INNLEDNING

 

Vin er nevnt en rekke ganger i Bibelen. Første gang vi møter ordet vin, er fra historien om da Noah plantet en vingård og drakk seg full.

“Noah var jordbruker, og han var den første som plantet en vingård. Han drakk av vinen og ble beruset, og han kledde seg naken inne i teltet sitt.” (1 Mosebok 9:20-21)

Beretningen om at Jesus gjorde vann til vin er velkjent. Og stadig oftere brukt av kristne som argument for å tillate seg å drikke alkohol. Det samme er Paulus’ ord til sin venn Timoteus: “bruk litt vin for din mage”. Men er disse versene ment som et klarsignal for alkoholkonsum blant Jesu disipler? Og hva mer enn disse versene har Bibelen å si om vin og om alkohol?

Både avholdsfolk og de med et liberalt forhold til alkohol, hevder å ha støtte i Bibelen. La meg derfor med en gang fortelle at jeg har valgt å innta et avholdsstandpunkt. Dette standpunktet er først og fremst begrunnet ut fra hensynet til de i vårt samfunn som har vært bundet av alkohol, men nå trenger et alkoholfritt miljø. Men jeg finner også en klar støtte i Guds Ord for et totalavholdent standpunkt. Dette kommer jeg tilbake til.

  

 

1. GRUNNTEKSTEN OG DET NORSKE ORDET “VIN”

 

 

I Israel ble all saft av druer kalt for vin, uansett om den var gjæret eller ikke. I vår Bibel er det fjorten ulike ord som er oversatt til det norske ordet vin. Ti av disse ordene er hebraiske og fire er greske. La oss se litt nærmere på dem:

Hebraisk	Transliteration	Strongs nr.	Betydning	Referanser
יין	jajin	3196	Dette er det hebraiske ordet som vanligvis er oversatt med «vin».	1.Mos 9:21; 2.Mos 29:40; 3.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Jos 9:4; Dom 13:4; 1.Sam 1:14; 1.Krø 9:29; Neh 2:1; Est 1:7; Job 1:13; Sal 75:8; Ord 4:17; Fork 2:3; Høy 1:2; Jes 5:11; Jer 13:12; Esek 27:18; Dan 1:5; Hos 4:11; Joel 1:5; Amos 2:8; Hab 2:5
תירוש	tirosj	8492	Dette ordet betyr egentlig «most»; noen ganger gjengitt som «vin», «ny vin» eller «søt vin». Det kan representere druesaft, og noen steder betyr det vin laget fra de første saftdråpene, før vinpressen ble trådd. Den ble på den måten tilstrekkelig fyldig. Den kan også være alkoholholdig, slik som i Hosea 4:11	1.Mos 27:28; 4.Mos 18:12; 5.Mos 7:13; Dom 9:13; 2.Kong 18:32; 2.Krø 32:28; Neh 5:11; Sal 4:7; Ord 3:10; Jes 24:7; Jer 31:12; Hos 2:8; Joel 1:10; Mika 6:15; Hag 1:11; Sak 9:17
שכר	sekhar eller sjekhar	7941	Betyr «sterk drikke»; «innebærer enhver berusende drikke Det ble fremstilt av frukt og/eller som byggøl. Uttrykket kan inkludere vin som i  4 Mosebok 28:7, men er vanligvis brukt i kombinasjonen «vin og sterk drikke» for å innbefatte alle berusende drikker.	2.Mos 10:9; 4.Mos 6:3; 5.Mos 14:26; Dom 13:4; 1.Sam 1:15; Sal 69:12; Ord 20:1; Jes 5:11; Mika 2:11
חמר	chemer og det tilsvarende arameiske ordet chamar	2561 and 2562	Dette ordet betyr «vin» og henleder tanken på “å skumme”, som i gjæringsprosessen, eller når det blir hellet ut. Det kommer fra rotordet hamar, som betyr “å koke opp”.	5.Mos 32:14; Jes 27:2; Esra 6:9; 7:22; Dan 5:1,2,4
עסיס	'asis	6071	Betyr «søt vin» eller «ny vin».	Høy 8:2; Jes 49:26; Joel 1:5; 3:18; Amos 9:13
חמץ	chomets	2558	Betyr eddik framstilt av vin eller annen gjæret drikke, brukt som krydder eller, når blandet med vann, som en svakt berusende drikke.	4.Mos 6:3; Rut 2:14; Sal 69:21; Ord 10:26; 25:20
שמר	sjemar (benyttet i flertallsformen sjemarim)	8105	Vinens bunnfall. Vin som har vært lagret på sitt bunnfall, altså gammel vin. Om vinen var tenkt å lagres for en tid, ble små mengder bunnfall tilsatt.	Sal 75:8; Jes 25:6; Jer 48:11; Sef 1:12
סבא	sove	5435	Betyr drikke, likør, vin.	Jes 1:22; Hos 4:18; Nah 1:10
ממסך	mesekh	4469 and 4538	«Blandet drikke», «blandet vin», «drikke-offer» Ordet er egentlig en blanding av vin og vann med krydder.	Sal 75:8; Ord 23:30; Jes 65:11
מזג	mezeg	4197	Betyr «blanding», «blandetvin».	Høy 7:2

Gresk	Transliteration	Strongs nr.	Betydning	Referanser
οίνος	oinos	3631	Dette er ordet som vanligvis er oversatt med vin i Det Nye Testamentet.	Matt 9:17; Mark 2:22; Luk 1:15; Joh 2:3; Rom 14:21; Ef 5:18; 1.Tim 3:8; Tit 2:3; Åpb 6:6] m.fl.
γλευκος	gleukos	1098	Betyr «søt vin» (noen ganger gjengitt med «ny vin») som var berusende.	Apg 2:13
σίκερα	sikera	4608	Betyr «sterk drikke»	Luk 1:15]
όξος	oxos	3690	Betyr eddik, sur vin; kunne framstilles fra druevin eller andre gjærede drikker; når blandet med vann var det en vanlig, rimelig drikke for de fattige og for romerske soldater.	Matt 27:48; Mark 15:36; Luk 23:36; Joh 19:29,30]

 

 

 

2. ALKOHOLFRI VIN I OLDTIDEN

 

 

Det vanligste greske ordet for vin, er oinos. I Septuaginta, den greske oversettelsen av de hebraiske skrifter (GT), oversettes det hebraiske ordet for druesaft med det greske ordet oinos trettitre ganger.

I følge professor Samuel Lee ved Cambridge University, har dette ordet sine røtter i det hebraiske ordet yain. Dette ordet har ingen ting å gjøre med noen berusende drikk fremstilt ved gjæringsprosess. Derimot taler ordet om en tykk, ikkeberusende sirup eller masse, som er fremstilt ved koking for å få den til å holde seg. Denne tykke massen ble så oppbevart i skinnsekker.

Druesirupen ble lagret i nye skinnsekker, nettopp for at den ikke skulle gjære. Denne ble omtalt som “den nye vin”. Gamle vinsekker kunne derimot framkalle gjæring, akkurat som det kan bli gjæring dersom en hermetiserer uten å være meget nøye med rensligheten.

Denne tykke sirupen lignet på våre dagers druegelé, og den kunne klemmes ut av skinnsekkene for å bli brukt på brød eller bli oppløst i vann. Denne blandingen av druegelé og vann, gav den meget populære druesaften.

Det er tydelig at det var dette Jesus også tenkte på da Han talte om “ny vin i nye skinnsekker.”

I antikken kjente man til flere metoder for oppbevaring av ugjæret vin. En måte var å redusere druesaft til en konsistens av en tykk sirup eller gelé, som på hebraisk ble kalt for debhash. Denne bevarte formen kunne brukes over en lang tidsperiode. Ved å tilsette vann, ble konsentratet omgjort til ugjæret vin.

 

Iblant laget man også en kake av tørkede druer, som senere ble tilsatt vann for å produsere ugjæret vin.

Selv klassiske forfattere og filosofer snakket om vin som var ikke-berusende. Horats skrev i år 35 f.Kr:

“Her kan du ligge i skyggen og drikke i dype drag begre av den ikke-berusende vin...”

Plutark skrev i år 60 f.Kr: “Den filtrerte vinen verken hisser hjernen eller virker inn på sinn og følelser, og den er meget mer behagelig å drikke.”

Virgil skrev i år 30 f.Kr: “Den gylne druemosten blir kokt inn til denne søte, vidunderlige saften.”

Homer forteller i sin niende bok om Odyseen at Odyssevs tok med seg i båten et gjeteskinn med søt, svart vin. Når denne skulle drikkes, ble den tynnet ut med tjue deler vann. Fordi den var så tykk, trengtes det vann for at den skulle kunne drikkes.

Columella og andre forfattere som levde på apostlenes tid, forteller at i Italia og Hellas var det alminnelig å koke druesaften. Dette ville man selvsagt ikke gjort dersom en ønsket et alkoholholdig innhold.

Erkebiskop Potter, født i 1674 skriver i sitt verk Grecian Antiquities, bind 2, side 360: “Spatanerne pleide å koke druevinen over ild, inntil 20% var kokt inn. Så gjemte de den i fire år, før de tok den fram og drakk den.”

Professor Donovan sier i sine bibelkommentarer, side 295: “For å gjøre vinen holdbar, helt fram til vår tid, laget romerne et konsentrat av mosten, eller druesaften som den ble laget av. Dette gjorde man ved å la den fordampe enten av seg selv i friluft, eller også over ilden, for at den skulle bli tykk og flytende, som sirup.”

Caspar Neuman, dr. med., professor i kjemi i Berlin, skrev følgende: “Alle forsøk viser at når den søte saften blir kokt til en tykk masse, vil den for det første ikke gjære i den tilstanden, men det er også vanskelig å få den til å gjære selv om den blir tynnet med så mye vann som den er kokt inn med, og selv om en tilsetter nøyaktig så mye vann som er trukket ut.”

Robert Alsop skrev følgende: “Den tykt flytende druesaften blir fremstil i nesten hvert eneste hus i vindistriktene i Sør-Frankrike. Dette er rett og slett druesaft, som blir kokt inn til den ligner på sirup”.

Når jødene på Jesu tid dyrket vindruer, så var det slett ikke for at de i første rekke skulle lage alkoholholdig vin av dem. Man har regnet opp hele seksten ulike formål disse druene ble brukt til, og sist på denne listen står vinlagingen.

Den ugjærede druesaften ble kokt for at den skulle bevare sin søtsmak. Israel hadde et varmt klima, og høstede druer ble fort ødelagt i varmen.

Vinen ble normalt lagret i store spisse mugger, kalt amforaer. Når den skulle brukes, helte man den ønskede del fra amforaen i en stor bolle, kalt kraters. Fra disse kraters ble vinen helt over i kopper, som ble kalt for Kylix.

 

Mengdeforholdet mellom vann og vin varierte. Noen eldre forfattere nevner en formel på en del vin til tjue deler vann. Andre indikerer en rasjon på 1-5, 1-4 eller 2-5.

 

Alkohol er ikke noe naturprodukt. Naturen fremstiller aldri alkoholholdig drikk av seg selv. Druer råtner på grenen og blir ødelagt dersom de ikke blir tatt hånd om av mennesker og bearbeidet. Gud har ikke skapt alkohol, og kunsten å destillere var ikke engang kjent før i det niende århundre e.Kr.

Naturlovene frembringer ikke alkohol dersom de får virke alene. Etter naturens gang blir druene modne, og dersom de så ikke blir spist, råtner de og går til grunne. Fremstillingen av alkohol er derfor helt og holdent menneskers påfunn.

Grev Jean Antoine Chaptal, en stor fransk kjemiker, skrev: “Naturen danner aldri alkoholholdige væsker. Naturlovene får druene til å råtne på grenene, men kunstig kan en få druesaften til å bli alkoholholdig vin.”

Alkohol finnes ikke i noe naturprodukt. Den er aldri blitt skapt av Gud, men er en kunstig ting, frembragt av mennesker gjennom en nedbrytende gjæringsprosess.

Råtten frukt av alle slag blir kastet og stemplet som usunn og helseskadelig. På samme måte er det også med ødelagt kjøtt. Derfor er det også i strid med all vitenskap og sunn fornuft å plassere alkohol blant alt det gode som Gud har skapt. Alkoholen er jo kun et produkt av nedbrytende prosesser.

 

 

 

3. BRYLLUPPET I KANA I GALILEA

 

 

 

“Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet. Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet. Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre. Nå sto der, etter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av stein, hvert på to eller tre anker. Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. Så sa han til dem: Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. Kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. Kjøkemesteren kalte da på brudgommen og sa til ham: Hver mann setter først den gode vinen fram, og når de er blitt drukne, da den ringere. Men du har gjemt den gode vinen til nå! Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham.”(Johannes 2:1-11)

Dette avsnittet må være et av de mest misforståtte avsnitt i hele Bibelen! Man tar denne hendelsen i Kana i Galilea som et bevis på at Jesus brukte sin makt til å forvandle vann til nesten 500 liter alkoholholdig vin, for å tilfredsstille mennesker som ønsket å pimpe seg fulle!

Det er av stor betydning å finne ut om Jesus virkelig laget alkoholholdig vin. For dersom Jesus virkelig både laget og drakk alkoholholdig vin, så la oss alle samme gjøre det samme! La våre barn fortsette skålende og skrålende på sin vei mot alkoholismen. For dersom det var godt nok for Jesus, så må det jo være tillatt for enhver, ung som gammel!

Det er sant nok at Jesus forvandlet vann til vin. Men det er absolutt ikke noe grunnlag i Skriften som støtter opp under påstandene om at denne vinen var alkoholholdig. Ikke all vin er alkoholholdig, like lite som all eplemost og druesaft inneholder alkohol.

Vi skal ta med oss at gjær faktisk brukes som symbol på synd i Guds Ord. Både gjæret brød og gjæret vin brukes som symbolspråk på synd og frafall.

“Se, Herre, jeg er i trengsel! Det gjærer i mitt indre, hjertet vender seg i mitt bryst. For jeg har vært gjenstridig. Utenfor har sverdet gjort meg barnløs. Innenfor er det som døden.” (Klagesangene 1:20)

“Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!” (1 Korinter 5:6-8)

Da blir mitt spørsmål: Ville Maria, Jesu mor, tatt med seg Jesus i et drikkelag? Dersom Maria hadde blitt med i et slikt drikkelag, ville det gjort henne til fiende av hennes egen sønn.

I bryllupet i Kana hadde man vannkar fylt med vann, og når gjestene drakk, ble det referert som “vin”. Ordet som her brukes, er det normale ordet for blandingen med vann og vin. Dersom vinen ikke var blandet med vann, ble den kalt for “ublandet vin” (akrasteron). En som drakk vin uten at den var blandet med vann, ble sett på som en barbar.

 

Jeg er derfor overbevist om at bryllupsgjestene i Kana ikke drakk alkoholholdig vin, verken fra selskapets begynnelse eller den vinen som Jesus laget. Jesu vin var ikke alkoholholdig. Den vin som ikke inneholdt alkohol var i Israel på den tiden faktisk mer ettertraktet enn den alkoholholdige.

Mirakelet i Kana var derfor at Jesus gjorde det samme under som naturen gjør når den lager druesaft av druer. Forskjellen var bare at det som naturen bruker lang tid på å produsere, gjorde Jesus i et øyeblikk!

 

 

 

4. PÅSKEMÅLTIDET OG HERRENS NATTVERD

 

 

 

“Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.” (Matteus 26:26-29)

 

En historie fra 1869 forteller om tannlege Thomas Bramwell Welch og hans sønn Charles, som var ansvarlige for å forberede Herrens nattverd i deres menighet. De følte seg urolige overfor bruk av gjæret vin. Ved å utnytte kjente teknikker fra Bibelens tid, lykkedes de med å framstille ugjæret druesaft til bruk ved Herrens nattverd. Deres produkt er idag kjent som Welch Grape Juice.

 

Welch sin bekymring sprang ut av det faktum at gjæret brød var forbudt i forbindelse med Påskemåltidet. Når gjærceller dør, produseres det gasser. Denne gjæringen resulterer i at brødet hever seg. Men med kravet om renhet var usyret brød nødvendig.

 

Welch spurte seg da: Hvorfor er gjæring ikke tillatt i brødet, men derimot i vinen?

 

Det er for meg fullstendig ufattelig at Jesus skulle fremstille et berusende middel, eller at Han skulle gjøre bruk av alkoholholdig vin under påskemåltidet, som et symbol på sitt eget utgytte blod! Gjæret vin er forringet saft. Skulle dette være symbolet på Jesu dyrebare blod? Skulle dette være symbolet på det nye livet i Ånden?

Den jødiske Talmud , som inneholder de muntlige tradisjoner fra 200 f.Kr. til 200 AD har flere traktater i hvilke blandingen av vann og vin blir diskutert . Den normale blandingen sies å være en del vin til 3 deler vann. I den delen av det arbeidet som kalles Pesahim 108b fremgår det at de fire beger som hver eneste jøde skulle drikke fra under Påskemåltidet, var et forhold på tre deler vann til en del vin.

 

Fra dette kan man konkludere med at den vin som Jesus og disiplene brukte ved det siste måltid ikke var et rusmiddel. Det var ikke alkoholholdig.

 

Da Jesus rakte kalken til sine disipler, sa Han: “Drikk”. Deretter sa Han: “Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!” (1 Korinter 11:25)

Men hvordan kunne Jesus gi disiplene en drikk som får mennesker til å glemme, og samtidig uttale disse ordene om å huske? Spør hvilken som helst alkoholliker om hvorfor han drikker, og han vil straks svare. “Jeg forsøker å glemme!” Vin sløver nemlig hukommelsen. En liten slurk vil riktignok ikke koble ut hukommelsen, men likevel drikker man en drikk som har nettopp disse egenskapene.

Alkoholholdig vin er en vanhelligelse av Herrens nattverd. Den forvandler den hellige kalk til en injeksjonssprøyte! Nattverdskalken er ikke et beger hvor en bruker dødens krefter for å feire livskraften.

Jesu legeme ble aldri forringet eller fordervet. Derfor spiser vi usyret brød når vi feirer Herrens nattverd. Jesu blod ble heller aldri forringet eller besudlet. Derfor må det være like selvfølgelig at vi drikker ugjæret vin som symbol på Hans blod!

Jesus utførte også et mirakel da han mettet fem tusen menn pluss kvinner og barn med fem brød og to små fisker. Men dette var ikke muggent brød. Heller ikke skapte Han råtten fisk. Kristus skaper liv, ikke død!

Om der var ett sted hvor en alkoholliker skulle føle seg trygg, så skulle det jo være i kirken. Men hvordan kan han være trygg under en nattverd der det blir servert vin som er alkoholholdig? En eneste slurk vin er ofte alt som trengs for å sende ham tilbake i grøften igjen. Tilmed lukten kan være en fristelse for ham.

I evangeliene omtaler Jesus nattverdskalken som “vintreets frukt”. Han bruker ikke ordet vin, men vintreets frukt. Dette er jo en naturlig følge av det faktum at vinrankene ikke bærer alkoholholdig frukt!

“Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den nye i Guds rike.” (Markus 14:25)

 

 

 

5. VAR JESUS EN VINDRIKKER?

 

 

 

”For Johannes døperen er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd! Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!” (Lukas 7:33-34)

Det at Jesus var sammen med tollere og syndere provoserte fariseerne. Derfor anklaget de ham for å være en storeter og vindrikker. Men de hadde neppe sett Jesus opptre som storeter og vindrikker, ettersom de så på seg selv som for hellige til å være i selskap med tollere og syndere. I deres øyne var tollere og syndere bare opptatt av å dynge i seg mat og vin. Ettersom Jesus var sammen med disse, anklaget de ham derfor for å være slik som dem.

Jesus innrømmer riktignok at han både spiser og drikker. Men hva spiste og drakk Han? Og hvor store mengder? Det er ingenting i disse versene som tilsier at Jesus var en som fråtset i mat og elsket alkoholholdig vin. Han innrømmer at Hans åpne og kjærlige person tillot Ham å spise og drikke sammen med tollere og syndere. Verken mer eller mindre enn det.

Vi finner ingen andre opplysninger i evangeliene som tyder på at Jesus slet med overvekt eller hadde alkoholproblemer. Det var ikke maten og vinen Jesus oppsøkte, men synderne og tollerne. Og han kom ikke for å fordømme dem, men frelse dem.

For Sakkeus betydde det en radikal omvendelse fra sin gamle livsstil.

“Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.”(Lukas 19:1-10) 

 

 

 

6. PAULUS BA TIMOTEUS DRIKKE VIN FOR SIN MAGE

  

 

 

”Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og for de sykdommer du så ofte lider av.” (1 Timoteus 5:23)

Dette skriftstedet kan neppe brukes som en legitimering av alkohol. Den blanding av vann og vin som vi allerede har sett på, ble også brukt til medisinske formål. På grunn av amøber i vannet, ble vin tilsatt som et rensende middel. Derfor sier Paulus til Timoteus at han bør nyte litt vin for magens skyld og sine jevnlige sykdommer. Vin var nemlig et desinfeksjonsmiddel.

Skal dette skriftstedet brukes til inntekt for noe, må det derfor være for medisiner. Legen Lukas gjengir også en medisinsk bruk av vin i beretningen om den barmhjertige samaritan.

“Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham.” (Lukas 10:33-34)

 

 

7. PRESTENE I DEN GAMLE PAKT

 

Prestene skulle ikke drikke alkohol når de utførte prestetjeneste i helligdommen. De måtte på ingen måte sløves, slik at de alltid kunne skjelne klart mellom det som er hellig og det vanhellige.

”Vin eller sterk drikk skal verken du eller dine sønner drikke når dere går inn i sammenkomstens telt, for at dere ikke skal dø – det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt – så dere kan gjøre forskjell mellom hellig og vanhellig, mellom urent og rent, og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses.” (3 Mosebok 10:9-11)

Da Gud ga denne befalingen, hadde to av Arons sønner båret “fremmed ild” inn i Guds nærvær. Webster oversetter: ”De behandlet det hellige som noe vanlig”. Resultatet var katastrofalt. Muligens var de påvirket av alkohol, ettersom Gud gir alkoholforbudet som en direkte reaksjon på deres handling.

Budskapet her er at en prest i tjeneste alltid må kunne skjelne klart mellom det rene og det urene, og alltid være i stand til å undervise andre i Ordet. Derfor må han også avstå fra alkohol.

Nå er det slik at Guds Ord sier at vi alle er prester i Den Nye Pakt. Skulle ikke dette da tilsi at vi alle skulle holde oss borte fra alkoholholdige drikker? Vi er kalt til å utføre prestetjeneste ved tilbedelse, ha et ubrutt fellesskap med Gud og motta åpenbaring i Ordet. Prestetjenesten innebærer også et ansvar for å lære og støtte folket til å leve rett for Gud.

  

 

8. NASIREEREN OG NASIREERLØFTET

  

En som frivillig ville innvie seg til å søke Herren og leve for Gud, enten hele livet, eller for en avgrenset periode, ble kalt for en nasireer. En slik person skulle avstå fra alkohol.

”Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller kvinne gjør et hellig løfte om å ville være nasireer og vie seg til Herren, så skal han holde seg fra vin og sterk drikk. Eddik av vin eller annen sterk eddik skal han ikke drikke og heller ikke noen saft som er tillaget av druer. Verken friske eller tørre druer skal han ete. Så lenge hans innvielse varer, skal han ikke ete noe av det som blir tillaget av vintreet, like fra kjerne til skall.” (4 Mosebok 6:2-4)

Gud åpenbarte seg for Samsons foreldre og sa at de skulle få en sønn som Gud ville oppreise til en redningsmann for folket. Moren skulle ikke røre alkohol under svangerskapet

“Og Herrens engel åpenbarte seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn. Så ta deg nå i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noe urent! For nå skal du bli med barn og føde en sønn. Det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.” (Dommerne 13:3-5)

Forskning ved Wayne State University i Detroit, USA, viser at barn som hadde blitt utsatt for selv små mengder alkohol i mors liv, hele 3,2 ganger oftere hadde en problemfylt adferd og et vanskelig følelsesliv enn andre barn. Ann-Mari Brubakk, professor i barnesykdommer ved St. Olavs Hospital i Trondheim, sier: ”Alkohol er en kraftig gift, som angriper både hjernen og nervesystemet hos fosteret.”

For en del år siden ble det fremlagt forskningsresultater i USA, som slo fast at alkoholisme er årsak til over 6000 fødselsdefekter hvert år. Bare ½ dl alkohol per dag gir 10% større sannsynlighet for skadevirkninger på fosteret. Alle gravide mødre blir derfor bedt om å avholde seg fra å drikke så mye som en dråpe alkohol i løpet av sitt ni måneder lange svangerskap. Risikoen for å få et unormalt barn er helt opp til 74% større for gravide kvinner som drikker mer enn det som tilsvarer 3 dl alkoholholdig per dag.

Alkohol er idag kjent som et teratogen, altså noe som fremkaller misdannelser. Dr. Sophie Pierog, overlege ved pediatrisk avdeling ved Jersey City Medical Center sier følgende:

“Alkohol har virkning i det tidlige fosterstadium, med hensyn til oppbyggingen av hjernecellene. Det dannes et mindre antall nerveceller og dersom fosteret blir utsatt for virkningene av alkohol, vil følgen være en forstyrrelse av disse hjernecellene.”

Babyer til mødre som hyppig drikker alkohol kan bli utsatt for vekstforstyrrelser, ved siden av legemlige misdannelser. Slike babyer blir ofte betraktelig mindre både i lengde og vekt, og har mindre hender.

Bevismengden øker for hver uke. Nye oppdagelser beviser nye og flere ødeleggende virkninger av alkohol på ufødte barn. Hundretusener av uskyldige barn må i dag møte livet merket og vansiret, fordi deres mødre måtte ha sin daglige drink.

Det er vel derfor ikke å undres over at den allvitende Gud derfor ba Samsons mor om å være totalt avholdende fra alkoholholdig drikk...

 

9. KONGEN

 

Bibelen priser det landet lykkelig som ikke har drikkfeldige ledere.

”Lykkelig, du land, som har en konge av edel byrd og fyrster som holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drikkebrødre!” (Forkynneren 10:17)

”Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, for at de ikke skal drikke og glemme hva som er lov, og forvende retten for arminger.” (Ordspråkene 31:4-5)

En konge må alltid ha en klar vurderingsevne og bedømmelse. Han er satt til å lede og vokte landet, og i en krisesituasjon må han være beredt til å ta kloke beslutninger. I versene 6-7 forbindes alkohol med forfall, undergang og fattigdom. Da er alkohol egnet til å glemme problemene:

”Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen! La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mer kommer sin møye i hu!” (Ordspråkene 31:6-7)

 

10. SALOMO BESKRIVER VIRKNINGEN AV ALKOHOL

  

”Hvem roper akk, hvem roper ve? Hvem har trette og klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øyne? De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å smake på den krydrede drikk. Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvordan den perler i begeret, hvor lett den går ned! Til sist biter den som en slange og hogger som en hoggorm. Da vil dine øyne se merkelige syner, og ditt hjerte snakke tull og tøys. Du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. De slo meg, men det gjorde ikke vondt. De banket meg, men jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mer!” (Ordspråkene 23:29-35)

Alkohol frister og lokker, men den som bruker den vil snart erfare virkningene: den er som et giftig slangebitt. Virkelighetsoppfatningen forvrenges, og evnen til å tolke farlige situasjoner reduseres eller forsvinner. Det er svært vanskelig å nå inn til den som er bundet av alkohol med råd og hjelp. Deres eneste mål er ofte å få tak i mer.

I Norge er skader og ulykker de vanligste helseskadene av alkohol. Hvert år skjer det ca. 60 000 skader og ulykker som den skadde selv mener skyldes alkohol. For ungdom mellom 15 og 25 år er fylla den viktigste dødsårsaken. Hvert år dør det i Norge rundt 400 som en direkte årsak av alkohol. Fyll og vold henger sammen. 70 – 80 prosent av oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har drukket.

”Vinen er en spotter, sterk drikk fører til bråk, og hver den som raver av den, blir ikke vis.” (Ordspråkene 20:1)

 

11. KONKLUSJON

 

Vi møter ikke et generelt forbud mot alkohol i Bibelen. Men advarslene mot alkohol er likevel mange, og de settes i sammenheng med hva du er født til å være, og hvilken tjeneste du er kalt til å utføre.

”Men se til at dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake!” (1 Korinter 8:9)

Hensynet til “den svake” taler for totalavhold. Mange har mistet mye på grunn av alkohol, og trenger all den støtten de kan for å leve avholdende.

”Det er godt å la være å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som er til anstøt for din bror.” (Romerne 14:21)

Ordet anstøt (gresk: skandalizo) betyr at noen faller fra livet med Herren ved de valgene jeg tar. Det er altså snakk om noe langt alvorligere enn det at noen misliker eller føler seg støtt av det jeg gjør.

”Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden.” (Efeserne 5:18)

Bibelen viser med stor realisme at de som fronter en liberal holdning til alkohol lett vil bli populære:

”Om noen kom med tomt snakk og svik og løgn og sa: Jeg vil preke for deg om vin og om sterk drikk! – han skulle være en predikant for dette folket.” (Mika 2:11)

“O, du usynlige vinens ånd, om du ikke er kjent under noe navn, la oss kalle deg djevel!” – William Shakespeare

“Alkohol er den moderne Dalila, som ønsker å klippe lokkene av menigheten og berøve den for dens styrke” – David Wilkerson

Dessverre er det vel nettopp dette vi ser mer og mer av blant dagens kristne. La oss derfor stå opp for Sannheten og ta Guds Ord på alvor også når det gjelder det problem som alkoholbruk volder blant kristne i dag...