Alv Magnus, leder for Ungdom i Oppdrag, Nord-Europa, skriver i et synspunkt i DagenMagazinet:

”Stadig flere unge mennesker bare flytter sammen, også kristne. Avisa Vårt Land fortalte nylig at mange kristne ungdomsledere bare konstaterer at slik er det. Fordi det er så mange som velger å leve slik, unnlater de å ta et oppgjør med det i sin forkynnelse. Men det mange gjør blir ikke rett, bare fordi det er mange som gjør det.

Flertallskulturen har en læresetning, og det er at alle skal få leve slik de vil uten innblanding. Det er humanismens dogme – mennesket er alle tings mål. Det hver enkelt velger, er rett for det mennesket.

Det er bare en hake ved denne filosofien, den hører ikke hjemme i Guds rike. For i Guds rike er det ikke mennesket som rår. Der er det Gud som er Herre og hans vilje som er øverste norm.

Å leve sammen som mann og kvinne er bare legitimt etter at de to har inngått pakt med hverandre. Vi kaller det ekteskap. Det var Guds idé. Det er Guds første institusjon, før menigheten. Gud velsigner den institusjonen han selv står bak. Alle andre forhold som innebærer seksuell kontakt, er ikke greie i Guds øyne. Bibelen kaller det hor. Og de som lever i hor har ingen plass i Guds rike. De kan være med i en menighet. De kan synge i koret. De kan til og med få lederansvar i menigheten. Men de hører ikke med i Guds rike. Dette er Jesu ord.

På den store oppgjørsdagen vil det bli klart. Veldig klart: ”Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min Fars vilje.” (Matt. 7:21) Jesus forutser protester, for han fortsetter med å si at mange vil komme med innvendinger om sin kristne aktivitet: ”Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!” (Matt. 7:23)

Ingen blir tvunget til å være med i Guds rike. Men velger du å være med, må du oppgi egenviljen din. Det er ikke din vilje eller flertallskulturens verdier som gjelder. Du må faktisk omvende deg for å passe inn. Den erkjennelsen sitter som regel langt inne. Hvis du ikke innser at det er han som skapte deg og som døde på et kors for å sone ditt opprør mot Guds vilje, som er den eneste rettmessige herre, vil du ikke finne deg til rette i Guds rike.

Det eneste som duger er at vi vender om. Er du som leser dette en samboer, må du ta et oppgjør med din villfarelse, bekjenne det som synd og be Herren om hjelp til å innrette ditt liv under hans vilje fra nå av. Da garanterer han tilgivelse og en plass i sitt rike. 

Kilde: DagenMagazinet. (2010, July 16). Kan man være kristen og samboer?