For mer enn to tusen seks hundre år siden, profeterte Esekiel om Israels oppstandelse fra hedningegravene i de landene de var blitt spredt til. Han forutsa Israels gjenfødelse, som fant sted 14. mai 1948.
Gud gav Esekiel et syn hvor han så en dal full av tørre bein. Noen har lagt ut denne teksten til å være en profeti om at de døde troende skal reise seg og gå ut fra den frafalne Skjøgekirken i endetiden. Selv om temaet er interessant, og at det faktisk går et kall ut til Guds folk om å gå ut av Skjøgekirken i våre dager, så tror jeg bestemt at denne profetien hos Esekiel kun omhandler Israel og ikke taler om Guds menighet.
Vi går til teksten:
"Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens Ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler. Han førte meg omkring blant dem. Se, det lå en stor mengde knokler utover dalen, og de var helt tørre. Da sa han til meg: «Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen?» Jeg svarte: «Min Herre og Gud, det vet bare du.» Han sa: «Tal profetord over disse knoklene og si til dem: Tørre knokler, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende. Jeg fester sener på dere, legger på kjøtt, trekker hud over og gir dere ånd så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.» Jeg talte profetord, slik jeg hadde fått påbud om. Se, jeg profeterte, og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel. Jeg så, og se! – det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de. Da sa han til meg: «Tal profetord til ånden! Menneske, tal profetisk og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, Ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte så de blir levende.» Jeg talte profetord, slik han hadde befalt meg. Da kom det ånd i dem, så de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær. Så sa han til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre knokler er tørket inn, vårt håp er knust. Det er ute med oss!» Tal derfor profetord og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav. Så fører jeg dere til Israels land. Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav! Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og satt det i verk, sier Herren." (Esekiel 37:1-14)
I et syn tok Gud Esekiel med til en dal full av døde bein, som var tørre og spredt utover. Dette var Guds framstilling av nasjonen Israel. Studerer vi skriften grundig, hersker det ingen tvil om at dette skriftavsnittet ikke kan handler om noe annet.
Israel opphørte å eksistere som nasjon i år 70. Da ble jødene spredt vidt omkring, like til jordens ender, av den romerske hæren, som var ledet av general Titus. Det skulle gå hele 1878 år, før Israel igjen oppsto som egen stat i mai 1948. Beina ble virkelig veldig tørre!
Legg merke til at Gud stilte Esekiel et forunderlig spørsmål: "Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen?"
Esekiel svarte Gud med å si: "Herre Gud, du vet det." Han sa med andre ord: "Jeg skjønner ikke hvordan det kan være mulig. Døden har gjort jobben sin. Livet er borte. Herre, hvis disse knoklene skal få liv igjen, krever det din mirakelkraft!"
Som svar på dette sa Gud at Han skulle gjøre noe meget underlig. Så kommer det merkeligste budskapet, til den mest døde forsamlingen i hele forkynnelsens historie!
Gud ba Esekiel om å forkynne Herrens Ord til de tørre knoklene. Han skulle profetere liv til disse beina. Ordet profetere betyr ikke alltid å forutsi. Her betyr det å tale ut og proklamere et budskap til Guds folk. Det er overnaturlig kraft i det talte Guds Ord.
Vi ser at Esekiels tro overvant begrensningene i hans sinn, og han adlød Guds røst. Esekiel så utover en dal full av meget tørre knokler, som lå spredt utover, men i tro forkynte han dette budskapet:
"Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende. Jeg fester sener på dere, legger på kjøtt, trekker hud over og gir dere åndedrett så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.» (vers 5 og 6)
Esekiel proklamerte at Gud skulle gjøre et overnaturlig verk, som ville gi nytt liv til disse tørre, livløse beina som lå spredt utover. Dette ville bli en reversering av død og fordervelse. Vi leser videre:
"Jeg talte profetord, slik jeg hadde fått påbud om. Se, jeg profeterte, og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel. Jeg så, og se! – det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de." (vers 7 og 8)
Legg merke til at det innebar en prosess å gjenopprette livet i disse knoklene. Det var ikke noe som skjedde i et øyeblikk. Beina var tørre, de lå spredt utover og hadde vært døde veldig lenge. Disse tørre knoklene representerer nasjonen Israel i diasporaen, som begynte i år 70 - og varte helt til 1948. Israels barn var da spredt ut blandt alle folkeslag på jorden.
"Så sa han til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre knokler er tørket inn, vårt håp er knust. Det er ute med oss!» (vers 11)
Men "Guds profetiske klokke" viste at tiden var inne for at disse døde beinene skulle bli levende igjen. Litt etter litt kom knoklene sammen, og det kom sener og kjøtt på dem. Når begynte dette å skje? Det var på dette punktet i Israels gradvise gjenopprettelse at mennesker som Chaim Weissmann og Theodor Herzl, sionismens far, begynte å kalle jødene tilbake til Erets Israel. Herzl startet i 1895 den sionistiske tanke om å samle alle jødene til løfteslandet, tilbake til fortidens Israel. Dette kalles for "Sionismen". "Senene og kjøttet" fortsatte så å komme sammen, mens jødene stadig vendte tilbake til Israel for å drenere sumper og gjøre den ufruktbare ørkenen til en rose.
Når Esekiel her ser at benene nærmer seg hverandre og at det kommer sener, muskler og hud på dem, så er det den nasjonale gjenopprettelsen av staten Israel han er vitne til. Og den 14. mai 1948, klokken 16:32, ble staten Israel gjenfødt etter nesten to tusen år. Esekiels profetiske syn var gått i oppfyllelse!
"Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de dro bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land." (Esekiel 37:21)
Gud gjorde det klinkende klart at Han ville føre dem tilbake til "deres eget land". Han ville ikke føre dem tilbake til palestinernes land. Han ville gi dem tilbake Løfteslandet fra den evige pakten Gud hadde inngått med Abraham, Isak, Jakob og deres etterkommere.
På slutten av dette mektige kapitlet hos Esekiel, leser vi at nasjonen Israel har gjenoppstått fysisk. I dag har Israel sitt eget flagg. De har en grunnlov. De har en president og en statsminister. De har Knesset, deres nasjonalforsamling. De har en politistyrke. De er en sterk og moderne militærmakt og har verdens beste etterretningstjeneste. De har tilmed byen Jerusalem - Guds stad.
De har alt, bortsett fra åndelig liv. Vi leser at det var ikke livsånde i dem!
Slik er situasjonen i dag. Israel er oppreist som en nasjonal stat, men deres åndelige tilstand er ennå ikke oppfylt. Dette skjer først når Messias (dvs Jesus) kommer tilbake for å opprette riket for Israel ved slutten av Daniels 70'ende åruke, slik vi leser om i Sakarja kapittel 12 og 13.
Så når Skriften taler om at Israel skal bli ført tilbake fra alle folkeslagene og komme tilbake til sitt land, som det også er profetert om mange steder, så forstår man at det her er snakk om Israels land, både rent geografisk, historisk og som bibelsk profeti. Når vi leser i Amos 9 at Herren skal spre Israel ut blandt alle folkeslag, men etter en tid samle dem tilbake i deres land, er det klart for enhver som kjenner til nyere historie, at profetordet er gått i oppfyllelse.
"Se, Herren Herrens øyne er vendt mot dette syndige riket, og jeg vil utslette det av jorden. Men jeg vil ikke helt utslette Jakobs hus, sier Herren.For se, jeg befaler at Israels ætt skal ristes blant alle folkeslag, likesom en rister med et såld, og ikke et korn faller til jorden. For sverd skal de dø, alle syndere blant mitt folk, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller komme over oss! På den dagen vil jeg reise opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil mure igjen dens revner og reise opp det som er nedbrutt av den. Jeg vil bygge den opp igjen som i gamle dager, slik at de får ta i eie det som er tilbake av Edom, og alle de hedningefolkene som kalles ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette. Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og ete deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud." (Amos 9:8-15)
Men når vi leser profetien hos Esekiel i kapittel 37, ser vi at denne er bare delvis gått i oppfyllelse. Den åndelige siden er ennå ikke oppfylt, og man kan derfor ikke sette segl på det profetiske ord. Det er mer som skal oppfylles. I likhet med de tørre knoklene i Esekiel 37, venter Israel på Guds Ånds pust og Messias' komme. Det kommer til å komme en mektig vekkelse med en sterk Åndsutgytelse over Israel. Det Israelske folk vil oppleve en åndelig gjenfødelse, på samme måte som de mennesker som har tatt imot Jesus og er en del av Hans menighet. Og da skal hele Israel bli frelst - på en dag!
"For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder." (Romerne 11:25-27)
"Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte." (Sakarja 12:10)
Det er ikke lenge til disse tingene skal hende. Tiden er kort! Verden og Israel går virkelig særdeles spennende tider i møte...