Hele nasjonen er preget av denne korrupte livsstil. For noen få år siden var Norge den første av flere nasjoner som anerkjente Libya som en handelsforbindelse. Olje og Energiminister Thorild Widveys besøkte Libya den 29.september 2004. At en minister fra Norge besøkte et land som Libya, ledet av en av de største terrorister noen gang, burde ha skapt større reaksjoner enn det som faktisk skjer. En kort telefon til hennes kontor avslørte at besøket ikke hadde medført noen offisielle kommentarer eller pressemeldinger, men det ble henvist til en kopi av Widveys reiseplan som var lagt ut på internett.

Begivenheten er blitt forbigått i stillhet. Hos norske oljeselskap har derimot ministermøtet blitt brukt for det det er verdt. De har stått i kø for å kunne komme inn i denne olje og gassrike nasjonen. I løpet av det siste hektiske året har selskapene stått i kø og trippet i sin yrhet for å fremvise sin kunnskap og erfaring for Libya.

Seks måneder før dette besøket var forsatt Libya under sterke sanksjoner og felles fordømmelse fra verdenssamfunnet. På under år tok en tidligere fredspris kandidat, El-Baradai, Gaddafi på fersken med ny innkjøpt atomteknologi fra Nord Korea på svartebørsen. Hva får en norsk minister til å være en av de første statsledere til å besøke denne terroriststaten? Hvorfor er det ingen som kommenterer menneskerettigheter og at norske liv og familier er blitt ødelagt? Hvor er nasjonen ære og det kristne ansvar? Pengekjærhet er roten til alt ondt. Flere uttrykker bekymring over Norges store higen etter rikdom.

Dette kan bli vår nasjons bane. Folket har også blitt gjennomsyret av dette begjæret.

Livstæring

Paulus brev til korinterne beskriver noe av den begjærlige naturen som mennesket falt under ved syndefallet. Ikke bare i verden ble menneskene begjærlige og nytelsessyke, men også menigheten ble besnæret til å leve ut de kjødelige lyster. Korinterne ble advart for medlemmer som levde i usømmelige forhold til hverandre. En mann levde med sin fars hustru.

1Kor 15:32b: Dersom de døde ikke oppstår, så la oss ete og drikke, for i morgen dør vi! Samfunnets grunntone var å leve ut sine lyster og begjær. Hva vet vi hva som skal skje? Et, drikk og leve ut ditt liv etter dine egne lyster.

Dette er samme tone som ligger til grunn for vår egen tid. Kjærligheten blir sidestilt med lystene. Guds fred er blitt erstattet med nytelse. Vi opphøyer menneskelige idealer som skjønnhet, kropp, penger og suksess. Lykke er blitt det samme som kjødelig velstand. Likevel er verden blitt fylt av mennesker med problemer som spiseforstyrrelser, overvekt, selvmord, personlighets forstyrrelse, utbrenthet, stress, depresjoner, psykosomatiske lidelser og andre livstilssykdommer.

Ubalansert syn på Gud og hans kjærlighet har ført til en mengde svakheter som tærer på livet til menneskeheten. Sjelen og kroppen lider under av at vi ikke har ett sunt Gudsliv. Vi har mer fritid og penger i dag enn noen gang, men likevel forvitrer menneskeheten. Karriere og utdanning skal realisere vårt potensial og fø våre familier, men mot alle odds øker skillsmisseraten og familier faller sammen. Ingenting i det sosialhumanistiske filosofien lykkes. Bare den Gud velsigner er velsignet!

5M 29:19: Ingen må, når han hører dette eds ord, prise seg lykkelig og tenke at han skal velsigne seg selv i sitt eget hjerte.

Kjødelige begjær også i menigheten

Denne uhemmede livsutfoldelse har også syret den kristne kirke. De holdninger som stammer fra verden og kjødets begjær har strømmet til menighetene. Endog kristen forkynnelse er blitt som en avspeiling av verdens hykleri. Som en gammel dame fra Valdres, profeterte for predikant Emanuel Minos i 1968:

 ”Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom. Kristne vil ikke lengre være åpen for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. Isteden for kommer ett surrogat: Lykkekristendom” sa hun. ”Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder å ha fremgang. Det gjelder å ha materielle goder, ting som Gud aldri har lovt oss på denne måten. Det blir en moral oppløsning som Norge ikke før har sett maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenhet før ekteskapet og utroskap i ekteskapet skal bli det naturlige og en kommer til å unnskylde det på alle hold.”

Før 1970-tallet fantes det ikke et eget ord for å bo sammen som ektefolk uten å være gift. Nå er samboerskap blitt begrep. Det er i kristne sammenhenger også blitt vanlig å dele livet med en partner uten å være gift. Barn fødes i dag like ofte i ett samboerskap som inn i ett ekteskap. Seksuell aktivitet er som ofte er innledningene til disse løsere forholdene, er blitt forgudet og opphøyet. Hver dag selges mengder av aviser og blader på bakgrunn av at overskriftene inneholder ordene sex, kjønn og kropp.

Det som i Guds bildet er skapt som en frukt av ett forhold til ektefellen er blitt en drift som skal tilfredstilles. Den seksuelle tilfredsstillelsen er i mange sammenhenger en menneskerett som skal kunne nytes av alle og under alle omstendigheter. I Norge er det ved jevne mellomrom debatter om hvordan handikappede, hjerneskadde og psykisk utviklingshemmede skal kunne få ha ett ”normalt sexliv”. I Nederland må pleiere forestå denne type omsorg. Mastrubering og endog kjøp av seksuelle tjenester av prostituerte er blitt en del av behandlingen i det lille liberale landet.

Andelen av mennesker, også i Norge, som har prøvd seksuelle aktiviteter med en av samme kjønn i løpet livet øker dramatisk. Unge jenter som kysser uhemmet med andre jenter skjer til stadighet, ikke bare på fest, men også i skolegården. Voldtekt, misbruk og utilbørligheter er i nyhetene daglig. Gruppe voldtekter, misbruk av barn og andre abnorme aktiviteter hender oftere og oftere.

Det finnes endog grupperinger av mennesker som arbeider for å få den seksuelle lavalder ned i 11-år i Norge. En av frontkjempene for dette er høyesterettsadvokat Tor Erling Staff. Han hevder også at sine første seksuelle erfaringer han hadde, skjedde med sin mor. Noe som Staff til alt overmål mente var normalt. For øvrig har Staff de senere år innledet partnerskap etter tidligere å ha vært gift. Staff forteller også fra sin barneoppvekst om misbruk fra en eldre mann som en del av sin seksuelle opplæring. Å få ned den seksuelle lavalder er kun ett påskudd for å lovliggjøre de kjødelige lyster og urene tanker.

Åndelig hor

Tidlig i 2008 spredte en såkalt vekkelse seg uti fra den amerikanske byen Lakeland. En relativt ukjent pastor ved navn Todd Bentley fikk fritt utfolde seg i denne menigheten. Med rariteter som ”Bam-Bam” uttrykk og hardt slående forbønner forledet han tusenvis til å tro at dette var Den Hellige Ånds kraft. Dåp og nattverd ble gjennomført på en vanhellig og uren måte. Forkynnelsen manglet rensende og syndserkjennende ord. Det så likevel ut som hele kristenheten trodde at dette var Guds finger. Etter ca ett halvt år med åndelige ablegøyer viser det seg at Bentley har hatt urene forbindelser til sin sekretær, søkt å skille seg fra sin kone, samt å ha erkjent og ha vært utilbørlig beruset under og etter møtene.

For få år siden stod en annen TV-evangelist frem på fjernsynet og bekjente sine synder etter å ha blitt avslørt at han kjøpte seksuelle tjenester av en mannlig prostituert. Bakgrunnen er at en mannlig prostituert fortalte til en lokalradio i Denver at den 49 år gamle predikanten Haggard har betalt ham for sex hver måned i tre år.

Bak disse historiene finnes det alltid en tragisk historie. Haggard forteller om sine skjøre barneår hvor han selv ble misbrukt som barn. Bentley forteller også selv åpent om de vanskelige forhold han hadde under oppveksten. Med en ødelagt familie og med selvuttalte historier om egen demon besettelse, satantilbedelse og vold i oppveksten.

Kirkefedrene så en av de største farer i vanens eller rettere sagt uvanens makt. Slik Augustin beskrev det: ”Folk føler seg støtt over seder som de ikke kjenner, men bøyer seg for det de er vant til.” Det er nettopp slik det er. Mange kristne sliter med urene tanker, holdninger og handlinger som er blitt en vane som de støtt faller for. Når kirken forkynner avholdenhet, renhet og aktsomhet blir folk støtt. Men likefullt hengir mennesket seg til pornografiens makt. Gode vaner krever innarbeiding og fasthet over tid. Det må være åndelig disiplin og tro på Guds kraft tilstede når livet skal endre kurs.

Uvaner dannes og innarbeides også over tid. Forskere hevder endog at det utarbeides nervetråder i hjerne ved utviklingen av dårlige vaner. Når for eksempel ett menneske leser eller ser på pornografi forandrer dette de naturlige nervebanene slik at det etter hvert blir et sjelelig sug etter de urene bildene i ditt sinn. En blir fanget av synden slik Bibelen beskriver det. Akkurat som det oppstår trang til å drikke alkohol eller å ta narkotikum når kroppen føler behov for dens stimulans. Det er under slik omstendighet urenhet får blomster. Mastrubering, onani og andre former for seksuell avhengighet. Vanens makt begrenser vår frie vilje og binder våre ønsker til rutiner som kan være vanskelige å fri seg fra.

Når Gud får styre vår seksualitet kan Gud forandre verden. Historien er endeløs om politiske og religiøse ledere som faller for sine egen urene seksualitet. Problemet ligger i at det som har undervist kirken om seksualitet ofte er pornografi. Bibelen har ikke vært ledestjernen når disse tema er kommet opp. De fleste kan nikke gjenkjennende til at de første erfaringer til seksualitet skjer gjennom urene magasin, bilder og filmer. Med denne undervisningen er egentlig menighetens ansvar og plikt.

Menigheten har ikke kommet ut av den tradisjon som den kom inn i fra de tidligere kjetterske samfunn som for eksempel Manikeerne. De hadde en overdreven forkynnelse om kyskhet og askesen relatert til dette. I en periode på trehundretallet møtte Manikeerne de troende med slik forakt, at til og med kirken ble forledet til å gi alle kvinnelige martyrer jomfruelighet i ettertid, på tross av at de var gifte. Dette fordi de så på det ekteskapelige som urent og en del av syndefallets dom og for å opprettholde martyrenes hellighet i folket øyne.

Men det kristne samliv med de seksuelle sider av det er ingen frukt av synd, men det er en Guds ordning. Det finnes i utgangspunktet ingenting urent eller vanhellig med ett samliv. Kirken derimot må stå for forkynnelsen og gi de nådemidler som mennesket trenger for å oppfylle dette samlivet. Nøkkelen til å få tjenere som er dydige og aktverdige er å la kirken ta seg av denne opplæringen.