Jeg husker ikke hvilke bøker, men jeg husker innholdet: «Tilstand» handler om hvordan Gud ser frelsesverket, i Himmelen. «Vandring» er hvordan vi erfarer frelsesverket, på Jorden. De er to sider av samme sak.
Frelsesverket er fullbrakt. Det er fullkomment. Jesus satte seg ved Guds side etter oppstandelsen. Og vi er satt i himmelen sammen med ham. Paulus skrev:
"I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham, og satt oss i himmelen med ham." (Ef 2:6) Det er vår tilstand i Himmelen.
Samtidig brukte Paulus mye plass i brevene til å formane hvordan vi skal leve som troende på jorden.
"Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene." (Ef 4:22) Det handler om vår vandring på Jorden.
To forskjellige sider av samme sak.
Det virker som om mange ikke kjenner denne sannheten. Ofte vektlegges ensidig bare den ene siden. Enten ser vi oss selv som fattige og slitne sjeler på vandring gjennom verdens tåredal. Eller så blir det forkynt, at det finnes ingen egentlige problemer for oss. I alle fall kan vi glemme formaninger mot fristelser. Vi kan jo ikke synde lenger som Guds himmelske barn...
Men Paulus skrev om begge sidene. Det er vår åndelige og jordiske virkelighet – samtidig.
Vi har fått himmelsk liv og himmelsk kraft til å leve som troende på Jorden, med de omstendighetene vi møter her. Derfor kan vi løfte øynene mot den himmelske virkelighet vi har i Kristus, samtidig som vi gråter i sorg og ber i vår nød til Gud. Vi er utilstrekkelige, samtidig som vi er fullkomne. Det er et åndelig paradoks som vi må forstå og leve med.
Jeg vokste som kristen med denne undervisningen og erfarer det som min virkelighet. Men kanskje det er nødvendig med mer undervisning om dette idag.