En av dem som skulle bli en sentral skikkelse i vekkelsen som gikk over grensebygda Nøssemark fra 1880-årene og framover, het Elias Jonasson. 

Hans sønn skriver om farens dramatiske omvendelse da han var på vei hjem fra en løssluppen fest i Halden. 

Ved grensen passerte han et hus hvor haugianerne hadde møte. Elias var både full og trøtt, og tenkte det kunne være godt med en hvil, så han gikk inn satte seg på siste benk. 

 

Da predikanten var ferdig med sin preken, reiste alle seg fra benkene og ropte – som på kommando - med løftede hender: ”Se brudgommen kommer!”. 

 

Da hendte det noe merkelig; Elias som hadde stått som forhekset av det som skjedde rundt han, fikk plutselig se Jesu ansikt over forsamlingen. Det var et ansikt med tornekrone, forvridd av smerte og lidelse, og blodsdråper perlet fra Hans tinning.

 

Da han sent på natten kom hjem, våknet hans kone Maria og spurte: ”Hvordan er det med deg, Elias?” Jeg kan ikke se om du er edru eller ikke."

 

Han svarte: ”Jeg har drukket, men jeg har drukket for siste gang. Jeg har sett Jesu ansikt, - og etter dette blir jeg aldri den jeg har vært”.