I 1. Krønikebok kap. 13-16 kan vi lese om kong David og hvor viktig det var for ham å føre paktens ark opp til Jerusalem. Arken representerte Guds nærvær, noe som David hadde forstått. David var en tilbeder og lengtet etter å lovsynge og tilbe Herren.

Paktens ark ble plassert i et telt (eng.The Tabernacle of David), hvor det ikke var noe forheng som i Mose tabernakel. I en periode på ca. 36 år lød det kontinuerlig lovsang, tilbedelse og bønn fra dette sted. Dette var før Salomos tempel ble bygd. Og Israel opplevde en storhetstid og ble samlet til ett rike under David.

Dette er et forbilde for oss. Vi trenger daglig og kontinuerlig samfunn med Jesus. Vår bønn og tilbedelse trenger ikke alltid være høylytt, men den gir uttrykk for vårt hjertes tørst og lengsel etter mer av Ham. I enhver omstendighet og utfordring i livet, ønsker Herren å gi oss visshet om at Han er nær ved sin Ånd.

Vi bør ikke være den type kristne som er mest opptatt av å regne på tider og stunder når Jesus kommer tilbake, men heller være blant de som lar seg henrive av den Ånd som Herren er i ferd med å utgyte over alt sitt folk - som resulterer i en fantastisk forventning i våre    hjerter, ja en spontan lovsang, en spontan tilbedelse! Jesus setter sin brud i stand! Og i denne Ånd vil endetidens vekkelser skyte fart.