«For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» (2 Korinter 5:7)

En blind mann med førerhund «vandrer i tro» på sin hund. Han tror at det hunden ser, vil bli omdannet til signaler som forteller ham når det er på tide å gå, stoppe, snu til høyre eller venstre. Og han oppfanger disse signalene ved å holde handtaket som forbinder ham med hunden.

Hvorfor stoler han på hunden? Fordi hunden har noe som han ikke har: syn.

Det er det samme med oss og Gud. l dag kan det synes uklart hvor Gud fører deg. Det er derfor den blinde må holde i handtaket og være i kontakt med hunden. Han kan undre seg: «Hvorfor stopper jeg så lenge på dette gatehjørnet?» Det er fordi der kommer trafikk og han blir beskyttet mot usette farer.

Guds Ord bruker selv dette eksemplet for å forklare hvordan Gud, som en kjærlig Far leder oss hver dag, skritt for skritt:

«Jeg vil føre de blinde på en vei som de ikke visste om; Jeg vil lede dem på stier som de ikke har kjent til. Jeg vil gjøre mørket til lys foran dem, og jeg gjør krokete steder rette. Dette vil jeg gjøre for dem, og ikke forlate dem». (Jesaja 42:16)

Gud har allerede planlagt din morgendag, selv om du ikke har vært der enda. Han arbeider utenfor tiden, så Han blir ikke holdt tilbake av de begrensninger vi strever med.

En sang sier: ”Vær ikke redd for morgendagen. Gud er allerede der!”