1. VILKÅRET FOR DISIPPELSKAP - Å BÆRE KORSET
"Store folkemengder fulgte nå med Ham. Han vendte seg til dem og sa: Om noen kommer til Meg og ikke hater sin far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja også sitt eget liv, kan han ikke være Min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter Meg, kan ikke være Min disippel" (Lukas 14:25-27)
Prisen det koster å være en disippel av Jesus, er full overgivelse til Ham. Det er å gi opp alt for Ham, på grunn av kjærlighet!
"Slik kan ingen av dere være Min disippel uten at han oppgir alt han eier." (Lukas 14:33)
Å bære vårt kors og følge Jesus, betyr å elske Ham mer enn noe annet menneske, til og med vår nærmeste familie! Når Jesus her understreker at disippelen skal "hate" sine nærmeste, snakker Han om at Hans disipler må sette Ham så høyt at ingen annen kommer imellom. Jesu ord er egentlig en overdrivelse, for å understreke et poeng. Å "hate" sine egen familie blir derfor ikke en faktisk befaling, men et uttrykk for hvor viktig det er å være lydig mot Jesu kall. En disippel må la sine jordiske forhold være underordnet lojaliteten mot Kristus. For den riktige forståelsen hadde det kanskje vært bedre å oversette dette ordet til "å elske mindre", som jo er det Jesus egentlig sier.
Når Jesus kaller mennesker til å bli Hans disipler, stiller Han krav om at etterfølgerne skal bære korset. Bare når vi gir opp vårt eget liv for Ham, er vi verdige til å følge Ham!
"Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter Meg, er Meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det!" (Matteus 10:38-39)
Dette taler om forsakelse og selvfornektelse. Å forsake sine egne planer og ambisjoner, å fornekte sitt ego, for å helhjertet følge Jesus.
2. VILJE TIL Å OFRE ALT
Uttrykket "å ta opp korset" minner oss om at det var vanlig at en dødsdømt person bar tverrbjelken til korset opp til eksekusjonsplassen, slik som Jesus bar sitt kors langs "Via Dolorosa" opp til Golgata. Dette var en foraktet oppgave, og ikke noe man tok på seg frivillig. Å ta opp korset henspeiler på en skammelig og smertefull tur til en forferdelig henrettelse.
Å bære korset symboliserer derfor at vår egen stolthet og våre egne ambisjoner må dø. En nødvendig del av det å være en disippel, er den daglige viljen til å ofre alt og lide urett for Kristi skyld. Kravet som Jesus stiller, er at den som skal følge Ham må være forberedt på forfølgelse og vanære.
"Så sa Han til dem alle: Hvis noen vi lkomme etter Meg, da må han fornekte seg selv og daglig ta opp sitt kors og følge Meg. For hver den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld, skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går fortapt? For hver den som skammer seg over Meg og Mine Ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når Han kommer i den herlighet som tilhører Ham selv, Hans Far og de hellige engler." (Lukas 9:23-27)
Korset lærer oss at vi daglig må legge til side vår bekvemmelighet og våre selviske ambisjoner, slik at vi kan være forberedt på å bli forstøtt av samfunnet for Jesu skyld. Når vi bærer korset, identifiserer vi oss med Kristus. Vi skammer oss ikke over Ham, men bekjenner at vi tilhører Ham, uansett hva det måtte koste oss.
Korset står derfor for selvfornektelse, forsakelse, oppgivelse av egne privilegier og rettigheter og villighet til å ofre seg selv helt for evangeliets sak.
Hva slags "født på ny" opplevelse har vi hatt hvis den nærmest ikke innebærer noe personlig offer, eller fører til noen atskillelse fra verden eller innehar noe hat mot synd? Hvordan kan vi hevde at vi er "født ovenfra"? Hvor er beviset for vår nye natur?
Vi kaller oss selv "himmelborgere", men våre hjerter er fanget av jordiske skatter. Vi synger: "Vi er Guds folk" - mens vi underholdes av artister og kjendiser som er djevelens barn. Vi hevder at vi er "død for denne verden" men vi er samtidig mer interessert i moter enn vi er i evige sjeler!
Iblant tenker jeg at noe er galt med vår "frelses" opplevelse! Dårlig frukt innebærer dårlige røtter. Vi sier: "Bare bekjenn Jesus som Herre og du når målet." Men Han sier: "Ikke enhver som sier til meg: Herre, herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje." (Matteus 7:21)
Vi sier: "Bare be en bønn og det er gjort." Han sier til alle: "Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." (Lukas 9:23)
3. Å FØLGE I JESU FOTSPOR
"For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot oss et eksempel." (1 Peter 2:21)
Vi er kalt til å ta opp korset og følge i Jesu forspor. Han syndet aldri. Han lurte aldri noen. Han tok heller ikke til motmæte når Han ble krenket av andre. Da Han led, kom Han ikke med trusler om å ta igjen. Han overlot sin sak i Guds hender, og Gud dømmer alltid rettferdig. Kristus bar personlig våre synder på korset, slik at vi kan være døde for synden og leve for rettferdigheten.
"Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten." (Romerne 6:18)
Før gikk vi omkring som fortapte får. Men nå har vi kommet til vår hyrde, vokteren av våre sjeler, og vi kan trygt ta opp vårt kors og følge i Hans fotspor....