Vi har fått inn et spørsmål om å kommentere betydningen av Salme 60:6, som lyder slik i 1930 oversettelsen.
“Men du har gitt dem som frykter deg et hærmerke (banner) til oppreisning, for sannhets skyld.” (Jesaja 60:6)
Dette er selvsagt meget interessant, og vi vil prøve å imøtekomme slike ønsker i den grad det lar seg gjøre og ut fra det lys vi besitter i Guds Ord. Nå forstår vi kun stykkevis og delt, og man er ikke minst avhengig av Åndens åpenbarelse over Ordet.
Jeg tror vi først og fremst trenger å se på hele Salme 60 i sin helhet. Derfor siterer vi nå hele salmen:
Kommentarer til Salme 60
“Til sangmesteren. Etter “Vitnesbyrdets lilje”. En gyllen sang av David til lærdom, da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. Gud, du har forkastet oss, du har sønderslått oss! Du var vred. Å forny oss igjen! Du har rystet jorden, du har fått den til å revne. Leg dens skade, for den vakler! Du har latt ditt folk se harde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet. Men du har gitt dem som frykter deg, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela. For at de du elsker, må bli frelst, så hjelp oss nå med din høyre hånd og bønnhør oss! Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil fryde meg, jeg vil utskifte Sikem og male opp Sukkots dal. Meg tilhører Gilead, og meg tilhører Manasse. Efra'im er et vern for mitt hode og Juda er min herskerstav. Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko. Bryt ut i jubel over meg, Filisterland! Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder mig inn til Edom? Er det ikke du, Gud? Du som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer! Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er forgjeves! Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal tråkke ned våre fiender.”
Vi ser her at David ber om at Israel må bli utfridd fra sine fiender. David mente at årsaken til alle de vanskeligheter han hadde gjenomgått, var at Gud hadde forkastet ham.
Dette bør tale til oss også. Når Gud griper inn i vår situasjon, når Han rekker ut sin hand for å velsigne oss, da er det sunt å minnes sine tidligere prøvelser. Det gir oss takknemlighet i våre hjerter og ydmykhet i våre sinn og tanker.
Det var med Guds forkastelse deres vanskeligheter begynte, og det var med Guds velsignelse deres framgang tok til. Alle de ting som oppstår på grunn av dårskap og ulydighet fra menneskers side, lar seg ikke ordne og gjenopprettes dersom ikke Gud griper inn.
Men når Han rekker ut sin hånd og utgyter sin kjærlighets Ånd, kan tilmed en nasjon bli reddet fra undergang. Det eneste botemiddel for oss er å vende om til Herren i overgivelse, tro og bønn.
Videre ser vi at David ber Gud om å fortsette sitt verk, så seieren kan bli endelig. Davids holdning endret seg fra fortvilesle til seiersstemning. Han må ha opplevd at Gud rørte ved ham. Gud har ikke forlatt sitt folk midt i katastrofen. Guds kjærlighet er nemlig større enn Hans dom! Derfor har Han også gitt et banner (hærmerke) til dem som frykter Ham og lever i ærefrykt for Hans navn.
David blir nå oppmuntret av Gud til å reise dette seiersbanneret (hærmerket), som et tegn på seier i stedet for nederlag. Dermed sender han Joab med en hær, for å gjøre ende på edomittene som hadde gjort et innhugg i Israel.
Betydningen av ordet hærmerke eller banner
Her kommer altså dette uttrykket “hærmerke” inn i bildet. Det hebraiske ordet er oversatt litt forskjellig i ulike bibeloversettelser. Men ordet har betydningen hærmerke, merkestang, banner, krigsbanner og seiersmerke. Dette var et tegn på trygghet og beskyttelse.
Dette banneret, eller hærmerket, var en merkestang eller et flagg som Israel bar med seg. Det var et krigsbanner som kunne være laget av tre eller metal. Det var også prydet med figurer som forestilte ulike hellige symboler. Bannerne ble brukt i krigstid, for å samle, dirigere og sette mot i troppene. Under Israelsfolkets ørkenvandring hadde de 12 stammene hvert sitt banner. Alle de 12 Israels stammer leiret seg rundt Tabernakelet i Ørkenen, og da grupperte de seg etter de respektive stammers navn og bak sine banner.
“Herren talte til Moses og Aron og sa: Israels barn skal slå leir, hver ved sitt banner, ved sin families særmerke. De skal slå leir midt imot sammenkomstens telt, rundt omkring det. På fremsiden, mot øst, skal Juda slå leir under sitt banner, hær for hær. Høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syttifire tusen seks hundre. Ved siden av ham skal Issakars stamme slå leir. Høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er femtifire tusen fire hundre. Likeså Sebulons stamme. Høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er femtisju tusen fire hundre. Alle som er mønstret av Judas leir, hær for hær, er ett hundre og åttiseks tusen fire hundre. De skal være den første fylkingen som bryter opp. Mot sør skal Ruben slå leir under sitt banner, hær for hær. Høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sjede’urs sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er førtiseks tusen fem hundre. Ved siden av ham skal Simeons stamme slå leir. Høvdingen for Simeons barn er Sjelumiel, Surisjaddais sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er femtini tusen tre hundre. Likeså Gads stamme. Høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re’uels sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er førtifem tusen seks hundre og femti. Alle som er mønstret av Rubens leir, hær for hær, er ett hundre og femtien tusen fire hundre og femti. De skal være den andre fylkingen som bryter opp. Så skal sammenkomstens telt bryte opp, levittenes leir midt mellom leirene. De skal bryte opp etter som de har ligget i leir, hver på sin plass under sine banner. Mot vest skal Efra’im slå leir under sitt banner, hær for hær. Høvdingen for Efra’ims barn er Elisjama, Ammihuds sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er førti tusen fem hundre. Ved siden av ham er Manasses stamme. Høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er trettito tusen to hundre. Og så kommer Benjamins stamme. Høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er trettifem tusen fire hundre. Alle som er mønstret av Efra’ims leir, hær for hær, er ett hundre og åtte tusen ett hundre. De skal være den tredje fylkingen som bryter opp. Mot nord skal Dan slå leir under sitt banner, hær for hær. Høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er sekstito tusen sju hundre. Ved siden av ham skal Asjers stamme slå leir. Høvdingen for Asjers barn er Pagiel, Okrans sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er førtien tusen fem hundre. Likeså Naftalis stamme. Høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn. Hans hær, så mange av dem som er mønstret, er femtitre tusen fire hundre. Alle som er mønstret av Dans leir, er ett hundre og femtisju tusen seks hundre. De skal være den siste fylkingen som bryter opp under sine banner. Dette var de av Israels barn som ble mønstret, etter sine familier. I alt var det seks hundre og tre tusen fem hundre og femti mann som ble mønstret i leirene, hær for hær. Men levittene ble ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, slik som Herren hadde befalt Moses. Og Israels barn gjorde i alle deler slik som Herren hadde befalt Moses. Slik slo de leir under sine banner, og slik brøt de opp, enhver etter sin ætt og sin familie.” (4 Mosebok 2)
Vårt hærmerke og banner er Jesus Kristus
I Det Gamle Testamente åpenbarer Gud seg gjennom flere navn. Vi kan nevne noen av dem
Adonai - Israels folk, Hebreerne, brukte ikke vår benevnelse på Gud, men omtalte Ham som Adonai, som betyr Herren (eller også ”den herskende Herre”).Ordet er et flertallsord, og det bekrefter læren om en treenig Gud. Dette var det mest alminnelige navnet på Gud blant jødene.
El - hebraisk og betyr "makt" eller "styrke". Gud blir ofte omtalt i Bibelen som "den sterke".
Elohim - hebraisk og betyr ”skaper” og ”livgiver”. Oftest oversettes det med”skaperen". Dette er det første av Guds allminnelige navn som kommer til syne i Skriften. Det brukes allerede i Bibelens åpningsvers. Dette navnet på Gud gjentas svært ofte i Skriften, og det er kun Guds paktsnavn, YHWH, som forekommer oftere. Det er ulike meninger om hvilke vokaler som er de riktige. Det kan være Yehowah, men det også være Yahweh. Vi har valgt det siste.
Her er det interessant å merke seg at Guds paktsnavn ofte ble brukt sammen med en tillegsbenevnelse. Jeg har skrevet utfyllende om disse tingene undervisningen om “Det rette bilde av Gud”, og jeg anbefaler å lese dette.
http://www.bibelfellesskapet.net/2011-11-05-17-48-52/det-rette-bildet/368-det-rette-bilde-av-gud
Men et av disse tilleggsnavnene er Yahweh Nissi, som betyr “Herren vårt seiersbanner”.
Etter at Gud i ørkenen hadde sørget for at Israel vant over amalekittene (det skjedde ved Refidim) bygde Moses et alter på stedet og kalte det Herren er mitt banner (Yahweh Nissi). (2 Mosebok 17:15)
Gud gir sitt folk seier. Vi seirer ved Ham og Han er vårt seiersbanner! Han er vårt hærmerke! Vi ser også at Kristus, Davids Sønn, er gitt som et hærmerke for dem som frykter Gud. I Ham samles vi til ett folk, en menighet, en brud. Og i Hans navn kan vi gå til krig mot mørkets makter. Derfor er Jesu navn vårt seiersbanner og hærmerke.
“Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!” (Jesaja 62:10)
“Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.” (Romerne 8:37)
Ulike bannere som nevnes i Bibelen
Vi finner faktisk flere typer banner som nevnes i Bibelen. Men felles for de alle er at de taler om seier, trygghet, beskyttelse, frelse og redning for Guds folk som frykter Ham .
1) Frelsens banner
“Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en merkestang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. Så laget Moses en kobberslange og satte den på en merkestang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.” (4 Mosebok 21:8-9)
“Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.” (Johannes 3:14-15)
Her er det viktig å merke seg at ordet merkestang er oversatt fra det same ordet som banner og hærmerke på hebraisk. Dersom vi går videre på dette, betyr det at det for oss er Jesu Kristi Kors som er vårt hærmerke og seiersbanner!
2) Seierens banner
“Så bygde Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner.” (2 Mosebok 17:15)
3) Kjærlighetens banner
“Han har ført meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.” (Høysangen 2:4)
4) Oppreisningens banner
“Men du har gitt dem som frykter deg et hærmerke (banner) til oppreisning, for sannhets skyld.” (Jesaja 60:6)
5) Folkeslagenes banner
“På den tiden skal hedningefolkene søke til Isais rot*, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet.” (Jesaja 11:10)
Bibelen viser med all tydelighet at det er Jesus som er Isais rot. Dermed er det også Jesus som står som et banner for alle de hedningefolk som har søkt frelse i Ham. Jesus er folkeslagenes banner.
6) Israelittenes banner
“Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner.” (Jesaja 11:12)
7) Gjengjeldelsens banner
“Reis et banner på et nakent fjell. Rop høyt til dem, vink med hånden så de kan dra inn gjennom storfolkets porter! Jeg har samlet mine vigslede menn og kalt mine helter til å tjene min vrede - mine stolte, jublende skarer. Hør! Larm på fjellene som av et stort folk. Hør! Brak av kongeriker, av folkeslag som samler seg. Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær. De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden. Skrik og jamre dere! For Herrens dag er nær. Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige.” (Jesaja 13:2-6)