Finn A. Gauslaa bosatt i Bø i Telemark har vært evangelist i Pinsebevegelsen i mer enn 50 år. Men han mistet nesten livet, da han 17 år gammel gikk inn i en kiosk i Lillesand for å vente på bussen. Hadde det ikke vært for en høy mann, som kom brasende inn døren…
Han forteller selv:
Jeg var nyomvendt og hadde fått jobb i Kristiansand. Etter et weekendbesøk hjemme i Lillesand sto jeg en kald vinterdag og ventet på bussen. Det regnet så fryktelig at jeg søkte ly i en liten kiosk ved bussholdeplassen.
Bak disken var det et lite bakværelse, og der hadde kioskeieren en salongrifle stående parat til å skyte rotter med. Kiosken var nemlig nærmeste nabo til et slakteri, så det gjaldt å forsvare seg mot frekke inntrengere.
Da jeg kom inn i kiosken, hadde eieren tatt seg en middagspause, og i stedet var en yngre bror trådt inn som ekspeditør. Mens jeg sto ved vinduet og så ut, tok han frem riflen for å se nærmere på den, og uten å vite at den var ladet, siktet han rett på meg.
Akkurat da han skulle til å trekke av, føk butikkdøra opp, og en kraftig mann på nesten to meter kom brasende inn. Han løp bort til disken og rev riflen ut av hendene på ekspeditøren, mens han kommanderte: ”La meg se på den rifla!”
Deretter tok han ladegrep, og ned på disken falt en patron.
Ekspeditøren ble likblek; han visste jo ikke at rifla var ladd.
Jeg ble også sjokkert, og da jeg endelig fikk summet meg og ville takke mannen, var han plutselig vekk.
Det hele var høyst forunderlig. Kiosken var jo ikke større enn tre ganger tre meter, men den fremmede var verken gått bakom disken eller ut av døren, som var like ved siden av meg.
Kort etter fikk jeg ordet fra Salme 118:17, som sier: ”Jeg skal ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger.”
Siden har jeg virket som evangelist og forkynt om Herrens gjerninger i over 50 år...
Kilde: Hoffmann, Kirsten 2004. Englevakt – 108 beretninger om menneskers møter med engler. København: Scandinavia