Det finnes mange «gudefjell» rundt om i verden. Fujiama i Japan, er bare ett eksempel, Vatikanhøyden i Roma et annet. Når det er sagt, finnes det bare et fjell som er Guds fjell, og det er identifisert i Bibelen. Det kalles Zion.
Det er dette fjellet Tempelplassen ligger på, og ikke bare på et hvilket som helst sted på dette fjellet heller, men på et konkret sted som ble kjøpt og betalt av kong David fra jebusitten Ornan. For dette betalte han 600 shekel gull, noe som tilsvarer 6,84 kg gull. Det betyr at omregnet i dagens gullverdi, betalte David i overkant av 1,5 millioner kroner for stedet. Så at jødene har retten på sin side til å be på dette dyrekjøpte stedet, det kan det ikke råde noen tvil om.
Tumleskål
Hvorfor vil da ikke det muslimske waqfet tillate at jøder får be her?
«Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.» (Sakarja 12:2-3)
La meg enkelt forklare hva en «tumleskål» er. For dette er noe så godt som alle som har oppdratt barn vet. Det er en «kopp med buet bunn med blylodd i bunnen som ikke velter altfor lett». Slike kopper brukte man gjerne på gamle vertshus, for at at ikke dyrebart brennevin skulle bli «spillet», «sølt ut». Legg så merke til at de som skal drikke seg fulle på Jerusalem er «alle folkene omkring», hvilket igjen primært vil si araberne. Det folkeslaget som het filisterne har vært utdødd i omkring 2900 år, så det hjelper lite om man latiniserer navnet til «palestinere».
Gud, ikke Allah
I neste vers står det at Gud, JHVH, [dette er viktig å merke: ikke Allah, men JHVH] skal gjøre Jerusalem til ein «tung stein å løfte på for alle folk», på hebraisk står det «even me'æmasah» - som oversatt betyr en tung byrde. Det står også at alle som forsøker å løfte på Jerusalem skal rive seg til blods. De skal med andre ord ødelegge seg selv.
Jerusalem er kalt «den store kongens by». Gud gir ikke denne byen fra seg til hvem som helst. Den er gitt jødefolket å forvalte, og ingen annen.
Den store kongens by
Mens Jerusalem er nevnt 767 steder i Bibelen – og da er ikke «kjælenavnene» tatt med. Samtidig er ikke Jerusalem nevnt et eneste sted verken i Koranen eller Hadithene. Det fins forøvrig en rekke synspunkter innen islam om hvor «al-haram al-sharif» er. Noen mener det er Damaskus.
Flere nærer faktisk opp under løgnene om stedet ved å kalle Klippedomen for «Klippemoskéen», enda det ikke er noen moské. Inne i kuppelen står det ellers beskrevet på arabisk: «Allah har ingen sønn. Si ikke at Allah har en sønn. Tilbe Allah alene.» Dermed kvalifiserer islams guddom seg selv som stikk motsatt av Bibelens Gud som i Ordspråkene 30:4 forkynner: «Hvem steg opp til himmelen og steg ned igjen? Hvem samlet vinden i sin hule hånd? Hvem lukket vannet inne i kappen sin? Hvem fastsatte alle jordens grenser?Hva heter han, og hva heter hans sønn? Du vet jo det...»
Man lyver også når man sier at «Høsten 2000 besøkte Ariel Sharon, da lederen for det da største opposisjonspartiet i Israel, Tempelhøyden. Like etter den politiske markering startet den andre folkelige palestinske oppstanden (intifadaen) mot Israels okkupasjon». For det første okkuperer ikke Israel noe område. Det er fastslått i Folkeretten, som Norge ratifiserte i 1922, da Fridtjof Nansen satte sin signatur under San Remo-traktaten. Og dessuten har arabiske kilder innrømt åpent at den andre intifadaen var planlagt flere måneder i forveien, og slettes ikke ble utløst av Sharons besøk.
Realitetene
Nei, striden om Tempelberget handler, når alt kommer til alt om to arabiske ord: «Allahu Aqbar» på norsk tre ord: «Allah er større!»
For dersom jødene får anledning til å be på Tempelberget mister araberne ansikt. Islam mister ansikt og Allah mister ansikt – det kan jo ikke bety noe annet enn at denne eldgamle arabiske måneguden ikke er «større», ikke engang «stor», men en bitteliten, puslete filleguddom sammenlignet med Ham som skapte verden – JHVH, Han som er, var og være skal fra evighet til evighet.