N. J. Stovel var en kjent ateist, men på samme tid en av USA`s største vitenskapsmenn. Han arbeidet i atomenergiens skjulte hemmeligheter, for å bringe klarhet i den, og han prøvde nye veger som inntil da var ukjent.

Ved å prøve disse kom han til å gjøre underlige oppdagelser som fullstendig forandret hans livssyn. Han fortalte følgende om det:

"Jeg var en kynisk ateist. Jeg trodde Gud bare var for de troende, og at han var båret fram av deres innbilning og fantasi. Men jeg trodde ikke på en levende, allvitende og kjærlig Gud.

I vårt vitenskapelige arbeid kom vi til å oppleve oppsiktsvekkende ting i menneskehjernens virksomhet.
Vi la merke til at hjernen virket som en radiostasjon. Vi prøvde å finne dens bølgelengde, og vi fant den, ja vi fant mye mer, for vi fant menneskehjernens bølgelengdekanal.

Innenfor kanalens grenser var der plass for hver enkel bølgelengde og de skiller seg klarere fra hverandre enn den enkeltes fingeravtrykk.

Vi hadde lyst til å gjøre et forsøk med hva som skjer i hjernen når mennesket dør. Vi valgte en kvinne for vårt forsøk. Hun var troende og vi visste at hun snart skulle dø. Uten at hun visste om det, ordnet vi våre vitenskapelige apparater til eksperimentet ved siden av hennes rom, så vi uten hennes viten kunne følge hennes siste stund. Vi var fem i tallet av fremragende vitenskapsmenn som fulgte det som ville skje. Jeg var den hardeste og mest bundne ateist.

I rommet hadde vi en måler som målte den døende kvinnes tankekraft med. Måleren hadde midtpunkt 0 og gikk til 500 grader på den positive siden til høyre, og 500 grader på den negative siden til venstre. Tidligere hadde vi målt en av USA`s største radiosenderstasjoner med den samme prøven mens den sendte ut sitt program jordkloden rundt. Den viste 9 grader til den positive siden på vår måler.

Da den døendes siste stund nærmet seg, begynte hun å love og takke Gud. Hun ba om Guds nåde og tilgivelse for alle sine fiender, og forsikret sin tro på syndenes forlatelse i Jesu blod. Hun gledet seg og takket Herren for at hun snart skulle få flytte fra denne jammerdal til det himmelske hjem, til det evige livet med sin forløser og Frelser.

Vi vitenskapsmenn var så grepet av dette at vi helt hadde glemt våre vitenskapelige instrumenter, vi så på hverandre og så tårer i hverandres øyne. Jeg var så grepet at jeg gråt.

I et nå hørte vi det klang en lyd i måleren. Da vi så på den viste den 500 grader i positiv retning, og viseren prøvde å komme høyere, men resultatet var at den falt ned til det høyeste registertallet, 500 grader. Vi så på hverandre med forundring, og vi var så beveget i vårt innerste. For første gang i menneskehetens historie hadde vi målt en troendes bedende kraft, og den var 55 ganger større enn kraften i en av USA`s radiosenderstasjoner. 

Hele min ateistiske verdensanskuelse begynte å falle i grus. Vi var alle dypt grepet av det vi hadde sett og prøvd.

En tid etter bestemte vi oss for å gjøre en ny prøve, helt ulik den første. Denne gang var vårt objekt en gudsfornekter som var rammet av en hard og dødelig sykdom på grunn av et dårlig liv. Etter at vi hadde fått istand våre instrumenter, ordnet vi det slik at en sykepleierske begynte å tale med ham. Mannen ble hissig og forbannet Gud og mennesker. Vi så på vår måler. Viseren begynte å falle fort til den negative siden, og da mannen forbannet, ga måleren atter en lyd fra seg i det viseren slo mot ytterkanten, 500 grader i den negative retningen.

Vi hadde nå vitenskapelig målt og fastslått onde tanker, hatets og forbannelsens kraft. Da kom den tanken med kraft i min sjel: Dersom vi vitenskapsmenn kan måle tankenes innhold og kraft, skulle da ikke Gud kunne lese våre tanker og samtidig ta imot de budskap vår hjerne sender med større effektivitet enn de største radiosendere.

På den måten sto jeg åsyn til åsyn med den allvitende og altseende Gud. Ateismen falt fullstendig sammen. Som en ærlig vitenskapsmann kunne jeg ikke fornekte sannheten. Nå er jeg en lykkelig kristen. Jeg tror på Jesus Kristus som min frelser."

Kjære leser har du tenkt på hvorledes ditt endelikt skal bli? Det er to veier; og to utganger på livet. Skal du avslutte din livsreise som kvinnen her, med en hellig inngang til ditt himmelske hjem, eller skal det bli det motsatte? Du har selv valget. Velg nå, og velg rett slik at du aldri kommer til å angre.