Det er skremmende å se hvordan folk innen den nye “nåde-bevegelsen” vrir og vender på Guds Ord for å få det til å passe deres egne tanker og holdninger. En av de ting de påstår er at det evangelium Paulus forkynte ikke var det samme som Jesus forkynte, og at Paulus hadde den “endelige åpenbaring”.
Det er utrolig å høre folk stykke opp Guds Ord på denne måten og samtidig påstå at de “holder seg til Paulus”. Paulus selv hadde jo en veldig klar holdning om dette og refser de kristne i Korint ved å si:
«For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blandt dere. Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn? Er Kristus blitt delt?»
— 1. Korinterbrev 1:11-13
I fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring så presenterer Bibelen kun ett evangelium og det var dette evangelium Paulus var en tjener for. I Paulus sin forsvarstale, mot slutten av sitt liv sier han jo rett ut:
«Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.»
— Apostlenes Gjerninger 24:14-15
Jesus kom ikke for å avskaffe loven og profetene, men for å oppfylle loven og profetene (Mat. 5:17). Det Gamle Testamentes Gud er den samme Gud som presenteres i det Nye Testamentet og Jesus kom ikke for å gi mennesker et NYTT bilde av Gud, men for å gi mennesker et KLARERE bilde av Gud (Heb. 1:3).
Selv om vår Bibel består av 66 bøker, skrevet av forskjellige forfattere og er delt opp i et gammelt og nytt testamente er Bibelen en enhet. Den er Guds Ord gitt til oss mennesker for at vi kan bli opplært, tilrettevist og veiledet til hele sannheten (2. Tim. 2:16).
I fra begynnelse til slutt kan Bibelens budskap oppsummeres i det vi kaller “Den lille Bibel” og som står i Johannes 3:16. Det blir derfor absurd å påstå at Paulus hadde et nytt evangelium som var annerledes enn det evangelium Peter, Johannes, eller Jesus forkynte.
Hvilket Evangelium var det Paulus forkynte?
Når Paulus i Romerbrevet sier at Guds rettferdighet av tro blir åpenbart i evangeliet, så refererer han til det Gamle Testamentet som skriftgrunnlag og gjennom hele Romerbrevet presenterer han ett evangelium – og dette budskap gjaldt både jøder og grekere.
Hans budskap var at vi nå kan bli rettferdiggjort ved tro og ikke ved lovgjerninger og dette var veien både for jøder og grekere. Men rettferdiggjørelse ved tro var ikke noe som først ble introdusert i det Nye Testamentet. Når Paulus taler om dette emnet refererer Han jo til Abraham og om Abraham står det:
«Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.»
— 1. Mosebok 15:6
Helt fra menneskets fall i 1. Mosebok kapittel 3 har synd vært menneskets største problem. På grunn av synd mistet vi vår rettferdige stilling innfor Gud og trengte derfor å få vår synd renset bort. Gjennom hele det Gamle Testamentet ble det profetert om en tid som skulle komme, der Gud en gang for alle skulle tilveiebringe et evig offer. Et offer som skulle sone menneskets synd og Jesus var oppfyllelsen – Han var “Guds lam som bærer verdens synd” (Joh. 1:29).
Det var denne frelsesvei som Paulus presenterte både for jøder og hedninger og det ser vi også når han i 1.Korinterbrev forklarer hva hans budskap var.
«For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder
etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene…»
— 1.Korinterbrev 15:3-4
Når Paulus forskjellige steder bruker begrepet “mitt evangelium”, var det ikke for å si at han hadde et annet evangelium, men for å referere til det evangelium han forkynte – og det budskapet var det samme Jesus overgav til sine disipler.
«...og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.»
— Lukas 24:46-47
Når Peter for første gang forkynner Evangeliet for hedningene ser vi også at Peters forkynnelse var i trå med det budskap Jesus hadde befalt at de skulle forkynne.
«...og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.»
– Apostlenes Gjerninger 10:42-43
Fra Jesus, til de første disipler, og videre til Paulus - det budskapet de forkynte var et budskap om tilgivelse for synd ved Jesus Kristus.
Det Gamle Testamentet bekrefter Evangeliet
Når Gud i 1. Mosebok 3:15 sier til slangen at kvinnes ætt skal ramme ditt hode, men at slangen skulle ramme dens hæl, var det en profeti om korset. Når Jesaja profeterte og sa “…han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.” (Jes. 53:5) så var det Jesus han talte om. Når det i Esekiel står at Gud vil gi et nytt hjerte og en ny ånd i oss, er det en profeti om den frelse Jesus skulle tilveiebringe.
Gjennom hele det Gamle Testamentet blir evangeliets budskap bekreftet og dette bekrefter Jesus når Han sier til dem:
«Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»
— Lukas 24:44
Jesus refererte med andre ord både til Mosesloven, profetene og Salmene når Han underviste disiplene sine. De gav videre det de hadde mottatt og når Paulus skriver til de kristne i Korint bekrefter han at han igjen gav videre det han hadde mottatt.
Paulus hadde med andre ord ikke et annet eller nytt evangelium, men forkynte det evangelium Jesus hadde undervist sine disipler – og som av dem var gitt videre til andre igjen.
Paulus og de andre Apostlene
Noen vil kanskje påpeke at Paulus i Galaterbrevet 1:12 sier at det evangelium han forkynte var gitt ham ved åpenbaring fra Jesus og det stemmer. Det stemmer også at han i vers 17 sier at han på daværende tidspunkt ikke reiste opp til Jerusalem og rådførte seg med andre, men dette er ikke slutten på historien – for Galaterbrevet 2:1-2 sier han:
«Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves.»
— Galaterbrevet 2:1-2
Så Paulus sa ikke at han aldri hadde reist opp til Jerusalem og rådført seg med de andre – han sa bare at han på daværende tidspunkt ikke gjorde det. Senere besøkte han Jerusalem og da sier han også at han la frem for de andre det evangelium han forkynte blant folkeslagene.
Så Bibelen presenterer ikke flere forskjellige evangelium. Det er kun ett evangelium og det er dette budskap som er Guds kraft til frelse (Rom. 1:16). Det er dette budskap det Gamle Testamentet peker frem mot og det var dette budskap Jesus kom med. Det var dette budskap Jesus befalte sine disipler å bringe til jordens ender og nå er stafettpinnen gitt oss.