Blir man “predestinert til frelse”?
Predestinasjon (dannet av de latinske ordene ordene pre som betyr «forut» og destinasjon, «bestemmelse») er læren om Guds forutbestemmelse av det enkelte menneske til frelse eller fortapelse. I Det Nye Testamente er ordet forutbestemmelse oversatt fra det greske ordet proorizo. Ordet betyr "å forutbestemme" eller "å peke ut på forhånd".
Predestinasjonslæren sier at Gud har på forhånd bestemt for hvert enkelt menneske om det skal bli frelst eller ei. Gud bestemte hvem som skulle bli frelst, og disse har han så utvalgt seg på forhånd.
Predestinasjonslæren sier at Gud har på forhånd bestemt for hvert enkelt menneske om det skal bli frelst eller ei. Gud bestemte hvem som skulle bli frelst, og disse har han så utvalgt seg på forhånd.
Læren sier videre at for disse som er utvalgt, er det umulig å stå imot Guds kall. Disse menneskene vil før eller siden uansett komme til å akseptere Jesus som sin frelser. De som derimot ikke er utvalgt, er det ingen hensikt å forsøke å omvende.
I en videre forstand dreier predestinasjonsteorien seg om at alt som skjer, er ordnet og bestemt på forhånd i samsvar med Guds vilje, for å oppfylle Hans evige hensikt. I en snevrere forstand betyr doktrinen om predestinasjon at det er en direkte sammenheng mellom frelsesspørsmålet og Guds forutbestemmelse. Utgangspunktet for tenkningen er troen på Guds allmakt og allvitenhet, og at ikke noe skjer uten at det er Guds vilje. Til grunn for læren ligger også forestillingen om at mennesket i seg selv er syndig og dermed fortapt, men at frelsen er et under, og denne skyldes at den troende er utvalgt til frelse ifølge Guds evige beslutning.
Mange tror at menneskets frelse eller fortapelse ikke avhenger av våre egne anstrengelser. De tror tvertimot at vår skjebne er fullstendig forutbestemt av Gud. Enten er vi blant de som er forutbestemt til å motta Hans gunst og nåde, eller vi tilhører dem som er født til fortapelse. Uten å måtte legge noen som helst betingelser, og helt uavhengig av vår egen vilje, blir vi med andre ord spesielt utvalgt av den allvitende og allmektige Gud til å bli frelst eller ikke.
Opp gjennom tidene har «store mennesker», det vil si mennesker som har hatt mye å si for utformingen av den vestlige kirkes dogmer, bekjent seg til troen om predestinasjon. Man mener altså at Gud på forhånd har bestemt hvilke mennesker som skal bli frelst, helt uavhengig av deres egne valg og handlinger. Disse menneskene vil på et eller annet tidspunkt omvende seg til kristendommen uansett, fordi dette er forutbestemt.
Et overfladisk bibelstudium, spesielt der deler av Bibelen regnes som uvesentlige og utelates, kan kanskje gi dette inntrykket. Men er det egentlig slik Gud er? Har han bare utvalgt noen favorittmennesker til å tro på seg og bli frelst, mens de resterende millioner og milliarder er «skapt for å gå fortapt»? Er dette noe vi kan forvente fra en kjærlig Gud? Er det noen som er utvalgt framfor andre?
Skriftsteder som brukes som belegg for denne læren er bl.a. disse:
«Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet.» (Romerne 8:29—30)
«I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus.» (Efeserne 1:5)
«I ham har vi også fått del i arven, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alle ting etter sin plan og vilje.» (Efeserne 1:11)
"...utvalgt etter Gud Faders forutviten, I Åndens helliggjørelse, til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod..." (1 Peter 1:2)
"Da hedningene hørte dette, gldet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var utsett til evig liv." (Ap. gjerninger 13:48)
Etter å ha sett på såpass kraftige skriftsteder, blir spørsmålet: Hva sier egentlig Guds Ord i sum om dette spørsmålet? Er det virkelig slik at Gud har forutbestemt hvem som skal bli frelst?
Guds ord forteller åpent og tydelig: «Men dere skal vite at Herren har utvalgt seg den gudfryktige!» (Salme 4:4). Han har ikke behandlet menneskene forskjellig, eller bestemt hvem som skal få leve som ved lotteri.
“Gud gjør ikke forskjell på folk” (5 Mosebok 10:17 og Romerne 2:11).
Gud utvelger seg den som frykter Ham, den som sier ja til Hans frelsestilbud, den som åpner hjertet når Han banker på og slipper Ham inn med Hans legende nåde. Det var dette som var bestemt fra begynnelsen, ikke ditt og mitt valg!
Guds utvelgelse kommer altså ikke FØR vår respons, den kommer ETTER. Det er våre egne valg som teller, Gud har gitt hvert eneste menneske det samme tilbudet, og dersom vi velger Hans side, kan Han trygt regne oss blant sitt utvalgte folk.
"Dem som Gud forut kjente..." (Romerne 8:29) er de samme som Han "på forhånd har vedkjent seg som sine".
Dette betyr ikke at Gud på forhånd har utvalgt seg navngitte personer til frelse, mens Han har utelukket andre. Gud vil nemlig at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
"Dette er godt og til behag for Gud vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse." (1 Timoteus 2:3-4)
"For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker." (Titus 2:11)
Paulus skriver i Efeserbrevet “For i ham (Kristus) har han (Gud) utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Efeserne 1:4)
Gud har altså predestinert oss I KRISTUS. Men det er vårt frie valg om vi sier ja til Jesus. Dette valget gjelder alle mennesker, ikke bare noen bestemte.
Gud utvalgte seg en ætt i Kristus. Men det er opp til oss om vi tar imot frelsens gave og BLIR denne ætten. Men frelsens gave er et tilbud til alle.
Derfor skjedde utvelgelsen i Kristus, slik at hver den som tror på Ham, blir frelst!
I 1 Mosebok 2:17 ser vi at Gud, for å forhindre at de skulle falle, sa til de første mennesker at de ikke skulle «spise av frukten til godt og ondt». Vi kan ikke på noen måte si at menneskets fall skjedde fordi Gud hadde forutbestemt det. Syndefallet er derimot et tydelig resultat av at mennesket selv ikke adlød Guds bud!
La oss se litt ekstra på det verset som brukes mest som skriftbelegg for predestinasjonslæren.
«Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet.» (Romerne 8:29—30)
Flere har hevdet at dette verset viser oss hvordan vi allerede før verdens grunnvoll ble lagt, er utvalgt til å komme til himmelen eller ende i fortapelsen. Men det ikke grunnlag for å lage seg en slik lære ut fra dette verset. Dette verset sier jo ikke at Gud har forutbestemt noen til helvete og noen til himmelen. Det som står her, er at hver den som tror på Jesus og har blitt født på nytt, vil bli likedannet med Jesu, Guds Sønns bilde. Altså har Gud på forhånd bestemt alle som tar imot Jesus til å bli likedannet med hans Sønns bilde.
La oss se litt på en historie fra Dommernes bok.
"Jerubba’al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå lenger mot nord, fra More-haugen og ned i dalen. Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg. La det nå ropes ut for folket: Den som er redd og fryktsom, kan snu og fare hjem igjen fra Gilead-fjellet! Da var det tjueto tusen av folket som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen. Men Herren sa til Gideon: Ennå er det for mye folk! La dem gå ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg. Men hver den som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå. Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle de som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunden, skal du stille for seg selv. Likeså alle som legger seg på kne for å drikke.Tallet på dem som førte vannet opp til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Men resten av folket la seg på kne og drakk av vannet.Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. Men resten av folket kan gå hver til sitt."
(Dommerne 7:1-7)
Med de tre hundre menn vant Gideon seier over midjanittene. Men hvordan var det Gud utvalgte seg disse 300 menn? Han kunne ha bestemt på forhånd hvilke 300 menn Gideon skulle plukke ut. Men det gjorde Han ikke! Derimot forutbestemte Han at de som førte vannet opp til munnen og lepjet skulle velges. Han bestemte ikke hvem som skulle lepje, men at de som lepjet - de skulle velges! Ser du forskjellen?
Frelsen er et spørsmål om tro. Gjennom hele Bibelen, fra 1 Mosebok til Åpenbaringen, er frelsen et spørsmål om tro. Og gjennom hele Det Nye Testamente leser vi at Gud frelser ingen uten at de kommer til tro på Jesus Kristus.
Derfor er en lære om forutbestemmelse og forututvelgelse til himmel eller helvete, ikke en bibelsk lære. En slik lære gjør menneskene til skapninger uten egen fri vilje, og spørsmålet om frelse blir frakoblet spørsmålet om tro. Menneskene blir en slags "marionettdukker", som bare slavisk følger en plan som er satt på forhånd. Men Bibelen lærer ikke dette.
Det vi derimot har belegg for i Skriften, og som er en viktig sannhet, er at Gud har forutsett hvem som kommer til å bli frelst. Han har altså ikke forutbestemt det, men ettersom Gud er altvitende så har han forutsett det. Han visste det altså på forhånd hvordan det kom til å ende. Både 1 Peter 1:2 og Ap.gjerninger 13:48 viser dette.
For å oppsummere litt, så handler ikke «predestinasjon» i Bibelen om noe som kommer til å skje uansett (predeterminisme), men det handler om det vi er skapt til, det mål som er lagt for oss.
Dette handler altså om at Gud har skapt mennesket, og at det er vårt mål i livet å bli lik Kristus. Vi kan si at toget som går fra Oslo i kveld er predestinert til å komme til Bergen i morgen tidlig. Men det betyr ikke at toget ikke kan spore av. Synd i Bibelen betyr jo å «bomme på målet.»
“For så har Gud elsket verden at han sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.” (Johannes 3:16-17)
Det er tydelig at dette er Guds gave til ALLE mennesker, ikke bare noen forhåndsutvalgte. Men Guds utvelgelse skjer ETTER at vi gir respons på frelsens gave. Dersom vi skulle akseptere den tradisjonelle teorien om predestinasjon, ville bønn, forkynnelse, veldedige gjerninger og alle våre anstrengelser være uten verdi for Gud. Alt vi gjorde, ville være fullstendig meningsløst og forgjeves. Alt som er forutbestemt av den absolutte Gud, blir også noe absolutt, som menneskets anstrengelser ikke kan forandre noe på.