Ordene Palestiner eller Palestina er ikke med en stavelse nevnt i Bibelen. Det er en kjensgjerning at disse ord er konstruert de siste 150 år og brukt for å støtte opp under den falske lære, om at ett folk og en nasjon uten historie, er rettmessige arvinger til Jødenes øyesten - Israels land. Men som vi har sett i tidligere blodshistorie, har løgn på løgn lenge nok, dessverre fått folk til å tro at løgnen er blitt en sannhet.
Nå ser vi det igjen på Sharons fallitt plan om å trekke alle jøder ut av sine hjem på Gazastripen og 4 bosettinger i Judea og Samaria som i følge Bibelen er Guds hjerteland. Løgnpropagandaen fra de såkalte landløse Palestinerne får igjen belønning. Etter årelange rakettutskytninger, skuddsalver og selvmordsangrep mot jødene i Gaza "lønnes" forbryterne til og med ved å slippe å jage jødene fra sine hjem, de jages av sin jødiske statsminister.
Om man studerer ordene "Philistia" og "Philistines", som er roten til navnene Palestiner som igjen avledes av ordet filister som er brukt i Bibelen, ser man at disse benevnelse overhodet ikke har noen semittisk bakgrunn, men folket er etterkommere av "Pelasgeans" som hadde sin opprinnelse i dagens Albania. Opprinnelig kom disse Filisterne fra øya Kreta som i tidligere tider hette Kaftor. De seilte derfra til Egypt. Men kom i konflikt med Farao, og ble som en av sine mer kjente etterkommere, Arafat, jaget ut. Senere reiste de derfor til Gazastripen. I Gaza ble de som Bibelen forteller gjenkjent som "Cherethites" eller som "de uomskårne".
Dette er historisk underbygget i en 18-siders avhandling fra Prof. Daniel Schenkel i 1869. Bibelen beskriver også disse filisterne som et blodig og stridig folk. Dagens Palestinere har derfor ikke noen kjødelig tilhørighet til disse filistere. I forrige århundres Palestina bodde jo både jøder, kristne, drusere og muslimer. Alle disse ble benevnt som Palestinere etter det engelske mandatet. Likevel er det interessant å se den sjelelige tilhørighet dagens Palestinere har til oldtidens Filistere. Trekkene av den stridige naturen, fiendskapet de følte ovenfor det jødiske folk og ikke minst deres hat til Guds Hellige Tempel.
Gjennom Bibelens historie ser vi mange kamper og vold mot Israel. Den mest kjente kampen utspilte seg på sletten nordvest for Jerusalem mellom den lille gjetergutten David og filisterkjempen Goliat. Leser du historien i 1.Samuelsbok finner du ordet "filister" brukt hele 23 ganger. Det ser ut som forfatteren bevisst har brukt benevnelsen som et nedverdigende skjellsord på en motstander av Israel. Som David uttrykte det: "Ingen må tape motet! Din tjener vil gå å stride med denne filisteren!"
Vi må ikke avledes til å tro at filisteren ikke nevnes ved navn. Alle vet at hans navn var Goliat. Det var heller ikke pga. av lite kjennskap til kjempen Goliat, at han konsekvent benevnes som Filisteren. Israels fylking visste godt hvem han var. De kjente hans navn og hans folk lenge før han ble kriger. Ordet filister beskriver egenskapene mer enn hans navn Goliat. Bibelen vil uttrykke og klargjøre hvilke kvaliteter Israels fiender har, mer enn den ønsker å fremheve deres egennavn.
Josefus Flavius kan gi oss en ledetråd. Denne historieskriveren avdekker noe av årsaken til at ordet filister i Bibelen blir brukt som skjellsord på denne motstanderen av Israel. Både Saul, David og Samuel visste godt hvem Goliat var. Bibelen og Flavius forteller om hedningkvinnen Rut som i sin faste holdning til det jødiske folk sier: "Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud!" Rut visste hvilken side hun ønsket å stå på. Men historien forteller også at Orpa, Rut sin svigerinne, som forlot Noomi til fordel for en lettere vei, fylt med kompromiss da hun vendte tilbake til sin gud og sitt gudløse folk. Kompromisset førte henne til Moab. Flavius forteller at resultatet av hennes kompromiss og nederlag blir åpenbart 3 slektsledd senere med hennes oldebarn, Filisteren Goliat. Mens resultatet av Rut sitt velsignede valg blir selvfølgelig oldebarnet David, en mann etter Guds hjerte.
Så den kjødelige avgjørelsen ved å "backe ut" i forhold til Israel, har i sannhet en åndelig mening. Frukten av å kompromisse med Guds eiendomsfolk blir nederlag, skjellsord og dom. Men frukten av å stå med Guds folk gir seier og kongedømme. Vil du bli en filister, eller en av Davids helter. Veien ligger foran deg, velg da helten...!