Vi leser fra Matteus 14:22-32: 

«Og straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham, over til den andre siden, mens Han sendte folkeskarene fra seg. Og da Han hadde sendt skarene av sted, gikk Han opp i fjellet for seg selv for å be. Og da kvelden kom var Han alene der. Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen. Og da disiplene fikk se Ham der Han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: ”Det er et spøkelse!” Og de skrek av redsel. Men straks talte Jesus til dem og sa: ”Vær ved godt mot! Det er Meg. Vær ikke redde!” Og Peter svarte Ham og sa: ”Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.” Han sa ”Kom!” Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: ”Herre, frels meg!” Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og Han sa til ham: ”Du lite troende, hvorfor tvilte du?” Og da de kom opp i båten, stilnet vinden.» 

 

Vi møter følgende viktige «ingredienser» som vi bør stoppe opp og se nærmere på i denne historien:

- Båten
- Stormen
- Disiplene
- Jesus

 

Kanskje opplever du at livet ditt går igjennom en slik storm? Problemer kan oppstå selv om vi gjør Guds vilje (eller kanskje nettopp derfor). Selv om vi lever og vandrer etter Guds behag og følger Hans plan for våre liv, er vi slett ikke lovet et liv uten kamper, prøvelser og stormer. Gud garanterer oss ikke konstant «rolig sjø» og lykkelig reise. Guds Ord taler faktisk om å «bli stående på den onde dag, etter å ha overvunnet alt...» (Efeserne 6:13)

 

Mange gode kristne blir frustrert og desillusjonert over nettopp dette. Man gjør det som er rett og godt i Herrens øyne – men likevel stormer det! Så tenker man: Hvorfor? Jeg er jo på rett sted, til rett tid og driver med de rette tingene. Hvorfor da slike stormer?La meg svare på hvorfor: Nettopp derfor!Vi har en sjelefiende, og dersom vi var ute på avveier, var det vel ikke så viktig å røre opp stormer i våre liv? Så det at det stormer er snarere et tegn på at du er midt i Guds plan med ditt liv.

 

 

1. BÅTEN – GUDS MENIGHET

 

La oss se litt detaljert på denne historien. Vi begynner med vers 22. Jesus hadde selv oppfordret disiplene til å gå i båten og dra i forveien, foran Ham, over til den andre siden av sjøen. 

 

Dette er interessant, fordi vi har all grunn til å tro at Jesus visste at det var en storm i anmarsj. Men Jesus plasserte disiplene i båten, samlet – ikke hver for seg. Dette er svært viktig! Tenk om Jesus hadde bedt disiplene om å legge på svøm over Galileasjøen – hver for seg! Det hadde jo aldri gått bra. Jeg tror nok at noen av disiplene kunne svømme – flere av dem var jo fiskere av yrke. Likevel hadde de aldri klart å svømme over til den andre siden – storm eller ikke.Dette er svært viktig at vi er klar over. For ofte forsøker vi å «svømme over sjøen» selv. Vi vil så gjerne løse problemene og komme ut av stormen på egen hånd.Men her ligger en hemmelighet: Båten er Guds menighet!Gud har ikke kalt oss til å holde våre problemer og stormer for oss selv. Han ber oss om å gå i båten, dvs ta med oss våre problemer og stormer til Guds menighet og «sette oss i båten»!

 

«Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» (Galaterne 6:2)

 

 

2. JESUS HAR FULL KONTROLL! 

 

 

Det er nettopp i slike situasjoner vi trenger å vite at Jesus ber oss draover til den andre siden. Han sa ikke til disiplene at de skulle gåunder pga stormen og de kraftige bølgene. Han sa derimot at de skulle dra i forveien – over til den andre siden.

 

Har Jesus sagt noe, så blir det slik! Han har også lovt oss at vi skal over på den andre siden. Altså: Vi skal komme oss igjennomstormen! Dette er en viktig sannhet, og et livsviktig utgangspunkt. 

 

Jesus hadde full kontroll hele tiden. Han hadde også sett dem kjempe der ute på Galilea-sjøen, mens Han var oppe i fjellet. Markus 6:46-48 sier: 

 

«Og da Han hadde tatt avskjed med dem, gikk Han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Han var alene på land. Han så at de strevde med å ro, for de hadde motvind. Omkring den fjerde nattevakt kom Han til dem, gående på sjøen, og skulle til å gå forbi dem.» 

 

Vi trenger altså ikke bekymre oss selv om vi opplever stormer. Gud har godt syn og Han ser den situasjon som du og jeg befinner oss midt oppe i. 

 

 

3. SER DU JESUS I DIN STORM?

 

 

Vi går videre i historien. Da det nærmet seg daggry fikk disiplene se en menneskelig skikkelse gli over vannet og tegne seg i silhuett mot østhimmelen. De gned seg i øynene. Var det en hallusinasjon? Men synet ble ikke borte. Det var virkelig, noe som ingen av dem noensinne hadde sett før. Kaldsvetten brøt frem på pannene deres, og de skrek hest av frykt og gru. Også dette er verdt å stoppe opp ved. For spørsmålet blir: Ser vi Jesus midt i stormen? Gjenkjenner vi Ham? Lar vi vårt blikk skue opp mot Jesus eller ser vi kun på våre stormer og omstendigheter? 

 

Peter forandret seg helt plutselig da han gjenkjente Jesus. I det ene øyeblikket sto håret hans rett til værs i panikk, mens i det neste øyeblikket våget han å gjøre det ingen mann hadde gjort noen gang – å gå på vannet! 

 

Det skjer noe med oss når vi får øye på Jesus midt i vår situasjon (storm). Hans skikkelse er så skjønn! Han omgir seg med fred og vi kjenner på en overnaturlig trygghet – som får oss over i det overnaturlige – over i troens dimensjon.Derfor sier jeg: Det er helt avgjørende at vi får øye på Jesus midt i stormen!Fest ditt blikk på Ham, slik Peter gjorde før han begynte å synke. Med blikket festet på Jesus er ingenting umulig, for Han er troens opphavsmann og fullender!«Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.» (2 Korinter 4:18)

 

 

4. PETER GÅR PÅ VANNET!

 

 

Med blikket festet på Jesus skjer det noe helt uforklarlig og overnaturlig. Peter kjenner at noe griper tak i hans hjerte og trekker ham over båtripen, bortover vannet imot Jesus. Han jumper over båtripen, og går bortover vannet uten å synke! Han hadde landet på vannet som om det var en asfaltert vei! Føttene hans traff vannet med et dunk og ikke et plask, og nå var det to skikkelser som gikk over bølgene! 

 

La oss stanse opp litt her. Som regel når man ser ulike tegninger og malerier som forsøker å illustrere dette, så ser man Jesus som griper Peters hånd like ved båten.Men her mener jeg at man har oversett noe viktig. Peter gikk faktiskmange meterbortover sjøen mot Jesus!

 

 

5. LOGOS OG RHEMA 

 

I det norske språket har vi kun et eneste uttrykk for begrepet "Guds Ord", nemlig Guds Ord. I den greske grunnteksten er det imidlertid ikke slik. Vi finner derimot to ord, "logos" og "rhema", som faktisk har to ganske ulike betydninger. La oss se litt på disse to uttrykkene:

a)   Logos

Logos står for hele det skrevne Guds Ord, nærmere bestemt Bibelen. Alt som er uttalt av Gud kommer inn under denne betegnelsen. Vi kan si at det er Guds generelleOrd. En kan også definere det som "Guds Ord i ubestemt form".

b)   Rhema

Rhema står for Guds Ord direkte til deg!Det er et bestemt ord, uttalt av Gud i en bestemt situasjon, til deg som en bestemt person! Et rhema er altså "Guds Ord i bestemt form".Mens logostaler generelt om f.eks. at Gud frelser, helbreder og velsigner, så er et rhema en direkte tiltale til deg om at Gud vil frelse, helbrede og velsigne deg! Et rhema er altså en personlig åpenbaring ut fra Guds Ord. Guds Ord må altså bli personlig for deg!La oss nå se nærmere på dette som skjedde med Peter:

Hva var det som skjedde? Jo Peter fikk troda han så Jesus og enda mer da han hørte Jesus byde ham og si ”kom”.Troen forandret Peter, og dette forandret hele situasjonen han befant seg i. De svært farlige omstendighetene (vinden og bølgene) ble ikke lengre møtt med frykt og redsel. 

 

Dette er en viktig observasjon. Faktum var jo at ingenting hadde forandret seg i Peters omgivelser, og vinden og bølgene var like farlige som før. Men Peter hadde nå blittherre over omstendigheteneved den trosom nå fylte hans hjerte.

 
Havsbølgene rullet fortsatt, men Peter spaserte over dem og gjorde dem til en dørmatte! Vannet truet Peter og åpnet sin frådende munn for å svelge ham, men Peter så på Jesus og gikk på Hans ord! Dette ordet fra Jesus, "kom", var et slikt rhemaord! Det var en direkte invitasjon fra Jesus om å komme til Ham på vannet. Dermed hadde Peter ingenting å frykte. Han gikk på helt trygg grunn - Guds Ord (Rhema) er solid fjellgrunn! Rhemaordet fra Jesus var nøkkelen til at levende tro ble forløst i Peters hjerte.

 

 

6. TRO SOM GÅR PÅ VANN

 

 

Her møter vi enda en viktig åndelig sannhet. Hold fokus på Jesus! Fest ditt blikk på Ham og ikke på omstendighetene! Uansett hva du møter i livet, så er Jesus større. Og Han vil lede deg gjennom enhver storm, så lenge du fester din lit til Ham og holder ditt blikk festet på Ham. Legg merke til at jeg sa ikke at Han vil la deg unngå stormene, men han vil føre deg seirende gjennom dem!

 

Om vi nå går til siste del av denne historien, så ser vi at Peter drar blikket bort fra Jesus og begynner å fokusere på det veldige uværet. Da synker Peter, og må rope til Jesus om hjelp.

 

Dette leder oss til et viktig og avgjørende spørsmål: ”Er det lettere å spasere bortover vannet uten å synke dersom det er vindstille og ingen bølger, i forhold til om vinden blåser og det er svære bølger?”

 

Vi kunne jo bare prøve oss med å ta en tur til stranden for å gå på vannet. Jeg tror vi hadde kommet til kort uansett om det var storm eller blikk stille! Hva forteller det oss? Jo, at det egentlig ikke spiller noen rolle om det stormer! Ser du dette? Dersom Gud har lovt noe, så har Han lovt det. Og da spiller det ingen rolle hvilke stormer som måtte komme. 

 

Noen ganger er det vår motstander djevelen som pisker opp stormer i og rundt våre liv. Da er det viktig å holde blikket festet på Jesus og ikke bli skremt av ”vinden og bølgene”. Det kristne livet er et overnaturlig liv, og det har med tro å gjøre. Vi må tro at Gud er der, og at Han lønner den som søker Ham. Og da spiller det ingen rolle om det stormer eller om det er stille. Det er altså like umulig rent menneskelig sett å gå på vannet likevel – storm eller stille vann.Likesom Peter, trenger også jeg og du å:

-   se at Jesus er ikke langt borte
-   se at Jesus er OVER alle problemer
-   høre Guds røst midt i stormen

 

Hva var det egentlig Jesus ville vise Peter og de andre disiplene gjennom denne hendelsen? Jo, gjennom denne handlingen sa Jesus: "Det som dere frykter for er under mine føtter..."Frykt er det vanligste hinderet for troen. Derfor må vi gjøre slik som Peter gjorde før han begynte å synke, nemlig å feste blikket på Jesus. Dette gjør vi i tro!