Innledning

Fariseernes hat brakte Jesus på korset. Jesu henrettelse var historiens største justismord. Det var "det feigeste mord på en sendemann, det skitneste attentat som noensinne opprørere har gjort mot en god far for fedrelandet."

Men hva gjorde Gud?

"Han har forvandlet det djevelske og gemene opprøret mot sin person til et sonoffer til frelse for disse opprørerne! Han har svart på dette neveslag mot sitt hellige ansikt med et forsonende kjærlighets kyss. Vi gjorde mot ham det verste vår ondskap kunne gjøre; men Han gjorde mot oss det beste hans godhet kunne gjøre, og begge disse ting hendte på samme tid." - [Gerdtell, Eilenburg 1908]

Og på denne måten ble korset i samme øyeblikk til det frelsende vendepunkt i menneskenes historie.

Vi skal i dette bibelstudium se på Korsets betydning for Gud, Kristus og betydningen for alle menneskers frelse.

Alle bibelsitater er hentet fra Norsk Bibel 88´.

I. Korsets betydning for Gud

Korset er den største begivenhet i frelseshistorien, enda større enn oppstandelsen. For korset er seieren, oppstandelsen og triumftoget, men seieren er enda viktigere enn triumftoget, selv om det siste er en nødvendig følge av det første. Oppstandelsen betyr at seieren blir åpenbar og den betyr den korsfestedes triumf. Seieren var fullkommen på Golgata. DET ER FULLBRAKT! (Johannes 19,30)

A. Korset er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet

For der ga livets Herre til døden det han elsket høyest, sin enbårne sønn, skapningens mellommann og arving.

"For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham." - Kolosserne 1,16f

"Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." - Hebreerne 1,3

Herren Kristus døde på korset. Han som er før alle ting, og alt består ved ham. I Kristus er alt blitt skapt, hver en stjerne som kretser i bane i universet, hver en liten mygg som danser i solskinnet.

"Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser." - Hebreerne 2,10

Sannelig: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." - Romerne 5,8.

Men vi skal se i neste avsnitt at samtidig som korset er det høyeste uttrykk for Guds kjærlighet, også er det største bevis på Guds rettferdighet.

B. Korset er det største bevis på Guds rettferdighet

For der sparte verdens dommer ikke engang sin egen sønn for å vise sin rettferdighet.

I alle de århundrer som var gått før Golgata, hadde Gud, på tross av mange dommer i enkelte tilfeller, allikevel aldri straffet synden hundre prosent. Det ble da slik, at hans rettferdighet til slutt syntes tvilsom nettopp på grunn av hans tålmodighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort (Rom 3,25).

"Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg." - Ap.gj. 17,30

At Gud, i fortiden, hadde båret over med uvitenhets tider i sin langmodighet var fordi han så frem til korset, og all tilgivelse i fremtiden er rettferdig bare fordi Gud ser tilbake på korset.

"Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus." - Romerne 3,25f

"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." - 1. Johannes 1,9

Selve korset er det som sammenfatter overbærelsen i fortiden (Rom 3,25), dommen over nåtiden (Joh. 12,31) og nåden over fremtiden (Rom 5,8f). Derfor er Guds rettferdighet for første gang åpenbart i evangeliet og der alene (Rom 1,17).

"Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." - 2. Korinter 5,21

C. Gjennom korset blir Guds rikdom større på den mest vidunderlige måte

"du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud." - Johannes´ Åpenbaring 5,9f

De som nå er vunnet for Gud, er et folk til eiendom (1. Pet 2,9), et eiendomsfolk (Titus 2,14). Det er selvsagt ikke slik at den rikdom som er vunnet ved korset, i og for seg betyr at Guds herlighet blir større, for Gud er og blir uendelig, men i og med menigheten har han et instrument og et organ som han kan åpenbare sin herlighet gjennom. Allerede nå i vår tid er denne menighets oppgave ikke bundet til jorden, men allerede i denne tid skal Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen (Ef. 3,10f). Derfor bror og søster, la din ånd heve seg fra hverdagen i denne verden! I deg skal maktene og myndighetene i himmelen få vite noe om din Guds visdom. La ditt hjerte hvile ved Gud den allmektiges trone, han som er min og din far!

"Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd." - Kolosserne 3,1

II. Korsets betydning for Kristus

A. For Kristus og Gud er korset:

1. den høyeste anerkjennelse av Guds herredømme; for Sønnen ble lydig til døden - ja, døden på korset (Fil 2,8).

2. den mest fullkomne tro på Gud; for enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led (Hebreerne 5,8) og ble troens opphavsmann og fullender (Heb 12,2).

3. det endelige og avgjørende offer for Guds velbehag; for han ga seg selv for oss som en gave og et offer, en velbehagelig duft for Gud (Ef. 5,2).

4. det endelige og gyldige vilkår for at Guds kjærlighet kan bestå evig. Derfor elsker faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen (Joh. 10,17).

B. Og for Kristus personlig, så er korset for ham:

5. veien til å herliggjøre hans kjærlighet og makt, veien til hans stilling som seierherre, veien fra han var i Faderens favn (Joh 1,18) til han satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene (Fil 2,9; Heb 2,9; 8,1); og videre

6. veien til å eie en gjenløst menighet, veien fra at hvetekornet var alene gjennom døden, til det ble herliggjort og bar frukt.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt." - Johannes 12,24

Bare på denne måten kunne frelsens høvding bli fullendt.

"Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser." - Hebreerne 2,10

Bare på denne måten kunne Kristus bli den førstefødte blant mange brødre

"For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre." - Romerne 8,29

Bare på denne veien kunne han vinne sin fylde, menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

"Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle." - Efeserne 1,22f

Selvsagt, som guddommelig person hadde Kristus ikke noen vinning av korset. Kristus, det herliggjorte menneske i himmelen, er ikke mer guddommelig og er personlig ikke mer herlig enn før han ble kjød. Han sier jo selv: Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! (Joh. 17,5). Men som gjenløser og som den siste Adam (Rom 5,12-21; 1 Kor 15,45) har Kristus likevel vunnet seg en opphøyelse, nettopp det navn som er over alle navn, det som hvert kne skal bøye seg for i himmelen, på jorden og under jorden.

"Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." - Filipperne 2,9-11

C. Og til sist, med hensyn til Kristi forhold til oss er korset:

7. det største uttrykk for Guds sønns kjærlighet. Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den (Ef 5,25; Ef 5,2; Gal 2,20). Sin pinefulle død på korset gjorde han til en livets kilde for oss og har altså svart på vår motsigelse og vårt hat med frelsende kjærlighet.

På denne måten blir Satans mest opplagte "seier" til hans største og mest avgjørende nederlag og Jesu mest opplagte "nederlag" til hans største og mest triumferende seier.

III. Korsets betydning for vår frelse

Å legge ut hele Jesu Kristi gjerning på Korset, vil her bli for langt med hensyn på vår frelse. Men det som er målet er å få et lite innblikk og kanskje nye tanker angående Korsets betydning for vår frelse.

A. Den enkeltes frelse

For den enkelte er korset to ting: grunnvollen under rettferdiggjørelsen. Og når vi da i vår fortid blir gjort ulastelig rettslig (juridisk) sett, blir korset grunnvollen under vår helliggjørelse når vi i nåtid står under korsets makt, etisk sett.

"For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning" - 1. Korinter 1,30

Vi kan altså se av dette vers at Kristus er blitt for oss visdom fra Gud, vår rettferdighet, og deretter vår helliggjørelse, og så til slutt vår forløsning når Jesus kommer å henter de som venter på ham. Vi skal nå se på korset som grunnvoll under den enkeltes rettferdiggjørelse og helliggjørelse.

1. Grunnvollen under rettferdiggjørelsen.

Vår synd må legges på ham (Jes 53,5), han må bære den i de vårt sted (1 Pet 2,24; Heb 9,28) for at vi skal dø bort for synden og leve for rettferdigheten (1 Pet 2,24; 2 Kor 5,21).

Synden kom inn i verden ved fallet, altså én historisk enkelhendelse (1 Mos 3; Rom 5,12ff).

"Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle - for vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet." - Romerne 5,12f

På samme måte må også synden tas bort av stedfortrederen ved en enkelhendelse, nemlig den enestående rettshandling ¹⁾ på Golgata (Rom. 5, 18).

"Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." - Romerne 5,18f

Når da syndens vesen gjør slik at skapningen blir skilt fra Skaperen, altså i at den blir skilt fra livets kilde, og dermed ender med døden, så må også frelseren på grunn av det gå inn under denne døds dom og på den måten, ved sin død, gjøre det mulig at livet blir gjenopprettet. 

1) Gresk: dikaióma, ("en rettshandling"). Dette greske ordet er forskjellig fra dikaiósyne som betyr "rettferdighet" som en egenskap. Frelsen er ikke vunnet oss ved rettferdigheten (dikaiosyne) i Jesu hellige jordiske liv, men ved den "rettshandling" at Jesus lydig led døden.

 

"uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt" - Hebreerne 9,22

Bare på denne måten kunne han ved døden gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen (Heb 2,14; 1 Kor 15,21f).

Frelsen må gjennom døden. Denne menneskenes største fiende (1 Kor 15,26), blir gjort til frelsesmiddel, og det som er syndens fortsettelse og straff (Rom 6,23), må bli den frelsende vei ut fra synden (Ef 2,16) ²⁾.

 

2) Det vil si: Jesu død dreper døden. Vi kan sammenligne det med kopperslangen i ørkenen:

     4. Mos 21,4-9; også David som slo Goliat i hjel med Goliats eget sverd: 1. Sam 17,51

 

 

Dette er frelsens logikk. Med faste røtter og uangripelig står den der i Guds frelsesplan. Bibelens "blodteologi" (Heb 9,22) med den korsfestede Kristus som sitt sentrum (1 Kor 2,2; Gal 3,1) er og blir frelsens klippe.

Riktignok er den for mange en snublestein og en anstøtsklippe (1 Pet 2,8; Jes 8,14; Rom 9,33) og et tegn som overalt blir motsagt (Apg 28,22; Luk 2,34; Matt 21,42). Men for de gjenløste er det den levende hjørnestein, den utvalgte og dyrebare, som er den sikreste grunnvoll (1 Pet 2,6; Jes 28,16; Salme 118,22).

Jesus er veien, sannheten og livet. Og ingen kommer til Faderen uten ved ham (Joh 14,6)

For de frelste er korset:

2. Grunnvollen under helliggjørelsen

Herren, Jesus Kristus, døde på korset for at vi ikke skulle behøve å komme på korset. Dette er den siden ved hans død som utelukker oss og er vårt rettsgrunnlag; dette er det forløsende ved Golgata.

Og likevel: Han døde der på korset for at vi sammen med ham på tross av dette, at vi ikke skulle behøve å komme på korset, skulle komme på korset. Dette er den siden ved hans død som inneslutter oss og er vårt etiske grunnlag; dette er det forpliktende ved Golgata. Vi er forent (Rom 6,5) med den korsfestede og står i organisk forbindelse med ham ved likheten med hans død.

Vi er etterfølgere, korsbærere (Matt 10,38), og likesom han, hvetekorn som bare kan vinne livet ved å dø.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt." - Joh 12,24

Vi er korsfestet med Kristus (Gal 2,19).

a) Verden omkring oss er død for oss ved den korsfestede. Den er ved korset korsfestet for oss og vi for verden.

"For ved det (Kristi kors) er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden" - Galaterne 6,14

b) Verden i oss er også med på korset.

"Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden" - Rom 6,6

c) Verden under oss er fullstendig beseiret ved korset.

For "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset" - Kol 2,15

og til sist:

d) Verden over oss er nåde og velsignelse for oss ved korset; for lovens forbannelse er gjort til intet.

"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre." - Galaterne 3,13

Det skyldbrevet som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, det tok han bort i det han naglet det til korset.

"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." - Kolosserne 2,14

Det som han gjennomgikk på Korset, har den troende opplevd i og med ham (Rom 6,5ff).

- Hans død er vår død

- Hans grav er vår grav

- Hans oppstandelse er vår oppstandelse

- Hans ulastelighet er vår ulastelighet

- Hans herlighet er vår herlighet

- Hans plass hos Faderen er vår plass

Vi kan streve med å kunne være hellige og ulastelige for Gud, men klarer det så dårlig. Vi makter ikke å være det som vi gjerne vil være. Og ved synet på dette forsvinner freden og gleden.

MEN i stedenfor å bli motløs, miste fred og glede, så kan vi STOLE på Herren Jesus. Han har gjort det. DET ER FULLBRAKT!

B. Den frelse som gjelder alle

Også for hele menneskeheten er det inntrådt noe fullstendig nytt ved korset, og det er

når det gjelder det indre - loven er oppfylt,

når det gjelder det ytre - alle folk har adgang til frelsen,

når det gjelder alle forhold - den korsfestede er Seierherre over alt.

1. Loven er oppfylt

"Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." - Matteus 5,17

"Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår." - Galaterne 4,4f

Når det gjelder det indre forhold betyr korset at alle mosaiske offer er oppfylt i ham (Heb 10,10-14), og dermed at loven i det hele settes ut av kraft (Heb 7,18).

Men når det er slik, er Kristus ved korset blitt lovens ende (Rom 10,4) og altså borgsmann for en bedre pakt (Heb 7,22), nemlig for den nye pakt (Matt 26,28), og ved den skal de som er kalt, få den evige arv som var lovt (Heb 9,15-17).

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning." -Hebreerne 9,12

Men ved at det levittiske prestedømme er oppløst, er også det «forreste telt» borte (Heb 9,8). Forhenget i templet revnet (Matt 27,51), veien inn i det Aller-helligste er fri (Heb 9,8; 10,19-22), og hele Guds folk er et kongerike av prester (1 Pet. 2,9; Åp 1,6).

2. Alle folk har adgang til frelsen

Men er loven oppfylt og man ikke er under loven, men i Ånden (Gal 5,18), så gjelder dette også i det ytre. Helt til korset kom var loven som Israels tuktemester til Kristus (Gal 3,24), det gjerde som skilte jødene fra hedningefolkene (Ef 2,14).

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd." - Efeserne 2,14-18

Hedningene var uten lov (Rom 2,12) og fremmede for paktene med deres løfte (Ef 2,12).

Mellom disse to var det en spenning, et slags frelseshistorisk fiendskap (Ef 2,14f), som ikke tillot at de som var langt borte fikk komme sammen med dem som var nær ved. Men nå er Kristus vår fred. Ved at han oppfylte loven, har han fjernet gjerdets skillevegg mellom jødene og hedningene og ved korset knyttet begge sammen i ett legeme, sin menighet, og forsonet dem med Gud (Ef 2,13-16).

"Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." - Efeserne 3,5f

Lovens oppfyllelse ved Kristi død betyr derfor, at det løftet som ble gitt Abraham, bryter gjennom det gjerde som Moseloven dannet (1 Mos 12,3; Gal 3,13f), at frelsen ikke lenger begrenses til Israel, men også gjelder hedningefolkene.

"Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg" - Johannes 12,32

3. Den korsfestede er Seierherre over alt

Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut - Johannes 12,31

Nettopp ved korset seirer den døende (Åp 5,5). Nettopp ved korset har han avvæpnet myndighetene (Kol 2,14f). Nettopp ved døden gjorde han til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen (Heb 2,14). Derfor roper han i triumf: Det er fullbrakt! (Joh 19,30).

Jorden skalv ved Herrens død (Matt 27,51), og solen mistet sin glans (Luk 23,44f). For korset er Guds store nei til synden, den som har herjet på jord og i himmel (Joh 12,31).

Den dag verden går under, skal jorden bli rystet (Hag 2,6; Heb 12,26f). Solen skal skamme seg (Jes 24,23); månen skal ikke lyse mer og stjernene blekne, og jord og himmel skal vike bort for den store hvite trone (Åp 20,11). Men nettopp da skal en ny og hellig verden stige frem fra den tilintetgjorte gamle verden, for grunnelementene i den ble nok oppløst i flammehavet, men de skal da tre frem i herliggjort form. Likesom alt ved tidens ende vil ha gjennomgått sin død og sitt "Golgata", så skal det også like etter for korsets skyld oppleve sin oppstandelse og sin påskemorgen. Dette er den profetiske meningen som ligger i solformørkelsen og jordskjelvet i det øyeblikk Jesus døde på Golgata.

4. Korset fra evighet til evighet

På denne måten ser vi korset overalt:

Korset i evigheten - Lammet som forut var kjent før verdens grunnvoll ble lagt.

"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende." - 1. Peter 1,18-20

Korset i fortiden - Getsemane (Matt 26,36-46), Gabbata (Joh 19,30), Golgata (Joh 19,17)

Korset i nåtiden - den korsfestede Kristus som det levende grunntema for vår egen forkynnelse.

"For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet." - 1. Korinter 2,2

Korset i fremtiden - han skal være konge i det åpenbare

"La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." - Filipperne 2,5-11

Korset i herligheten - budskapet om Lammet som grunnvollen under den himmelske stad:

"Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler." - Johannes´ Åpenbaring 21,14

og midt på tronen, Lammet selv som gjenstand for tilbedelse:

"Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd. Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden." - Åp 5,6-10