"Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt. Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn." Agj 9,17-20.

Vi starter på en ny uke igjen, den forrige er bak oss og vi vet ikke hva dagen bringer oss før natten kommer. Men en ting er sikkert, Jesus er  i går, i dag, ja til evig tid den samme. Vi er trygge i hans hånd med våre liv. Dagens drypp handler om mannen Saulus som var med i den " faste kirkeringen i Jerusalem" , hvor de hadde vedtatt at de som trodde at Jesus var Messias, skulle misse "medlemskapet" og fikk ingen adgang til deres møter. Denne Saulus, som senere ble kalt Paulus, var en ekstra ivrig mann for å få has på de "Jesustroende" jødene. Han fikk fullmakt av yppersteprestene til å gå til Damaskus i Syria for føre dem "Messiastroende" til Jerusalem som fanger. Men plutselig så skjedde det noe på veien til Damaskus ,som Saulus ikke hadde regnet med, han møtte lederen for Messiasflokken, nemlig Messias selv. Den første overraskelsen  han nå møtte var at det strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"  Paulus sa da: "Hvem er du, Herre?"  Røsten fra oven sa: "Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! " Saulus reiste seg så opp fra jorden med lukkede øyne, men da han åpnet øynene sine, da så han ikke noen ting. De som var med ham i samme følge måtte da leide ham ved hånden og førte ham så inn i Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. Men Herren hadde i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og  Herren sa til ham et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre! " Herren sa da til ham: "Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen." Dagens drypp forteller så hva som skjedde videre den dagen for Paulus. og like etter sin omvendelse forkynte Paulus i synagogene at Jesus  er Guds Sønn . Alle som hørte det, ble ute av seg selv av undring og sa:

"Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å legge dem i lenker og føre dem til yppersteprestene?" 

- Men Paulus fikk stadig større kraft og han brakte jødene som bodde i Damaskus til taushet ved å bevise at Jesus er Messias. Men nå fikk Paulus oppleve å få sine tidligere trosfeller imot seg, for jødene la planer om å drepe ham.  Dette fikk Paulus til å dra ut av byen og  han kom så omsider til Jerusalem, der han prøvde å slutte seg til disiplene. Men alle var redde ham, for de trodde ikke at han var en disippel. De hadde ikke tillit til ham, de trodde ikke at han var blitt født på nytt. Men da kom  Barnabas han til hjelp og tok seg av ham ved å føre ham til apostlene. Der fortalte han dem hvordan Paulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Damaskus i Jesu navn. Etter denne orienteringen av Barnabas , så kunne han gå inn og ut hos dem i Jerusalem, og han forkynte frimodig i Herrens navn.
Paulus skiftet mening om mannen Jesus . Før trodde han at mannen Jesus var en forfører, som sa han var Messias Guds sønn, noe som han med sine likesinnede ikke trodde på. Derfor forfulgte de dem som  trodde på ham, de var ikke livets rett her på jorden. Men så  møtte han Jesus etter at han var drept og det viste seg at han var levende igjen, da kapitulerte Paulus. Han hadde tatt feil, mannen var og er Messias. Jesus kunne nå bruke hans liv til en fulltidstjeneste i Guds rike her på jorden. Dette medførte lidelser og prøvelser for Paulus i sitt daglige virke, men ingen fikk rikke Paulus bort fra troen på Jesus, som Messias.
Hvordan er det med deg som leser dette dryppet, er du en tilskuer som bare betrakter dette med Jesus som Guds sønn og verdens frelser, uten å ta et standpunkt for din egen del. Kun de som er født på nytt kommer til Himmelen, hvor Jesus og hans Far og englene er, sammen med alle dem som i Ånden er kommet hjem til Ham. Er du ikke en levende kristen, eller er du bare en tilskuer som ser på de kristne? Kom med på laget, slik som Paulus gjorde. Hans vitnesbyrd ble til slutt, etter å bli født på nytt og døpt i vann og ånd:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

"Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!  Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det." Apgj 5,1-5.

Bakgrunnen for å gi penger til "fellesskapet" leser vi i kap 4,34 :

"Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte."

Ekteparet Ananias og Saffira hadde en eiendom som de solgte, og pengene de fikk for eiendommen hadde de tenkt å gi til "det kristne fellesskapet" . Men da de hadde fått pengene for salget, så ble de to enige om å holde unna en sum av pengene til seg selv, men til de som mottok pengene skulle de si, at denne summen fikk vi for den eiendommen vi solgte.
"Versågod, vi gir pengene vi fikk til "fellesskapskassen!"
Normalt skulle Peter med sitt mannskap "takket og bukket" for pengene, men fordi Peter hadde "åpenbaringens ånd" så ble Ananias avslørt som en løyner for Gud. Vi vet penger har makt over mennesker, det være seg i svart arbeid eller annen unndragelse som gir mer til egen lomme. Ananias falt død om foran disiplene , for han innrømmet aldri sin synd. Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.

Da kona hans, Saffira, kom til "fellesskapsmøtet" omkring tre timer senere, så visste hun ikke noe om det som var skjedd med hennes mann. Peter tok da til orde og spurte henne om  dette var summen de solgte jordstykket sitt for? Og hun bekreftet det og sa at dette var summen. Peter sa da til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!"

Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet.

Hva lærer vi av denne historien? Jo, at du selv råder over dine eiendeler, men lover du innfor Herren å gi bort "det eller det", så må du ikke trekke noe ifra av det du har lovet, når det står i din makt å gi det som du lovet.
Du husker fra bibelhistorien om Kain og Abel, hvor Gud sa til Kain :

"Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4,7. 

Å lyve er brudd på et av de 10 budene Gud ga til Moses. Heldigvis så lever vi i nådetiden, slik at vi kan få tilgivelse av Jesus, når en faller i synd. 1 Joh 1,1-3 sier:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."

Konklusjonen på dagens drypp må bli :  Vær ikke lettsindig med sannheten! Det kommer aldri noe godt utav det.  Men lev i lyset, slik som Jesus er vårt lys!

God helg!

"Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast." Apgj 2,21-24.

- Jesus var reist hjem til sin Far i himmelen og disiplene sammen med Jesu venner hadde samlet seg i Jerusalem på den "Øvre Sal" hvor de pleide å samles.
Dette var pinsedagen og 120 mennesker var samlet i tilbedelse til Gud. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.

- Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. De ble helt ute av seg av undring og sa:
"Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!"
Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: "Hva kan vel dette være?" Men andre sa spottende: "De er fulle av søt vin!"
Men da de hørte Peter tale , jfr "dagens drypp" dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Peter sa til dem: "Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til

syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg."

Peter talte til sitt eget folk, jødene, om veien til frelse. Flere tusen tok imot
innbydelsen for å bli frelst den dagen. Peter sa noe mer til dem også, han ga
dem håp om å få se Messias igjen en dag. Han sa : "Fatt da
et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme
tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som
forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da
alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn
fra eldgamle dager av. Moses har jo sagt: Herren deres Gud skal reise opp for
dere en profet likesom meg av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier
dere. Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profeten, han skal
utryddes av folket."

Troen på Jesus som Messias vokser for hver dag i Israel, folket lengter etter fred, men den kommer ikke før de roper :
Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Da skal de se ham som de har
gjennomboret, Messias, Guds sønn, deres frelser og forløser. Da er nådetiden for
frelse i Jesu navn ute for hedningene, mens jødene skal bli født på nytt og Messias, Jesus, skal bli hyllet som Kongenes Konge for tid og evighet. Jesus sa selv at frelsen kommer ifra jødene, og da er det bare Guds nåde for oss hedninger som gjør at vi kan kalles Guds barn og det er vi, sier skriften.

"Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham." 1 Joh 3,1.

Jeg ønsker og si til dem som ikke har tatt imot Jesus i sitt hjerte, de samme ord som Peter sa til sitt folk i Jerusalem:

"Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave."

"Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham. Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem."  Luk 23,7-12.

Pilatus hadde nå fått overlevert Jesus fra Rådet til jødene , og de begynte å anklage ham og sa: "Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge." Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham og sa: "Du sier det."   Pilatus sa til yppersteprestene og folket: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen."  Men de presset på og sa: "Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit." Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.  Svaret han fikk er gjengitt i "dagens drypp".
Det som slår meg i dette dryppet var at Pilatus ikke fant Jesus skyldig i lovbrudd, men da jødene holdt på med sine anklager, kom han på en lur ide for å slippe unna å dømme Jesus. Han sendte Jesus til Herodes, da han hørte Jesus kom fra hans myndighetsområde. Herodes ble meget glad da han fikk se Jesus, for dette hadde han faktisk lengtet etter i lengre tid. Herodes spurte ut Jesus med mange ord, men Jesus sa ikke et ord til ham. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der på sin side og anklaget ham heftig, mens Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. Til slutt la de  en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble en "merkedag"  for Herodes og Pilatus , for etter at de hadde møtt Jesus begger to, så ble de venner.  De var tidligere i fiendskap med hverandre , men nå ble de venner pga et møte med Jesus.

Ser vi noe av dette i vår tid, at et "offer" gjør det slik at to fiender forsoner seg med hverandre? I verden skjer det ofte, slik som under den siste verdskrigen , hvor USA og Europa ble på lag med sin fiende Sovjet, hvor Tyskland ble "offeret" pga Hitlers angrep på dem. Dette er verdens måte å reagere på.

- Jesus var en fredfull person som representerte Guds fullkommenhet her på jord, dette gjorde denne verdens fyrste Satan hysterisk. Han måtte få ryddet Jesus av veien, ellers ville Jesus vinne hele menneskeheten. Han fikk "kirkensmenn" med på laget, de som skulle representere Gud blant folket. Vi har et ordtak som sier "at det er av sine egne en skal få det". Dette kommer vel ifra Joh 1,11:
"Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham."
Jesus seiret over Satan på Golgata kors, idet han tok all vår synd på seg, slik at de paradisiske tilstander kunne gjenoppstå som ble borte pga Adams fall i Edens hage. Tilbudet som Jesus ga og gir fremdeles til menneskene idag er nåde, dvs ettergivelse av våre feil og mangler. Fra den dagen jeg tok imot tilbudet fra Jesus, så ble jeg venn med ham, og Satan ble min fiende. Tidligere var jeg en "slave" under denne verdens fyrste, men takk og lov : Jesus satte meg fri!

"For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." 2 Kor 4,4

"Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen." Joh 20, 1-10

Å lese disse versene fra oppstandelsesdagen til Jesus gir oss et fint bilde på hvordan vi mennesker oppfører oss ulikt under samme situasjon. Jesus var død og var gravlagt i en hule i fjellet, en grav som ingen enda hadde brukt. Sabbaten var over og en ny virkedag var begynt for jødene. Men Maria Magdalena som hadde vært med Jesus i hans tjreneste, hadde ventet på at sabbaten skulle være over, slik at hun kunne besøke gravstedet til sin mester og herre. Men vel framme ved graven oppdager hun at steinen som ble satt foran gravåpningen var veltet bort. Den som mye er tilgitt elsker mye, og Maria var blitt satt fri for sju onde ånder av Jesus, derfor ble hun en disippel som var glad i Jesus. - Da steinen var veltet bort fra graven, var hennes reaksjon, dette måtte fortelles til disiplene. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og Johannes og  sa til dem at noen  hadde tatt Herren ut av graven,  Selv visste kvinnene ikke hvor de hadde lagt ham.

- Begge disiplene reagerte likt på opplysningen fra Maria Magdalena, de løp sammen til Jesu grav, men Johannes var raskere til fots og kom fram før Peter til graven. Johannes bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, der så han linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. - Men så kommer Peter fram til graven, hans reaksjon var å gå inn i graven. Her så han linklærne som lå der, og likeens svetteduken, som hadde vært lagt på hodet til Jesus, den var ikke lagt sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Jesus var tydeligvis en ordensmann. - Johannes våget seg etter Peter inn i graven og det resulterte i at han trodde, men de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene avsluttet grav besøket med å gå hjem.
- Men Maria sto tilbake utenfor graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde også hun seg og så inn i graven. Hun fikk se at to engler i skinnende hvite klær satt der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. De spurte  henne om hvorfor hun gråt?  Hun fortalte dem , det samme som hun hadde til Peter og Johannes. Men da hun hadde sagt dette, så snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun så ikke at det var Jesus. Jesus sa da til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" - Maria trodde det var hagevokteren, og sa derfor til ham: "Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!" "Maria!" sa Jesus og da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: "Rabbuni!"  Ordet betyr Mester. Jesus sa da til henne: "Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud."

- Hendelsen som denne dagen hadde gitt Maria, Johannes og Peter, var at de hadde konstatert at graven var tom, Jesus legeme var borte. Men Maria var mer utholdende og forlot ikke gravplassen, hun tok nok mot til seg og gikk inn i graven, slik mennene hadde gjort. Men Maria fikk valuta for sin utholdenhet, hun fikk se og snakke med to engler, for så å møte Mesteren selv, Jesus.
Hvordan er det med din utholdenhet i søken etter Jesus? Du ber og venter på svar på dine bønner, men da du konstaterer at bønnesvaret ikke kom der og da, så la du bort bønnen. Men lær av Maria Magdalena - hold ut! Jesus lever og vi skal leve!

"For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge." Hebr 10,37

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene. " 1 Tess 4,15-18.

Leste nylig i en kommentar i en avis at bortrykkelsen av de troende i skyen var ikke bibelsk, men kun en teori hvor skribenten henviser til Ef 6,11 , som sier "Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep."  Bortrykkelsesteorien er et av dem (listige angrep), skriver han. Bakgrunnen for hans tanker er at uten at Guds barn er på jorden, så blir det aldri den store trengselen for Guds barn, for de er jo rykket bort før den antikristelige makten har satt inn forfølgelser og plager på dem.  Noah og Lot nevnes at de slapp unna "trengselen", idet Noah reddet seg i arken, det var hans redning, men trengselen var nok i motgangen fra menneskene rundt ham. Lot ble reddet ut av Sodoma, han hadde nok fått føle ondskapen av menneskene, før han ble reddet bort fra ødeleggelsen , idet svovelen falt fra himmelen. Konklusjonen til skribenten er at Bibelen taler kun om Jesu gjenkomst i herlighet på den siste dag, ikke noen som helst komme i hemmelighet.
Når en leser at noen opprykkelse i hemmelighet av Jesu brud er løgn, da kommer ordene til Jesus i mine tanker, hvor han sier i Matt 22,29 til saddukeere:
.."Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft."
Dagens drypp sier "Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren." Paulus bekrefter dette også i 1 Kor 15, 51-52:
"Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles."(1930)

Der er vel ingen som tviler på at trengselen for de troende ikke finnes alt i dag på jorden. Det bekreftes hver dag av media, våre brødre og søstre i andre verdensdeler blir drept, torturert og mishandlet for Jesu navn skyld. Barna er ikke unntatt. Så ingen må tro at vi kan leve i "sus og dus", for vi skal rykkes opp i skyen for å møte Jesus og for alltid være med ham. Nei, vi må ha Guds fulle rustning på til enhver tid, men som Jesus  selv sier i Åpenbaringsboken mange ganger : "Se jeg kommer snart!" Hvorfor sier han det om han ikke kommer? Jeg synes Jesus sa det klart til sine disipler også i Joh 14,1-3 :
"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er."
Antikrist person skal regjere i 7 år, derav 3,5 år som en forfører av folk i hele verden, for så å vise sitt sanne ansikt de siste 3,5 årene. Jødene er da blitt lurt av en fredsavtale med Antikrist, men da han setter seg i Templet deres og ber om tilbedelse, da går det opp for dem. "Vi er blitt lurt".
Det er da jeg lurer på om ikke Åp 12,5-6 kommer inn :

"Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager."

La oss avslutte med Paulus ord , som vi begynte med: "...og vente på hans Sønn fra himlene - han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer." 1 Tess 1,10

"Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette. " Åp 4,1

Johannes som var en av de tolv disiplene til Jesus var  på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Med ett hørte han bak seg en veldig røst, likesom av en basun,som sa:
-
"Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea." 

Disse sju menighetene lå i Lille-Asia og var aktive kristne menigheter, noe som ikke er tilfelle i dag. I et syn fikk han se Jesus Kristus gå midt mellom sju lysestaker av gull. Og i Jesu høyre hånd så han sju stjerner. Det apostelen så , ble han så bedt å
skrive ned i en bok og sende til sju navngitte menigheter på fastlandet i Lille-Asia.
Da Johannes fikk se ham, falt han ned for hans føtter som død.
Men Jesus la sin høyre hånd på ham og sa:

"Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket."

I alle sendebrevene kommer en befaling om å høre etter Åndens stemme og et løfte til den som seirer. Befalingen kommer i de tre første sendebrevene før løftet, men i de fire siste kommer løftet før befalingen. De fire siste sendebrevene omtaler også at Jesus kommer igjen. (Åp. 2,25. 3,3.11.21). Oppbyggingen av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Noe som har blitt klarere etter historiens løp.Oppsummert kan en si at sendebrevene avslører at tre

menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper får prege menighetens siste tid. Slik Paulus fikk åpenbart hemmeligheten om
menigheten, slik fikk Johannes åpenbart på Patmos hemmeligheten om menighetens tid på jorden.

I vers 19 i Åp kap 1 sier Jesus til Johannes : "Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette,"

Utfra dette verset har jeg mange ganger fundert over kap 12,vers 1-6 :

"Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under
hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. 2Hun var med barn og
skrek i barnsnød og fødselsveer. Og et annet tegn ble sett i himmelen - og se:
En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager." Åp 12,1-6

I mine tanker må kvinnen være Israel(jødene), hvor Jesus ble født og som siden "skal styre alle hedningefolkene med jernstav". Hennes barn, må være "Jesu
brud, menigheten" som ble rykket bort til Gud og hans trone. Kvinnen, jødene,
flyktet ut i ørkenen i 3,5 år. Men hva med kap 1,19 som sier :

"Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette,"?

Jesus var jo født og opptatt til himmelen da Johannes var på Patmos. Johannes så Jesus da, han var der , men Johannes fikk se det som skulle komme senere også, og kap 12 er jo det som skulle komme? Eller beskriver Åp kap 1 - 11 og kap 12 - 22 det samme? Det er det bare Ånden som kan åpenbare svaret  for oss, men spennende er det.

God helg!

"Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren." Esek 37,14

Israel er i skuddlinjen hver dag hele året, de blir beskudd av raketter fra sin nabo, men verden sier ingen ting om dem før Israel går til aksjoner. Da kommer uttalelser fra hele verden mot Israel, de har ingen annen løsning på konflikten enn at Israel må gi fra seg "okkuperte områder" til palestinerne. Araberverdens mål er å kaste jødene på havet, da er vet vanskelig å forhandle seg til en fred med en slik innstilling.
Vi i vårt lille land har store ressurser å ta av, og derfor gir vi årlig bort millioner til det "palestinske folket". Men hva går pengene til? Det skal brukes til undervisning etc for folket, men hvem kan legge fram et regnskap der alle utbetalingsbilagene kan påvise bruken av mottatt bidrag?

Under et møte på en israelkveld for en stund siden talte en israeler og da fikk en ung jente i salen se følgende "syn" :
"Jeg så korset stå på en høyde. Først kom jøder og palestinere fra hver sin side. De la fra seg våpna og holdt hverandre i hendene og gikk og knelte i en ring rundt korset. Palestinerne la fra seg håndvåpna og jødene la fra seg Thora-en, lover og regler og erkjente at Jesus var deres Messias. Deretter kom mange mørkhudede og la fra seg våpen og stilte seg i en ring rundt korset og knelte ned rundt palestinere og jødene. Så kom folkeslag fra hele verden, et etter et og knelte ned ved korset, og til slutt var det mange ringer rundt korset. Aller sist kom de kristne og omsluttet alle folkeslag." - En dag skal alle folkeslag erkjenne at Jesus er Messias.

En kristen broder ble nylig vekket av røst som sa følgende: "Si til dem (først og fremst rettet til bedrifter): Velsign Israel! Velsign Israel! Opprett handel med dem, så skal dere bli velsignet."

"Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen! Og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, slik som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning!" 5.Mos 26,15

"Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så begår hun ekteskapsbrudd." Mark 10,12

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6:
«Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.»

 Det nye testamente har to konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32: "Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet."

Det andre unntaket omtales i 1Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.
Jeg husker en kvinne fra 1980 årene, hun hette Sandy Brown, hun skrev en bok som på norsk hette: "Finnes det ingen der ute som kan hjelpe meg? Boken handler om hennes liv i USA , hun ble gift, skilt og gift etc, men en dag fikk hun Jesus inn i sitt liv og da ble det lysere å leve. Det gamle livet ble litt etter litt forandret til en kristen livsstil for henne, og senere ble hun evangelist med et stort virkefelt . Hun fikk tre barn, men ekteskapene ble flere, og da hun ble en kristen innså hun at hun kunne ikke gifte seg igjen. Menigheten sa at hun måtte gå tilbake til sin mann, og det gjorde hun, men han var voldelig og hun innså at dette livet kunne ikke vare lenge. Mannen ringte så en dag og sa at han skulle gifte seg med en annen, han hadde aldri vært glad i Sandy.
Da bestemte Sandy seg for å ta Jesaja 54 på alvor, og som sier i vers 5 : "For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn." Hun kjøpte seg en ring med et kors på, og satte den på venstre ringfinger og erklærte seg som gift med Herren. Men det var ikke helt etter Guds plan og en dag da hun gikk i en jernvareforretning, sier Gud til henne: "Slå opp i Bibelen!" For Bibelen hadde hun bestandig med seg under armen, og hun bladde opp i Bibelen og øynene falt på 1.Kor.7,15 :

" Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det." Ordet hoppet framfor henne - "En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred."

"Hva mener du med fred?" Hun måtte forstå hva Gud mente, så hun fortsatte å lese videre og gjorde store øyne da hun leste vers 27-28 : " Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne. Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke...." Dette var nesten for godt til å være sant. "Gud, betyr dette at jeg kan gifte meg igjen?" spurte Sandy. Vennlig og mildt svarte Guds stemme på hennes spørsmål.
"Sandy", sa Han," dine barn trenger en far og du trenger en mann."
Sandy fikk en fantastisk fred over seg, den umiskjennelige freden av Jesus selv, når Den Hellige Ånd feide vekk støvet og spindelvevet av det hun hadde misforstått. Hun var ikke i fangenskap lenger.
"Ok, Gud", bad hun, " jeg skal gifte meg igjen, men du må ordne det igjen!" - Slik ble det, Gud fant mannen til henne.

"Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." Høysangen 2,14

"Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant." Joh 4,16-18

Jesus samtalte med en kvinne ved Jakobs brønn, og til slutt sier Jesus til henne i dagens drypp. Kvinnen ble utfordret til å fortelle Jesus sannheten, hun hadde faktisk ingen ekteskapelig mann, men en mann som ikke var hennes. Vi kaller det samboerskap i dag og det er allment akseptert i folket vårt - fra toppen av samfunnstigen og langt inn i de "kristnes" rekker, men Bibelen omtaler hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike.

"For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av
dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig
begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. (1Tess 4,2-5.)

Det å leve i samboerskap er det å leve i hor i alle betydninger. Jeg tenker på en
kvinne og en mann som er forlovet, de bor sammen, men som kristne holder de seg
fra sex, da kan vi ikke si at de driver hor. Husker du hva Josef gjorde med Maria?

"Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. Matt 1,19-24

6. bud sier "Du skal ikke bryte ekteskapet." eller som det også kan oversettes:
"Du skal ikke bedrive hor."
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud sier i 1Mos 2,24: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin
hustru, og de skal være ett kjød."

Ekteskapet settes således inn i en sosial og juridisk sammenheng. At "mannen skal forlate sin far og sin mor" betyr jo at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over til en annen. Disse to som ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut. Bibelen har ingen oppskrift på hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord, noe som jeg mener den nye ekteskapsloven gjør.

Samboerskap med samliv lik de som er gifte, har manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv. For en som bekjenner seg som kristen og som lever slik, lever ikke slik skriften sier.
Det kan vel sammenlignes med en som kjører bil, så godt som bare det, men mangler "lappen". Han har ikke lov å kjøre bil, det er straffbart.
Når våre myndigheter ikke straffer de som lever som gifte uten å være gift, så betyr
det bare at myndighetene ikke forstår hvilket negativt omfang et samboerskap fører med seg i samfunnet.

"Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle."Luk 17,26-27.

"Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli " Hab 2,2-3.

Emanuel Minos døde natt til lørdag 15.11. etter å ha kjempet med sykdom over tid. Da jeg hørte at Minos var død, kom jeg til å tenke på damen fra Valdres som ga Minos et budskap i 1968,som han siden gjorde offentlig i sine taler rundt om i vårt land og i en av hans siste i bokutgivelser. Minos talte ofte om det profetiske ordet i Bibelen, og om den nåværende verdens tilstand. Han var opptatt av varslene av det Bibelen kaller endetid. Han hadde stor omsorg for kommende generasjoner og overlevering til neste generasjon av dette budskapet.
En 90 årige kvinne fra Valdres var en våken og sannferdig kristen som hadde et godt skussmål av alle som kjente henne, sa bl.a.dette til Minos i 1968:

- "Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det – også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.
Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning – de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen.(Dette var i 1968, og Minos protesterte med at vi hadde paragrafer som forbyr den slags).
Da sa den gamle damen: Det kommer til å skje, og du får se det. Alle ting vi har hatt før, kommer til å brytes ned, og det blir vist det mest usømmelige for våre øyne.
Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd. "(Minos protesterte på det med innvandring.Han forstod det ikke da.)

Vi har jo stor pågang av flyktninger fra fattige land, og styresmaktene er ikke særlig åpne for flere, og mange kristne flyktninger er hentet om natten for så å sette dem på et fly til hjemlandet eller annet land. Behandler vi flyktningene slik vi gjorde med jødene før krigen? Da sa Valdres kvinnen til Minos : "Da er målet for våre synder nådd." Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og hun sa: "Jeg får ikke se det, men du får se det." 
Minos og Valdres damen er nå døde, hun fikk ikke oppleve oppfyllelsen av profetien, men Emanuel Minos gjorde det. Valdres damen tilføyet etter at hun hadde sagt til Minos, at han skulle få se oppfyllelsen av det hun fortalte ham:

- "Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe."

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til." Luk 21,28

"En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det." Luk 13:23-24. 

Vil alle bli frelst til slutt i sitt liv? Universalisme er troen på at alle vil bli frelst, men er denne frelse bibelsk? Men hvorfor er det så mange som tror at  dette er sant?
Universell frelse tror at alle mennesker til slutt ender opp i himmelen. Tanken på et liv i evig pine i helvete gjør nok at enkelte velger å forkaste Skriftens lære om dette spørsmålet. For mange legger vekt på en kjærlig og medfølende Gud og de tror at rettferdigheten av Gud fører dem til å tro at Gud vil ha nåde på hver eneste levende sjel. Men hva sier Skriften? Jo, at alle dem som tok imot Jesus som frelseren fra synden, de vil bli med i Guds rike, da slipper menneskene å tilbringe evigheten i helvete.
Matteus 25,46 sier: "Og disse(de ufrelste) skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv." Ifølge dette verset er straffen for de ufrelste like evig som livet til de rettferdige. Men noen mener at de som kommer til helvete vil til slutt opphøre å eksistere.  Matteus 25,41 og Markus 9,44 beskriver helvete som en "evig ild" og "ilden ikke slokner." Hvordan kan man unngår denne ilden som aldri slokner? I dag er det mange som tror at alle veier, alle religioner og livssyn fører til himmelen. Ja, de anser at Gud er så full av kjærlighet og barmhjertighet, at han vil bringe alle mennesker inn i himmelen. Det er sant at Gud er full av kjærlighet og barmhjertighet, det var derfor Gud sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til jorden, for å dø på korset for oss. Bibelen sier at Jesus Kristus er den eneste døren som fører til en evighet i himmelen. Peter sier i Apg 4,12: "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.”
Paulus bekrefter det i 1 Tim 2,5: ”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,"  I Joh 14,6, sier Jesus: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Johannes 3:16,som vi kaller for den "lille Bibelen" sier : "For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Skulle du nå være sikker på at universalisme og universell frelse er en ubibelsk tro? Mange mennesker beskylder kristne for å være intolerante og "eksklusive", men da er det viktig å huske at disse ordene som er sitert i dagens drypp ,kommer fra Ordet, Jesus Kristus, selv. Kristne kunne aldri utviklet disse ideene på egen hånd, dette er rett og slett Herrens tilbud til å komme til Ham i himmelen. De fleste menneskene velger å avvise Guds tilbud om frelse fra synden, fordi de ikke ønsker å innrømme at de trenger å bli reddet av Jesus.
Josva sier i kap 24,15 til sitt folk :

"Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren."

Ha ei god helg!

"De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han prøvde å utrydde." Gal 1,23

Hva skjer med en som er troende muslim og oppdager at Jesus er frelseren også for ham? Jeg kom over et vitnesbyrd fra en mann som forteller følgende, jeg siterer bare et utdrag fra vitnesbyrdet til Al :   

"Efter min utvendige omvendelse til kristendommen begynte jeg å grave i Bibelen for ting som kunne bringe kristendommen og islam nærmere hverandre. Men isteden begynte jeg å legge merke til forskjellen mellom de to ble stadig store og dypere til et punkt hvor jeg innså at de umulig kunne ha samme opphav. Den islamske påstanden om at Bibelen var  forfalsket av jødene, kunne ikke overbevise meg lengre. Snart hadde jeg samlet opp  mange bemerkninger og tvilsspørsmål som forvirret meg. De var omtrent som dette:

1.      Om Allah er det sanne og personlige navnet på Gud hvorfor bruker han ikke det i Bibelen men bruker YHWE  isteden`

2.      Det er klart at YHWE i Bibelen og Allah i Koraan ikke kan være den samme gud som snakker i begge bøkene. Hvem er den sanne gud eller enklere hvem er Gud?

3.      Hvor i Bibelen står det om Mohammeds komme og islam?

4.      Om Koraan og Bibelen er bøker fra den samme gud hvorfor er de da motstridende? (Både Bibelen og Koraan snakker ofte i første person, et himmelsk vesen som snakker til mennesket)

5.      Hvorfor snakker kristne om at Jesus er Gud og at Gud er tre-i-en? Hvilke bibelske bevis har de?

6.      Om Gud virkelig eksisterer og virkelig snakket til profetene og fremdeles snakker til de kristne, kan han ikke da også snakke til meg?

Under denne tiden kunne jeg ikke åpne meg for noen for å dele disse spørsmålene. Ut av frykt holdt jeg denne tvilen inne i meg hvor de pinte meg. Jeg trodde at om pastoren visste om disse tingene jeg tvilte på, ville han ta fra meg jobben og kaste meg ut av kirken. Jeg visste ikke den gangen at denne frykten kom fra Satan for å holde meg i mørke og under hans kontroll. Vi kan alltid være ærlige ovenfor Gud med tvil og spørsmål.                                                                                                        -

- Avkall på islam: Mandag kveld hadde jeg bestemt meg og besluttet å gi avkall på islam, sammen med mitt muslimske navn og sette min lit til Kristus, den eneste sanne Gud, for alltid.....
- Gjenfødsel: Etter å ha gitt avkall på Islam og kastet alt som bant meg til den, tilstod jeg alle mine synder og mottok Kristus som min eneste Frelser, Herre og Gud....
- Fylt med ånden: Et par dager senere mens jeg sov om natten hadde jeg en drøm hvor jeg så en ild komme ned fra Himmelen og trengte inn i brystet mitt. Men det skadet ikke meg.  Imidlertid stod jeg opp halvt i søvne og munnen min begnte å snakke høyt i et sprog som jeg ikke kjente.....
- Erkjennelser: Hele uken etter dåpen min var apetitten min på mat og ønske om denne verdens ting var blitt totalt borte. Jeg brukte mesteparten av tiden min tll å gråte. Tårene mine var for sorg, sorg over min tidligere onde og dumme liv, for jeg forstod at jeg hadde vært med på å forfølge Jesus, min Skaper, Far, Gjenløser og Gud....
- Øyeblikkelig helbredelse: Øyeblikkelig etter min omvendelse til Kristus forsvant alt hatet og bitterheten som jeg hadde samlet igjennom årene mot jødene og vestens mennesker.  Jeg ble også helbredet fra en vane som jeg hadde strevet med i åresvis uten styrke til å bli kvitt. Det som var forbausende i begge tilfellene, ingen uten Gud, visste om dette. Ingen bad for min helbredelse om disse to hemmelige sykdommene. Men altså jeg ble mirakuløst helbredet fra dem øyeblikkelig.... "

"Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt." Matt 12,31

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."  Joh 1,12

Ja, Johannes poengterer uten unntak, "alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." 
Stemmer dette med virkeligheten i dag, jeg fikk en innskytelse i mitt hode, prøv
det! Som tenkt så gjort! Jeg søkte etter vitnesbyrd på nettet om resultatet fra
mennesker som hadde tatt imot Jesus.
Og her er noen få utdrag av mine treff, som bekrefter Johannes sine ord, det er sant, Jesus ga dem rett til å bli Guds barn:

"- Men hvordan ble du en kristen? - Min bestemor var en troende, og
foreldrene mine gikk noen ganger til gudstjeneste, og jeg hadde hørt om Jesus
fra jeg var barn. Men det var først da jeg tok imot Jesus i rehabiliteringssenteret at livet mitt ble radikalt forandret. Etter åtte måneder der var jeg en virkelig troende og kunne tjene Gud, helt fri fra rusmidler og ingen trang til det gamle livet. Vi kan jo alle vite om Kristus, høre om ham, ha kunnskap, men uten å kjenne ham, og uten at han overtar livet ditt. Men det var først da jeg slapp ham til - Jesus lever jo i dag - da først ble livet mitt totalt forandret. Jarl mener hans liv og helbredelse på alle områder er det beste beviset for at Jesus Kristus lever, ikke som en teori, eller kunnskap, men som levende realitet, Guds sønn som handler med mennesker - hvis de tillater det."  Jarl

"- Dette med Jesus fungerer. Jeg vet hvem Han er. Han kan
ordne opp i alt,"  Kristian

"– Om nettene snakker Gud til meg og gir meg
viktige budskap - samt opplysning om hvor jeg i Bibelen skal finne mer om dette.
Når jeg våker neste morgen og slår opp i Bibelen på det sted som Gud har sagt -
så stemmer det. Det Gud har sagt til meg om nettene - finner jeg svart på hvitt
i Bibelen neste morgen. Dette er veldig sterkt for meg. For meg blir dette en
bekreftelse på at Jesus er med meg,..." Doris

"- Elsker du meg Jesus Kristus, ropte jeg. Plutselig kunne jeg føle Ham. Den kvelden tilga Jesus mine synder, og tok meg med på en vakker reise. Guds herlighet flommet inn i mitt hjerte.  Jeg byttet ut mine våpen med Bibelen, fortalte Nicky. Jesus er virkelig. Han bryr seg om deg. Kunne Han forandre livet til Nicky Cruz, kan Han også forandre deg." Nicky

"– Jesus reddet meg fra amfetamin og narkotika . Jeg gikk på amfetamin og heroin og lå ute på forskjellige steder i xxxxxxxx.
Jeg innså at min fremtid var narkotika og at mitt innerste mål var å dø. Men Jesus snudde opp ned på mitt liv." Kim

"Hvem er Kristus: Det er et sant utsagn at Jesus er den samme  i går, i dag og i morgen. Under alle omstendigheter er han bare god hele tiden og hans nåde og kjærlige godhet er fornyet hver eneste dag. Han er virkelig vår Far som bryr seg om hver eneste detalj i vårt liv og som søker det beste for oss. Han er også den mest trofaste venn som aldri svikter oss selv om vi svikter ham.""(Sagt av en tidl. muslim)

"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4.

"Og han sa: Hør etter, hele Juda og dere Jerusalems innbyggere og du kong Josjafat! Så sier Herren til dere:
Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds." 2 Krøn  20,15

Da israelske hærstyrker skulle rykke inn i Gaza ble de blant annet møtt av en engel som viste seg mot de i ca 45 min. Med løftede hender og ansiktet mot soldatene. Det ble en mektig og Guddommelig understrekning om at Gud sto med de. Et bilde ble vist av engelen i luften av media.

Jeg kom til å tenke på hva salme 2 sier:

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner
folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår
sammen mot Herren og mot hans salvede:
La oss sprenge deres bånd og kaste
deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.
Så
taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo
jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre det
som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!
Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til
eie.
Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå
dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere
herskere på jorden!  Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss Sønnen, for
at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans
vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham."

"Da skal de
rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller
tørst og ga deg å drikke?" Matt 25,37

Vi lever i år 2014 etter Jesus ble født, det er vår tidsregning i Vesten. For oss nordmenn som har forfedre fra 1900 og utover, for mange av dem ble Amerika redningen fra å sulte i hjel. Her hjemme var det dårlige tider og da var det "forgjette land Amerika" som lokket dem å dra. Mange dro og døde underveis, andre kom seg over og greidde å ta seg opp i velstand. En velstand som kom den etterkommende slekt til gode.
Amerika var et frihetens land, et land som alle kunne finne et levebrød for sin
familie. Så hva opplever vi å høre fra dette landet i dag. Nylig kunne en lese i fra VG nett følgende historie:

"90 år gamle Arnold Abbot drev med det han anså som veldedighetsarbeid. Men i Fort Lauderdale i Florida er det ikke lov å dele ut mat til hjemløse.

– En politimann sa: «Slipp den tallerkenen
nå!», som om jeg hadde et våpen i hånden, forteller 90-åringen til TV-kanalen
WPLG. Sammen med to pastorer fra en lokal menighet i Fort Lauderdale, ble
90-åringen sist helg pågrepet av politiet. De risikerer nå 60 dager i fengsel og
500 dollar i bot. I Fort Lauderdale er det nemlig innført en lov som gjør det
ulovlig å dele ut mat til hjemløse på offentlige steder. Bakgrunnen for den omstridte loven er at man frykter at enkelte nabolag kan bli invadert av mange hjemløse dersom det deles ut mat på offentlige steder, melder nyhetsbyrået
AP. 90-åringen rakk å dele ut noen tallerkner med mat til de hjemløse onsdag
kveld, før han ble stoppet av politiet . Matutdelings-programmene på gaten
fungerer ikke, men det gjør heller ikke kriminalisering. Du har ikke hatt en god
dag når du arresterer en prest, sier Robert Marbut, konsulent og ekspert på
hjemløs-problematikk i USA.

Mer enn 30 byer i USA har innført lignende lover som Fort Lauderdale. Ordfører Jack Seiler sier at han tror Abott og de to andre har gode intensjoner, men at det ikke kan gjøre forskjell på folk når folk begår lovbrudd. Han sier den nye loven er ment for hjelpe hjemløse – ikke hindre dem i å få mat.  Mr. Abott mener at disse personene ikke skal ha noen kontakt med myndighetene, men at de skal få mat i parker i byen. Vi er uenige, sier Seiler.
Ordføreren mener matutdelings-programmene er med på danne en ond
sirkel for de hjemløse, slik at de ikke oppsøker de rette offentlige instansene
som kan hjelpe dem.
– De tar ikke kontakt, dermed får de ikke den hjelpen de trenger, sier Seiler.
Abbot er sterkt uenig, og sier han kommer til å fortsette å dele ut mat til de hjemløse så lenge det er liv i kroppen hans.
– Det myndighetene gjør er å tvinge de hjemløse til å lete etter mat i
søppelkasser og å stjele. Det er hva ordføreren tvinger de hjemløse til, sier
Abbot.
Onsdag var 90-åringen og de andre på plass med mat til de hjemløse på
en strand i Fort Lauderdale. Det samme var uniformert politi.
– De tør ikke flytte på oss nå, de er redde for hva folket mener, sa Abbot, før han skulle starte matutdelingen. Kort tid senere ble han konfrontert av politiet. Men denne gangen ble han ikke pågrepet, politiet nøyde seg med å ta fingeravtrykk av ham på stedet, samt gi ham en rettslig stevning."

Arbeidsledigheten er stor i USA og mange kommer inn til landet ulovlig og dette skaper et stort problem for myndighetene. Vi som bor i dette landet er også blitt kjent med innvandring av flyktninger fra store deler av verden, samt tiggere på gatene av uteliggere. De som ikke vil jobbe for maten etc, men tigge pga en lettvint måte å brødfø seg på, er ikke under kategorien "sulten og fattig". Paulus sier i 2 Tessaloniker 3,10:

"For alt mens vi var hos dere, ga vi dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete."

"Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen.Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble
født på grunn av løftet.I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er
to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er
Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er,
for det er i trelldom med sine barn.Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. " Gal 4,22-26.

Paulus skriver her om to pakter, som vi vil kalle den gamle og den nye pakt. Moses fikk de 10 bud på fjellet Sinai, som Paulus her kaller for den ene pakten, som føder barn til trelldom. Dette er Hagar, trellkvinnen til Abraham. Hagar er berget Sinai i
Arabia, skriver Paulus i dagens drypp. Det samme fjellet kalles "Guds
berg,Horeb. (2 Mos 3,1 og 1 Kong 19,8) Ved dette fjellet møtte broren til Moses,
Aron, sin bror. Jfr 2 Mos 4,27.

Israels folket krysset Rødehavet kom inn
Midian landet. Bibelen forteller oss at Moses før han førte folket i Israel fra
Egypt, levde i eksil i Midian landet.
Jetro hette svigerfaren til Moses, og han var prest i Midian.  Her slo Moses seg ned, giftet seg med datteren til Jetro og levde i 40 år før Herren viste seg for ham i den brennende busken.

Fjellet Sinai, der hvor Moses mottok de ti bud av Gud, finnes på den andre siden, dvs i Akababukten i Saudi Arabia. Fjellet, som mange i dag mener er det sanne Sinaifjellet, som på moderne kart er kjent som Jebel el Lawz.
Her har de funnet rester etter det som beskrives i Bibelen om fjellet Horeb,Guds
fjell, samt rester etter alter etc.
På Sinai-halvøya, der den tradisjonelle Sinaifjellet er, har de funnet rester av egyptiske festninger, men så  jeg vet, så er det ikke offeralter etc slik som i Saudi- Arabia. Enda en tanke som slår meg , som står skrevet i samme brev til Galaterne, nemlig fra kap 1,vers 17:

"Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus."

Paulus kjente skriftene og dro da først til Arabia, til "den gamle pakt". Paulus gikk også en "ørkenvandring" før han kom til brødrene i Jerusalem.
Vi som lever i dag i den nye pakten, oppholder oss etter Efeserne 2,6-8:

"Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave."

God helg!

"Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod." Hebr 12,22-24.

Forfatteren av dette brevet i dagens drypp, vil vi skal vite hva vi er kommet til. For vi er ikke kommet til et fjell som vi kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
Hvorfor ba de om det? Jo, for de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt
og lød:

"Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!" Og så fryktelig var synet, at Moses sa: "Jeg er slått av redsel og skjelver."

Dette var virkeligheten for jødefolket på sin vandring mot det lovede landet Israel, som de gikk gjennom ørkenen med flere "ekstra runder", pga ulydighet mot Herren
deres Gud. 40 år vandret de i ørkenen. Gud ga Moses de 10 bud på to steintavler,
men da Moses kom ned fra fjellet med de 10 bud skrevet på steintavlene av Gud
selv, så møte han folket sitt i full tilbedelse rundt en gullkalv. Da knuste
Moses tavlene han hadde med seg med budene. Moses fikk nye steintavler som
Herren skrev de 10 bud på nok en gang for Moses. Forfatteren av hebreerbrevet
poengterer at dette som Moses og hans folk fikk oppleve i ørkenen var synlige
ting, noe de kunne ta og føle på. Dette var den gamle pakten med Gud, da ofret
en dyr og dets blod til soning for folkets synder .

- Men vi som lever i det nye testamentet , vi lever i tro, ikke i beskuelse som jødene gjorde i ørkenen. Paulus sier i Galaterne 4,23-26, at trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger
en dypere mening.

"For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor."

Vi som har møtt Jesus er blitt født på nytt, det gamle er forganget, alt er blitt nytt. Vårt hjem er Jerusalem som er der oppe, vår mor. De som ikke er født på nytt, lever enda umder Hagars trelldomspakt.

Visste du forresten at fjellet Sinai ikke er det som ligger i Egypt, men det ligger i Arabia. Forfatteren av hebreerbrevet vet det, men vi har lært at det er fjellet Sinai som ligger på den egyptiske halvøya.
Dette vil jeg prøve å belyse i et senere drypp, men fjellet heter i dag Jebel el Lawz. Dette fjellet er av lokale beduiner fremdeles kalt Mount Moses.

Men la oss huske at vi ikke er kommet til et fjell som vi kan føle på, men til Jesus Kristus, den faste grunnvollen, som huser det nye Jerusalem, vår mor, for tid og evighet.

"Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann." Joh 19,34

I det gamle testamentet hører en om Paktens ark som visstnok var et gullskrin som var 2,5 alen langt, 1,5 alen bredt og 1,5 alen høyt (1 alen ≈ 50 cm). Dette skrinet var kledd i rent gull både innvendig og utvendig. Helt på toppen var det to kjeruber som så på hverandre. To staver var festet til skrinet slik at det kunne bæres fra to staver . Arken var en viktig gjenstand som sto i Tabernakelet og siden ble den satt i Tempelet I Jerusalem.
Skrinet ble bygget på ordre fra Moses, og det inneholdt de to steintavlene som
han fikk på fjellet Sinai hvor de ti bud var skrevet, desuten Arons stav, og manna. Alt dette skjedde under ørkenvandringen mens de var på vei fra Egypt til
«det lovede land». (2 Mos 25,10 ff.)

Arken kunne i følge skriftene ikke bæres av noen andre enn de levittene (tempeltjenerne) som hadde det som oppgave.
Arken var den helligste gjenstanden i tabernakelet, og den var også det helligste i Salomos tempel. Den var plassert i «det aller helligste» (rommet), og det var kun ypperstepresten som hadde adgang. Han gikk inn i det aller helligste en gang i året for å ofre for folkets synd .

I Bibelen er paktens ark sist referert til i forbindelse med babylonernes inntog i Jerusalem i 587 f.kr. Da Nehemja og Esra sørget for at tempelet ble gjenreist, ble  ikke paktens ark funnet i det aller helligste. Paktens ark er forsøkt å finne opp
gjennom århundrene. Den mest utbredde teorien er at Paktens ark ikke ble tatt ut
av Jerusalem da tempelet ble ødelagt i år 587 f.kr. Teorien er at paktens ark
fremdeles er under tempelhøyden i Jerusalem, men forskere som har lett der, har
ikke funnet den. En amatørarkeolog Ron Wyatt (1933-1999)påsto at han hadde sett
både Arken med steintavlene etc i en hule under Kristi korsfestelsessted Golgata.
Jeg fant en video hvor Wyatt forteller om denne hendelsen, hvor han beskriver og viser bilder og tegninger fra sine oppdagelser.

- Han fant blod på Paktarken som hadde kommet ned gjennom en 6 meter sprekk I berget, som over på overflaten var der Jesu kors stod. Jesu blod ble vårt sonoffer som opphevet blod av lam som ble stenket på Paktarken av ypperstepresten for folkets synder. Noe av dette blodet fra Paktarken tok Ron Wyatt med til et labratorium for å få det analysert og resultatet forbløffet forskerne og Wyatt. Forskere på lababratoriet kunne konstatere :

- Personen som dette blodet kommer fra er en jøde. De neste analysene viste at blodet inneholdt bare 24 kromosoner, det vanlige for et menneske er 46.
23 kromosoner fra far (sædcelle) og 23 fra mor (eggcelle), altså 46 kromosoner til sammen, det som er normalt for en celle.
Videre er autosomer kromosomene i en organisme som ikke er kjønnskromosomer
(allosomer). Mennesket har 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer.
Autosomene koder for de fleste egenskapene i et individ. Menneskene har altså 44
"vanlige" kromosomer og 2 kjønnskromosomer. Vi kaller dem x- og
y-kromosomer.
Blodet fra denne personen hadde 23 kromosoner fra morsiden og 1
fra "farssiden". X fra mor og y fra far.

Men så sa forskerne videre til Wyatt : "Dette blodet er levende!"

"Ja," sa Wyatt, "det er blodet til Messias!"
Forskerene ble ikke mer de samme etterpå. Om du og jeg forblir som før vet bare vi selv, men Herren vår Gud er en!
Se selv opptaket om Paktarken:

https://www.youtube.com/watch?v=oDSQs5XWcUU

"Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen."
Mark 4,22

"Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn." Salme 37,5

Vi er kommet godt inn i det siste kvartalet i dette året, og da starter alltid varsel
om permiteringer i arbeidslivet. Slik også dette året.
I oljebransjen er det lite å hente av jobber for de selskap som har hatt oppdrag for de større oljeselskapene. Da blir det permiteringer av de ansatte til disse
selskapene.

Ja, hva gjør man når en blir rammet av permitering? Vi som har Jesus i hjertet trenger ikke frykte for morgendagen, men de som ikke har den troen på Jesus, hva sier de? Spotant utbrudd fra en som ble permitert nylig var følgende :

-  Det går til helvete!
- Rullegardinen var gått ned hos vedkommende, han så ingen løsning på framtidens jobb. Jobbet i alle år, og tjent gode penger, for så å ende på NAV. Nei, dette var drepen.
Dagens drypp sier at vi skal legge vår vei i Herrens hånd og stole på ham, så vil han gripe inn. Han kommer aldri for sent, men noen ganger kan det for oss se ut som Gud har glemt oss. Men Gud sier det alltid på forhånd hva som venter oss, slik opplevet en troende det også denne gang, han fikk Hab 3,17-18:

"For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår
feil, og markene gir ikke føde.Sauene er borte fra kveen,og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud."

Ikke lenge etter kom det ene negative etter det andre, for så å ende med permitering i jobben hans. Det er å være i troens fulle visshet, når slike ting kommer imot en. Kunne du greidd å synge sangen vi sang på søndagsskolen :

"Med Jesus i båten, kan du le midt i stormen, le midt i stormen ..."

La oss be for våre arbeidsplasser, slik at bedriftene er oppfinnsomme og holder seg til sannheten i alle gjøremål.

Malaki 3,5 sier litt om dagens situasjon:

"Jeg vil komme til dere og holde dom. Jeg skal være snar til å vitne mot trollmennene og ekteskapsbryterne og mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enken og den farløse, de som bøyer retten for den fremmede, og som ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud."

"Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få.Det var den tredje time da de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. "

Vi nærmer oss juletider, men hos meg i dag ble det påsketider. For jeg fikk tilsendt en e-post fra en søstersønn av meg, der han henviste til en video hvor de hadde funnet Paktarken, som en leser om i GT bl.a.i 2 Mos 40,20.
Mannen som forteller om dette funnet av Arken beskriver og viser bilder og film fra området kring Hodeskallestedet og graven som Jesus ble lagt i. Det som gjør mest inntrykk på meg var en beskrivelse om oppfyllelsen av påskelammet i GT og Jesus som offerlammet i NT. Mannen som lette etter Arken i Jerusalem ved Hodeskallestedet, fant til slutt Arken i en hule 6 meter under Golgatastedet. Over Arken lå en steinplate som dekket kisten med Arken i, den var sprukket og delt i to deler. Like over den steinsprekken så de en sprekk i fjellet som gikk oppover. Ved hjelp av målebånd som en stakk i sprekken i fjellet nede ved Arken for så å se hvor den sluttet oppover . En mann stod på fjellet over og skulle se om målebåndet kom opp, og det gjorde det etter 6 meters lengde.

Men det som setter prikken over i-en var at sprekken lå like ved korsfoten til Jesu kors. Og det kunne påvises at blod var runnet nedover denne bergsprekken, og var kommet rett ned på lokket i Arken. Det gamle var forganget, det nye var kommet, Jesu blod sonet all vår synd. Offer for synd av et påskelam var over, Jesus hadde nå sonet en gang for alltid våre synder.
Flere andre ting er å se på videoen.

Jesus ble korsfestet den tredje timen på dagen, som etter vår tidsregning er kl 09.00 om morgenen. Da den sjette time kom,altså kl 12.00, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time, dvs kl.15.00. Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: "Det er fullbrakt!" Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd.

Den store høytiden for jødene begynte kl 18.00, for da startet en ny dag for dem, og derfor måtte de døde på korsene fjernes før kl 18.00. Jesus ble lagt i en grav som
ingen før hadde brukt, den eides av en rik mann. Gravåpningen ble stengt med en
stor stein og så forseglet. Ingen skulle få komme å ta Jesus fra graven, med å
si at han var oppstått. Historien videre kjenner vi. De israelske myndigheter
som har med slike utgravinger ble orientert av mannen som fant Arken og
svaret fra dem var at dette måtte ikke komme ut i verden. Mannen måtte da si at
han hadde alt sagt det til to mennesker, og fikk da til svar om ikke å si noe mer til noen om funnet.

Jødene tror ikke at Jesus var Messias, derfor ble han korsfestet. Hva om dette var sant? Ble du litt mer nyssgjerrig å vite mer fra videoen, så finner du den på :http://youtube/cwBX66OuI7g

Vi lever i spennende tider, tider som aldri før har vært, men det som viktigst for oss kristne, er at Jesus lever og at vi skal leve.

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds
barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12