I lang tid har mange beklaget seg over kristendommen og religionenes sterke stilling i samfunnet. Det er særlig dem som mener det vil bli så mye bedre med et sekulært samfunn, som har deltatt i klagekoret. Og de er ikke snaue når det gjelder å skjønnmale kvalitetene som vil kjennetegne et sekulært samfunn. Etter hva jeg forstår, skulle vi her på våre breddegrader få det langt bedre om vi ble kvitt alt som har med Gud å gjøre. 

Humanismen skulle da ta over Guds rolle og gjenopprette mennesket som en myndig person med evne til å ta ansvar for sitt eget liv. Det høres rørende vakkert ut. Så sørgelig at det bare er en utopi som aldri kommer til å bli en virkelighet, verken med eller uten religion og kristendom.

Man skal være temmelig naiv for å tro på den moderne humanismen teser om det gode mennesket som skal forvandle jorden til et paradis om alle vendte seg bort fra Gud og alt religiøst. 

Vi har tidligere sett hva som har skjedd i land som har erklært at "Gud er død", og hvor all religionsutøvelse har vært forbudt. De som ikke var enige i det, ble dømt til fengsel eller lange opphold i fangeleire. Noen av de verste grusomhetene verden har sett, er utført av mennesker som hyllet ateismen og det gudløse samfunnet.

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at humanistene er på framgang i en tid hvor det ropes etter mer kontroll og overvåking. Dette er det sekulære samfunnets kjerne. De vil bestemme hva andre skal tenke og tro. Og de er rede til å straffe alle dem som ikke vil følge deres vei.

Jeg tror på et åpent samfunn med frihet for mennesker til å tro og tenke hva de vil. Vi har sett nok av hva ensretting kan føre til. De vonde eksemplene skriker i mot oss. Mangfold er en velsignelse som vi bør fremelske, ikke begrense. 

Bibelen har gitt oss en gyllen regel som er den beste rettesnoren for alt menneskelig samkvem: ”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem”.