditt og mitt navn være innskrevet i Livets Bok og vi får bo i Guds by for evig og alltid, de andre som ikke oppfyller kriteriene for «innvandringen til byen», blir sendt bort.

Vi markerte frihetens dag , den 8. mai, for vårt land. Alle som er står som borgere i landets protokoll som norsk statsborger er lovlig bosatt for fast opphold i Norge.

«Onde mennesker skjønner ikke det som er rett, men de som søker Herren, skjønner alt.» Ordsp 28,5

«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» Gal 5,1

I dag den 8. mai 1945 fikk vi friheten tilbake over vårt land. I hele 5 år hadde et annet land vært hersker over oss, de tok vårt land med militærmakt. Mange av våre landsmenn ofret livet i motstandskampen mot fienden, våre landsmenn ville ha herredømme over vårt Norge selv. Det så mørkt ut de første årene at de ville lykkes, men så øket presset mot fienden og til slutt måtte han gi opp, Norge var atter et fritt land. Nå er det gått 72 år og vårt land og folk har hatt friheten hele denne tiden.

Men en ytre frihet er ikke alt, men har vi derimot den indre frihet også, da har vi full klaff i våre liv. Israelittene fikk oppleve hva ufrihet var og da ga profeten deres følgende sannhetsord på vegne av sitt folk i bønn til Gud :

"Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut. Herre, i nøden søkte de deg, de sendte opp stille bønner da din tukt kom over dem. Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre. Vi var svangre, vi vred oss. Men da vi fødte, var det bare vind. Frelse ga vi ikke landet, og ingen ble født til å bo på jorden." Jes 26,13-18.

Denne erkjennelse må også vårt land og folk erkjenne overfor Herren den allmektige, så vil vi ha frihet i dobbel forstand, først landet og folket i det ytre og så friheten i vårt indre menneske. Vi heiser vårt korsmerkede flagg i dag for å markere vår frihet for kropp og sjel.

«Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.» Nah 1,7

«Se, jeggjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» Jes 43,19

En broder i Herren sendte dette budskapet til meg:

«Hei min venn. Jeg Jesus elsker deg.

Du har nok oppdaget at vi lever i en helt spesiell tid av forandring. Bibelen sier ved Jes. 43 se, jeg gjør noe nytt.

Det er tid for å sitte ned med Herren å lytte og spørre Han om de kommende dager, så vi blir med på det Han setter i stand av gjenopprettelser i sitt rike. Drikk ikke av de brønner som ikke gir liv, Gud holder nå på å grave opp de brønner som fungerte på apostlenes tider, da ble Gudsrike virksom for hele folket, ved under tegn og mirakler.

De syke ble friske, de bundne ble frie, de fortapte ble frelste, dette kommer til å skje igjen i disse dager, sier Herren, for Jeg har bestemt meg for å gi dere vårregn og høstregn på samme tid.

Jeg Herren gleder meg og vil gi dere del av denne gleden så dere blir en velduft i samfunnet. Jeg elsker alle mennesker og det vil jeg gjøre gjennom dere mine venner. Hele den nåværende verden vil oppleve min utstrakte hånd i disse dager. Mange vil få det vanskelig, men de som vender seg til Meg og roper på Jesus blir frelst og løst

Jeg Herren vil tale til deg som en venn. Guds ord og DHÅ er som nærlys og fjernlys for deg.

Treng deg inn på Meg, sier Herren. Jeg venter på deg, men det er en fiende som alltid vil forsøke å hindre deg å være nær meg, derfor må du trenge deg igjennom. Jeg har mye å fortelle deg min venn, kom igjen. I mitt fellesskap blir du mere og mere lik meg.

Du er bruden og Jeg er din brudgom.

Jeg elsker deg.»

"Du har hørt det. Nå kan du se det alt sammen! Og dere, må dere ikke bekjenne det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt for deg, skjulte ting, som du ikke har visst om. Nå først er det skapt, og ikke for lenge siden. Før i dag hadde du ikke hørt det, for at du ikke skulle si: Det visste jeg!" Jes 48,6-7.

God helg!

«Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er» Titus 2.11.

Ja, hva om jeg fikk se Jesus med det synlige øye slik som han er, ville det ha endret min hverdag? Tja, for deg som ikke har blitt født på ny, som ikke har tatt imot Jesus i ditt hjerte, ville trolig en synlig åpenbaring av Jesus gitt deg noe å tenke på. Min far fikk synlig se Jesus slik han er, men det gikk flere tiår før han tok imot Jesus som sin frelser og herre, men han kom ikke for sent. Andre som har møtt Jesus synlig har ikke kjent ham fra før, men Jesus ledet dem til å oppsøke noen av hans venner på jorden. Da fikk de frelsesvisshet i sine hjerter og for dem ble møtet med Jesus en snuoperasjon i deres hverdag.

Fra en bok som ble utgitt i London i 1707, inneholdt en samling av vitnesbyrd av de " små profetene i Cévennes ", som bestod av unge gutter og jenter, ja noen ganger var der også spedbarn, som kalte det protestantiske folket til omvendelse og som senere møtte stor motstand fra myndighetene..

Denne boken fremhevet en liten kjent profetisk bevegelse som skjedde mellom 1688 og 1702 i Sør-Frankrike (Drôme, Vivarais, Cévennes og Bas Languedoc).

Plutselig, i slutten av 1700-tallet, i Cévennes område, stod babyer opp i  barnesengene sine og kalte folk til omvendelse. Unge barn på 3 og 5, og ungdommer på 12, 15 og 17 ruller rundt på gulvet og profeterte, kunngjorde frigjøringen av Israels folk og ødeleggelsen av Babylon. Når de ble fylt av Den Hellige Ånd, snakket barna språket i Bibelen som var på fransk, selv om deres morsmål var den lokale patois. De kunne heller ikke lese eller skrive.

Gud ønsker ikke avstand til mennesket, men nærhet, derfor sendte han sin Sønn for å forsone hele verden med seg. Vi gjør klokt i å lytte til Herrens ord i disse dager.

«Herren har fortroligsamfunn med dem som frykter ham, i pakten med han får de rettledning» (Salme 25:14)

«Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mer til orde - ja, to ganger, men jeg vil ikke si noe mer:» Job 39:35-38

Dagens drypp er like aktuelt i dag som på Jobs tid. «Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette!» Job fikk spørsmål av Gud, som han skulle svare på, bl.a. disse:

* Hvor var du da jeg grunnfestet jorden?

* Hvor ble dens støtter senket ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner   

   ropte av fryd?

* Har dødens porter vist seg for deg?

* Har du sett dødsskyggens porter?

* Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

* Kan du knytte Sjustjernens bånd eller kan du løse Orions lenker?

* Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder fram i rette tid?

* Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

* Kan du løfte din røst opp til skyen, så en flom av vann dekker deg?

* Kan du sende ut lynene, så de farer av sted, så de sier til deg: Se, her er vi!»

(Les Job 38:1-9,11-38)

En skrev følgende i en kommentar til en nettartikkel med tittelen: «Vitenskapen er verdens frelser !»

«Om Gud skapte liv på Jorden og hadde en frelsesplan for dette livet, hvorfor skulle han ikke kunne gjøre det samme på en eller flere av de andre milliarder av kloder som finnes der ute? Eller ikke. Om det finnes liv andre steder eller om livet er eksklusivt for jorden endrer på ingen måte viktigheten av det Jesus gjorde for menneskene.»

«Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Apgj 9,5.

De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. Jer 6,14

Vi har startet på mai måned, en måned som representerer fred. Som nordmenn fikk vi fred den 8. mai 1945 fra tysk okkupasjon av vårt land , som de da hadde styrt i 5 år . Folket var i seiersrus og feiret friheten med fest og jubel. I dag 72 år etterpå er det knapt noen av den yngre garde som tenker særlig over flaggdagen 8. mai. Tiden leger alle sår, sies det. Men vi skal ikke så langt bort fra vår egen «stuedør» før vi oppdager at fred er ikke en selvfølge.

14. mai er også en fredsdag for Israel, da ble den israelske staten opprettet . Vår egen nordmann Trygve Lie, som da var generalsekretær i FN, var aktiv med på å få opprettet Israel som egen stat. Det jødiske folket hadde ikke hatt sitt hjemland på nærmere 2000 år, de hadde bosatt seg rundt hele verden etter de ble kastet ut fra sitt eget land i år 153 e.Kr. av romerne. Jødene sier at Abraham fikk landet av Gud, og at det skulle tilhøre hans ætt, jødene, til evig tid. Dette løftet fra Herren leser vi i Bibelen fra 4 Mos 34,1-12. Da jødene ble drevet ut av romerne , kom araberne inn.

Freden har vi nå hatt i Norge i 72 år og vi tar det for gitt at den vil vi ha alltid. Israel derimot fikk ikke fred lenge, de ble angrepet av sine nabostater like etter opprettelsen av staten. Senere har det vært permanent ufred mellom dem. Verdens flertall for øvrig har tatt parti for opprettelse av to stater , en israelsk og en palestinsk stat. Når 70 års jubileum for statens opprettelse i nyere tid skal feires , er der en forventning i folket og Israels venner.

«Den såkalt ‹kristneverden› er blant verstingene i sin kritikk av den jødiske stat», «De nøler ikke med å kalle Frigjøringsdagen, 14. mai 1948, for Nakba, ‹katastrofe› på arabisk.» Det er oppsiktsvekkende å høre fra kristne på bakgrunn av at det kanskje er historiens viktigste begivenhet siden Jesu oppstandelse i år 33!» (Tuvia Tenenbom jødisk forfatter av boka «The Lies They Tell» sitat fra Dagens nettavis 1.5.17) .

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." Jesaja 66:8