Misjonæren Hudson Taylor og noen av hans venner befant seg ombord på et stort seilskip da vinden løyet og båten begynte å drive mot land. Strømmen var sterk. Og det var stor fare for at båten skulle bli knust mot klippene. 

Mannskapet gjorde alt de kunne for å få kontroll over båten. Men kapteinen måtte konstatere: "Vi har gjort alt som kan gjøres, men jeg ser ingen utvei."

- "En ting er enda ikke gjort", sa Hudson Taylor. "Hva er det", spurte kapteinen.

- "Fire av oss er kristne", sa Taylor,- la oss gå hver til sin kahytt og be til Gud om å gi oss vind. De gjorde som Taylor sa.

Etter bønnestunden sa Taylor til førstestyrmannen at han skulle sette storseilet til.

- "Hva skal det tjene til", spurte styrmannen hånlig.

Taylor sa:  "Jeg har bedt til Gud om vind, og den vil snart komme!"

Styrmannen lo hånlig. Men da vinden etter en kort stund fylte seilene og skipet var reddet, forstod han at Gud hører bønn.