1. Laodikea, Kolossæ, Hierapolis

      I.         I vestre Tyrkia, omtrent 161 km øst fra Efesus, i en dal hvor elven Lycus randt inn i elven Mæander, der var det en gang tre viktige byer: Laodikea, Kolossæ og Hierapolis.

A.     Opprinnelig hadde disse byene vært Phrygisk, men i Nytestamentlig tid var de en del av den Romerske provins i Asia.

B.     Hierapolis og Laodikea sto ca. med 1 mil mellom hverandre på hver sin side av en dal med elven Lycus rennende mellom dem.

C.     Kolossæ var noen få km lengre opp, på samme siden, langs Lycus.

    II.         Området rundt disse byene var rik på ressurser.

A.     Landet var fruktbart og de hadde store mengder flokker på beite.

B.     Området var et stort senter for ull-industri og tilhørende handel og farging av ull-klær.

C.     Den velstående byen Laodikea var det finansielle hovedkvarteret for hele området og det politiske sentrum for distriktet.

D.    Tusenvis av mennesker besøkte Hierapolis for å bade i spa-bad og drikke vann på grunn av påstander om at vannet hadde medisinske fordeler.

E.     Kolossæ var på en tid like viktig som både Laodikea og Hierapolis, men da Paulus skrev til Kolossæ, var det en liten og ganske ubetydelig by.

F.     Da Paulus skrev sitt brev til menigheten i Kolossæ, instruerte han brødrene om at de måtte sørge for at det ble lest i menigheten i Laodikea og at de likeledes leste brevet fra de. (Kolosserne 4,16)

2. Kirken i Laodikea                                                       

      I.         Laodikea var den viktigste byen i hele denne regionen.

A.     Det fulle navnet på byen var Laodicea ad Lyceum (Laodicea on the Lycus).

B.     Byen var opprinnelig kjent for som Diospolis ("City of Zevs")

C.     Byen ble grunnlagt mellom år 261 og 253 f.Kr. av Antiochus II Theos, kongen av Syria, og oppkalt etter hans kone, Laodice (Laodike).

D.    "De tidlige innbyggerne i byen besto trolig av innfødte i området, Hellenized Greeks og veteran soldater i hæren til Antiochus II” (Fatih Cimok, A Guide to the Seven Churches, s. 88).

E.     Byen ble en del av kongeriket til Pergamon og senere inn i Romerske hender i 133 f.Kr.

F.     Cicero, den berømte romerske taleren og statsmann, tjente som guvenør av provinsen. Bosatt for det meste i Laodikea. 

    II.         Laodikea var et stort sentrum for bank og finans (Åpenbaringen 3,14-21)

A.     En av de rikeste byene i antikkens verden.

B.     Da Laodikea ble ødelagt av et jordskjelv i 60-62 e.Kr., nektet de bistand fra det romerske imperiet og gjenoppbygde byen fra sin egen velstand.

C.     "En av de mest berømte byene i Asia, Laodikea, var i samme totalt ødelagt av jordskjelv og uten hjelp fra oss klart å reise byen opp igjen på egne ressurser." (Tacitus, Annals, 14,27)

D.    "Byen var i kryssningen mellom nord-sør-trafikk mellom Sardis og Perga og øst-vest fra Eufrat til Efesos. Laodikea ble raskt en rik bt, rik nok til å kunne gjenoppbygge seg selv uten hjelp utenfra etter det ødeleggende jordskjelvet ved 60-62 e.Kr. I likhet med mange av de hellenistiske byene var det en velstående jødisk koloni etablert der i god tid før den kristne tid. Byens rykte var for sine penge-transaksjoner og den gode kvaliteten på svart ull dyrket i området." (Blake and Edmonds, Biblical Sites in Turkey, s. 139–140)

  III.         Laodikea var et stort senter for produksjon av klær. Sauene som beitet rundt byen var kjent for den myke, sorte ull de produserte.

   IV.         Laodikea var godt kjent for sin skole for medisin.

A.     "Et av prinsippene i medisin på den tiden var at sammensatte sykdommmer kreves sammensatte legemidler. En av de forbindelser som bruker for å styrking av ørene er laget av krydderet nard (en aromatisk plante). Galen sier at det opprinnelig ble laget bare i Laodikea, men i det 2. århundre ble det laget andre steder også. Galen beskriver også en medisin for øynene laget av Phrygian stein. Aristoteles snakket om det som et Phrygian pulver. Ramsey prøver å forklare hva slags medisin det var ved å si det ikke var en salve, men en sylindrisk collyrium som kunne bli pulverisert og deretter spredd på det området som var berørt. Begrepet Johannes bruker i Åpenbaringen er den samme som Galen bruker for å beskrive utarbeidelsen av Frygisk stein." (Blake and Edmonds, Biblical Sites in Turkey, s. 140.)

B.     "Den viktigste guddoms-tilbedelse var den Phrygian gud Men Karou. I forbindelse med dette guds-tempelet, vokste det opp en kjent skole for medisin som fulgte læreren til Herophilus (330-250 f.Kr.) som begynte å lage sammensatte blandinger til sine pasienter på prinsippet om at sammensatte sykdommer krever sammensatte legemidler." (Otto F.A. Meinardus, St. John of Patmos, s. 125).

C.     To av doktorene fra Laodikea var så kjent at deres navn vises på myntene av byen (Zeuxis og Alexander Philalethes).

     V.         Byen hadde tilgang til vann fra Hierapolis og Kolossæ.

A.     Ingen annen by i dalen til elven Lycus var så avhengig av ekstern vanntilførsel som Laodikea.

B.     Vann ble også transportert gjennom en akvedukt fra Kolossæ.

C.     De hadde antagligvis bare lunkent vann i byen siden det varme vannet fra Hierapolis var blitt avkjølt på veien til Laodikea, og det sammen med det kalde friske vannet fra Kolossæ, så var det varmet opp før det nådde Laodikea. Doktorene brukte også lunkent vann for å tilkalle brekninger.

D.    "Vannet som kom i rør til Laodikea fra akveduktene i sør, var så rikt på mineraler at de romerske ingeniørene designet åpninger, erstattet med steiner de kunne ta bort slik at de periodisk kunne fjerne grums." (John McRay, Archaelogy And The New Testament, s. 248)

   VI.         Restene av byen er stort sett ikke utgravd, så det meste av det vi vet om historien til Laodikea kommer fra skriftlige kilder.

A.     Restene av to teatre, et gresk og et romersk, er på de nordøstlige skråningen av platået.

B.     En stor stadion som også fungerte som et amfiteater, dedikert av en velstående borger til den romerske keiseren Vespasian i år 79 på den motsatte enden av platået.

C.     Stadionet ble brukt både til atletisk  konkurranser og gladiatoriske show.

D.    En akvedukt bringte vann inn til byen og endte i et nesten 5 meter høyt vanntårn som distribuerte vann gjennom hele byen.

3. Konklusjon

      I.         Hva kan vi lære av dette?

A.     Laodikea tok sin ære i sin finansformue, men Herren råder dem til å kjøpe gull av Ham. Gull, Lutret i ild, for at de kan bli rik.

B.     Laodikea var også veldig stolte av sine klær laget av den fine svarte ullen, men Herren råder dem å kjøpe fra ham hvite klær, for å bli kledd i dem og dere nakenhets skam ikke skulle bli stilt til skue.

C.     Laodikea var stolt av sin øye-medisin, men Herren råder dem til å kjøpe øyensalve fra Ham slik at de kan salve øynene sine for at de kan se.

    II.         Herren lovet å "holde nattverd" med den som hørte stemmen Hans og lukket opp sin hjertedør.

A.     Ordet som oversettes nattverd her er deipnein (deipnon). Det betyr å spise, holde måltid. Grekerne hadde tre måltider om dagen. Det var akratisma, frokost, som var ikke mer enn et stykke tørket brød dyppet i vin. Det var Ariston, middagsmåltidet. En mann gikk ikke hjem for det, det var en piknik snack spist ved siden av fortauet, eller i byen og lignende. Det var deipnon, dette var kveldens måltid, det viktigste måltidet på hele dagen, folk lengtet etter dette etter dagens arbeide var gjort. Det var deipnon at Kristus ville dele med den som hørte Hans ord og lukket opp for Ham. Det var ikke et måltid hvor man skyndte seg for å bli ferdig, men hvor folk hadde felleskap med hverandre. Hvis du åpner døren for Jesus, skal Han komme inn til deg og holde måltid.

Et spørsmål til slutt:    Er du villig til åpne døren for din Frelser?

Kilder:

Bibelen, Norsk Studiebibel, Guds Ord Studiebibel og www.padfield.com