De fleste kristne er enig i at det er negative konsekvenser knyttet til synd, men mange liker ikke ordet «straff». Nylig leste jeg en artikkel hvor en predikant sa Gud ikke lenger straffer, for Jesus tok all straff på korset — men at synd fortsatt har negative konsekvenser. Men kan man si at Gud ikke har noe med «konsekvensen» å gjøre?
Nå tror jeg ikke alle naturkatastrofer er Guds dom over en syndig verden, for i så fall ville alle verdens land ligge øde. Men jeg tror det er en farlig tendens å skille Gud fra syndens konsekvens, fordi man er redd for ordet «straff». Ved å gjøre det blir «syndens konsekvens» nærmest en kraft i seg selv — separat i fra Gud.
Ved å gjøre det kommer man tett på å si at Gud står for alt det gode, djevelen for det onde, og midt imellom har du en kraft vi kaller «konsekvens». Gjør du det onde får du en negativ «karma», og gjør du det gode blir konsekvensen en god «karma».
Det er Gud som har skapt både de fysiske og åndelige lover, og syndens konsekvens er like mye Guds verk som det lydighetens velsignelse er. Om man kaller det «staff» eller «konsekvens» er egentlig litt likegyldig.
Når mennesker gjør det gode og opplever Guds velsignelse, er det Gud som står bak «det godes konsekvens». Men vi kaller det jo ikke «det godes konsekvens» — vi sier bare Guds velsignelse. Når mennesker lever i opprør imot Gud og høster de konsekvenser det bærer med seg, er det like mye «Guds gjerning» som det Guds velsignelse er. Men det betyr ikke at den negative konsekvens synd bringer med seg er Guds vilje.
Guds ønske er å velsigne mennesker og derfor har Han gitt oss sitt ord, slik at vi kan vite hva som bringer Hans velsignelse — og dermed unngå Hans dom. Selv når mennesker gjør det onde, har Gud ikke behag i den lidelse det medfører. Han sier i Esekiel 33:11 at «... jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve ...». Men like mye som Gud er god og kjærlig, er Han også en rettferdig dommer — og Hans kjærlighet kommer ikke til å gjør Ham inhabil eller svekke Hans dømmekraft.
Straffer Gud to ganger?
Men om Jesus tok all Guds straff på korset, kan Gud så fortsatt straffe mennesker i dag? Vil ikke det bety at Gud straffer dobbelt?
Ja, Gud straffer dobbelt mange ganger. Alle mennesker som går fortapt vil bli dømt for noe Jesus allerede har tatt straffen for. Men dette betyr ikke at Gud er urettferdig for de har jo selv valgt å avise Jesu tilbud om frelse og forsoning.
Vi får kun del i det Jesus gjorde på korset om vi tar imot den frelse Han tilbyr. Da Jesus døde på korset ble ikke alle mennesker automatisk tilgitt — men prisen for frelse og tilgivelse ble betalt. Nå kan jeg få all min synd renset bort, selv om jeg ikke fortjener det og selv om jeg ikke har mulighet til å «betale» selv — men jeg må fortsatt ta imot. Jeg har fortsatt en fri vilje og må fortsatt ta valget selv.
Om jeg ikke ønsker å ha noe med Jesus å gjøre, kan jeg ikke forlange å få nyte godt av det Jesus gjorde på korset — verken her i livet eller i det kommende.
Hvem gjelder den nye pakt for?
Det blir snakket mye om at vi nå er i «den nye pakt» og at ting derfor er annerledes nå. Ja, jeg tror Jesus introduserte en ny pakt, men det er jo kun de som er en del av pakten som kan nyte paktens fordeler.
I det Gamle Testamentet kan vi lese om flere pakter Gud inngikk med mennesker, men generelt var det jødene som hadde denne relasjonen til Gud. Hedninger hadde ikke samme mulighet til å få del i pakten og dra nytte av fordelene. Men da Jesus døde på korset fikk plutselig alle mennesker mulighet til å inngå i et pakts forhold til Gud.
Paulus skriver til de kristne i Efesus at de tidligere var «... hedninger av fødsel ...», «... utestengt fra borgerretten ...» og «... uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden ...» (Ef. 2:11-12). Men de gode nyhetene var at «... nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod ...» (Ef. 2:13). Han fortsetter med å si at «... gjennom ham (Jesus) har både vi (jødene) og dere (hedningene) adgang til Far i én Ånd ...» (Ef. 2:18).
Det var altså «i Kristus» at vi hedninger kan få del i pakten og bli «... de helliges medborgere og Guds familie ...» (Ef. 2:19). Om vi ikke tar imot Kristus har vi med andre ord ikke del denne nye pakten som gjaldt både jøder og hedninger.
Om man ikke har inngått et paktforhold til Gud, kan det være det samme om man befinner deg i GT eller i NT. Man har da ikke del i noen av paktene og står derfor uten noen avtale (pakt) med Gud.
Vil du ha del i Guds fulle velsignelse?
Vi er nå bedre stilt, for nå er en pakt tilgjengelig for alle mennesker, men for å få del i pakten må man akseptere pakts vilkårene — og vilkårene er tro på Kristus. Om vi ikke tror på Jesus har vi ikke del i pakten og kan derfor heller ikke nyte paktens fordeler.
Om du ikke har tatt imot Jesus spiller det egentlig ikke noe rolle om vi er i den nye pakt eller i den gamle pakt — for du har ikke del i noen av paktene. Men om du ved tro og lydighet til Kristus tar imot det tilbud Han har gitt deg, blir all Himmelens velsignelse gjort tilgjengelig for deg.