Professor Ole Hallesby ble en gang invitert til å tale i Studentersamfunnet om å tro på Gud.
Etterpå grep en av studentene ordet og argumenterte på følgende måte:
"Kan dere seg meg?”, spurte han for forsamlingen.
"Ja”, svarte de. ”Altså finnes jeg,” argumenterte studenten.
"Har noen sett Gud?”, spurte han videre. ”Nei”, svarte forsamlingen. ”Altså er han ikke til,” konkluderte studenten og høstet applaus for det.
Så gikk Hallesby fram – og spurte meget tørt: ”Er det noen som har sett sistnevnte talers intelligens?”.
”Nei”, kom det fra to-tre stykker i salen.
"Altså kan vi av det slutte at han ikke har noen,” svarte Hallesby og satte seg....
Etterpå grep en av studentene ordet og argumenterte på følgende måte:
"Kan dere seg meg?”, spurte han for forsamlingen.
"Ja”, svarte de. ”Altså finnes jeg,” argumenterte studenten.
"Har noen sett Gud?”, spurte han videre. ”Nei”, svarte forsamlingen. ”Altså er han ikke til,” konkluderte studenten og høstet applaus for det.
Så gikk Hallesby fram – og spurte meget tørt: ”Er det noen som har sett sistnevnte talers intelligens?”.
”Nei”, kom det fra to-tre stykker i salen.
"Altså kan vi av det slutte at han ikke har noen,” svarte Hallesby og satte seg....