"Porten og veien" er et godt bilde på dette med sammenhengen mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Rettferdiggjørelsen er porten, og helliggjørelsen er veien.

Først porten så veien. 

Porten er punktisk, veien er prossessuell. 

Porten passerer man én gang for alle, veien går man på helt til man når frem til målet. 

Noen stanser imidlertid i porten og kommer aldri videre på veien. Andre klatrer over annensteds for å komme inn på veien uten å ha gått veien gjennom porten. Begge deler er like ille. 

Rettferdiggjørelse og helliggjørelse er like viktige. De kan skjelnes men ikke skilles. De er uadskillelige og hører sammen som to sider av samme mynt.

Merk også at rekkefølgen er viktig. Ingen kan gå på veien for å nå porten. Det er porten som fører inn på veien. Bare de som har blitt rettferdiggjort ved tro kan leve i sann helliggjørelse. I helliggjørelsen blir det som bli tilregnet i rettferdiggjørelsen - og mottatt, fastholdt og feiret i tro - gradvis omgjort fra objektiv sannhet til subjektiv, erfart virkelighet.

Frelse er et vidt begrep som omhandler både rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelse: I rettferdiggjørelsen frelses vi fra syndens skyld, i helliggjørelsen fra dens makt/innflytelse, og i herliggjørelsen fra dens nærvær/eksistens. 

PORTEN: Det evige livet (Guds liv, fra og sammen med Ham) mottas ved tro på Jesu fullbrakte stedfortredende og rettferdiggjørende forsoningsverk. Dette er vår uforanderlige stilling hos Gud som tilgitte og gjenfødte sønner og døtre.

VEIEN: Det evige livet (Guds liv, fra og sammen med Ham) leves ut og realiseres i/av/ved Guds nåde, i Kristi etterfølgelse, i pågående forvandling til Kristus-likhet i ånd, karakter, sinnelag, livsførsel, tenkesett, i helliggjørelse. Dette er vår foranderlige tilstand i verden, i/under nåden.

MÅLET: Det evige livet (Guds liv, fra og sammen med Ham) blir fullendt i oppstandelsen (eller bortrykkelsen) og blomstrer i all evighet til Guds ære på den herliggjorte Himmeljorden der Gud er alt og i alle.

Alt er til Guds ære og alt er av nåde! Både det som er tilregnet objektiv sannhet om oss (rettferdiggjørelse) og det som er realisert subjektiv sannhet i/ved oss (helliggjørelse). 

Nåde er Gud virksom for oss (i Kristus til rettferdighet), og i oss (ved DHÅ), for å utrette det vi aldri kunne klare alene.