Jeg kommer fra et pinsevennhjem, og har alltid trodd på Gud. Men Han var ikke levende for meg, og dessuten var alt så strengt i de dager....
En dag, etter at jeg hadde rundet 40 år, gikk jeg til en healer, for jeg var plaget med skuldre og nakke. Og denne hadde jo mye interessant å fortelle....
Hun kanaliserte vha automatskrift, og fikk budskap om alskens viderverdigheter, og alt var jo SÅ spennende, må vite.
Jeg kastet meg uti det, jeg trodde jeg hadde funnet en ny vei til Gud, for de snakket jo om Gud hele tiden, og alle bøkene jeg leste fortalte også om Gud, bare ikke på den gammeldagse og "kjedelige" måten jeg var vant til fra barndommen.
Også jeg begynte å kanalisere, jeg utviklet "evner" til både å se, forutse, skrive automatskrift, tegne vha kanalisering, finne energier og hjelpere med søkevinkler, osv osv...., og jeg ble lovet å skulle komme langt i min utvikling, jeg skulle virkelig "bli noe", slik at jeg ble gjenstand for beundring og respekt.
Problemet var bare det, at jeg var lovet å komme nær Gud, men jeg greide ikke å oppnå den rette kontakten der ute, jeg var ikke kommet høyt nok i frekvens, ble jeg fortalt, gjennom budskap jeg selv skrev, og også andre skrev og sa det samme. Jeg oppsøkte ALT som kunne finnes av klarsynte, healere og "vise" mennesker. Og jeg fikk stadig nye beskjeder, jeg måtte lese den eller den boken først, snakke med den eller den synske personen, gjøre sånn eller slik, lære meg den eller den teknikken først. Og jeg prøvde alt, for jeg ville jo komme så nær Gud som mulig, og bli det "de" lovet meg.
Men den ene teorien slo den andre i hjel, og jeg visste, at alt ikke kunne være sant, ja jeg visste ikke om NOE av det jeg lærte var sant.
Dette kostet etterhvert både helse og penger. Og jeg ble svært deprimert, ja jeg var så langt nede som det er mulig å komme. Det var ikke flere tanker å tenke, ingen flere ting å prøve, ikke flere bøker å lese.
Jeg var på nullpunktet, og Gud og sannheten var uoppnåelig for meg.
Så satt jeg i godstolen hjemme en dag, og hadde ingenting mere hverken å leve for, eller tenke på. Da kom det plutselig med en sterk, fysisk kraft, men uten lyd, en setning utenfra, og gikk rett inn i min ånd:
"Jeg er Veien, Sannheten og Livet, ingen kommer til Faderen uten ved Meg."
Og der var Sannheten.....! Jeg visste at det var Jesus som sa disse ordene til meg, og jeg gjenkjente dem, enda jeg hadde ikke hørt eller lest dem på mange år.
For første gang på flere måneder opplevde jeg at noe var sant. Og at det er Jesus som er eneste Veien til Gud.
Så fulgte en lang prossess, hvor jeg måtte lære meg å tenke på nytt, for innen newage blir en offer for tankebygninger som setter seg svært dypt. Og ALT jeg hadde i huset av okkulte ting, bøker (for flere tusen), amuletter, krystaller og steiner, symboler, søkevinkler og alle bøkene jeg hadde skrevet med automatskrift, drømmefangere og musikk, ble kastet, destruert og brent.
Bibelen var plutselig blitt levende, og Den talte rett til meg, det var som om Ordene hoppet opp fra Boksidene, og ga meg svar på alle mine spørsmål. Ja, Den åpenbarte dybdene i Gud for meg, Han som jeg hadde lengtet slik etter.
Jeg omvendte meg og tok imot Jesus....!