Direktøren for et japansk fengsel fikk for mange år siden et nye testamente av en venn. Men han hadde ingen interesse av boken, men han visste at særlig en av fangene var glad i å lese; den fangen var dømt til lang straff for mord. Han fikk boken!
Etter en tid brøt det ut brann i fengslet, men fangene benyttet ikke anledningen til å rømme; tvert imot hjalp de, alle som en, til med redningsarbeidet.
Da brannen var slokket, ble det holdt opptelling. Ingen av fangene manglet. Det hadde ikke hendt ved fengselsbranner der i landet, og fengselsmyndighetene undersøke hva årsaken kunne være.
Det viste seg da at det var virkningen av det nye testamentet fengselsdirektøren hadde gitt den lesehungrige fangen som måtte legges til grunn for fangenes eksemplariske oppførsel.
Som belønning ble denne fangen benådet; fengselsportene stod nå åpne for ham ut til friheten.
Men hva gjorde han?
Jo, han søkte om - og fikk innvilget - å få bli i fengslet for å kunne arbeide blant fangekameratene sine.