Islamifiseringen av Norge og Europa er ikke en tilfeldighet. Det er en planlakt og villet politikk som blir drevet frem av EU-byråkratiet med den politiske elites klare velsignelse... 

Den 30. mai 1967 erklærte Egypts president Gamal Abdula Nasser at Israel skulle utslettes. En uke senere, den 5 juni, brøt seksdagerskrigen ut. Egypt, Jordan og Syria angrep fra hver sin kant. I begynnelsen så det ut til at det muslimske angrepet skulle lykes, men krigslykken snudde for araberne, Israelerne drev dem tilbake. Krigen ble en katastrofe for muslimene med tap av store landområder. Jødene vant også tilbake sine urgamle landområder Vest-Bredden , Øst-Jerusalem og tempelet som ble bygget av kong David og sønnen Salomo. Samt Gaza-stripen, Sinai-halvøya og Golanhøydene.

De arabiske muslimene gav ikke opp håpet om å drive jødene på havet. Allerede den 6 oktober 1973 på Yom Kippur dagen en viktig helligdag for jødene, angrep de muslimske landene på nytt. Også denne gangen ble nederlaget katastrofalt. Nå skjønte de det, det var umulig å utslette Israel med militære midler. Men håpet var ikke ute. De hadde et kraftig våpen i bakhånd.oljen.

Ydmyket og triste, samlet representantene for de oljeproduserende arabiske landene seg i Kuwait den 16 – 17. oktober 1973. Der ble de raskt enig, om å bruke oljen som pressmiddel. De ble også straks enig om å firedoble oljeprisen. Og å innføre leveringsstopp mot de Israel- vennlige landene Nederland, Danmark, og USA. Det ble også satt opp en indeks med klassifisering av land som var vennlige, nøytrale, eller fiendtlige overfor de muslimske landene. I tillegg ble det utarbeidet en liste med helt konkrete krav til de industrilandene landene som sulle oppfylles før oljekranene ble åpnet opp :

• Åpne opp for innvandring fra den muslimske verden.
• Legge til rette for utbredelsen av Islam i Europa.
• Få igang aktiviteter for å fremme holdninger som gir et positivt bilde av arabisk kultur f.eks. fokus i skolen på Europas kulturelle skyld til Islam og fokus pådet positive ved islam.
• Gi full støtte til de kravene som Den Arabiske Liga kom med i Israel-Palestina koflikten. 

Frankrike hadde nylig mistet sine kolonier og ble ikke lenger regnet som en stormakt, noe som var vanskelig å erkjenne. Men nå åpnet det seg en mulighet for franskmennene til å spille en større rolle på den internasjonale politiske sene. Frankrike argumenterte ovenfor de andre ni EF-landene for å komme araberlandene imøte og å innlede et tettere samarbeid og en union på noe sikt. Argumentenevar gode:

• Araberlandene kunne levere nok olje og gass til EF-landene i over hundre år frem i tid. Skulle de industrialiserte og høyt teknologiske utvikklede europeiske landene bestå som velferdssamfunn, så var en sikker og stabil energiforsyning helt nødvendig.
• På begynelsen av 70-tallet, pekte de demografiske kurvene nedover, barnefødselene var altfor lave til å kunne opprettholde en sunn og bærekraftig befolkneng. Samtidig som det var full sysselsetting i industrien,manglet enkelte sektorer arbeidskraft. De muslimske landene hadde mengder av arbeidskraft. 

De første forhandlingene ble innledet i Paris den 31.juli 1974. Forhadlingene handlet om hvordan den euro-arabiske dialogen skulle organiseres og formaliseres. Resultatet av møtet ble at de ni medlemene av EF forpliktet seg til å arbeide for å utvikkle politiske , økonomisk og kulturelt samarbeid mellom Europa og den muslimske verden. Det vil føre for langt å gå nærmere  inn på alle disse euro-arabiske symposium, seminar og konferanser som har vert holdt siden 1973. Men den daglige fremdriften med det Euro-arabiske prosjektet ble raskt overlatt til EF-byråkratiet for å gjøre prosessen mest mulig usynlig, for det er selvsagt uvesentlig hva befolkningen i EU og EØS-landene måtte mene om saken.

For det er ikke atomvåpen og kriger som kommer til å ødelegge den vestlige sivilisasjonen. Men det er den store troyanske hesten som EU har åpnet porten for, Det er ikke noe mer eller mindre en menneskehetens største oppfinnelse som nå står på spill. Det er demokratiet.

Det holdes konferanser på ministernivå med jevne mellomrom mellom de muslimske landene og EU for å bli enige om hovedlinjene i arbeidet med å innlemme de Arabiske landene i EU-unionen. Denne planen går egentlig helt tilbake til 1973 og er en videreføring av det Euro-Arabiske-Samarbeidet, eller Olje-For-Inflytelse avtalen, som de ni EF landene ble tvunget til å akseptere for å oppnå garantier fra OPEC landene om en sikker og stabil oljeleveranse til Europa etter olje boykotten i 1973.

I 1995 kom Barcelona-avtalen som stadfestet at landene rundt Middelhavet på sikt skulle få delta i EUs indre marked. Det gis inntrykk av at unionsplanene bare gjelder for landene rundt Middelhavet, altså mellom EU og Maghreb-landene landene vest for Nilen i Nord-Afrika, Tunisia, Libya, Marokko og Algerie. Men sannheten er at også Den-Arabiske-Liga som representerer 22 muslimske land også deltok på konferansen i Barcelona. Så er spørsmålet: grenser Somalia og Saudi-Arabia til Middelhavet ?

Målinger viser at nesten ingen EU borgere har hørt om Middelhavssamarbeidet og unionsplanene mellom EU og de muslimske landene, og da er de heller ikke klar over konsekvensene dette vil innebære for deres fremtid, og det er presis det som er meningen. Det skal være hemmelig. Bakerst i den mektige sluttrapporten etter Barcelonakonferansen kan vi lese at det er viktig for EU-landene å spille på lag med massemediene for å skape et positivt bilde av masseinnvandringen og islamifiseringen av EU og EØS landene. Dette har norske journalister greid med glans.

La oss se nærmere på hvordan EU arbeider med islamifiseringen. De store linjene blir fastlagt på ministernivå på konferanser som den i Barcelona i 1995. Så blir ansvaret for gjennomføringen overlatt til det enorme byråkratiet i Brussel, som står i kontinuerlig dialog med Saudi-Arabia Den-Arabiske-Liga og ISESCO ( Islamic Educational Seientific and Cultural Organization) Arbedsgangen er som følger: ISESCO produserer forskjellige politiske dokumenter med ønskelister i form av rapporter, resolusjoner, rekomendasjoner, med formidling gjennom kontaktmøter, påminnelser og fortløpende oppfølging for å få presset gjennom sine synsmåter i EU. Byråkratene i Brussel vurderer hvilke krav som er gjennomførbare uten for mye motstand og oppmerksomhet. Så blir tilrådningene eller direktivene sendt til de nasjonale regjeringene i EU og EØS-landene. Da er det opp til politisk ledelse, statsråder, departement og byråkrater som i et samspill tar initiativ videre og integrerer de islamske ønskene i politikken.

Et eksempel er imamutdanningen. Dette er et gammelt krav som ISESCO har arbeidet for lenge: Universitetet i Tubingen som åpnet i år 1477, var det første av fire tyske universitetene som åpnet et eget fakultet for islamsk teologi i 2012. EU støtter disse fire fakultetene med 160 millioner kroner. Det arbeides også iherdig i Norge for å åpne egne fakulteter for å utdanne imamer. Det har faktisk vert noe så sjeldent som en liten debatt i Norge om saken. De fleste er enige, for ingen vil bli stemplet som islamofobe (Islamofobi er en sinnsykdom som driver pasienten til å kritisere islam) De fleste mener at vi får snille imamer i Norge dersom vi utdanner dem her, og da får vi en snill og eksklusiv islamsk religion i Norge. Hvor naiv går det an å bli?

I Tyskland er mer en 400 kirker lagt ned siden 1990. I samme periode er mer en 200 moskeer, inkludert mer en 40 megamoskeer, som rommer mer en 1000 personer, og det finnes 2600 bønnehaller i tillegg er nye 128 moskeer under bygging. Det er helt tydelig at Jesus nå skal jages ut av vår kultur og Muhammed skal inviteres inn i varmen. I 1990 var det fem millioner muslimer i Europa og i 2010 var det 40 millioner. Ut fra beregninger, som bygger på kjente motivasjonsfaktorer for migrasjon og fertilitet, regnes det med at det vil bo 100 millioner muslimer i EU innen 2050.

Kristendommen har bidratt sterkt til å gi Europa sin særegne identitet gjennom de siste 2000 år. Den har gjennomsyret kulturen og bundet sammen kontinentets mange etniske grupperinger og folk i en felles forståelse av det å være menneske. Dersom vi ikke greier å snu denne negative utviklingen som vi nå går inn i, kommer likhet, brorskap og kjærlighet snart bli byttet ut med hat, hevn og barbari....