Gamle Marens opplevelse er typisk. Det er Oscar Handeland som forteller om henne. Hun var anfektet og plaget av sine synder og visste ingen råd. Til slutt fikk hun en ung jente til å gå ned i dalen og hente en emissær som holdt møter der.
Da han kom inn til Maren spurte han hva som var i veien. Jo, det var hennes synd.
- Men tror du ikke at Jesus betalte for dine synder? Jo, men jeg er så stor en synder, skjønner du! Ikke en gang bønnene hennes var fri for synd, syntes hun.
- Var det bare for de små syndene Jesus betalte, spurte emissæren. Nei, det var for alle, svarte Maren.
Maren lå og tenkte en stund. Evangeliets lys begynte å demre for henne.
- Men om det skulle bli mørkt igjen, hva skal jeg gjøre da, spurte hun.
Står det ikke i Bibelen at Jesus betalte all vår syndegjeld. Tror du Gud krever betaling to ganger, ville emissæren vite. Nei, ropte Maren. Slike skurkestreker driver han da ikke med.
Litt etter gikk emissæren.
Noen år senere traff han den unge jenta igjen i en annen bygd. Hun spurte: Kjenner du meg igjen? Nei, det gjorde emissæren ikke.
- Det er meg som fulgte deg til gamle Maren.
- Nei, var det det. Lever hun ennå?
- Nei hun er død nå.
- Hvordan gikk det med henne?
Jo, helt til det siste holdt hun fast på at Gud ikke krever betaling to ganger...