"Visst blir man frelst, bare en gjør sitt beste!" - Hvor ofte får en ikke høre en slik påstand?

Si meg: Har du virkelig gjort ditt beste? Har du ikke gang på gang gjort det du ikke skulle ha gjort, og latt være å gjøre det du burde ha gjort?

"Men", sier du, "jeg gir meg heller ikke ut for å være fullkommen!"

Det kan være sant! Men husk på at denne innrømmelse avskjærer for deg enhver mulighet til å bli frelst gjennom dine egne gjerninger! En eneste synd er nok til å fordømme deg, og du vet at en "gjør ikke sitt beste" når Gud forklarer at "Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. (Jes 53,6)", og at "De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste. (Salme 14,3)".

Du som ikke er sikkert på at du er frelst og ikke har det klart med Gud, det beste du kan gjøre er å erkjenne at du er udugelig, hjelpeløs og fortapt. Om du fra og med i dag inntil din dødsdag kunne la være å begå en eneste synd, så ville det allikavell ikke frelse deg. Du kan aldri bli frelst gjennom det du gjør, for all din gjerning er innerst inne motstand mot Gud.

Syndere bli ikke frelst gjennom det de kan gjøre, men bare gjennom det som Kristus har gjort for dem. For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre (Rom 6,23).