«Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.» Luk 2, 29-33.

Mannen som sa disse ord hette Simoen og det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. Nå var dagen da hans oppfyllelse av å få se Herrens Messias åpenbart for ham , nå kunne han forlate dette livet på jorden.

Mange har siden møtt Jesus i sitt liv gjennom troen på Ham. Noen opplever å få drømmer om en mann i hvite klær og de søker opp folk som de tror må vite hvem denne mannen er. Dette skjer særlig blant muslimer i Midt-Østen. Men det Jesus sa til sine disipler og til oss som blir frelst i dag var å gå ut å fortelle det glade budskapet til alle folkeslag. (Matt.28,19-20)

Julebudskapet er det samme hvert år på denne jord for kristenheten og de voksne har lett for å bli "barn igjen" julekvelden, da pakker åpnes og mat og drikke kommer på bordet. Men dette er i vår del av verden. Dessverre er der millioner mennesker som ikke får oppleve slik frihet og omsorg som oss. De lever i konstant fare for sine liv, hvor krig og sult er hverdagen deres. Måtte vi huske på våre søsken i bønn til Gud, at han beskytter dem fra all fare.

 

Ha en velsignet julehøytid !

 

«Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall.  Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.  Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.» Luk 2, 1-7.

«Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk» Jes 45,11.

Å være i Herrens hender er en trygg og sikker plass. Hvorfor er det da så få på jorden og i vårt land også, som regner med Gud i livet deres?

Tenk på at Herren har skapt jorden og menneskene på den har han også skapt. Tror du ikke på Gud og hans sønn Jesus Kristus? Vi nærmer oss dagen vi feirer for Jesus komme til jorden. Jesus var villig til å sone våre synder for oss, slik at veien til Paradis kunne åpnes igjen etter syndefallet til Adam og Eva . Prisen som Gud vår Far satte på denne gjenopprettelsen var hans sønns død. Jesus var hos sin Far i himmelen, da Jesus tok på seg oppdraget å fødes på ny som et menneske på jorden. Underet ble til da Maria sa seg villig til å bære Menneskesønnen fram til fødselen. Unnfangelsen ble til ved at Den Hellige Ånd kom over henne og hun ble med barn, Jesu-barnet. Julen er tiden vi mennesker som tror på Ham feirer hans bursdag på denne jord.

«Jeg har oppvakt ham i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge opp min by og løslate mitt bortførte folk, uten betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.»

I salmen i Herrens hender av Erling Tobiassens beskrives hva vi troende mennesker tenker:

«Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.

Om jeg i dype daler må gå den tunge vei, fra himlens høye saler hans øye følger meg.»

«Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen. Ved meg selv har jeg sverget, et sannhetsord er gått ut av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge meg troskap.» Vers 22 - 23.

«Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen - og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort.» 1 Kor 7,36-38.

Å gifte bort sin datter er en av en fars viktigste plikter i et land der gutter vurderes høyere enn jenter, der engstelige, håpefulle foreldre rutinemessig underkaster sine døtre formell inspeksjon fra slektningene til potensielle brudgommer og der en særlig attråverdig ung mann ofte loves bort til datteren i den familie som kan komme opp med den største medgiften. Paulus hadde god kunnskap om en fars råderett til å gifte bort sine døtre, men i dagens drypp sier han sin mening om når en mann vil gifte bort sin datter, samt en annen som vil holde sin datter ugift. Faren som vil gifte sin datter bort, gjør rett, sier Paulus, om datteren alt er over ungdomsalderen. Faren som vil holde sin datter ugift gis også rett til det. Paulus uttalte seg om troende foreldre som hadde ugifte døtre.

 

På våre breddegrader er det ikke lenger farens bestemmelse som gjelder for sine barns tilkomne ektemenn, men hun/han finner sin utkårede selv, og får kanskje farens velsignelse til den utkårede. Men anno 2016 i en annen verdensdel , leste jeg dette nylig på internett:

Mohammad xxx xx-xxxx giftet bort sine to jenter i april. Også de var 13 og 14 år gamle.

– Mitt hjerte blør, men jeg var tvunget til å gjøre dette, sier han. – Jeg har ingen jobb, og det er vanskelig å brødfø alle de 10 barna. Han forteller at han fikk 1600 dollar for hver av jentene i medgift.

Men etter å ha betalt for bryllupsfestene og gjort opp annen gjeld, er det knapt noen penger igjen.

– Hvis det blir verre, er det ingen tvil om at jeg vil gifte bort min 12 år gamle datter, sier xxxx. Hans 14 år gamle datter xxxxx, kledd i heldekkende, svart abaya, venter på at hennes 21 år gamle ektemann Zaid skal komme hjem. Utenfor teltet deres sparker noen gutter ball, og jentene hopper tau. Men Fatma har brukt hele dagen på å lage mat og vaske klær for svigerforeldrene. På spørsmål om hva mannens familie heter, svarer hun at det vet hun ikke.

Vår del av verden er det stort sett motsatt, vi gifter oss slik det passer oss, uten å tillegge det moralske ansvar noen betydning. Vi gjør som vi vil og tror at dette er framtiden.  Daglig «høster vi inn» det vi har sådd ut – vold, drap, trusler, barnemishandling, ran, utroskap etc. Redningen utfra dette onde er frelseren Jesus Kristus, han og ingen andre kan gi oss framtid og håp i evighet.

«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»   Ef 6,12 

«Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere som har et delt sinn!» Jak 4,8.

I salme 90,vers 9-12 står der: "For alle våre dager er flyktet bort under din vrede, vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever? Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»

Jesus sa en lignelse om fikentreet: «Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.» Matt 24,32-34 .

Utfra bibelens ord om endetidstegnene, så kan vi regne opp 12 og spørre oss selv om vi kjenner igjen noen av disse:

1. Israels gjenfødelse...

2. Jødene skal vende hjem til Israel...

3. Jerusalem ikke lenger under hedningenes kontroll...

4. Tider med forførelse...

5. Hungersnød og epidemier...

6. Jordskjelv og naturkatastrofer...

7. Kriger og rykter om krig...

8. Kunnskapseksplosjonen...

9. Direkte global kommunikasjon...

10.Som det var på Noas dager…

11. Det pengeløse samfunn...

12. Den siste store vekkelsen...

Kirkefaderen Augustin sa noen visdomsord: «Overlat fortiden til Guds barmhjertighet, nåtiden til Guds kjærlighet og fremtiden til Guds forsyn.»

 

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jer 29,11.

«Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: FikkdereDenHelligeÅnd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» Agj19,1-2

Omkring tolv menn hadde omvendt seg til Jesus og de hadde da blitt døpt med Johannes dåp. Da sa Paulus til dem at Johannes døpte med omvendelsens dåp, dvs de ble døpt i vann idet de bekjente sine synder, men han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Disse tolv var lydhøre og trodde på Paulus sine ord, og ikke slik som når vi begynner å diskutere barnedøpt og troendes dåp i vann med hele sitt legeme, de lot seg villig døpe til Herren Jesu navn. Og ikke nok med det, men idet Paulus la hendene på dem, så kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

Det er viktig å lese bruksanvisningen før en begynner med å bruke gjenstanden som er ny, selv om noen har en egen sans for å få ting til å fungere.

I Apostelens gjerninger leser vi om en gudfryktig mann som hette Kornelius, han fikk tydelig i et syn se en Guds engel som kom inn til ham og sa:  «Kornelius!» Kornelius stirret forferdet på ham og sa: «Hva er det, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og almisser er steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg.» Engelen sa til Kornelius hva han videre skulle gjøre rent praktisk. Han skulle få tak i apostelen Peter, som engelen sa hvor han var nå. De skulle bringe Peter til Kornelius, som så skulle fortelle dem om frelsen i Jesus Kristus. Kornelius trodde engelens ord og gjorde som han sa, og da gikk det som han sa også, hele Kornelius hus ble frelst. De troende jødene som var med Peter ble helt overrasket over at mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.

Og alle de troende som tilhørte de omskårne (jødene), og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da trådte Peter til og sier til de som var med ham: «Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som harfåttDen Hellige Ånd likesom vi?» Agj 10,47. Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. 

Hva er forskjellen på en troende kristen som er døpt i Ånden og en troende kristen som ikke er det? De som er døpt i Ånden taler med tunger som ikke er «morsmålet» deres, men det kan være et annet jordisk - eller et himmelsk språk, samt at  Åndens dåp gir en frimodighet til å vitne om Jesus, både i tale og sang.

«Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skaldet flyte strømmer av levendevann.» Joh 7,38

Alle som bekjenner med munnen at Jesus er Herre og tror det i sitt hjerte, de regnes som troende kristne.

«I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da derekom til troen, fått til innsegl DenHelligeÅnd, som var lovet,» Ef 1,13

Å være innskrevet i en menighet betyr ikke at du er frelst. Frelst blir du først da du blir født på ny. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Derfor sa Jesus til Nikodemus : «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!»

«Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» Joh 3,16.

Studerer du på Guds overveldende nåde , så er den vanskelig å gripe fatt i. Men om vi bruker Bibelen som kildeleting , oppdager du denne nåden lettere med å lese gjennom historiene om Guds eget folk.  Søker vi i Bibelen på Jesu ættetavle etter de personene som står der, så vil vi finne mennesker som faktisk hadde svakheter og mangler som deg og meg. Da handler ikke nåde om å gjøre alle ting uten feil og mangler, men det er og blir en gave ... ja, en ufattelig gave gitt av Gud.

«Én ting er at jeg møtte Jesus. Men at han kjente meg, det er voldsomt. Han som er sønn av den Gud som er så fjern for mitt liv og min familie at min mor nettopp nå over kaffen kun kan bruke ham som et utropsord. - Gud, er du blitt religiøs? - Ja, det er jeg vel, svarer jeg og ser ned i gulvet, ikke flau, men sjenert. Selv for et ordrikt menneske som meg, er det vanskelig å få det sagt. Tro er et taust område, et tabu i mitt liv og i mange danskers liv. - Ingen må få vite noe om møtet mor. (Fra boken «Jeg møtte Jesus». Charlotte Rørth)

En uke til er til ende, det haster imot julehøytiden for Ola og Kari. Dagens drypp kommer til syne i full offentlighet med spørsmålet: Skal skolebarna våre få lov å gå på julegudstjeneste? Ja, sier noen få, men da må det ikke sies et ord som minner om forkynnelse, slik at barna begynner å tro at Jesus ble vår frelser for tid og evighet. Barnet i en krybbe i en stall, er ikke farlig å si, men å fortelle om Guds store nåde, at Gud elsket verden så høyt at han ga sin egen Sønn , det er å gå for langt. Da kan noen komme til tro på Jesus, som da etter Guds nåde vil få bo sammen i hans rike for tid og evighet.

Ærlighet gir seier, feighet gir nederlag. Julehøytiden bringer ut budskapet om barnet i krybben som ble den seirende vinner over menneskene og hele universet. En overskrift i nyhetene nylig : «Menneskeheten lever på overtid: - Og det er ikke så mye vi kan gjøre med det. Det har gått 65 millioner år siden sist gang en komet med potensiale til å utslette menneskeheten traff Jorda.»

«Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer. På den tiden skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden. De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengselet. Og etter lang tid skal de få sin straff. Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne.» Jes 24,19-23.

Ha en ærlig og en oppriktig god helg med ordene: «Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Sal 62,2

«Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.» Sal 2,1-4.

Det nærmer seg jul og vi begynner å bli så snille og hyggelige av oss. Vi må jo hjelpe hverandre til å få den rette julestemningen framover til jul. For noen julenisser vi er. Hører vi ropet fra universets skaper:

Herrens salvede er Jesus og det er om han julebudskapet handler om. Han ble født av et menneske, som et menneske, men dog uten synd, for han er Guds enbårne sønn. Dette er det julen minner oss om, men så har vi påsken, himmelfarts-dagen og pinsen.

Påsken er for oss nordmenn en fritids -og utfartsdager, der vi ikke prioriterer det lille barnet som ble født og som vi minnes juletider. Nei, det å tro på julenissen at han er til, det gjør da ikke. Men hva med Jesus? Tror du på ham, at han ble Guds offerlam?

Jo, noen tror og har fått et nytt liv med Jesus i sine liv, men flertallet tror mer på seg selv og det gode i alle mennesker. Noen kommer enn dog så langt at de sier : Hadde ikke menneskene hatt religioner og guder og strides med, så hadde verden levet i fred og harmoni. Det er vel dette Herren sier i dagens drypp:

    «Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er?

En mann lå syk og ventet på døden. Jeg spurte ham om han hadde tatt imot Jesus som sin frelser? Han hadde levet sitt liv som en vanlig nordmann, holdt tradisjonene i hevd med barnedåp, konfirmasjon, kirkebryllup og begravelser, men dog ikke frelst. På mitt spørsmål hørte jeg en lattermild stemme som sa: «Nei, jeg tror da ikke på julenissen!» Han trodde like lite på julenissen som han trodde på Jesus som Guds sønn og frelser.

Ikke lenge etter sovnet mannen inn, han døde og ble begravet på samme kirkegård som sine forfedre. Han opplevet aldri å få kjennskap til pinsen og Åndens dåp. Han kom ikke lenger enn til julen, påsken og pinsens tradisjoner, han ble aldri omvendt og født på nytt i Jesu navn. Om min kjenning ikke tok imot Jesus før døden kom, da er han på et sted som ingen vil tro eksisterer- nemlig helvete.

«Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.» Luk 16,25-26.

«Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Barn, syndene dine er deg forlatt! Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?» Mark 2,5-9.

Jesus ble vitne til at noen mannfolk brøt opp taket over stedet der han var. Og da de hadde fått en åpning, firte de ned en båre som en lam mann lå på. Det var jo en helt uvanlig måte å komme til Jesus med en syk person på, nemlig å bryte seg gjennom taket i huset. Men forklaringen var at huset hvor Jesus var , var fullt av mennesker, det gikk ikke an å komme seg inn på vanlig måte gjennom døren. Da fant mennene som bar den lamme på båre ut, at sannelig vi løfter han opp på hustaket og bryter oss hull i taket. Så tenkt, så gjort.

- Jesus ble imponert over deres tro, og sa til den lamme at syndene hans var tilgitt. Men der Jesus var, var også hans «voktere» de skriftlærde tilstede. Da tenkte de i sine hjerter akkurat det samme:

«Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?» (vers 7).

Disse tankene merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv. Derfor sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?»Men sa Jesus til dem : «Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder» - og nå talte han til den lamme : «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus.» (vers 10-11)

Har du opplevet å være sammen med mange mennesker, som er kommet sammen for å høre en som taler om sitt liv, hvorpå de som kjenner personen fra barnsben av, tenker tanker i sitt hjerte, «og han/hun var ikke godt eksempel til etterfølgelse.» Tankene er negative. Hvorfor ? Jo, personen som taler må ikke tro han er noe! Vi kjenner både oldefaren,bestefaren og faren, for ikke å snakke om hele den slekta.

Hvordan er det med oss? Tenker vi gode tanker om folk som volder oss problemer i hverdag og helg? Eller setter vi oss selv høyt oppe på en «pidestall»?

Det er bedre å snakke til hverandre om «sannheten» eller å snakke om hverandre.

«Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tiden neste år, og se, da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara hørte dette i teltdøren, som var bak ham. Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, når jeg er blitt gammel, føle lyst - og herren min er også gammel! Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? Skulle noen ting være umulig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn. Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo!»1 Mos 18,10-15.

Hans

«Det skal komme trygge tider for deg, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap. Herrens frykt skal være Sions skatt» Jes 33,6.

Nylig hadde vi besøk av en tidligere utenriksminister ifra USA i Oslo, hvor han holdt et foredrag i Nobel fredsprisforum. Kommentarene fra mange var at denne karen skulle vært stilt for krigsrett pga at han stod bak bombingen i Kambodsja, Mange mener at han var en av arkitektene bak militærkuppet mot den lovlig valgte presidenten Salvador Allende i Chile i 1973. Nei, det var ikke fine ord, Ola og Kari, sa om denne besøkende mannen, som ble sammenlignet med tidligere diktatorer i verden.

Da jeg leste alle de nådeløse kommentarene fra ulike hold om denne mannen, så tenkte jeg : Hva vil skje en dag da oppgjørets time kommer? Som en Jesustroende person så vet jeg at vi mennesker kommer til å tilbringe evigheten på to steder. I Himmelen eller i helvete. Da vil mange oppdage at de kom til samme sted , de og deres jordiske fiender som de hadde på jorden, de kom i samme "bås". Stedet for uoppgjorte synder er helvete og der kommer alle dem som ikke har gjort opp med sine synder på jorden.  På det andre stedet, himmelen, finner vi alle dem som ble renset i Jesu blod på Golgata, de tok imot frelsen , kun av nåde av Jesus, Guds sønn. De hadde gjort mye vondt på jorden, drap og grusomme ting, men Jesus satte ingen stengsel for dem som bøyde seg for Korsets fot og bad Jesus om tilgivelse for sine gjerninger. Han innvilget nåde til dem alle og de fikk komme inn til Lammets bryllup i himmelen.

Fredsfyrsten Jesus deler i dag ut nåde til alle som vil omvende seg og komme til ham for å starte et nytt og harmonisk liv med Jesus. Dette valget må gjøres mens en lever her på jorden.

Jesus fikk høre om en ulykke, hvor noen kom og fortalte Jesus om noen galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Jesus svarte og sa til dem:

«Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette?  Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten.  Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.»

«Nå vil jeg stå opp, sier Herren. Nå vil jeg reise meg, nå vil jeg ikke lenger bli sittende» Jes 33, 10.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       

«Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Rom 8,15

Hvilken ånd har en slave? Paulus vet at slavene har en ånd som ikke gir frihet, de er treller under mennesker som innehar eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. En slaveeier er sjelden interessert i å ødelegge sin egen eiendom, men mishandling av sine egne slaver var oftest motivert av ønsket om å skremme andre slaver.

Paulus forteller om en slave ved navn Onesimus, som hadde rømt fra sin eier Filemon. Paulus hadde møtt på denne slaven til Filemon og hadde ledet han til frelse. I brevet til Filemon ber han for "sin sønn", Onesimus, som han har født i sine lenker.  Paulus påpeker at før var han unyttig for Filemon men nå er han nyttig både for han og for han selv.  Derfor sender Paulus ham tilbake til Filemon, hvorpå han nevner at kanskje ble han nettopp derfor skilt fra han for en stund, for at han kunne få ham igjen til evig eie. Men dog ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Kunne en kristen ha slaver for å jobbe for seg? Ja, rent lovisk hadde slaveeierne råderetten over dem.  Tenker en seg tilbake til tiden før kristen tid så må det ha vært forferdelig å være en trell eller en slave . En trell kunne leve i konstant frykt.

Mange mennesker tenker slik om Gud. De holder se langt borte fra ham, utfra den tro at han er en streng slavedriver. Men gjennom Jesus Kristus har Gud vist menneskene, at han vil at alle skal bli frelst . Gud er en kjærlig far, som vil bare det beste for oss. Jesus ble nøkkelen til å få adgang til Guds paradis, idet Jesus ga sitt liv på korset for våre synder og feiler. Tror vi på hans Ord så får vi adgang til Gud, vår Far i himmelen.

«Enhver må bli i det kallet han var i da han ble kalt. Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell.  Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!» 1. Kor.7,20-23.

Hans

«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» Hebr 11,1

Hva er tro? Dagens drypp gir oss svaret utfra skaperens mening. Nemlig at troen er full visshet om det en håper, ja , du er overbevist om den tingen du ikke ser med det blotte øye. Mange kaller dette for den sjette sansen, nemlig troen. De synlige sansene som vi mennesker har er :

Syn – øyner - Hørsel – ører - Lukt – nasen - Smak – tungen- Følelse – nerven.

Disse sansene oppfyller ikke kravene til den sjette sansen – troen. Du kan ikke se troen med det blotte øye, ei kan du høre troen, langt mindre lukte den. Tungen greier ikke å ta opp troen, slik at du kunne kjenne den på smaken. Vi kan kjenne med våre følelser at noen kan ta på oss, men da vil øye oppdage hvem som berører oss, men troen kan du ikke kjenne med følelsene våre.

En gang kom en far til Jesus med sin sønn som var syk og spurte Jesus om han kunne gjøre han frisk? Jesus sa til ham: «Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!» Mark 9,23-24.

Hva er tro minus vantro? Lik null. Eller hva er pluss100 minus 100? Ingenting - null. Men hva er tro pluss tro? Jo, det er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser . Derfor når troen er «moden» skjer det et under eller et mirakel på det en håpet på og var blitt overbevist om, nemlig at troen blir synliggjort for de fem sansene våre. Da er troens resultat synlig og da er det ikke lenger tro med full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For troen – den sjette sans – har blitt synliggjort for våre synlige sanser slik som dette :

Jesus så at folket stimlet seg sammen rundt ham og da «truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.» vers 25-27.

Ha ei god helg!

«Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett disiplene dine! Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!» Luk 19,39-40.

Alle kjenner Jesu avskjedsord til sine disipler i Matteus 28, 19-20:

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»

En dansk journalist Charlotte Rørth har skrevet bok om et syn av Jesus som forandret hennes liv . Boken heter «Jeg møtte Jesus - Bekjennelser fra en motvillig troende»( Paradigmeskifte Forlag, 2015). Journalisten er en helt vanlig danske som hadde liten kunnskap om Gud og tro, men dette fikk en plutselig forandring pga av et syn hun fikk, da hun besøkte en spansk kirke i 2009. Journalisten ble da bokstavelig talt møtt av  Jesus,  Guds sønn, da han viste seg for henne og talte til henne der i  kirken. Opplevelsen ble som et lynnedslag i hennes verden, som tvang henne til å ta sitt moderne rasjonelle liv opp til overveielse etter at hun møtte Jesus.

Også fra muslimer som er kommet til frelsende tro på Jesus, er det helt vanlig i dag å høre vitnesbyrd om at det skjedde ved syner, drømmer og direkte åpenbaringer av Jesus. Bibelen forteller også  om åpenbaringer og syner hvor Jesus viser seg for mennesker etter hans himmelfart.

Mange tror at misjonsbefalingen i Matteus 28, 19-20 er tildelt de kristne til å ha eneretten på å forkynne evangeliet til alle folkeslag, men det er vel ingen tvil om at opphavsmannen til befalingen har den fulle rett til å vise seg og bruke hvem han vil. Dagens drypp sier hva Jesus sa til fariseerne , da de sa at Jesus måtte irettesette disiplene sine:  «Om disse tier, så skal steinene rope!»

Vi gjør klokt i å holde fast på Jesu ord til Peter, som nettopp hadde fått sitt arbeidsfelt av Jesus, hvor Peter ser bort på Johannes og spurte Jesus: Hva med han? Jesus sa da til ham:

«Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»

«Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Joh 10,10

I dag satt jeg på et forværelse hos en øyenlege og ventet på min kone. Da fant jeg et blad om historiske hendelser fra år 0 til våre dager. Pavens klesdrakt var nøye beskrevet med bilder og utstyr. Visste du at paven har et våpenskjold med nøkler som er «arvet» etter apostelen Peter, som Jesus «overrakte» ham iflg Matt 16, 18-19:

«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Våpenskjoldet har to nøkler -et i gull og et i sølv. Gullet skulle visstnok symbolisere forholdet mellom Gud og paven og sølvnøkkelen var forbindelsen paven hadde mellom himmel og de på jorden. Utendørs går alltid paven med røde skinnsko, som skulle symbolisere martyrenes blod.

Men så kom jeg til en av krigens bødler i Hitlers armè i Lyon i Frankrike. De beskrev i detaljer hvor grusom en navngitt person var i sine metoder for å få motstandsfolk til å si hvor hans venner holdt til. En kvinne og en manns skjebne var beskrevet i detaljer og jeg tenkte: Er dette mennesker med egne tanker ? Dyr ville ikke oppført seg slik som disse gestapistene til Hitler. Etter krigens slutt gikk denne navngitte personen fri og skjulte seg med ny identitet i Sør-Amerika, men ble tatt over 40 år etter krigens slutt. Noen anger under rettsaken var ikke beskrevet, men han fikk livsvarig fengsel.

Denne beskrivelsen av tortur fikk meg til å tenke tilbake på min frelser og herre, JESUS KRISTUS. Han fikk gjennomgå tortur av statsmakten, pluss sine egne landsmenn. Mange hundre år før dette skjedde beskrev profeten Jesaja torturen til Jesus i detaljer slik :

«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.»! Jes 53,3-6.

På korsets tre ble han spikret fast med nagler i begge sine hender, men før han døde kunne han med kjærlighet be til sin Far i himmelen :

«Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.» Luk 23,34.

«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Joh 14,1-3.

Når hjertene våre kan reddes for ting som skjer i verden og enda verre for det som skjer i vårt land. Da er det godt å få høre Jesu ord: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!»

Jesus kom som Menneskesønnen fra sin Far i himmelen, derfor sier Jesus at vi skal tro på Gud og på ham. Han stod foran sine disipler og holdt en «avskjedstale» for dem. Han trøstet dem med å fortelle dem hva de hadde i vente. I hans Fars hus er det mange rom, rom som er beregnet på alle hans barn. Jesus skulle reise i forveien tilbake sin Fars hus for å gjøre i stand et sted for alle sine disipler. Når han var ferdig med alle rommene , så skulle han komme tilbake for å hente alle som ventet på ham. For han vil at vi alle troende skal få være der han er. 

- Jesus jobber enda med rommene i sin Fars hus, som skal romme alle hans hellige på jorden gjennom alle tider.

Salmisten sier i salme 146, 4: «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord. Samme dag er det forbi med hans planer.»

Når en dør fra denne verden så farer ånden i oss utav legemet og kroppen begraves i jorden og blir til mold. Noen brenner kroppene til den døde og samler asken i jorden eller den kastes utover havet. Men hvor går vår ånd til? Trodde de på Jesus før de døde,så vil Jesus ta imot vår ånd i Himmelen, i Guds paradis, den tredje himmel, som Paulus forteller om 2 Korinter 12,2 .  Stefanus ble steinet ihjel , men før han døde sa han: «….. Herre Jesus, ta imot min ånd!» Agj 7,59 .

- Jesus stod opp fra døden etter 3 dager med et herlighets legeme og slik venter alle Jesu troende på å få et slikt legeme. Da kommer vi til å bli Jesus lik, en ånd, sjel og kropp. Derfor sier vi som de troende kristne alltid sa: «Kom Jesus, kom snart!»

«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.» Fil 3,20-21.

«I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre , du alene lar meg hvile trygt.» Sal 4,9

Vi starter på en ny uke og nye muligheter ligger foran oss til å ta i bruk. Gjør vi bruk av Guds ferdiglagte planer for enkelt av oss, eller sover vi oss igjennom dagene. Alt går som i søvne, du orker ikke tenke eller gjøre noe i det hele tatt. Synes du da synd på deg selv? Tenker du på ordene at det du vil at andre skal gjøre for deg, det skal du gjøre for dem?

Forleden dag tok noen ungdommer og laget til en stor porsjon med brente mandler og gikk på besøk til mennesker de trodde ville bli glad for å en førjuls hilsen. Og gjett om de menneskene ble glade, ja, flere uttrykte : Ja, dette var dagens høydepunkt!

«Mitt hjerte er i nød for barna og folk fra Syria,» skrev en mann på Facebook, han så på et bilde der en gutt lå og sov med et pledd rundt seg mellom to graver. I den ene graven lå moren og i den andre lå faren, begge foreldrene var nylig drept i krigen . Gutten sov trygt med sitt lille pledd rundt seg.  Hvilken verden vi lever i. I slike omgivelser kan noen og enhver ha lyst til å bare sove seg bort fra elendigheten.

Hva kan vi gjøre ? Vi kan be til vår Far i himmelen om å se til de barna og voksne som lir under andres egoisme og råskap. De som kriger mot hverandre, tror på samme gud, men i to ulike oppfatninger av troen. Dette er islam, men vi som kristne har også hatt slike kriger. Katolikker mot protestanter . Begge kjempet for den rette troen på Gud vår Far, slik  går vi feil. Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot ånde-maktene i himmelrommet.

«….Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» Joh 16,2-3.

«På den dag da jeg frykter, setter jeg min lit til deg» Sal 56,4.

Mange er opptatt av verdens utvikling i dag, når de ser på alt som skjer rundt om i de forskjellige land. Vi som tror på Jesus som vår frelser, har mange tanker om denne utviklingen. Ja, vi hører flere profetier fra ulike hold om verdens utvikling. USA har nettopp hatt valg av ny president og kommentarene fra verdens ledere har ikke uteblitt , verken før eller etter valget. Om vi sier at 80% er negative for den nyvalgte presidenten og 20% positive, så viser det bare en ting: Menneskene spår, men Gud rår.

Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna, sier apostelen Paulus i 1 Tess 5,3.

Videre sier han at Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, for at vi - enten vi våker eller sover - skal leve sammen med ham. Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. Versene 9-11.

De som er født etter mai 1945 i vårt land har aldri opplevet krig i landet. Det vi alle opplever daglig er «ordkrig» mellom menneskene, det være seg på lokalt plan eller på nasjonalt plan. Men fysisk makt mot et menneske har ingen lov å bruke i fredstid i vårt land, men å ha kontroll på det psykiske presset som foregår i blant oss, det er det ingen som har. Mobbing er et ord som brukes og utøves på alle plan i samfunnslivet.

Jesus kommer han snart i skyen for å hente oss troende? Eller er det enda år igjen ? Ja, den som visste det. Men bruker vi ikke Paulus sine ord i dag – fred og ingen fare? Jo, vi har bygget vårt forsvar på de ordene. Hvorfor skal vi ha et topp forsvar når vi ikke har noen fiender å forsvare oss imot? Nei, det er jo sløsing med skattepengene våre. Men bruker vi samme tankegangen med boligen vår, at vi trenger ikke å betale assuransepremie på et hus som ikke har hatt skade. Men som assurandøren sa da: «Det er for sent å tegne en assuranse når skaden alt har skjedd.»

«Frykt da ei, stol på meg, jeg skal deg bevare, inntil du står på himmelens strand, blant den frelste skare.»

Vi er kommet til adventstiden, en tid hvor våre tanker går til JESUS komme, ikke som et lite barn, liggende i en krybbe, nei, Jesus kommer som vår frelser og redningsmann. For alle ? Nei, bare for dem som venter på Ham.

Ha ei god og fryktløs helg i Herren!

«Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» 2 Peter 3,9.

 "For et barn er oss født en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet  Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste." Jes 9,6

Jesus er veien, sannheten og livet. Tenk deg at alt er hans skaperverk, han var verksmesteren hos Gud. Bibelen bekrefter dette i Joh 1,1-5:

"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det."

Joh 1,10 sier: "Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke."
 
"For i ham er alt blitt skapt,i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige,de som troner og de som hersker,både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham, han er hodet for legemet, som er kirken. Han er opphavet,den førstefødte av de døde,så han i ett og alt kan være den fremste. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset." Kol 1,16-20.

Hvordan ville du reagert på at ditt "skaperverk" ble benektet av alle menneskene på jorden, de sa bare at alt var blitt til av en "BIG PANG".
Hva sier du om arbeidsgiverene i landet vårt ble neglisjert av de ansatte, slik at de  ansatte trodde at det var de som var eierne?
Jeg tror de ville fått et lite vink fra eierne, at en slik oppførsel mot dem ikke ville bli tålerert for ettertiden. Heller ikke øyentjeneri er å foretrekke, for det vil også bli avslørt før eller siden.

Jeg husker en stor og kjent gründer ble rammet av konkurs pga "at han lå foran sin tid" i skaperutviklingen av produktene sine. De som overtok hans virksomhet kom inn i tiden som ga øket omsetning av varene han hadde utviklet. Som pensjonist likte han å gå rundt på fabrikken å snakke med arbeiderne om "ting og tang", men en dag fikk han beskjed fra ledelsen at han var uønsket på fabrikkområdet. Fabrikken som han hadde satset hele sitt liv på, fikk han nå ikke sette sine føtter på.
Dette gikk så hardt inn på mannen, at en dag ble han funnet død i sin egen bil, han hadde ledet eksosen fra bilen inn i bilen, hvor han satt. Døden ble hans befrielse fra mannens skuffelse over behandlingen han fikk av "oppkjøperne" av hans virksomhet.

Jesus Guds sønn satset alt på å befri menneskene fra synden ved å gi sitt eget liv til "løsepenger" for hvert menneske på jorden. Men Jesus er Guds sønn og døden kunne ikke holde på ham, for Jesus er og var uten synd. Han ble det "offerlammet" som ga oss mennesker redning fra evig død, borte ifra Gud.
Men en dag vil vår "nådetid" slutte her på jorden, da vil skaperen av universet kreve oss til regnskap. De som da ikke har tatt imot Jesu frelsestilbud vil bli "oppsagt" fra Guds virksomhet i all framtid. Måtte denne julen få oss nordmenn til å søke Herren vår Gud mens han er å finne.

Med disse ord vil jeg ønske alle mine mottakere av "dryppene" en riktig god julehøytid og så kommer jeg tilbake om Herren gir oss dager i et nytt år.

"Alle dere som lever på jorden, som bygger og bor i landene, se opp når banneret løftes på fjell,og lytt når de blåser i horn!" Jes 18,3.

"Det er Herrens velsignelse som gjør rik, eget strev legger ingenting til. " Ords 10,22
         
I uken som gikk kom FN med sin rangering av hvilket land det er best å bo i, den menneskelige utviklingsindeksen til FNs utviklingsprogram. For 12. gang siden 2001 toppet Norge rangeringen. Inntektsvekst, jevn fordeling av inntektene og høy grad av likestilling ble trukket frem som noen av grunnene.

Tenk deg at vårt lille land skulle komme til topps for 12. gang som det landet som er best å bo i. Det er kanskje ikke så rart at flyktningene vil komme hit til oss. Medieflaggskip BBC som er britisk, synes ikke å være helt enig i konklusjonen til FN. På fredagens utgave var en av toppsakene deres at ikke alt var så bra i Norge.
BBC valgte å fokusere på de negative tingene om vårt land, og trekker frem fem ting som de mener trekker ned, at Norge er det beste landet å bo i.
De fem negative tingene er:

1. Skattene

2. Ølprisene

3. Overdoser. Norge er, sammen med Sverige riktignok, det landet som har nest flest overdosedødsfall i Europa.

4. Bensinpriser .«Men når man tar i betraktning hvor høye de gjennomsnittlige lønningene er, virker ikke prisnivået så ille», skriver BBC.

5. Ulvenes kår. Det er et dårlig land å bo i  - hvis du er ulv.

Selv havner britene på en 14. plass (delt med Sverige) på FNs ranking.

Men for all del Norge er et hyggelig land å bo i, tilføyer BBC, men de ville gjerne balansere inntrykket av den norske hyggen med disse overfornevnte fem punktene.

Dagens drypp i disse juletider minner oss om hva som gjør en rik. Svaret på vår velsignelse og rikdom er Herrens ære og intet annet. Det er ikke i eget strev vi har fått velsignelsen, nei, det er menneskene i vårt land som tror på en allmektig frelser og som ber om at Herren må velsigne landet vårt med gode gaver. Herren hører de oppriktiges bønner.

"Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus." 2 Kor 2,17

"Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus. Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge. Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det." Luk 23,1-3.

Julehøytiden står for døren. Hvordan merker vi det? Jo, tradisjonene kommer fram i lyset. Vi oppdager at gatene er lyslagt med grønt og mange lys. Butikkene kommer etter med utstillinger som viser hvilke presanger du bør kjøpe til dine faste mottakere. Og så oppdager du øket trafikk på kjøpesentra, folk kjøper mat og klær, siden kommer innkjøp av julegavene. Jo, det er liv rundt jula.

I den originale jula var det også liv og røre fordi keiseren hadde påbudt alle voksne mennesker i hans rike om å la seg innskrive i manntall. Da måtte også Jesus og Josef av sted til byen Betlehem, for det var den byen de tilhørte. Men midt i denne vandringen til byen ble Maria mor til vår frelser og Guds sønn, Jesus. På grunn av den store innskrivningen i manntallet var det ikke ledig noen overnattingsplasser, så det eneste en bonde kunne tilby Josef og Maria var en stall. Her ble Jesus født i en kryppe. Tenk deg velkomsten av at Guds sønn var født som et menneske, ingen fanfare eller en kongelige hilsen fra de regjerende i landet. Nei, keiseren ville drepe barnet som var født og sendte folk ut for å drepe alle guttebarn under 2 år, for da skulle han være sikker på at den nye kongen som var født ville være død.

Dagens drypp omtaler slutten på Jesus sin gjerning her på jorden. Han var nå innhentet av sin egen disippel Judas, han viste de skriftlærde og ypperprestene veien hvor Jesus var. 30 sølvpenger fikk han for jobben. Pilatus var landshøvding og satt derfor på dommerstolen i Jerusalem. Jesus var ordknapp overfor Pilatus og Pilatus visste i sitt hjerte at Jesus var uten skyld, uten synd. Men dette var planen som Gud Fader hadde lagt for sin Sønn, han måtte "ofres" for verdens synd.

Han kunne når som helst ha påkalt legioner av engler, som da ville kommet ham til hjelp og reddet ham. Kan du tenke deg den selvkontrollen Jesus hadde over seg selv, han kunne jo fri seg selv om han ville. Men det var helt nødvendig for vår framtid med Gud, for Jesus tok på seg å bli et "soneoffer" for oss for våre synder.
Straffen vi skulle hatt ble lagt på ham, for at vi kunne gå fri i Jesu navn. På Golgata kors lød Jesu ord : "Det er fullbrakt!" Da oppga han frivillig sitt liv og døde, men tok livet tilbake fra døden, for at vi skulle få leve sammen med ham. Vel å merke , alle de som tar imot frelsen Jesus tilbyr oss mennesker.

"Søk Herren mens han er å finne,kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til Herren,
så vil han vise barmhjertighet,til vår Gud, for han er rik på tilgivelse." Jes 55,6-7.

"..og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!" Jes 30,21

Lydighet er viktig i mange av livets faser. Fra barnsben av begynner lydighet og da kaller en det oppdragelse. Barnas foreldre er det som oftes som får den oppgaven, selv om vi i dagens samfunn overlater ganske mye også til barnehagene. Dagens drypp forteller om å høre og gjøre etter det man hører. En god oppdragelse av barna vil alltid komme foreldre, men mest samfunnet til gode på sikt. Rettsvesenet har ikke problemer med barn som er lydige og gjør etter det som de er opplært i. +Da legger jeg til grunn at barnas foreldre har gjort jobben sin med oppdragelsen, men det hender at barn med god foreldreoppdragelse skeier ut senere i oppveksten og havner på "kjøret". Hvorfor? Barna syntes foreldrene var for strenge, måtte være hjemme senest kl 20.00 hver kveld. Fikk gjerne ikke det de ville ha etc.

Men svikter oppdragelsen, så svikter også grunnlaget for en god oppvekst. Du kan noen ganger møte problemene ved å se på foreldre på handletur med sine barn. Barna som er vant med å grine seg til ting, svikter heller ikke på kjøpesenteret. De griner og spenner med føttene mot sine foreldre fordi de ikke fikk sukkertøyet de ønsket seg og resultatet ble at de fikk det de ville ha.

Hva med oppdragelse for oss troende kristne i å høre etter Guds stemme i våre hjerter? Ånden taler til oss, for han har tatt bolig i oss som tror på Jesus som vår frelser. I Apostelgjerningene kap 8,29 og 38-39:

"Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» ...Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger."

Hvordan ser du dette for deg? Å bli rykket bort fra et sted til et annet av Den Hellige Ånd. Det står ikke at Filip ble gjort usynlig for hoffmannen og hans følge, nei, han ble rykket bort.  Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.
Apostelen Peter opplevet å høre Ånden tale til ham , etter først å ha sett et syn , vi leser :

"I det samme sto det tre menn utenfor huset hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus." Agj 11,11-12.

I dag opplever vi kristne nesten daglig å høre Guds stemme i vårt indre. Noen ganger får du tanker om noe du skal gjøre. Andre ganger er det at jeg må be for den og den. Tar en klokkeslettet når en fikk Åndens tiltale, så har mange senere opplevet å få bekreftet tidspunktet og hva vedkommende som en bad for hadde vært utsatt for. Derfor er det viktig å være lydhør i våre hjerter, slik at vi hører hva Ånden sier til oss. En dag kommer kanskje vi til å bli rykket opp til Jesus, da vil vi bli savnet på jorden. Derfor er det viktig å være lydhør i disse dager, slik at vi hører dagens drypp : «Dette er veien, på den skal dere gå!"

"Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!" Åp 3,22

God helg!

"Hedningfolkene ble harme, men nå er din vredesdag kommet, og tiden da de døde skal dømmes. Da skal du lønne dine tjenere, profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden." Åp  11,18

I dagens drypp er oppgjørets dag kommet og de 24 eldste i himmelen gir en hyllest til sin herre og mester, Jesus Kristus. De påpeker at hedningfolkene ble harme, men nå er Herrens vredesdag kommet, og da er tiden kommet, da de døde skal dømmes. Herren vil lønne sine tjenere, profetene, de hellige og dem som frykter hans navn, små og store, og han vil ødelegge dem som ødelegger jorden.

Det er tydelig at menneskeheten er kommet så langt at de er i ferd med å ødelegge jorden. Hva vil du tenke på i denne forbindelse ,som kan ødelegge jorden i dag?
Det første jeg tenker på er bruk av atomkraftverk som kollapser.

Men det som vil ødelegge jorden mest er atombomben og dens virkninger i sine omgivelser. Men det som verdens politikere er opptatt av i dag er klimaendringer på jorden. Den ene komiteen etter den andre blir oppnevnt på verdensbasis og det synes å ha gått politikk i hele "klimaproblemet". Flere sterke personer er engasjert og kommer med forslag til å få redusert Co2 utslippene verden over. Nylig ble det avholdt et nytt "Klimatoppmøtet 2015" i Paris og her ble "verden" enig, bortsett fra et land. Etter en intens drakamp i Paris er det endelige utkastet til en klimaavtale i mål. Landenes målsetningen er at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader, og man vil gjøre et forsøk på å holde seg under 1,5 grader.  "Avslutningen er i sikte. La oss nå gjøre jobben ferdig. Milliarder av mennesker setter sin lit til deres klokskap," understreket Ban Ki-moon i sin appell til verdens ledere.

Men nylig leste jeg at diett kunne redde planeten vår. En klimaforsker uttalte til en avis, da han fikk spørsmålet: - Hva bør vi spise for å redde planeten? Svaret han ga var blant annet:

- Som min far sa, skal man alltid spise moderate mengder. Det generelle synet er at man bør spise mindre rødt kjøtt. Man trenger ikke å ta det til det ekstreme, men rødt kjøtt har en ganske stor innvirkning på klimaet. Jeg tror det er ganske allment kjent at folk flest spiser mer rødt kjøtt enn det som er anbefalt. Hvitt kjøtt genererer mindre utslipp. Dessuten er det mindre kalorier og bedre for helsen. Generelt kan jeg si at rødt kjøtt har det største klimafotavtrykket per kilogram. Hvitt kjøtt har noe mindre, og grønnsaker har minst klimafotavtrykk av de tre.

Det nærmeste jeg kan finne i skriften på verdens klimaløsning er Job 12,2 :

"Ja, dere er sannelig noe til karer! Med dere dør nok visdommen ut."

Husker en sann fortelling som skjedde for flere år siden. En mann kjørte bil på E 18 fra Oslo og skulle sørover. Plutselig ser han en haiker som stå i veikanten- normalt tok han aldri på haikere, men denne mannen var det noe eget ved, så han stoppet og tok han på. Veien hjem for bileieren var lang og han tenkte på hva skulle han snakke om med haikeren? Han begynte med tidens problemer, nemlig klimaforuresningene i verden. Haikeren svarer han da med, at det er en forurensning som er mye større og farligere, nemlig den åndelige. Bilisten ble taus, hva for en mann hadde han tatt på? Mannen fortsatte med å fortelle om den åndelige forurensningen som ødela menneskeheten. Tiden gikk og snart var de framme hos bilisten bosted. Bileieren husket haikeren sa at han skulle til Haugesund, så han tok opp sjekkheftet sitt og skrev ut 250 kr til ham. Bileieren hadde ikke dekning der og da for de 250 kr, men tenkte at sjekken ble ikke innløst før dagen etter denne kjøreturen, så han rakte sjekken til haikeren med ordene: Denne trenger du for å komme deg til videre Haugesund. Haikeren hadde en hettegenser på seg og idet han tok imot sjekken, rettet han den opp imot lyset. " Jeg, tror du trenger denne best selv," sa haikeren, idet han rakte ham sjekken tilbake. Da falt hetten ned fra hodet hans og da så bilisten at haikeren var Jesus Kristus. I samme stund var haikeren borte fra hans åsyn.

"Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegg.er, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." Matt 6,19-21

 "Hadde Josva ført folket inn til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.  La oss da streve etter å komme inn til denne hvilen, så ingen er ulydig og faller. Vi må ikke følge deres eksempel som var ulydige i ørkenen." Hebr 4,8-11.

Vi deler inn en uke på 7 dager. Dette er faktisk hentet fra Bibelen, nærmere bestemt 1 Mos 2 , 1 -3:

"Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.  Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte."

Senere fikk jødene, Guds eiendomsfolk, de ti bud i ørkenen av Gud. Moses hans tjener hentet de på fjellet av Gud. Et av budene var å komme helligdagen ihug, da skulle intet arbeid foretas av folket. De skulle hvile fra den daglige dont. Den syvende dagen var helligdagen for jødefolket, mens vi hedninger hadde våre egne greier. Men så kom Jesus til jorden med nådens evangelieum, for dette evangeliet døde han på et kors, hans blod ble utrendt for våre synder. Jødene hadde ofret dyr til Gud etter sine påbudte ritualer hver lørdag, som de kaller sabbat. Sabbaten er altså på den 7. dagen  i uka.

Ser du på vår offisielle kalender for i år, som ifjor, så starter uken med en mandag og 7. dagen blir således på en søndag. Men hva gjør det om mandag blir regnet som den første dagen i uka? Nei, hva gjør vel det  for oss om vi
hviler eller ikke? Hviledagen ble gitt oss mennesker fordi Gud så vi trang den, men Gud vil at vi skal komme sammen på den 7. dagen for å tilbe ham.
- Det var et kirkemøte på 300 tallet e.kr. som bestemte at søndagen skulle holdes hellig, og da ble jødene og de kristne som stod sammen med dem kastet ut av "menigheten".
- Hviledagen ble fastsatt til å være den 1. dag i uken, som da var på en søndag. Dette stemmer med Bibelens ord som forteller at Jesus stod opp fra graven den 1. dag i uken, altså søndag, dog i mellom kl.00.00 og 24.00. Jødene og Gud regner den 1. dag i uken fra kl.18.00 om fredagskvelden til kl. 18.00 på lørdagskvelden. Dette brydde ikke de keiserkristne seg om, de holdt seg til sin beregningsmåte.

Kort sagt vi gjør som vi vil, Gud er jo ikke lenger Gud for dagens mennesker. Eller er han fremdeles den som styrer universet og dets baner for planetene? Leser du dagens Bibel så må du ha en fotnote nede i f.eks. Joh 20, 1, som henviser til vedtak gjort i Norge og andre land at mandag skal regnes som den 1. dag i uken . Joh forteller :

"Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven."

Jo, flere egne veier vi lager oss utenom Bibelens ord, jo, lenger og lenger bort kommer vi fra Gud. F.eks. homofili, ekteskap mellom mann og mann eller kvinne og kvinne. etc.
Vi lever i en tid hvor alt forandres på og som skaper om menneskenes tankegang til å lage gudsfiendlige lover og regler.

Men vi avslutter med starten i dagens drypp, hvor forfatteren av brevet sier:

"...Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.  La oss da streve etter å komme inn til denne hvilen, så ingen er ulydig og faller. Vi må ikke følge deres eksempel som var ulydige i ørkenen."

"De er folk som ikke ser noen utvei, Gud har stengt hver sti for dem. Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klagerop strømmer fram som vann. De redsler jeg fryktet for, har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for. Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager." Job 3,23-26.

Job var en rettferdig mann i Guds øyne, og dette sa han til Satan  (vers 3): «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.»

Det gikk så langt at Satan fikk lov til å angripe Job, men Gud ga ham ikke lov til å ta hans liv.  Tre av Jobs gode venner fikk vite om Jobs sykdom og de kom hver fra sin kant til Job for å trøste ham i sorgen. Men etter å ha hørt på Jobs tale fikk de de trang til å sette Job på plass. De mente Job sa at han var feilfri innfor Gud, og da måtte Job bekjenne sin synd overfor Gud. Men Job stod på sitt at han var "feilfri" i denne saken. Når alle de tre vennene hadde snakket fra seg , kommer en fjerde person inn, hvilket forhold han hadde til Job sies det intet om, men da han kom til ordet, sa han :

"Så tok Elihu, sønn av Barakel fra Bus, til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg engstelig tilbake, jeg våget ikke å si min mening.
Jeg tenkte: «La alderen tale og de mange år forkynne visdom!» ...Si ikke: «Vi fant visdom hos ham. Det er bare Gud og ikke noe menneske som kan gjendrive ham.» Han har ikke rettet sin tale til meg, og jeg vil ikke svare ham slik dere gjorde. " Job 32,6-7 og 13-14

Til slutt kom Gud på banen med følgende åpningsord til Job :

"Da svarte Herren Job ut av stormen: Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord? Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare. Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Hvis du har innsikt, så fortell meg om det." Job 38,1-4.

Herren stilte Job spørsmål om sitt skaperverk og da Herren sluttet å tale til Job, la "Job seg flat" og måtte bekjenne følgende :

"Da tok Job til orde og svarte Herren: Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore. Hvem vil da fordunkle din plan med uforstandige ord? Jeg har talt om ting jeg ikke forstår, om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det. Men hør på meg, så vil jeg tale. Jeg vil spørre deg, og du skal gi meg svar. Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske. " Job 42, 1-6.

Etter den bekjennelsen fra Job talte Herren til Elifas fra Teman, en av de tre vennene til Job:
«Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.  Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere. Så skal min tjener Job gå i forbønn for dere, og jeg vil bønnhøre ham og spare dere for den ulykken dere hadde fortjent fordi dere ikke talte rett om meg, slik som min tjener Job gjorde.»

Da gikk de tre av sted og gjorde som Herren hadde sagt dem, og Herren hørte Jobs bønn. Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.  Job fikk 7 sønner og 3 døtre.  Job var foran sin tid, han gav nemlig sine døtre full arverett sammen med brødrene. Elihu hadde rett med ordene : ..."Det er bare Gud og ikke noe menneske som kan gjendrive ham."
.

"Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike av til høyre eller venstre. Da eselet igjen fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Nå ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin. Da gav Herren eselet mål og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du nå har slått meg tre ganger?» Bileam svarte: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg med det samme!» Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei,» svarte han.  Da åpnet Herren Bileams øyne, så han fikk se Herrens engel som stod på veien med løftet sverd i hånden. Straks kastet han seg ned og bøyde seg med ansiktet mot jorden. "4 Mos 22,26-31.

I Bibelen så finner vi mange steder hvor Herren taler til sine tjenere og om de ikke finnes der eller ikke er lydige, så kan Herren bruke dyr etc også til å tale til menneskene, du vet ingenting er umulig for Gud. Dagens drypp forteller om en mann som ikke var helt "klår" i hodet, han så ikke at det han hørte kom fra eselet som han hadde til transportmiddel. Eselet så nemlig en engel som stod og sperret veien for dem og da la eselet seg ned. Da ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin. Bileam så ikke engelen, men selv om Gud ga eselet mål og mæle, reagerte ikke Bileam på at dyret snakket til ham. Han truet derimot å drepe det. Da spør eselet om ikke han var Bileam sitt esel, som han alltid hadde ridd på helt til denne dag? "Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?" spurte eselet."
"Nei,"
svarte Bileam eselet. I samme stund åpnet Herren Bileams øyne, slik at han så engelen stod der med løftet sverd. Da kom Bileam til seg selv og kastet seg ned mot jorden.

- Nylig fikk jeg hørt en episode som skjedde i en av våre større byer nylig.
- Det kom en mann og ringer på døren til en kateket i den byen, hvor hun jobber i en arbeidskirke. Hun går til døren og åpner den. Der ute står en forvirret person som stiller henne følgende spørsmål:
-
"Hva slags hus er dette?"
Kvinnen svarte og bad han om å komme inn. Da sier Herrens Ånd til henne at hun skal lese fra Johannes 3,16, som lyder slik:

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Hun leste det høyt for mannen en gang, så en gang til, men det så ikke ut for at mannen forstod noe av det hun leste.

En dag kommer et brev til kontoret hvor mannen som hun hadde hatt besøk av, forteller at han var svært deprimert den dagen han banket på døren hennes. Han hadde nemlig bestemt seg for å drukne seg, men da han gikk forbi huset hennes lød en stemme som sa:

" Gå inn der!"

Resultatet ble at dette besøket forandret livet hans, for han ble frelst og livet var verdt å leve videre.

"En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.  Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» Apgj 8, 26-29.

"Frels meg fra lepper som lyver, fra falske tunger, Herre! Jeg ønsker fred; men sier jeg et ord, så er de klare til strid." Salme  120,2 og 7.

- Hver dag møter vi mennesker på vår daglige vandring. Noen mennesker du møter hilser du bare på, uten å si et ord. Andre mennesker kjenner du litt mer og du tar deg tid til å prate litt i forbifarten. Det kan begynne med været, for så fortsette med landets problemer. Da kommer en inn på politikk og du vet nøyaktig hvor din møtende venn står politisk, så da sier du ikke noe imot hans ord, men jatter med og smiler. Men så tar din venn helt av og da er du snar til å si: "Det var hyggelig å snakke med deg, men jeg har et oppdrag som må gjøres. Ha en god dag!" Du viste en god fasade imot din venn uten å si din mening om temaet.
- Lenger nede i gaten møter du på en gammel kjenning fra skoledagene. Vennen er kommet seg høyt opp i samfunnsstigen og du tenkte at han har ikke tid å snakke med meg. Men der tok du feil, han hadde veldig god tid og snakket om skoledagene dere hadde sammen. Du la ut om din karriere og hørte nesten ikke på hva vennen sa til deg, helt til han avbrøt deg med ordene : "Jeg er blitt en kristen nå,en slik som du var i vår skoletid. Du vet jeg var en flåkjeft mot Gud og dere kristne."
Nå traff han spikeren på hode,du hadde valget å jatte med ham, slik at han trodde at du fortsatt var en kristen. Men motet ditt sviktet,du ville ikke skuffe ham.
Han hadde jo vært ute i verden lyster, men ble innhentet av frelseren Jesus, slik som du ble i din ungdom. Du valgte å ikke tone flagg, men jattet med ham så godt du kunne. Men det du ikke regnet med var at vennen din hadde mottatt Den Hellige Ånd i sitt hjerte, og dermed avslørte Ånden for ham, at du snakket usant til ham.
- Når tid gikk du bort fra Jesus? Spørsmålet kom som lyn fra klar himmel over deg. Hva skulle du nå si? Hvordan kunne han vite at du var blitt en frafallen kristen?
Du var avslørt og måtte gi deg til kjenne med sannheten. Vennen så på deg vedmodig og sorgfull. Når tid ble Jesus for brysom for deg? Skuffet han deg?
- Da fortalte du om din egen karriere og at du på høyskolen ble innprentet med så kloke ord, at Jesus og Gud ble noe uvirkelig. Så kom festerlivet inn med helgene og snart så var du borte fra Jesus og trosøskene dine.
- Men skolevennen din som også hadde gått på samme karrierestien og hadde gått for deg, møtte "veggen" til slutt. Livet var ikke verdt å leve, og straks før han ville gjøre slutt på det, kom en kristen broder ham i møte. Han fortalte at veien for ham var å følge Jesus, og da kom din skolekamerat på deg, at det hadde du vært.
Kort fortalt, så ble det til at mannen bad han til frelse. Der og da kom Den Hellige Ånd over ham og han ble født på nytt og talte med nye tunger.
- Hvordan er det med deg som leser dette? Er ditt liv bare en fasadebelysning? Du taler med to tunger. Sier en ting når du er sammen med folk, men kommer du til diner egne, så sier du bare dritt om personene. Dette er ikke rett og oppriktig av deg, du må tilbake til Jesus på Golgata kors. Han tok våre synder på seg, slik at det livet jeg nå lever det lever jeg for Jesus. La oss rense våre hjerter og tanker i Jesu blod.

"...jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg." Gal 2,20.

God helg!

"Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene.  Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.  Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." Heb 1, 1-3.

Forfatteren av hebreerbrevet viser til hvordan Gud i fordums tid talte til fedrene gjennom profetene, en tidsperiode på ca 4000 år var da slutt, men nå sier forfatteren til brevet er en ny tid kommet. Han påpeker at de siste tider var kommet, for nå var profetenes tid forbi, nå taler Gud til oss gjennom Sønnen. Dette begynte for snart 2000 år siden, da han  fullførte renselsen for våre synder,  for da satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Jesus har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Jesus var den som hadde den utøvende makt  av sin Far,til å skape og forme jordens tilblivelse.

Skolene i landet vårt har ikke en fasit på hvordan jorden og universet ble til, men de forteller hva noen har kommet fram til. Da snakkes det om en The Big Bang, også kalt det store smellet som er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag. Bibelen forteller oss hvordan jorden ble til og hvordan Gud skapte menneskene. Men det er ikke mange som vil tro slikt uten de vet hvem Gud er. Derfor kom Jesus til oss jordboere fra himmelriket sitt for å frelse oss fra synden som vi arvet etter Adam og Eva`s fall i Edens hage. Gud ønsket at menneskene skulle komme å tilbe ham. Guds tilbud, som lyder enn i disse siste tider, er følgende :

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." Joh 3,16.

Vårt land var et pionærland for å fortelle folk i Afrika, Asia og andre land langt borte fra oss om Jesus, som Guds sønn og vår frelser. Mange dro fra Norge til Afrika, India etc for å vie sitt liv for evangeliet, det glade budskap om Jesus Kristus. Flere nordmenn ble drept av de innfødte i landet de kom til, for å fortelle dem om Jesus.
Presten Hans Egede (1686-1758) reiste ut til Grønland som misjonær i 1721 etter å ha ventet på et kongelig kall til tjeneste. Men det ser ut som om han dro ut fra Norge for først gang i 1718 etter å ha sagt opp sin prestestilling i 1717 for å begynne som misjonær.

Hans Schreuder var den første misjonæren som ble utsendt av Det Norske Misjonsselskap (stiftet 1842). 1. nyttårsdag 1844 gikk han i land i Natal i Sør-Afrika. Hans mål og misjon var å bringe evangeliet til zulufolket. En annen kjent misjonær het Lars Skrefsrud, som i 1864 ble sendt til India (Bihar). Han ble opphavet til Santalmisjonen. Mange andre kvinner og menn dro ut til fjerne kyster for å bringe evangeliet om Jesus  til "hedningene".

I dag høster vi frukter av deres arbeid. Vårt land som har vært en foregangsland med å gi ut Guds ord til "hedningene", er nå kommet så langt i kunnskap at vi har vendt oss bort fra Jesus og hans frelse. Den oppvoksende slekt i vårt land må få høre evangeliet fra misjonærer som kommer fra land som våre forfedre hadde virket som misjonærer. Men enda har vi mange i vårt land som tror på Jesus som sin frelser og forløser, og mange unge er blitt tent av Jesus i dag.

Vi må ikke skjemmes av å tro på Jesus, for da vil Jesus en dag skjemmes av oss og da vil han vende seg bort fra oss ved sitt komme.

"Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen." Matt 10,32-33

"Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!" Gal 1,9

Katolikkene vil ikke gå med på at vi blir frelst ved troen alene. Ordet  «alene»  står ikke i Bibelen, sier de. Vi blir frelst ved tro, men ikke ved troen alene. Ta ordet  «alene»  bort, så er vi enige, sier de.
- Ifølge katolsk tradisjon er paven Sankt Peters etterfølger og har arvet hans lederstilling i kirken med fortrinn i rang og myndighet fremfor alle kirkens andre biskoper, jfr. Matt 16,18:

"Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 

Paven innehar det øverste læreembete i kirken, og ved helt spesielle anledninger kan hans uttalelser regnes som ufeilbarlige.

Ove Falg ifra Danmark fikk i 1928 se et syn. Jesus viste ham en stor korsbygningen som kom nærmere ham,og med forferdelse så han at den store korsbygningen var et veldig fengsel. Da så han en hånd som skrev på bygningen to navn. På den lange veggen skrev den :  "PROTESTANTISMEN" og på den andre veggen skrev den: "KATOLISMEN"
En knugende dødens stillhet ruget over hele den store bygningen, men som

 en motsetning var det også en viss larm i de mange fangerom, forvirring og uenighet preget hele denne samling av mennesker i fangenskap.  Deretter så jeg igjen hånden skrive på  bygningen, navnene på alle mulige sekter og samfunn, som under tiden er bygget opp i forbindelse  med og ut fra den store fengselsbygningen.

I  ånden ropte han til Herren:   "ÅH, HERRE JESUS, VIS MEG HVOR MENIGHETEN ER!"

Da så han at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfull blomster og frukttrær med de deiligste frukter.  Overalt gresset store fåreflokker med en mengde små lam.  Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet:

"Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene."

Videre  talte Herren til ham:

" Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk...."

- Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres  vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær! "

Dette skjedde i 1928 og  synet skulle ikke kunngjøres før de siste dager av nådens tid.

"Men, Herre, jeg vender meg til deg med min bønn i nådens tid. Svar meg, Gud, i din store miskunn, du som er en trofast hjelper." Salme 69,14

"Herren sa: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene,mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg, er tillærte menneskebud,derfor vil jeg fortsette å gå fram mot dem på underlig, selsom vis. Da skal visdommen hos deres vismenn forgå og de klokes klokskap forsvinne." Jes 29,13-14

Hvilken tiltale får israelittene av sin Gud, sagt gjennom profeten Jesaja? Gud sier dem rett ut hvordan de lever i forhold til ham. De bruker Guds ord og gir Gud ære for alle ting med sine lepper, men hjertene deres er langt fra Gud. Den frykten de har til Herren kommer fra tillærte menneskebud, slike som "skal ikke,ta ikke,gjør ikke osv".
- Kjenner vi oss igjen i dagens Norge? Holder ikke vi kristne oss nær til Gud med munnen og ærer ikke vi Herren med lovsang? Selv om vi tar inngangspenger av hver og en som vil komme i kirken til lovsangskonserter. Er det mindre pent å si at de fleste konsertene er tillærte menneskeverk uten salvelse og ånd?
- Hvor mange av "artistene" er "født på nytt" som Jesus har sagt er en forutsetning for å se Guds rike.
- Vi nærmer oss julen hvor vi feirer frelseren Jesus sin fødsel og vi har laget mange tradisjoner i tilknytning til julefeiringen. I de senere år har det dukket opp julekonserter med kjente artister, som reiser landet rundt og synger "julen inn". Konsertene kan være framført av en artist eller flere, eller av et helt kor av sangstemmer. Rent musikalsk er de fleste artistene på topp i sin framførelse, men det er kunstnerisk og får mange av tilhørerne til å felle en tåre. Kommer dagens drypp inn med ordene ?

"..dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene,mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg, er tillærte menneskebud?

Vi som lever på jorden i dag er kommet inn i en tid som skriften kaller slutten på denne tidsalderen. Hva betyr det for oss mennesker? Jo, det blir som en julekonsert i kirken, den startet på et klokkeslett, men sluttet ikke på et nøyaktig klokkeslett fordi tilhørerne i benkene ville høre flere sanger, men så kom slutten på konserten og alle menneskene i kirken måtte forlate kirkehuset.

- Slik også med vår slutt på denne tidsalder, vi vet om vår fødsel, men ikke om vår bortgang, med mindre du tilfører bortgangen selv. Men vår frelser Jesus mener noe annet enn en naturlig død, når tidsalderens slutt er til ende på vår jord. Vi som er født på nytt og lever med Jesus , vil en dag få komme dit hvor Jesus er. Dette sa Jesus til sine 12 disipler og som gjelder for alle troende i alle generasjoner :

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien." Joh 14,1-4.

Paulus gir flere dataljer om denne hendelsen i 1 Tess 4,13-18:

- "Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!"

Når dette skjer får de tidligere troende som døde, sammen med dem som lever da dette skjer, nye legemer, oppstandelselegeme, likt det som Jesus fikk da han stod opp fra døden. Ånden,sjelen og kroppen har fått et ny tilværelse hjemme hos Jesus. Men slutten på jordens tidsalder er enda ikke kommet, den kommer senere etter de tusen år hvor Jesus er Kongenes konge på jorden. Satan er da bunden i de tusen årene og har ingen maktutøvelse på jorden. Jesus ord til oss troende i dag lyder:

"Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det." Matt 24,44

"Går vel to i følge når de ikke er blitt enige om det?" Amos 3,3

Noen ganger hører du på nyhetene, at den ene statsmannen ikke vil stå avbildet sammen med en annen. Grunnen er at den ene ikke liker den andre, fordi den andre har en styreform som bryter med dagens. Du skjemmes av å bli regnet som "kjendis" sammen med den diktatoren. Like barn leker best, heter ordtaket, og slik er det faktisk. Vi husker alle de fine bildene som har vist to parter trykke hverandre i hånden, der de først har signert en avtale der de er blitt enige om ting som skal utføres i praktisk arbeid. Resultatet har hver gang blitt som dagens drypp:

"Går vel to i følge når de ikke er blitt enige om det?"

Ja, men de skrev jo under på avtalen og trykket hverandre i hendene og smilte til verdens presse-elite? Var det bare en bløff?
For den var det alvor, men for den andre var det bløff. Bløffmakeren hadde nemlig sammen med sin elite vedtatt at motpartens land skulle ikke eksistere, alt land var deres. Men de som skulle raderes ut av kartet, rakk villig fram hånden igjen og igjen, og nye avtaler ble underskrevet. Resultatet ble det samme, motpartens land skulle raderes bort av kartet. Men det rareste av det rare er at den som ikke vil akseptere deres land, får hele verden med seg mot folket som bor i det "utraderte" land. Milliader av kroner gis til denne mannen som styrer en folkegruppe, som ikke eier noe land, men som vil ha sin egen stat uten motpartens eksistens.

Som liten sang vi en sang på søndagsskolen : ”Over berget, ned i dalen... vil jeg følge når Jesus kaller meg. – Jeg vil følge, følge Jesus … jeg vil følge når Jesus kaller meg.”

-Jesus sier ”Om noen vil tjene meg, må han følge meg.”(Joh 12,26)

Å være kristen, er nettopp å følge Jesus, men jeg er ikke sammen med ham uten å ha villet det. Tenker jeg så tilbake på uka som har gått og så tenker etter hvordan Jesus og jeg har hatt det sammen? Har det virket inn på mitt liv at jeg har fulgt ham: - I hjemmet mitt – ute blandt menneskene – sammen med mine trossøsken – i forholdet til mine penger – i mitt forhold til Ham? Resultatet er at Jesus holder hele avtalen, men jeg faller ofte fra avtalen, Jesu ord. Men da jeg bekjenner mine feil, så tilgir han meg og vi går videre sammen.

"Det er ikke en fiende som håner meg – det kunne jeg nok tåle, ingen uvenn som ydmyker meg – da ville jeg gjemme meg for ham. Nei, det er du, min likemann, min gode venn og kjenning,– vi som hadde fortrolig samfunn og vandret i festtog til Guds hus." Salme 55,13-15.

"Egypt skal bli til en øde ørken, og folket skal sanne at jeg er Herren. Fordi du har sagt: «Nilen er min, det er jeg som har skapt den», derfor går jeg både mot deg og mot Nilen og gjør Egypt til en øde ørken,uhyggelig øde fra Migdo l til Syene, ja, til grensen mot Nubia. Der skal ikke et menneske sette sin fot, ikke et dyr skal fare omkring; landet skal være ubebodd i førti år. Jeg gjør Egypt til en ørken mellom land som er øde og forlatt, og byene der skal ligge uhyggelig øde mellom andre ruinbyer i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene. "Esekiel 29,9,12

Dagens drypp forteller om landet Egypt som Herren har sagt til profeten skal bli en ørken. Denne profetien har ennå ikke skjedd, men utfra det en vet i dag om de store vannmassene fra Aswan-dammen, så kan vi tenke oss virkningen om den brister og vannmassene som da vil komme nedover hele Egypt.  Den store Aswan-dammen , som er ca 51 mil lang og er blitt en viktig handelsvei for turisme, handel og fiske, og den er landets stolthet og litt av et ingeniørverk. I 1970 kostet den Egypt over fem milliarder kroner. Sovjetunionens Nikolai Podjornij klippet det grønne båndet ved åpningen 15.01.1971. Russiske ingeniører og teknikere har sammen med ca 37 000 egyptere bygget denne veldige kunstige innsjøen, som skal være en av de største i verden. Aswan-dammen er 111 meter høy og den strekker seg 160 km inn i Sudan. Vanntilførsel til den fruktbare jorden er jevn og det har gjort det mulig å høste to ganger i året.

Profetien sier videre at Herren vil sprede egypterne blant alle folkeslag og samle dem tilbake når førti år er gått. Hvordan kan denne demningen  revne?  Det kan skje ved et jordskjelv eller den blir bombet som følge av en krig i Midtøsten. Resultatet blir da at store vannmasser kommer  nedover Nildalen som en tsunami og vil legge store deler av Egypt under vann.  Egypt skal bli en ødemark , noe som vil bli resultatet etter en flomkatastrofe . Profetien forteller at Farao (presidenten?)  i Egypt vil drukne i elven og fiskene i elven vil ligge tilbake på tørt land (vers 3 og 4).  Profetien sier at byene skal bli til ruiner og ligge folketomme. Herren  våker over sitt ord og han vil også fullføre det.

40 år er nevnt flere ganger og må da tas bokstavelig. Dagens drypp nevner strekningen fra Migdol til Syene (Aswan), og utfra den opplysningen kan vi fatte, at dette  blir en forferdelig katastrofe for landet Egypt. Da vil store menneskemasser omkomme som følge av flodbølgen. I de siste tider , i endetiden,  som vi nå er inne i, vil det skje store kriger, ødeleggelser og katastrofer . Jesus sier i Luk 21, 25-28 :

"Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser.  Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.  Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.  Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær Menneskene faller i avmakt av redsel ."

 

"Se, jeg samler dem fra alle de land jeg drev dem bort til i min vrede, harme og store uvilje, og fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Jeg vil gi dem ett sinn og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere.  Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg.  Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel vil jeg trofast sørge for at de slår rot her i landet." Jer 32,37-41.

Israel Gud gjør det klart i dagens drypp at han vil se i nåde til det folk som han har utvalgt, Israel, selv om han sa om dem i vers 33 :

"De snudde ryggen til meg, ikke ansiktet, og enda jeg lærte dem opp både sent og tidlig, ville de ikke høre på meg og tok ikke lærdom av det."

Hva da med oss nordmenn, vil Gud fortsatt holde sin "hånd" over vårt land? En annen broder i Herren  sendte meg denne hilsen i dag:

"Det er ikke forseint og reformere Norge, det er allerede på vei til å snu i rett retning. Bønn er det viktigste våpen, men bønn uten arbeid  kan føre til latskap. Vi som er født på ny trenger å samarbeide med Mesteren, ved å høre og gjøre som Han har sagt og sier til oss i dag.

- Kristi kropp er i ferd med å reise seg i stråle glans også i vårt kjære Norge. Vi må slutte med å syte og klage og tenke på oss selv, ja meg og mitt. Det som er viktigst er Herrens sitt og Hans planer for denne siste tiden.
- Jesus holder på å gjøre sin brud klar for bryllup og fest. Han vil at alle skal bli Hans brud. Flere og flere vil kjenne en lengsel etter å møte Jesus fremover. Denne verdens gud har lenge forblindet de vantro, ved å legge et slør/dekke over deres tanker og sinn så de ikke skal få se lyset fra evangeliet om de gode nyheter.
- Dette dekke vil falle og revne ved at vi som tror, bruker den autoritet som går ut på å binde og løse i åndeverden. Vi har ikke kamp mot mennesker, men vår kamp er mot makter og myndigheter i åndeverden. Men det som er så sterkt er at disse makter ble overvunnet av Jesus, da Han som seierherre gikk ned i dødsriket og tok tilbake råderetten fra satan. Den onde måtte da erkjenne at Jesus overtok Jorden og nøklene til å binde og løse.
- Jesus sa at nå er alt fullbrakt, og dere skal fullføre oppdraget ved å sette fri fanger, kaste ut demoner, helbrede de syke og forkynne de gode nyheter om frelsen i Kristus Jesus. Grunnen til at situasjonen har blitt slik i Norge kan vi ikke skylde på verden eller satan for de er beseiret. Sannheten er nok at vi troende har vert altfor opptatt av vårt eget ve og vell. Vi har kanskje trodd at vi skulle seile rundt på livets hav i et cruiseskip, sannheten er at vi i denne verden er i krig mot makter og myndigheter. Derfor skal vi seile på livets hav i et krigsskip. Vi kristne har vert snille mot alt og alle til å med mot det onde.
Dette gjenspeiler seg når vi skal hjelpe flyktninger, da måtte vi skjule vårt viktigste symbol på seier som er korset.

Det vi trenger å gjøre er å elske Gud, mennesker og oss selv og hate synden og løgnens far satan.
De som tror på Jesus er på vinnerlaget Hans. Du som leser dette kan også bli med på vinnerlaget ved å overgi ditt liv til Jesus og la Han få resten av ditt liv."

"Herren velsigne deg og bevare deg!  Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!  Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!" 4 Mos 6,24

"Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult." Ordsp 27,5

Vi er inne i en turbolente tid i vårt land, Europa og i verden for øvrig. Vårt land har vært regnet som et kristent land. I de seneste tiår har vi hatt en omvelting i hele vår samfunnsstruktur, kristendommen er blitt kastet ut i flere og flere fora. Kommuner, fylker og stat har kastet kristendomsfaget i skoleverket ut. De som har uthulet vårt kristne fundament i Grunnloven er veldig glade over at vi ikke har et rike som bare bekjenner seg til Jesus Kristus, men at vi er et rike som 
likestiller alle trosretninger. Da blir det slik som det ble sagt(fritt gjengitt) i en storsamling i Frankrike nylig av en av lederne : Ja, her står vi skulder til skulder sammen,for det kan vi gjøre fordi vi har ingen fast religion i vårt land.

Jødene i det gamle testamentet fikk flere innvandrere som ikke var jøder og trodde på deres Gud, men de tilbad sine avguder. Gud tillot at de fikk tilbe sine avguder, men til sitt folk var han klar : "Du skal ikke ha andre guder enn meg."
Så kom Jesus og frelste hele menneskeheten ut av synden, både for jøder og grekere, og tilbedelsen som heretter skal gjøres til Gud er gjennom Jesus Kristus.

En kristen broder fortalte meg en drøm han nylig hadde hatt. Han drømte at han så et fint fuglereir i et fint tre, og fuglen lå i sitt reir på flere små egg. Plutselig ser han at en stor fugl kommer og legger seg i reiret, det skjedde da fuglemoren i reiret var borte for å finne mat. Så fløy inntrengeren bort og tilbake lå et stort egg, sammen med hennes små egg. Fuglemoren merket ikke at et større egg var kommet, men la seg på reiret som ingenting var hendt.
Plutselig fikk broderen se i drømmen, at det store egget var klekket ut og denne fuglen tok så stor plass, at fuglemorens egg ble kastet ut fra reiret. Til slutt var bare den "fremmede" fuglen igjen i reiret, men fuglemoren fløy fram og tilbake med mat til denne fuglen. Fuglemoren gjorde som før, som om ingenting var hendt med sine egne egg. Der stoppet drømmen, sa broderen. "Kan du tolke hva drømmen vil si oss," sa broderen til meg.

Jeg sukket til Herren og det som kom i mitt indre var:

Treet er vårt land, reiret var vårt kristne fundament, nedlagt i Grunnloven. Så kom "inntrengeren" inn og la et egg som tilhører "verden", mens vi troende som representerer fuglemor, ikke har lagt merke til det som er hendt i vårt land. Avguden har fått overtaket og den har kastet ut den kommende generasjon som ble født i et kristent land, og vi som folk mater den kommende avguden, som ennå ikke er fullvoksen. Men vi som folk merker ikke at vi "jobber" for livet i å mate på den fremmede fugleungen som er kommet i vårt i reir, vår kristne tro.

Er det for sent å snu på denne utviklingen? Guds ord gir oss svaret :

"Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land." 2 Krøn 7,14.

"Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. - Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! - Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet." Lukas 15,25-31.

Hjem til jul! Ja, denne parolen er kjent i disse dager, folket vårt er på vandring, nett som på Jesus tid. Julen er en samlingstid for familiene, da kommer døtre, sønner hjem, noen med barnebarn. En travel tid for alle som er involvert, men i den senere tid tar mange å reiser til de solfylte strendene under andre himmelstrøk for å feire jul.
Dagens drypp beskriver en fars mottakelse av sin sønn som hadde vært ute i verdenslivet, brukt opp alle pengene sine, men da alt håp var ute, husket han på sitt barndomshjem. Forventningene var ikke store for sønnen som kom luskende hjem til sin far, men du verden så overrasket han ble av farens mottakelse. Det ble jul omregnet etter dagens standard og alle gledet seg i hjemmet, bortsett fra odelsgutten som jobbet ute på marken. Farens ord er som Jesu ord til oss frelste : 


"Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse." Luk 15,7.

God julefred og velkommen tilbake til et nytt Herrens år , om Herren gir oss dager!

"Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne." Luk 2,1-18


Keiser Augustus ble en enorm leder for Romerriket. Han gjorde slutt på et århundre med borgerkriger og gav Romerriket en periode med fred, velstand og keiserlig storhet; romerfreden, som varte i 200 år. I sluttfasen på sin keiserperiode gikk der et bud ut fra keiser Augustus at nå skulle all verden skrives inn i manntall.  Verden for ham var Romerrike, og i denne innskrivningsfasen kom tiden for Messias komme. Jesus kom uanmeldt til jorden, men Gud lot hyrdene på Betlehemsmarkene få vite om begivenheten. Mor Maria hadde jo fått vite at hun skulle føde en frelser, som skulle få navnet Jesus. Derfor gjemte hun alle ord som ble sagt om barnet sitt i sitt hjerte. Kunne du tenkt deg en større oppmerksomhet på denne verdens begivenhet? Fikk ikke husrom en gang, men måtte ta til takke med en stall og krybbe til babyseng. Det er ikke alt en forstår av Guds gjerninger, men gjennom alt så er Gud med oss, slik også med Josef og Maria. Maria hadde nå født sitt førstefødte barn.

Katolikkenes lære sier at Maria fødte kun Jesus, enda det står i evangeliene etc at Jesus hadde brødre og søstre. De unngår problemet ved å si at Josef allerede hadde vært gift, og var en gammel mann som aldri kom nær Maria. Brødrene og søstrene som nevnes i evangeliene, var Josefs sønner, og ikke Marias.
Men vi setter fokuset på Jesus, han ble født som et menneskebarn til vår jord. Han var og er Guds sønn som tok på seg all vår synd og gjenopprettet adgang til det himmelske Paradis, som Adam og Eva måtte forlate i Edens hage, da de falt i synd mot Gud. Vi feirer jul enda en gang og spørsmålet blir også dette året :

Hva har du gjort med Jesus?  Har han fått førsteplassen i livet ditt, da kan vi feire hans jordiske fødselsdag, 25. desember, selv om ingen vet årstid eller dag for hans komme til jorden. Men de som studerer gamle skrifter, må vel ha funnet ut året for manntallinnskrivningen, for da ble Jesus født.
Jesus lever i allefall i våre hjerter hver dag , han vet om vår tro og vantro, men ved hans nåde er vi frelst.
Keiser Augustus døde 75 år gammel i år 14 e.Kr., men i den romerske kalenderen lever hans minne videre i den åttende måneden, August, som er etter keiseren.
De sa om Jesus:

" Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste." Luk 19,38

"En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius. Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea. Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste."  Ap gj 11:28-30 .


Klaudius var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. oktober 54 og under hans regjeringstid som keiser kom altså det en stor hungersnød over hele verden. Profeten Amos sier i kap.3, vers 7: "For Herren Herren  gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene."

Dette verset blir bekreftet i dagens drypp, det gikk som profeten sa, det kom en hungersnød.
- Er det noen profet i dag som har sagt hvor lenge vår velstand vil vare? Europa med USA og Russland opplever i dag krisetider for den vanlige mann og kvinne. Vi i vårt land har vært velsignet med oljen ute i Nordsjøen, så vi har vært "søkkrike" som stat. Befolkningen har nytt godt av "oljeeventyret", men staten passer godt på at vi ikke bruker opp hele vår "oljeformue". Men kriser har vi hatt, men de tok ikke motet fra folket, og etter noen nedgangsår så tok det seg opp igjen. Da glemte vi den høye renten ved lån, og gikk å låne nye penger til hus, bil, båt og hytte.
- Nå hører vi igjen "røsten" fra økonomer, politikere etc at vi må førebu oss på dårligere tider, slik som resten av Europa har vært inne i en lang stund nå. Hva gjør man rent praktisk med å førebu seg på dårligere tider? Slutter investorene og investere i nye arbeidsplasser, og folk flest begynner å spare på kronen? Har Herren varslet sine tjenere, profetene, om dårligere tider i vår del av verden? I så fall hva har de kristne gjort for å hjelpe sine egne i områder som er blitt rammet av "nedgangstidene"? Like etter siste verdenskrig fikk vi hjelp i form av varer etc fra USA, de hjelpte oss igjennom krisen etter krigen. Landet vårt skulle bygges opp igjen med større velstand en før krigen.
Profetinnen på 90 år fra Valdres sa i 1998 bl.a.følgende om Europa til evangelist Minos:
"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.(Jeg protesterte på det med innvandring. Jeg forstod det ikke da. Emmanuel Minos) Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe. Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter: Amerika, Japan, Australia, - de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud."
Ingenting av dette strider mot bibelens ord, skrev Minos, og henviste til Johannes Åpenbaring kapittel 6 og utover. Men husk på at den som har fått sin synd tilgitt og har Jesus til Frelser og Herre er trygg. God helg!

Da verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og det veldige uværet fortsatte, var det fra nå av forbi med alt håp om redning. Apgj 27,20.

Paulus var fange og han var nå om bord et skip som var på vei til Rom. Men Paulus hadde advart de som hadde oppsynet med fangene ombord, at det var ikke lurt å seile videre før vinteren, men offiseren hørte mer på kapteinen enn Paulus. Resultatet var at nå kom stormværet over dem for fullt, og de drev til slutt uten styring av skuta. Nå hadde de ikke fått mat i seg på lenge, og Paulus sto fram iblant dem og sa: "Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet! Men nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa: Frykt ikke, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som det er sagt meg."

- Det gikk slik som Paulus hadde sagt! Han trodde på Guds budbærer, at det han sa ville skje.

Hvor mange ganger kan ikke vi som mennesker komme ut for situasjoner som ser håpløse ut. Bibelen forteller om mange hendelser hvor alt håp var ute, men så trådte Gud inn og løste situasjonen. Tenk på Abraham og Sara som var barnløse, de passerte en alder hvor alt håp om fruktbarhet var ute, men da sa Gud til dem at neste år på samme tid, skulle de ha fått en sønn. Sara lo da hun hørte hva Herren hadde sagt dem, for en nittiåring kunne da slett ikke bli gravid. Men det gikk som Gud hadde sagt.
Josef, sønn til Jakob, ble solgt til Egypt som slave pga brødrenes misunnelse.
Da alt håp var ute for Jakob om å se sønnen Josef i live mer, da viste Gud han
hva han hadde brukt sønnen Josef til. Josef ble nemlig redningen for hele
familien hans og alle i Egypt. Jesus, Guds egen sønn, ble født av en jomfru, og
da engelen sa hun skulle føde et barn, så måtte hun bare informere ham om at hun
hadde ingen mann. Så det håpet var utelukket for Maria, men ikke for Gud. Det
gikk som engelen hadde sagt, hun fødte en sønn, som var Guds sønn. Senere i
aposteltiden hører vi om en kvinne som Peter ble budsendt for, hun ble syk og
døde, og da var jo alt håp ute menneskelig sett. Kvinnen var en disippel og
hette Tabita. De andre disiplene visste at apostelen Peter var i nærheten og de
sendte to menn til ham og ba: "Kom hit til oss uten å nøle!"

- Peter sto da opp og gikk med dem og da han kom fram til huset hvor Tabita lå, sendte han alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem.

- Vi som lever i dag hører mange historier om hvor alt håp var ute, men som på en uforklarlig måte ble reddet ut og fikk oppleve gleden igjen.
Men mange ganger hører vi om troende mennesker som blir drept for de bekjenner
navnet Jesus, og vi i vår del av verden står mange ganger spørrende igjen med
tanken : Hvorfor Gud reddet du ikke dem fra fienden? Paulus fikk vite av Jesus
at han skulle lide mye for ham, men Paulus var villig og rede til å møte
lidelsene for Jesu navnet. 

"Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv." Åp 6,11

 
 "Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:  Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." Sak 12,1-3.

"For kristne som trur på Bibelen er Sak. 12,3 ein aktuell skriftstad i denne samanhengen. Det moderne Israel er eit under frå Gud, og har vorte berga gjennom ei rekkje forsøk frå ei stor overmakt sine forsøk på utsletting. Landet er heilt i ein særstilling i området, med demokrati, ytringsfridom, menneskerettar, fleirkultur, vitskap og høgteknologi. Og med eit militært forsvar som har ein etisk standard på høgde med kva land som helst, trass i tilhøva rundt." Ja, slik skriver en i et innlegg i en avis, en kommentar skriver:

"Gode råd til oss alle dette. Norge er verdens mester i å gå å fortelle hvordan et problem skal løses. Vi hørte AP sine utenriksministre og nåværende utenriksminister (H) fortelle hva som må til. Bla bla bla. Fred må komme fra hjertet. Gud vet morgen dagen og hva den bringer."

Ordtaket sier: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
- Israel venter på fred, men hva venter deres omgivelser på? Jo, at Israel skal gjøre som "mammaen deres sier": Gi fra dere alt som naboene deres forlanger, og still   ikke motspørsmål.
- Jerusalem er en by som hele verden er interessert i. Jødene vet at dette er deres by, som de kaller Sion. Salme 69,36-37 uttrykker det slik:
"For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie Sion. Hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der." Salmene 69,36.

Araberne ser på byen Jerusalem ,som en av de hellige stedene deres, mens den kristne verden ser på byen som sin hellige by, hvor Jesus ble korsfestet og stod opp igjen etter døden.
Dessverre så blir det ingen varig fred i Israel og Jerusalem før Fredsfyrsten Messias kommer tilbake til jorden, så derfor sier dagens drypp :

"Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det."

Jesaja 2,2-4 sier : " Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig."

Salmisten sier : "Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!" Sal 135,21.

"Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig." Gal 2,11

Det skjer ofte at brødre og søstre i Herren er uenige om ting som har med livet i Herren å gjøre. Da er det lett å snakke med andre om det, og snart så finner de ut hvem som er enige med dem i saken. Slike uenigheter har opp igjennom tidene ført til nye frasjoner innen kristenheten. For oss som bor i dette landet har kirken vært den fraksjonen som har spillet hovedrollen etter de skilte seg fra paven i Rom. Men
utav kirken i Norge så oppstå undergrupper som beholdt lutherdommen, men som
ikke var enige om hvorledes Bibelen i enkelte ting skulle tolkes og praktiseres.
Disse gruppene har vi den dag i dag. Normisjonen som kommer fra Indremisjonen og Santalmisjonen, Misjonssambandet,Sjømannsmisjonen, Samemisjonen etc. Alle disse som er med i disse undergruppene, er normalt medlem av Den Norske Kirke som menighet. Så har vi de "frie" menigheter som ikke har et "overhode" over seg,
det er Frikirken, Pinsevenner, Den frie evangeliske forsamling, Maran-ata og i
de senere årene forskjellige trosmenigheter.

Paulus sa noen formanede ord til korinterne om å dømme i saker:

"Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet!"1 Kor 6,1-3.

Skriften sier: Hebr. 13,6-8 :

"Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere.Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!"
       
Vi lever i en tid hvor de kristne i vårt land kommer stadig på vikende front imot
vranglærerne. Når disse vil ha sin egen forståelse av hva skriften lærer, så
kjører de på gjennom politiske kanaler og andre forum som de vinner gehør hos.
Når de "oppriktige" kristne taper et slag, har de tendens til å trekke seg tilbake, og dermed vinner avvikerne fram.

"Det holder ikke at vi som kristne kun engasjerer oss når det gjelder abortsaken, Israel eller homofilisaken. Hvilket samfunn ønsker vi i framtiden ?

◦Skal det være lov å bære korssmykke når du er programleder i TV eller deltar i en
TV-debatt.
◦Skal ”Himmelekspressen” få ha evangelisk møte på kanaltorget i Arendal, eller skal kristne henvises til sine kirkerom.
◦Er det greit at det i framtiden kan kjøpes alkohol på julaften .
◦Er det greit med søndagsåpne butikker, når vi mener at søndag skal være en hviledag og kirkedag.
◦Er det greit at flyktninger fra Syria bare i liten grad får komme til Norge, når vi vet
at 800 000 fattige nordmenn ble tatt imot i USA i sin tid.
◦Er det greit at tiggerproblematikken løses med forbud mot tigging. Hvor er
nestekjærlighetsbudet?

Ønsker vi å bevare viktige verdier i framtidens Norge må vi også være villig til å kjempe for dem. Vi trenger kristne i ulike partier. Kristne med mot." Sitatet er hentet fra Internett.

"Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. På grunn av dette er jeg gang på gang blitt hindret fra å komme til dere. Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere. " Rom 15, 20-24.

Paulus var en misjonær utsendt av Jesus selv til en apostel for hedningene. Dagens drypp er hentet fra Romerbrevet, et brev han skrev til de kristne i byen Rom i Italia. Denne menigheten hadde Paulus hørt mye godt om, derfor var det hans

ønske nå å få komme til dem med en fylde av Kristi velsignelse. Derfor formante han dem, ved deres Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet og stride sammen med ham i deres bønner for ham til Gud. En finner ikke opplysninger i Bibelen om at Paulus kom seg til Spania, men andre skrifter av andre troende har fastslått at Paulus var i Spania.

I dagens drypp sier Paulus at da han nå ikke lenger hadde virkerom i disse traktene, så han det som en anledning til å møte menigheten i Rom . For dette hadde han lengtet etter lenge å få komme til dem. Nå var det ikke Paulus som hadde dannet menigheten i Rom, det går det fram av brevet han skrev til dem. Men oppgaven som han hadde satt seg sin ære i, var å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var kjent. Hvorfor ville ikke Paulus preke i en menighet som andre hadde dannet? Begrunnelsen hans var at han ville ikke bygge på en grunnvoll som andre hadde lagt før ham, for han ønsket å forkynne ut som det står skrevet:


De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal
forstå.(Jfr Jes 52,15) Dette var grunnen som hadde hindret Paulus gang på gang
fra å komme til menigheten i Rom. Men Paulus var overbevist om at brødrene hans
i Rom var fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane
hverandre. Likevel skrev han noe djervt til dem, for å påminne dem ved den nåde
som var gitt ham av Gud, nemlig at han skulle være Kristi Jesu offerprest for
hedningene. Han minnet menigheten på at han gjorde hellig tjeneste med Guds
evangelium for at hedningene kunne bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd.

I dag har vi også mennesker som har fått et kall fra Gud til å reise til stammer av folkeslag etc langt fra sitt hjemland, for å forkynne dem evangeliet om Jesus Kristus. Noen blir værende i årevis hos dem. De setter dem fri for satans forbannelser etc i Jesu navn, og mange blir frelst og helbredet for ulike sykdommer. Hus blir bygget og sykehus etc også, alt dette gjør sitt til at folket tar imot evangeliet om Jesus Kristus. Men dessverre så er erfaringene ,at en gang frelst ikke alltid frelst. Derfor gjelder det for oss alle som har blitt kristne, at vi holder ut på livets vei helt til vi er kommet til målet, nemlig der hvor Jesus er. Måtte vårt motto være som Paulus vitnesbyrd:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8. 

"Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før." Salme 100,3.

Hva er meningen med livet?  Dette spørsmålet har nok mange mennesker stillet til seg selv etter som årene deres har gått.  Hver dag opplever vi mennesker forskjellige ting, som stort sett dreier seg om hva gjør du i dag?Det skjer hele tiden mange ting i verden og i livet vårt. Men hva er egentlig meningen med alt sammen? Vi som er kristne går til boken over alle bøker , nemlig Bibelen, for å finne svaret på spørsmålet: Hva er meningen med livet?
- Dagens drypp gir oss svar på hvorfor er vi her på denne jordkloden. Gud hadde en plan med å skape oss mennesker. Før vi mennesker kom inn i Guds skapelse, så hadde han skapt jorden slik, at den var oppbygget fra den minste detalj til det fullkomne skaperverket. Denne skapelse ble til på 6 dager og er gjengitt i 1 Mosebok. Da alt dette som var skapt fullgodt av "Guds skaperteam" ,lys, Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt,hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann, vannet under himmelen ble samlet på ett sted, det tørre landet komme til syne. Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud sa at Jorden skulle la gress, planter som sådde seg, frukttrær som bærte frukt med frø i, skulle spire fram på jorden, hvert etter sitt slag. Så sa Gud at det skulle bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten, og at de skulle være til tegn som fastsatte høytider og dager og år.  Jorden skulle la levende sjeler gå fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Nå hadde Gud skapt det hele på seks dager, men den sjette dagen var enda ikke slutt, men som prikken over i-en skapte Gud til slutt mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.
- Om jeg skal sammenligne dette med noe menneskelig, så ser jeg for meg en mann som har opparbeidet seg en gård med store marker og dyr av flere slag, og så til sist har han bygget et staselig hus, som han selv skulle bo i. Men han var ensom, selv dyrene,fuglene,fiskene i sjø og vann, ga ham glede, så manglet han en livledsager.
- Gud Herren plantet en hage i Eden, i Østen, hvor Gud satte mennesket som han hadde formet til å dyrke og verne Edens hage. Men Gud Herren bød mennesket å ete fritt av hvert tre i hagen,men treet til kunnskap om godt og ondt, det fikk han ikke lov å ete av. Gjorde han det så skulle han visselig dø. Men så sa Gud Herren: "Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like." 1 Mos 2,18

Gud Herren hadde jo formet av landjorden alle markens dyr og alle himmelens fugler, som han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Så ga mennesket navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like. Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.
- Nå hadde bonden i min fortelling også fått seg en kvinne, som gjorde sitt til at det ble noen han kunne snakke med om alt, og sammen fikk de  arvinger.
Adam og Eva som menneskene ble kalt ble velsignet av Gud, og Gud sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." Gud avsluttet skaperverket med å se at alt det var overmåte godt. 
- Hva er så hensikten med mitt liv? Det er å leve i harmoni med Guds hensikt, nemlig det som Forkynneren sier i  kap 12,13:
"Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker."

God helg!

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, " Matt 28,19

 Jesus gir sine disipler en befaling før han forlater dem på Oljeberget, og denne befalingen følges opp av de kristne samfunn , dog med ulik praksis . Den norske kirken starter sitt medlemsskap for den enkelte person med dåp. Hvert barn som blir født av foreldre som står som medlem i Den norske kirke, bæres fra til dåpen som et spedbarn. Vi kaller det barnedåp, som praktiseres med å helle tre håndfulle hender med vann over hodet til barnet. Det samme gjøres med voksne mennesker også, som ikke før har døpt seg før. I mange andre trossamfunn holder seg til en troendes dåp med full neddykkelse i vann. Barna deres blir velsignet, men døpes ikke før de skjønner hva dåpen er ment å være. Men uansett hvordan en ser på dåpen, så må en tro på Jesus til , du må være født på nytt .
Nylig leste vi i media om et ektepar som har ulikt dåpsyn og kunne derfor ikke døpe sitt barn.  Kompromisset ble  barnevelsignelse i Den norske kyrkja. Dåpssamtaler med nybakte foreldre har fått prester til å tenke nytt om dåp i Den norske kirke. En prest sier:
"– Foreldra veit ikkje heilt kva dei legg i at barnet skal oppdragast i den kristne forsaking og tru. Dei er også meir spørjande til dåpshandlinga enn før. Det ligg ei forplikting i å be for barnet, lære barnet sjølv å be. Når vi seier det til dei i dåpssamtalen, merker vi at dei tenkjer: Er det dette eg er forplikta til? Det er sterke ord."

En annen sier det slik: "Jeg tror at de som døper sine barn gjør det av god vilje. Altså vil det beste for sitt barn. Jeg har møtt folk som senere i livet har ønsket seg troendes dåp, altså døpe seg som en overgivelseshandling etter at man har fått tillit til Gud i sitt hjerte. Disse har da kommet i samvittighetsklem på grunn av at de ønsker å hedres sine foreldre, men samtidig ønsker å gjøre det som bibelen egentlig oppfordrer til. Nemlig å la seg døpe etter at man har kommet til tro. Evangeliet er etter mitt syn tro på den oppstandne Jesus Kristus og la han være herre i livet. Leve i omvendelse til han. Jeg setter spørsmål med om barnedåp kan føre til at noen tror på et 'falskt evangelium'? At det er nok at jeg er døpt, konfirmert og går i kirka. At man kan leve et kristent liv uten omvendelse."
En som er prest i DNK sier: "Det er mao knyttet løfter til dåpen. Det betyr ikke at det er automatisk frelse i dåpen for evig og alltid for det mennesket som blir døpt, men sagt på en annen måte frelsen inneholder dåp. En som er døpt behøver opplæring og disippelgjøring, akkurat like mye som en person som er barnevelsignet. Luther sier f.eks, noe om at man skal daglig omvende seg, og ta opp sitt kors og følge Jesus, og leve i dåpens pakt. Dessuten kan alle bli frafalne selv om man er barnedøpt eller voksendøpt, hovedpoenget er at man er kalt til å etterfølge Jesus i både tro og liv. Om dåpen skjer når man er spedbarn, barn, ungdom eller voksen er underordnet. Tro og etterfølgelse er det aller viktigste, og hovedanliggende i Bibelen og i kirkens lære. Jeg håper "dåpssyn striden" kan legges bort for godt!"
"Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt." Mark 16,16

"For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd."Hebr
4,15

Jesus vår frelser ble prøvd i alle ting her på jorden, men han gjorde aldri feil, han var feilfri innfor sin Far i himmelen. Vi mennesker blir noen ganger angrepet av sykdom. Hvorfor fikk ikke Jesus noen gang en influensa etc? Vi finner aldri noe om at Jesus måtte holde seg i ro hjemme pga sykdom. Også disiplene gikk fri, for det står heller ikke noen gang om at de hadde fått influensa. Men svigermor til Peter ble en gang syk med feber, men da trådte Jesus til og helbredet henne.

Sykdom og synd må ha noe med hverandre å gjøre, siden Jesus var og er uten synd, ble han selv ikke rammet av sykdom, men han så våre svakheter. Derfor tok han syndestraffen på seg, slik at vi mennesker skulle få adgang til Guds rike. Et rike som ble stengt etter Adam's og Eva's opprør mot Gud i Edens hage. Profeten Jesaja uttrykker Jesus gjenopprettelse slik :

"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn."
Jes 53,4-7.

 

Frelsesverket Jesus gjorde på Golgata kors ble og blir en fulltreffer for hvert menneske som overgir sitt liv i hans hender. Vi som har tatt imot hans frelse, vi er innlemmet i Jesus, det betyr at han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Men kjære deg, hvorfor blir vi da syke, vi som er i Jesus Kristus? Nei, si det, det må være vår tro som svikter? Eller en synd vi ikke husker på!
Jesus og disiplene fikk en gang se en mann som var født blind, og Jesu disipler spurte ham da om hvem som hadde syndet? Var det han eller foreldrene hans, siden han ble født blind? De ventet nok med spenning på hvem synderen var? Men Jesus svarte at verken han eller foreldrene hans hadde syndet. Men det var skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på den blinde mannen. (Jfr.Joh 9,1-3) For resultatet ble at mannen fikk syn, noe han aldri hadde hatt i sitt liv. Men det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans og dermed ble det ståhei etterpå for mannen. De som passet på at sabbaten ble holdt hellig, fikk full
jobb med å granske mannens helbredelse. De avhørte ham to ganger og hans
foreldre ,og mannen som hadde fått synet, skjelte de ut og sa: "Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke."
- Mannen undret seg og syntes dette var da merkelig! For de visste ikke hvor Jesus
var fra, enda han hadde åpnet øynene hans! Mannen visste at Gud ikke hører på
syndere, men at han hører på den gudfryktige som gjør hans vilje. Mannen visste
at aldri fra verden ble til, hadde en hørt at noen har åpnet øynene på en
blindfødt. Så var ikke denne mannen fra Gud, så kunne han ingenting gjøre. Da
"lovens håndhevere" hørte han tale slik til dem, så svarte ham og sa :

"Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss?" Og de kastet ham ut.Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: "Tror du på Guds Sønn?" Mannen svarte: "Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?" Jesus sa til ham: "Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det." Han sa: "Jeg tror,
Herre!"
Og han falt ned for ham i tilbedelse.

 

Tror du på Guds Sønn? Om ikke så påkall hans navn, Jesus, og han treffer deg i ditt hjerte.

"Da nå Saul vendte seg og gikk fra Samuel, da ga Gud ham et annet hjerte. Og samme dag gikk alle disse tegnene i oppfyllelse. Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter mot ham. Da kom Guds Ånd over ham, og han profeterte midt iblant dem. Da alle de som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, da sa folket til hverandre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene? Og en mann der fra stedet svarte og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt et ordspråk: Er også Saul blant profetene? " 1 Sam 10,9-12.


Profeten Samuel hadde før "dagens drypp" salvet Kis’ sønn, Saul, til konge over Israel. Samuel hadde da sagt til Saul at Herrens Ånd skulle komme over ham, så  han skulle profetere sammen med profetene og da skulle han bli til et annet menneske. Han avsluttet samtalen med Saul slik:
"Når du ser at disse tegn inntreffer, da skal du gjøre det som ligger deg for hånden! For Gud er med deg."
Så lenge Saul gjorde det som Gud sa til ham var Ånden med ham. Folket visste bare om Saul som Kis’ sønn, de visste at han ikke var en profet. Etter at Saul vendte seg om og gikk fra profeten Samuel, da skjedde det at Gud ga ham et annet hjerte. I dag ville vi sagt at Saul ble frelst, slik at han byttet ut sitt steinhjerte med et kjøtthjerte, åndelig talt.
I den kristne første tid etter at Ånden var falt på pinsedagen i Jerusalem, ble det nesten alltid et standard spørsmål fra disiplene til den som hadde tatt imot Jesus som Messias : Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til troen? Det var viktig for en ny frelst å få kraften fra Gud, Den Hellige Ånd. Han er vår talsmann.
I disse tider som vi lever i i dag er det enda mer viktig å ha blitt døpt i Den Hellige Ånd, slik at vi kan forstå Herrens ord og vilje med våre liv. Satan vil aldri at en kristen som er født på nytt, skal bli fylt med Den Hellige Ånds kraft og styrke. For han vet at de er "overvinnere" i denne åndens kamper i åndeverden.
Men vi vet at Saul gjorde det som var galt i Herrens øyne, og dermed ble han utestengt fra Guds velsignelse i sitt daglige virke. Mannen som kom som arvtaker etter ham ble kong David, han gjorde feil og syndet imot Gud han også, men han ydmyket seg for Herren og bad om tilgivelse for sine synder. Gud tilga ham og slik fikk han fortsette som konge. Jesus's menneskelige ættetavle stammer fra Davids ætt.
Jesus ble vår endelige frelser for alle mennesker, slik som Abraham fikk løfte av Gud at i ham skulle alle jordens ætter bli velsignet. Det skjedde da Jesus døde for oss alle på Golgata kors! Derfor sa Jesus før han reiste hjem til sin Far i himmelen :


"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt 28,18-20

 

"Jeg vet på hvem jeg tror," er tittelen på en bok skrevet av teologen og
forkynneren Carl Fredrik Wisløff (1908-2004). Ut fra definisjonen på tittelen av
boka, så  kunne en trekke den konklusjonen at kristendommen er én religion blant
mange andre. Men forfatteren var tro mot skriften. Den kristne tro kan ikke
godta en slik tankegang at kristendommen er en av flere mulige. Den kristne tro
har bare én målestokk og én veiviser: Guds hellige ord som vi har i Bibelen. For
både Det gamle og Det nye testamente viser at det ikke finnes noe annet
frelsende samfunn med Gud enn det han selv skaper ved sitt ord, jfr. Peters ord
i Apgj 4,12:

 

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved."

 

Har du denne frelsesvisshet som Wisløff's boktittel :"Jeg vet på hvem jeg tror,"? I dagens samfunn er det helt avgjørende å ha en frelsesvisshet i den kristne tro.  Men mange Guds barn sliter nettopp  med det å ha denne vissheten på sin frelse. Men om en leser Bibelens klareste vitnesbyrd om dette, som en finner i 1 Joh 5,12-13:

"Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på
Guds Sønns navn."

Legg merke til hva Johannes skriver ,"Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite.." det står ikke at du bare kan håpe eller drømme om at vi vil få et evig liv, vi som har Jesus.
Dessverre er det mange troende som lever et liv i stadig tvil og frykt for ikke å nå fram til dette . Ja, det er å håpe det beste, får man ofte høre. En må vel konstatere at det er i dag mye falsk sikkerhet i frelsessaken. Det som kjennetegner den sanne frelsesvisshet er at man finner intet å grunne sin visshet i seg selv. Går det an å eie denne salige visshet om at Jesus er min?
Salmen "Salige Visshet Jesus er min" er kanskje den mest berømte salmen av Fanny
Crosbys sanger. Hun var blind, men hun hadde sett Herren, ikke fysisk, men for det indre øyet. Går det an? Ja, intet er umulig for Gud.

Har du har hørt folk si: "Hvordan kan du da være så sikker på at du er kristen da? Du er da ikke så mye bedre enn oss andre? Det er mange ikke-kristne som lever et veldig fint
moralsk liv, men de eier ikke livet i Jesus.

Men Fanny Crosby hadde funnet frelsesvissheten og derfor lyder det i et av versene:

"Nå kan jeg hvile fullkommen glad,veien er banet inn til Guds stad,hjertet er renset, skylden betalt selv er jeg intet, Jesus mitt alt." 
Koret lyder :"Han er min glede, han er min sang. Ham vil jeg prise livsdagen lang. Han skal jeg evig love hos Gud. Han er min brudgom jeg er Hans brud."
 
Paulus sa: Jeg vet på hvem jeg tror! (2 Tim 1,12) Han tvilte nok noen ganger på seg selv og sine omgivelser, men han tvilte ikke på Herren. Job sa ut av den bitreste nød og
trengsel: Jeg vet at min gjenløser lever!. (Job 19,25) Dette var ikke en falsk sikkerhet,men troens sanne visshet.

"Frelsesvisshet er visshet om at Guds Ord virkelig gjelder meg", har en ukjend sagt.

Jonas Dahl (1849-1919) skrev i 1904: "La verden kun tvile så meget den vil, forsøke å nekte at solen er til. Jeg vet at den varmer og lyser for meg, Jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg."

Paulus skriver i 1 Tim 1,15:

"Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største."

 
 
 
 
 
 
 
 
"Deres ætt skal bli kjent blant folkene, og deres etterkommere blant folkeslagene. Alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt som Herren har velsignet. " Jes 61,9.
Vet du om hvem Herren vår Gud sier dette om? Jødene, og atter jødene! Er det rart at verden raser imot Israel, det landet hvor dette folket har sitt fedreland. Det som forundrer en er hvordan verden snur ryggen til dette lille landet, et land og et folk som er til en slik velsigne for menneskeheten. Israel er i teten med å hjelpe under katastrofer verden rundt, fiendene takker alltid nei, men de som åpent tar imot hjelpen mottar en velsignelse. Vi vet at Israel deler sin velsignelse med å gi oss  kunnskap innen teknologi, landbruk, drypp vanning, medisin, energi, avsalting av sjøvann, resirkulering av avfall osv.
- Jeg drømte nylig en natt at jeg så flere mennesker som frydet seg ved sjøen og mange kjørte vannscootere. Det så ut som jeg var i Israel, og plutselig kom en mann bort til meg og sa : "En gang jøde, alltid jøde!" Så var han borte. Hva betyr dette tenkte jeg i drømmen? Så kom tanken : En gang en kristen, alltid en kristen! Nei, dette stemte ikke, for jeg visste om flere mennesker som var kristne, men som gikk bort fra troen senere. Men "en gang jøde, alltid jøde!" det står fast. Vi hedningkristne er podet inn på treet, jødene hører naturlig til treet, derfor den som tror en står, se til at en ikke faller!
-Israel er i dag omringet av sine "halvbrødre" som ikke vil gi dem fred, men mer eller mindre plager dem. Hamas-charteret § 11 sier "Palestina er hellig (waqf) for alle muslimer for all tid, og det kan ikke leveres tilbake av noen. § 13 sier : Ingen forhandlingsløsning er mulig, Jihad (hellig krig) er det eneste svaret.
Sier verden noe om Israel som kan gi dem fred? Du vet den som tier, samtykker!
 Men Bibelen sier noe :

"Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." Sarkaja 12,2-3

Fred være med Jerusalem! God helg!

"Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine barn ta deg til ekte. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg." Jes 62,5
Profeten taler om landet Israel der folket,(barna)en dag skal se Herrens rettferdighet, og alle konger hans herlighet. Folket skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. Og de skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i Guds hånd. Folket skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. Men folket skal kalles Herrens lyst, og Israel skal kalles ektehustru.
Dagens drypp beskriver hva et ekteskap er, det er når en ung mann tar en jomfru til ekte. Inneforstått er et ekteskap mellom en mann og en kvinne. Dette er Guds ord og plan med oss mennesker, skal du gifte deg så må en holde seg til Guds ordning om du skal ha Guds velsignelse. Men, sier du kanskje nå, jeg er ikke religiøs og da er det likegyldig for meg om min ektefelle tilfredsstiller Guds ord eller ikke. Jeg gjør som jeg vil, sier du. Men hva med den ektefelle som du skal ha deg som din livsledsager? Har vedkommende "stemmerett" eller er "slike som sier imot" deg aktuelle for deg?
- Aftenposten skrev nylig at "Seremoniene bør skilles fra vigselshandlingen". Når vi, skrev Aftenposten, anerkjenner fullt ut kirkens selvstendige rett til å utvikle sine seremonier. Men disse seremoniene bør være adskilt fra selve vigselshandlingen. Konsekvensen av dette vil bety at alle må gifte seg borgerlig før de eventuelt blir bedt for i kirken eller annen forsamling. Aftenposten mener tiden er overmoden for et slikt skille mellom de juridiske og religiøst-seremonielle sidene ved ekteskapsinngåelsen. - Ja, så er debatten i gang igjen. Den Norske Kirke har tidligere godtatt den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven her i landet, hvor homofile er likestilt med de hetrofile par.

Ekteskapsloven sier bl.a. i "§ 1. Kjønn - To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. ( Strider mot Guds ord)

- § 7.Bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt, bokst. l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse. (Strider mot Guds ord) . § 11. Fremgangsmåten ved vigsel. Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå        ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen. (Ok etter Guds ord om brudefolkene er mann og kvinne) .

§ 12 sier hvem som kan være vigslere , som bl.a. er : a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b. notarius publicus - også utenfor det vanlige embetsdistriktet .

§ 13. En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a, kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten. En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn."  (Den første setningen er ikke etter Guds ord)

Den nye ekteskapsloven ble gjeldende fra 1.1.2009 og fra den dag gjelder den, hvor Bibelens ord er fraveket . Hva skal man da gjøre om en vil følge Guds ord?  Skal vi bruke Peter og apostlene sitt svar til datidens " kirkeledere" : 

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker "Apgj 5,29

"Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn." Salme 33, 12-21.


Vi som lever på jorden i dag, vi lever i et overvåkingssamfunn. Vi legger spor etter oss hvor vi enn ferdes. Går vi på butikken, så er der overvåkingskamera og betaler du med kort så er du registrert på sekundet hvor du er. Bruker du mobilen, så vet mobilselskapet hvor du var ved siste bruk av mobilen. Har du "GPS" på mobilen, så viser den deg hvor du til enhver tid befinner deg.
Dagens drypp omtaler vår Gud. Fra himmelen skuer Herren ned og han ser hver eneste en av oss til enhver tid. Tenk på det neste gang du tror du er alene og ingen ser hva du gjør. Ja, han vet at det er han som har skapt våre hjerter, og Herren følger med på hva vi gjør.
- Vi mennesker overvåker oss selv, det gjelder bare våre kropper, ikke ånden og sjelen. Men Herren følger nøye med ånden og sjelen vår, for Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. Vår sjel venter på Herren! Vi som tror på Gud vet at han er vår hjelp og vårt skjold. Ja, i Herren Jesus fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. Selv om vi mange ganger ikke føler at han ser oss, og hører oss synes vi heller ikke at han gjør mange ganger. Ja, tvilstanker kan vi møte, når vi står midt oppe i sykdom, pengemangel og arbeidsledig. Da er det mange som stiller spørsmålet : Hvor er Gud?

"Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham." Job 35,14.

 

"For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.
For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden
som

førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet." Rom 8,18-25.

Vi er kommet til årets adventstid, en tid hvor vi minnes at Jesus skulle komme til vår jord som en frelser for våre synder. Jesus ble født i Betlehem som skriftene sa, han kom til sine egne, som de ville ikke ta imot ham. Men han gjorde vel og helbredet mange fra sykdommer, allikevel vedtok Rådet at han var skyldig til å dø pga at han
gjorde seg selv til Gud. Han ble krossfestet og hengt på tre, dette måtte skje for å oppfylle Guds plan for menneskeheten. Jesus sonet våre synder ved å ta på seg den straffen som vi skulle hatt. Han gjenopprettet Adams fall i Edens hage og opprettet forbindelse med Gud. Han ble vår mellommann mellom Gud og oss.
Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.

Lengter du etter ditt barnekår, vårt legemes forløsning? For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp, sier Paulus. Hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Troende kristne mennesker rundt om i verden venter på at Jesus snart må komme, for vi lengter etter å nå det fullkomne. Tenk deg å få en skapning, en kropp som er forløst med et herlighetslegeme , akkurat lik Jesus.
Da er det ikke lenger noe som hindrer oss i å være "orginalen", Guds perfekte skapning, slik som bare han skapte oss.

"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er." 1 Joh 3,2

"Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt av sted, styrte vi rett fram og kom til Kos." Agj 21,1

Ja, dette dryppet er ikke juletekst, men jeg så plutselig for meg denne setningen inn i dagens juleforberedelser. For mange er nå på reisefot til sine nærmeste , andre er lei hele julestriden og dets familietradisjoner, de reiser i stedet til varmere strøk. Men alt har sin pris. Jobben krever sitt før jula kommer og for familier med barn, så må klær og andre juleting ordnes. Så da en endelig er klar med alle forberedelser til julen, så står alt på hodet hjemme i huset. Det er i slike stunder, at mange
lover "gull og grønne skoger" til sine barn, bestiller bare billetter til syden lille-julaften og akkurat da kan vi låne litt av dagens drypp :

 

"Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt av sted...."

fløy flyet rett fram til vårt reisemål, de hadde nemlig charterfly, som førte de helt fram og de kom til kos.  Julekosen var plutselig kommet til dem .

De hadde nemlig funnet fram til sjømannskirken og der var det julekos for alle som var kommet inn i kirkerommet. Snart høres sangen runge gjennom kirkerommet :

 

Et barn er født i Betlehem,i Betlehem.

Nå gleder seg Jerusalem.

Halleluja, halleluja!

senere høres:

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes
pilgrimsgang.
Gjennom de fagre riker på jorden
går vi til paradis med sang.

 

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel
til sjel det lød:
Fred over jorden! Menneske fryd deg.
Oss er en evig frelser født!

Så ble det jul i år også, selv om alt hendte i hast. Men det gjorde det også første gangen julen ble til. Ekteparet Maria og Josef dro til Betlehem for å registrere seg i det romererske manntallet, og da hendte noe som de to gjerne ikke hadde regnet helt med. Maria ventet barn og nå kjente hun at tiden var kommet. Da måtte Josef ordne seg med en "fødeplass" for sin ventende mor, men pga av denne manntallinnskrivingen, så var alt opptatt av husrom som ble leiet ut til gjester. Det eneste en bonde kunne tilby dem var en stall hvor dyrene hans holdt til . Josef tok til takke med stallen og ikke lenge etter var fødselen i gang. Maria fødte dem et guttebarn , som  faktisk var skaperen til universet, noen ingen visste  da. Men en stund etter at barnet var født kom noen gjetere til dem og fortalte dem at engler hadde kommet og en hadde sagt følgende:

" Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. "

 

Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: 

 

"Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag."

Så ble det jul i år også for dem som ikke ville ha den tradisjonelle, men nærmere originalen kunne de ikke ha kommet.

Ha en riktig god jul ! Vi treffes etter nyår om Herren gir oss dager!

"Og de steinet Stefanus, mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn." Agj 7,59-60.

Jesus virke i sitt jordiske hjemland Israel var slutt, han hadde fullført det oppdraget som hans Far hadde gitt ham. Han hadde gitt sitt liv for menneskehetens synder, han sonet våre synder idet han naglet dem til korset. Der døde han på korset, hans blod ble til soning for våre synder. Straffen som vi skulle hatt tok han på seg, og
ikke bare det han opprettet "nådebroen" inn til Far i himmelen. Jesus åpnet forhenget, slik at vi fikk adgang til Guds rike. Skriften sier i Joh '1,12: 

 

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."

Stefanus var en som tok imot frelsen i Jesus Kristus, han var en av syv menn som forsynte hele den første kristne flokken i Jerusalem med mat daglig. Men han kunne også dele med seg den åndelige føden også, som gjorde motstanderne så bitre at de tok å steinet han til døde, for de han spottet Gud med sin forkynnelse.
Men han var villig til å dø for navnet Jesus, og han hadde slik kjærlighet til sine motstandere at hans siste bønn til Jesus for dem var :

 

"Herre, tilregn dem ikke denne synden!"

 

Da disse ordene var sagt, døde hans kropp, men hans ånd og sjel gikk hjem til Jesus i himmelen.Nylig leste jeg om at ca 30000 eritreere som var kidnappet på 7 år, og ofrene holdes fanget i Sinai-ørkenen, og utsettes i mange tilfeller for tortur og voldtekt. Kravene til størrelsen på løsepenger er økende. Eritrea er blant landene i verden der forfølgelsen av kristne er verst, og blant de kidnappede er det mange kristne. Det er kraft i navnet Jesus, hvis ikke det var sant, så ville ikke noen fiender tatt slik på vei mot dem som tror på Jesus. Vi er lovet en ting av Jesus og det er at han er med oss alle våre levedager her på jorden og siden er vi sammen med ham i all evighet.
Derfor er det så viktig å holde fast på troen, at Jesus døde og oppstod for meg og deg, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men leve.

 

"Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se." Agj 3,16

 

Peter visste hva Jesus hadde gjort for dem, og at vi som kristne skulle holde fast på Jesu ord :

 

"...og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt  28,20

 

God helg!

"Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren. Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!  Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens åsyn er imot
dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden. De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut. Herren er nær hos dem
som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. Han tar vare på alle
hans ben, ikke ett av dem blir brutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig."  Salme 34,12-23.

 

Salmisten gir oss opplæring i hvordan vi skal frykte Herren vår Gud og han forteller oss hvordan Gud kommer oss til hjelp i alle situasjoner.
Når du har lært å gå med Herren på din livsvandring, da vet du at du er trygg i hans hånd. Han vet om din inngang og din utgang av dette livet.
Jeg kjenner en asylsøker som venter på oppholdstillatelse i vårt land, han er en troende bror og vet at Herren hører hans bønn. Men han vet også at
svaret fra myndighetene har flere ganger vært negative, han måtte dra ut fra oss igjen. Da er det å ikke gi opp men være en stridsmann i Herrens hær der
hvor han kommer, ogom Herren vil det , så kommer han tilbake til oss  igjen.

 

"Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter." Salme 37,3-4

 "Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall." Luk 2,1

En keiser ved navn Augustus hadde sitt styringsområdet rundt Middelhavet, som ble kalt romerriket. Denne keiseren ville nå ha full oversikt over innbyggerne i riket sitt, derfor skulle alle i hele hans verden innskrives i det romeriske manntallet. Men når skribenten av Lukas evangeliet skriver at all verden skulle innskrives i manntallet, da lurer jeg på om keiseren tok det for gitt, at hele verden var hans romerrike. Men verden for dem i dette romerriket trodde kanskje at verden var det landområdet som de kjente til.
Kom der folk i fra India,Kina,Japan eller Amerika?
Nei, de kom fra den kjente verden rundt Middelhavet. Men blir bibelens troverdighet borte pga dette? Nei, selvfølgelig ikke. Lukas skriver det som keiseren ga bud om, nemlig at hele verden skulle innskrives i manntallet . Romerriket var på den tiden den kjente verden . De kjente ikke til Amerika eller hvor stor verden var. Før 1500 tallet trodde man at Jorden var flat som en pannekake,og fra gammelt av tenkte de seg at jorda var en flat skive som lå midt i havet. Det var farlig å nærme seg kanten som var verdens ende.

Men Jesus som har skapt denne kloden, visste jo at jorden var rundt, det kan vi lese utfra Luk 17,34-36 , der han sier hvordan Menneskesønnen komme vil være :

 

"Jeg sier dere: Den natten skal to være i én seng. Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake. To kvinner skal male på samme kvern. Den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake. To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake."

Om jorden var flat, så ville ikke disse tidsbeskrivelsene vært riktige. For Jesus beskriver natt for noen, morgen for andre og dagtid for de ute på marken .
Men ingen spurte ham at dette ikke stemte, for de tenkte vel praktisk at slik ville det bare bli. Paulus skriver i 2 Timoteus 3,16-17 at :

 

"Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning."

Så utfra denne uttalelsen fra Paulus, så vet vi at om vi følger skriften på denne måten, så vil vi holde stø kurs på den himmelske vei her på jorden.
Det er som når en kjører bil på våre veier, så holder en kjøringen etter hva forskriftene og lovene tilsier. Men alt står ikke i disse bøkene heller, da må en
bruke hodet og det du har lært av din kjørelærer og andre gode sjåfører. Kunsten er i alle fall og holde seg på rette siden av veibanen. Slik også med vårt Gudsliv.

 

"Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag." Fil 1,6

"Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel." Luk 14,27

 

Jesus sier i dagens drypp at det er en pris å betale med å gi seg hen til han. Det koster oss nemlig alt, vårt eget liv. Men sa Jesus at:

 

"Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv." Joh 12,25

 

Jesus ber den enkelte som vil følge ham om å regne over prisen, om vi er villige til å gi ham alt. Han sammenligner avgjørelsen med en som vil bygge et tårn, for den som vil bygge tårnet setter seg først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? Ellers kan det hende at han bare får bygd grunnmuren, for så å ikke være i stand til å fullføre bygget. Da vil nok alle som ser det, begynne å spotte og erte ham ved å si: "Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!"

 

"Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier. Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Da duger det verken i jord eller gjødsel. Det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!" sier Jesus.

 

En ungdom som vokser opp i dag og vil følge Jesus, de møter motstand og blir utestengt av ungdomsflokken pga sin holdning til Jesus. Mange ungdommer vil være med i kristenflokken på skoletid og på samlinger om kveldene og helgene, men etter møtene går de til egne sammenkomster. Da er det som oftes musikk og filmer som høres og sees sammen, men det er ikke noe kristent innhold som høres og sees. Da blir den som ikke vil være med på dette satt til sides i ungdomsflokken og da kan det være tøft å være en Jesus soldat.
Men hva med de andre som var med på Jesu-møtene? Dessverre har de ikke tatt et standpunkt til å gi hele sitt liv til Jesus, men de vil jo til himmelen, så derfor må en ikke lukke døren igjen for Jesus. De ender da som Jesus sa, de begynte å bygge et tårn, men de hadde ikke nok penger til å fullføre prosjektet. Jesus opplevet mens han gikk i Israel, at mange ville følge ham og være hans disippel, men så sa Jesus noe som ikke falt i smak for dem. Da snudde de seg fra ham og gikk bort. Mange som lever i dag har gjort det samme, de fikk denne verden kjærere enn Jesus, og da valgte de verdens lyster igjen. De kom til Jesus bort fra disse verdens synder, men allevel gikk de tilbake til de samme lystene de hadde kommet fri fra.

 

"Det er gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen." 2 Pet 2,22

 

Hvor lett er det ikke å bli fristet til å vike bort fra troen på Jesus, men da er det å vende seg til Jesus, han er troens opphavsmann og fullender. Paulus gir oss derfor noen ord til formaning:
"Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den." 1 Kor 10,12-13.



"Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." Esek 33,6-7.

Vi er startet på en ny uke og hva husker en fra uken som gikk?  Det som huskes best er de nære ting, så strekker en seg lenger og lenger ut i verden. Spesielt barna som lider under krig, en krig som ondskapen i menneskene har startet. Det finnes ikke ord for alt det en ser og hører, som kan uttrykke det menneskene opplever.

Dagens drypp omhandler vekteren som Herren hadde satt inn til å overvåke landets sikkerhet. Profeten Esekiel var en sådan vekter, han ropte ut til folket de ord
Herren sa til ham.Har vi i vårt land sånne vektere i dag?  Ja, vi har nok det, men gjør de jobben sin ? Roper de et varsko når de får en advarsel fra Herren til folket?

Ja, vi har de som er trofaste i jobben som vektere for Herren, men det sørgelige er at de blir ikke tatt alvorlig av de som styrer landet, og de som leder de kristne menigheter .

Etter krigen i 1945 ble det sagt av de som da styrte vårt land, - aldri mer nedrustning i vårt land, slik at vi er uforberedt på fiender, slik vi var i 1940. Men hva har skjedd på de årene som er gått?  Jo, vi har jo ingen fiender og da bruker vi ikke mer enn minium på forsvaret vårt.  Da er det ordene fra 1 Tess 5,3 lyder i mine ører:

 

"Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. "

Hvilke tanker gjør en så på det åndelige plan, når biskoper og prester går imot Guds ord i dag? Når en vakthund settes inn til å passe på at uvedkommende ikke trenger seg inn på et området, ikke bjeffer når ukjente folk kommer, men i stedet  logrer den bare med halen. Er det en vakthund? Nei, men hva da med våre biskoper og prester i vårt land.  Sier de ifra til de som kommer imot dem og vil forandre Guds ord til sin egen tolkning? Nei, de logrer med "halen" og samtykker i motstanderens
oppfatninger. Jesus opplevet dette selv med å se på oppførselen av de skriftlærde og prestene :

"Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde." Matt 9, 36.

 

Vi trenger å være lydhøre overfor den Hellige Ånds stemme i våre hjerter, for tidene framover vil bare hardne til for oss som kalles for Guds folk. Måtte vil aldri la oss friste som Demas , som forlot flokken , " fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden,...." (Jfr 2 Tim 4,10 ).

"Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?  Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige! "Joh 6,67-69.

"Alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men Herren veier hjertene. Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer. " Ordsp 21, 2-3

Mannfolk! Over og ut! Disse ordene hører en enkelte ganger fra kvinner som er skuffet over mannenes oppførsel. I dagens drypp sies det at alle en manns veier er rette i hans egne øyne. Det er nok en sannhet som vi mannfolk må ta til oss, for det er ikke lett å få en mann til å endre sin oppfatning av en ting. Det går mange
"tankerunder" i hans hode, før han kan innrømme at han tok feil i saken. Dette skjer som oftes om kvinner skulle si sin mening til mennene.

 

Vi husker fra Bibelen da kvinnene kom til disiplene og fortalte at Jesus var oppstått fra graven, hvor de fikk følgende kommentar av mannfolkene, disiplene :
De syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. Men Peter kunne ikke dy seg , han sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd. Jfr.Luk 24,9-12.

I samme historie gikk to menn på veien fra Jerusalem til Emmaus og samtalte seg i mellom om det som hadde hendt med Jesus. Plutselig så var Jesus sammen med dem på veien, og han spurte dem hva de samtalte om. De var forundret over mannen som ikke visste hva som hadde skjedd i Jerusalem. Jesus sa da til dem: "Hva
da?" De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket - og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke." Luk 24,19-24.

 

Dagens drypp sier også at Herren veier hjertene. I Norge sa man en tid at ”veien til mannens hjerte går gjennom magen!” Tanken bak avslører en tid da det var kvinnens oppgave å lage mat til mannen, og jo bedre maten var, jo større inntrykk ville kvinnen gjøre på mannen. Men når Herren veier hjertene, så ser han hva våre hjerter er fyllt av. Jesus sier i Matteus 15,18:

"Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent."  Dette gjelder nok både menn og kvinner.

"Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer,"
sier dagens drypp.


Vi hører enda i dag uttrykket : Ærlighet varer lengst, men rik blir en ikke! Det å gjøre rett og skjell er noe som skulle være opplagt for en kristen, men dessverre, slik er det ikke lenger. Alt for mange lar seg lokke av mammon og da blir sannheten holdt tilbake. Det koster oss alt å være ærlig, men først da får vi en god samvittighet. Moses var utsatt for en prøvelse som han bestod, vi leser fra Hebreerne 11, 24-26:

 

"Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen."

 

Måtte vi alle ha denne innstillingen i våre hjerter! God helg!

"Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger - så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.
Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." Ef 3,1-6.

Paulus kaller oss som ikke er jøder, for hedninger. Når vi i dag bruker ordet hedning, så tenker vi på en person som ikke kjenner Jesus som sin frelser.
Med andre ord ,som er en hedning en som ikke tilber Gud i himmelen. Jødene ble uttatt av Gud selv til hans eiendomsfolk. Det var faktisk bare jødefolket som Gud kjentes ved før Jesus kom til jorden. En jøde hadde ikke fellesskap med hedningene, men holdt seg stort sett innenfor sitt eget folk. Men vi vet jo at kjærligheten ikke alltid kjente disse grensene, så en jødisk kvinne kunne gjerne bli glad i en hedning eller omvendt. Men var du barn fra en jødisk mor, men far var greker, dvs hedning,så ble dette barnet regnet som jøde.
Slik var situasjonen den gang han Peter fikk beskjed om å komme til Kornelius sitt hus. Peter måtte ha overbevisning at dette var etter Herrens vilje, for han omgikk ikke hedninger, som de skulle være jøder. Derfor sier han dette til Kornelius :

 

"Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.
Og han samtalte med ham mens han gikk inn i huset. Der fant han mange samlet. Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt." Agj 10,25-29.

Vi er heldige vi som lever i denne nådetiden i Jesus Kristus. De som levde i tidligere tidsaldre var Kristus-mysteriet ikke gjort kjent for menneskenes barn, slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: " At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet."

Men vi kristne som har fått Jesus inn i våre hjerter, vi skulle så gjerne hatt alle våre medmennesker med oss på denne veien. Derfor må en bruke enhver anledning som Herren legger åpen for oss til å vitne for våre ufrelste brødre og søstre, at Jesus er Herre og frelser for tid og evighet. Denne arven om "Kristus-mysteriet" har Paulus gitt oss slik at vi kan bli innlemmet på Jesus Kristus kropp. Dette er en så verdifull opplysning for oss hedninger, at vi har fått del i Jesu legeme, at vi er lemmer på hans kropp og dermed hører Guds rike til. Ikke bare det, men at alt dette er gitt oss av nåde, ikke av gjerninger.

 

"For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde." Joh 1,16 

"Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og vokser i makt og rikdom?" Job 21,7

Job stiller spørsmål om hvorfor de ugudelige blir gamle og vokser i makt og rikdom. Han legger videre merke til at de ser sine barn trives omkring seg, og sine etterkommere har de for sine øyne. Huset deres er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem, mener Job i sine funderinger. Dyra deres trives og blir mange.  Barna sine slipper de ut som småfeet, og småguttene deres hopper av glede. Ja, de synger til tamburin og sitar, og de gleder seg ved fløytens lyd. Ja, de lever sine dager i lykke, og i et øyeblikk så farer de ned til dødsriket. Men det som slår Job er at de sa til
Gud:

 

" Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier. Hva er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Og hva gagn skulle vi ha av å vende oss til ham i bønn?" Job 21,14-15.

Men det de ikke vet er at deres lykke ikke står i deres egen hånd, men i Guds hånd. Job er betenkt over hvor liten aktelse de ugudelige har for den levende Gud.
Det samme kan vi troende si om de som ikke vil høre i dag ,at det finnes en Gud og at der er en frelser, Jesus.
Gud selv berører de troendes tanker i Malaki fra kap.3, 14-16 :

"Dere har sagt: Fåfengt er det å tjene Gud! Hva vinning har det gitt oss at vi har aktet på hans bud, at vi gikk i botsdrakt for Herrens, hærskarenes Guds skyld?
Nå vil vi prise de overmodige lykkelige! Ikke bare går det dem vel, disse som gjør det onde, men de frister Gud og slipper likevel fri."

 

Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn. 

 

"De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom, den dagen jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild
mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham. Mal 3,17-18.

"Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever? Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! " Salme 90,10-12.

 

Ti bud skrev Gud ned på steintavler til Moses, hvor bl.a. det sjette lyder :“Du skal ikke slå i hjel!”  Dette budet er mot overlagt mord mot en annen person.
Nylig viste en undersøkelse blant yngre legestudenter at det var flertall imot aktivt dødshjelp. – Dette viser at for leger handler ikke motstanden mot aktiv dødshjelp om religiøse argumenter, men om omsorg og innsikt; humanistiske og rasjonelle argumenter som man kan slutte seg til uavhengig av livssynsmessig ståsted,sa en overlege og humanetiker som en kommentar til undersøkelsen. Ifølge en undersøkelse fra 1997 var det kun 17 prosent av norske leger som mente at de bør kunne ende livet til pasienter som har en smertefull og dødelig sykdom.  
Nylig hadde de på Stortinget en høring om leger kunne få  reservere seg mot å henvise en pasient til abort. Årlig blir 15.000 barn abortert i Norge.
-Hvert femte lille menneske får sitt liv avsluttet mens det er i mammas mage. At leger får rett til å reservere seg mot å henvise til abort, er et viktig signal om at samfunnet erkjenner at abort er et vanskelig spørsmål. Men det er også viktig fordi vi trenger å ha en grunnleggende respekt for samvittighetsfriheten. Den er en forutsetning for demokratiet. At vi har leger og andre faggrupper med evne til etiske refleksjon, som ikke blindt adlyder ordre, er en umistelig verdi. Leger er i en utsatt stilling i mange viktige saker i vårt samfunn, de forventes alltid å være til pasientens ved og vel. Kampen for reservasjonsretten handler ikke bare om henvisning til abort, det kan også komme til å handle om muligheten til å følge samvittigheten når en rekke store medisinsk-etiske spørsmål som handler om liv og død, i nær fremtid banker på døren vår, skrev en kristen avis på lederplass nylig.
I 1 Kongebok 13 kan vi lese om to profeter, som begge var i Herrens tjeneste. Men den ene profeten som var på reise, hadde fått beskjed fra Herren at han ikke skulle verken ete brød eller drikke vann der han kom,og at han ikke skulle gå tilbake den veien han kom. Den profeten som var hjemme red av sted etter den andre profeten som var på reise. Han fant ham sittende under en terebinte, og sa til ham: "Er du den Guds mann som er kommet fra Juda?" Han svarte: "Ja, det er jeg." Da bad han ham hjem til seg for at han kunne få seg litt mat! Men han avviste tilbudet, han kunne ikke vende tilbake med ham eller komme hjem til ham. For han hadde fått følgende ord fra Herren: "Du skal verken ete brød eller drikke vann der, du skal ikke gå tilbake den veien du kom."
Da sa den andre profeten til ham: "Jeg er også en profet likesom du. Og en engel har talt et ord til meg fra Herren, og han sa: Få ham med deg tilbake til ditt hus, så han kan få seg mat og drikke!"
- Men da han sa dette, løy han for ham. Den reisende profeten vendte da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus. Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profeten som hadde fått ham med seg tilbake. Han ropte til profeten som var kommet til Juda:
"Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg, men vendte tilbake og åt og drakk på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle ete eller drikke, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav."

 

Denne historien minner meg om lege mot lege, slik som profet mot profet. Konklusjonen er at Gud stiller oss til ansvar for de gjerninger vi gjør. En skal lyde Gud mer enn mennesker, det koster deg kanskje alt av dette jordiske, men du vinner det evige livet ved å holde deg til Jesus.


"Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham." Sal 22,9


Hans
Hjemmeside: www.sjekkveien.me



"Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen." Joh 3,13. Jesus sa dette til Nikodemus, mens  han  var på jorden.  Da Jesus sa dette så var  han  kommet ned fra himmelen,  han ble født som et menneske, men var da ikke steget opp til himmelen. Men Jesus bruker navnet Menneskesønnen, at han steg ned og opp fra jorden, og som nå er i himmelen, sier han, enda Jesus  var da  på jorden. For meg synes Jesus ord å være en oppfyllelse av det som lå foran ham, nemlig Golgata og Jesu himmelfart. For ingen andre enn Jesus har tatt tur ned til jorden fra himmelen og retur fra jorden opp til himmelen med sitt oppstandelselegeme.  For engler har kommet ned og dro opp igjen til himmelen, men de har ikke legeme, men ånd.
Vi kjenner også til to kjente personer som fikk dra direkte hjem til Gud i himmelen, men de hadde ikke vært i himmelen før, så de manglet " å stige ned biten" før de steg opp. Om de to sier Bibelen følgende om:
"Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg." 1 Mos 5,24
 "Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen." 2 Kongebok 2,11
Senere treffer vi på Elia og Moses i møte med Jesus på forklaringens berg.  De to representerer to skikkelser, en i legeme og en i ånd. Moses ble begravet av Gud selv :
"Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land slik Herren hadde sagt. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen vet til denne dag hvor graven hans er." 5 Mos. 34,5-6.
Så til de som har vært i sin ånd i himmelen og har kommet tilbake i sitt legemet på jorden. Vi begynner med Paulus :
"Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel. #Jeg kjenner dette mennesket - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale." 2 Korinter 12:2-4.
Så kommer Johannes :
"Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette. Straks ble jeg rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen." Åp 4,1-2.
Til slutt en som fikk se inn i himmelen, Stefanus:
"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd! "Agj 7,55-56.
Opp gjennom årene har mange skrevet og sagt at de ble tatt ut av legemet og ble i ånden ført til himmel og helvete. Så da må en legge malen etter Bibelens ord om hva som er sant og hva som er uriktig. Noen fikk ikke lov å si hva de hørte eller så i himmelen, andre fikk beskjed om hva de skulle si til folket på jorden. Men at noen i ånden har vært i himmelen, det må en nok sanne, for som skrevet, det står i Bibelen.
 



"Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud." Salme 24,4-5.

I disse førjulstider kan en møte mennesker som er på julehandel, og da kan en treffe på kjentfolk en ikke har sett på en stund. Da kan en høre takk for dryppene som de har fått i løpet av året. Noen beklager at de dessverre ikke alltid får tid til å lese alt i de daglige dryppene, men leser dem gjør de.

Derfor fikk jeg en tanke i mitt sinn som et spørsmål : Hans, vet du hva et drypp er?

- Ja, et takdrypp av vann er en dråpe som faller ned til jorden. Om du kaller en setning for et drypp, hvor mange setninger kan det da bli?
Det fikk jeg et nytt spørsmål i mitt sinn. - Skulle du da ikke heller skrevet "Flere drypp" og ikke "Bare et drypp"?
Jo, sant nok, men dette er jo bare flisespikkeri.
Herre, hva mener du? Du vet at dette gjør jeg for at mennesker skal få en hilsen fra deg. Ja, bare et drypp.
Da sender jeg bare dette dryppet i dag, og regner med at alle greier å lese det.

 

"Stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne ligner hverandre." Ordsp 27,15

"For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg. Slik vil jeg love deg hele mitt liv, i ditt navn vil jeg oppløfte mine hender. Min sjel skal bli mettet som med fete retter. Med jublende lepper skal min munn lovprise deg. Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, tenker jeg på deg gjennom nattevaktene. For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. Min sjel henger fast ved deg, din høyre hånd holder meg oppe." Salme 63, 4-9.
Der er et sangkor som lyder : "Jeg er din, o Jesus, Jeg er din, bare din , Kjøpt til din å være, Helt og holdent din." Dette koret uttrykker en proklamasjon . Jeg vil tjene Herren Jesus med hele mitt liv . Det er lettere sagt enn gjort. Men leser en Salme 46,2 så bekrefter det verset at Gud er god , verset lyder: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." Når det står i salmeverset "hjelp i trengsler" så betyr det at han alltid er tilgjengelig, øyeblikkelig. Troen min må hvile i den visshet at Guds Ånd alltid bor i meg til alle døgnets timer, dag og natt. Og da jeg tok imot Jesus i mitt hjerte, flyttet han inn og tok seg en bolig i meg, så da vet jeg at han lytter til alle mine  tanker og rop. Vi vet at dersom han hører oss så vil han gi oss det vi ber om. Jfr.1 Joh 5,15.
Den Hellige Ånd vil bevege himmel og jord for ethvert Guds barn som tar seg tid til å utøse sitt hjerte til Faderen uten å ha det travelt i hans nærvær.
Om vi leser videre Salme 62,6-8 så ser en at dette er en bønn av David som rørte ved Guds hjerte. Det David uttrykker er i korthet: -Vent kun på Gud. Ikke forvent hjelp fra noen annen kilde. Han alene må være vår kilde, vårt eneste håp og vern. Bare han kan gi oss styrken til å holde ut inntil svaret kommer. Da blir vi helt og fullt avhengige av Herren alene - da slutter vi med å se til mennesker etter hjelp,nei, da setter vi vår lit til Guds overnaturlige hjelp. Ingenting skal være i stand til å rokke oss og ingenting kan føre oss inn i fortvilelsens mørke.  "Jeg skal ikke rokkes," sier David .(Sal. 62,7).
Kjernen i det hele, hemmeligheten til å holde ut i bønn ,er det som de hellige opp gjennom tidene har lært seg, nemlig - å utøse sitt hjerte for Gud.

"Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt." (Salme 62,9).

Gud vil høre og svare oss når han ser at vi er villige til å stenge ute all media for en tid, slik at vi kan utøse våre hjerter. Vi tømmer alt ut foran ham, og stoler på at han vil svare oss. Et sønderknust hjerte foran Herren, av en tro som er født ut av forbønn fra et sønderknust hjerte, det tror jeg Herren vil svare  på. .
Et ord til slutt:
"Til deg, Herre, setter jeg min lit. La meg aldri i evighet bli til skamme!" Sal 71,1.



"Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren: Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, der vil jeg la deg høre mine ord. Jeg gikk da ned til pottemakerens hus. Og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven. Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det. Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus! Jer 18, 1-6.

Herren viser profeten hvordan en pottemaker jobber i sitt arbeid. Ble karet som ble laget i leire mislykket, så tok pottemakeren og formet det på nytt til et kar slik han ville ha det.
Så forteller Herren profeten at han en gang taler om et folk og et rike, og så sier han at han vil rykke opp og rive ned og ødelegge. Men dersom det folket som Herren har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer Herren det onde som han hadde tenkt å gjøre mot det. Pottemakeren gjorde et nytt kar av det som ble mislykket. Herren ser også et folk som han har talt til tidlig og sent, men som ikke gjør hans gjerninger. De vil han rykke opp og rive ned og ødelegge.
Men han gir dem en sjanse først,omvender seg fra sin ondskap, da angrer Herren det onde som han hadde tenkt å gjøre mot folket. Vi kaller å gi dem nåde, når en kommer og ber om tilgivelse fra det onde som han har gjort. Jesus er vår frelser i dag, som gir oss mennesker sin nåde, de som bekjenner sine synder og ber Jesus komme inn i deres hjerter.

Men en annen gang taler Herren om et folk og et rike, at han vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i Guds øyne, og de vil ikke høre på Herrens røst, da angrer Herren på det gode som han hadde tenkt å gjøre for dem. Jfr. Jer 18,7-10.Israel er Herrens land og jødene er hans folk. Herfra kom frelsen til oss hedninger fra Jesus, Guds sønn.
Vi hører ikke til på oljetreet Israel, men vi er innpodet som grener på treet. De grenene som hørte til på treet ble brukket av og kastet. Dette gjorde at vi hedninger ble podet inn i stedet, men vi har ikke noe å hovere oss over. For fra jødene kommer frelsen,og da de ikke tok imot frelseren Jesus, så ble frelsestilbudet gitt til oss hedninger. Men en dag er vår nådestid ute, og folket i Israel blir innpodet på oljetreet igjen. Det treet som de naturlig hører hjemme på.
Når Herren har talt til dem, så har folket sagt til ham :

 

"Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, harde hjerte." Jfr.Jer 18,11-12.

 

Men leser vi hva profeten Jesaja sier, skjønner en i dag at vår nådetid snart er ute, og at Israel kommer tilbake til sitt opphav, til Israels Gud og Jesus, som fredsfyrsten.

 

"Hvem har hørt slikt?  Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. Skulle jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skulle jeg som lar barnet bli født, lukke morslivet igjen? sier
din Gud." Jes 66,8-9.

"For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. "1 Kor 15,22-23.

Adams syndefall førte oss mennesker i døden, uten hans syndefall ville menneskene hatt evig liv. Denne død gjorde Jesus slutt på, idet han ble oppvakt fra døden, og
ble førstegrøden. Senere skal vi som hører Kristus til bli gjort levende ved hans komme.
Jesus kom til sine egne, jødene, men de tok ikke imot ham. De ville ikke tro eller høre på at han var Messias Guds sønn. Men noen åpnet seg for hans evangelie og tok imot hans frelse. I dagens Israel er det likedan, de fleste holder seg til jødedommen, men i de senere årene har flokken av de som tror på Messias øket. De blir trakasert av de ul­tra­or­to­dok­se i landet. Å dele evangeliet med andre er ikke forbudt i Israel. Men det er finnes bestemmelser som kalles "antimisjonærlov," som forbyr å tilby materielle goder til noen, for at de skal konvertere til en annen religion, samt prøve å "konvertere" en mindreårig bort fra jødedommen. Ingen av disse tingene ville noen av de messianske menigheter gjøre, fordi de oppfatter dette som uetisk. Men det er medlemmer i de ortodokse kirker i Israel, som prøver å bruke denne loven til å beskylde de messianske jøder som misjonærer, idet det er flere fra disse kirker som blir medlemmer hos de messiastroende menigheter. Nylig ble en britisk statsborger fengslet og senere utvist fra Israel fordi han del­tok i en
evan­ge­li­se­rings­kam­pan­je i Be­ers­heva sam­men med en grup­pe lo­ka­le mes­siastro­en­de is­rae­le­re. Den ul­tra­or­to­dok­se rab­bi­en i Be­ers­heva rea­ger­te kraf­tig på de krist­ne som holdt opp ban­ne­re med bi­bel­ord på. Han til­kal­te po­li­ti­et og be­ord­ret dem til å stan­se evan­ge­li­se­rin­gen og straf­fe del­ta­ker­ne.

Po­li­ti­et stan­set evan­ge­li­se­rin­gen og lot de is­ra­els­ke del­ta­ker­ne i ak­sjo­nen gå, men den britiske statsborgeren ble tatt med til po­liti­sta­sjo­nen for avhør. De hev­det han
opp­holdt seg i Is­rael uten lov, noe som ikke stem­te. Han var i Is­rael på lov­lig tu­rist­vi­sum for å hjel­pe Jews for Jesus i deres ar­beid. Men han ble fengs­let i fire dager av im­mi­gra­sjons­myn­dig­he­te­ne. For en uke siden ble han løs­latt med be­skjed om at han måtte for­la­te Is­rael innen 3. de­sem­ber.
Han står også i fare for å bli nek­tet inn­rei­se til Is­rael de neste ti årene.
Til avisen Dagen sa han : – Jeg tak­ker Gud som fikk meg ut av feng­se­let og for bøn­ne­ne til de krist­ne mens jeg var feng­se­let. Det var noen tunge dager, men Gud hjalp meg gjen­nom. Hans ven­ner i Jews for Jesus kjem­per nå en kamp mot is­ra­els­ke im­mi­gra­sjons­myn­dig­he­ter for å om­gjø­re denne ut­vi­sin­gen. Lederen i Jews for Jesus opp­ly­ser at briten er ut­vist, men han sier at ad­vo­ka­ter har kla­get på ved­ta­ket over­for
myn­dig­he­te­ne og om nød­ven­dig går til retts­sak mot dem.

– Han hadde full rett til å ut­tryk­ke sin tro, holde opp ban­ne­ret og vitne om sin tro på Jesus som jø­de­nes Mes­sias. Det var ak­ku­rat det han gjor­de, og det er ikke
for­budt i Is­rael, sier lederen for Jews for Jesus. Han vet ikke hvor lang tid dette kan ta, men lover å ta saken om nød­ven­dig hele veien til Høy­ester­rett for at ret­ten skal skje fyl­dest, ikke bare for briten men for alle krist­ne som kom­mer til Is­rael og vil vitne om sin tro til jøder i Is­rael.

– Jeg er be­kym­ret for hva dette betyr for vårt ar­beid. Sam­ti­dig tror jeg på Her­ren, og når Gud er for oss, hvem kan da være imot oss, sier lederen for Jews
for Jesus, til Dagen.
Briten for­tel­ler at han er vel­dig sli­ten etter opp­hol­det i det is­ra­els­ke fengs­let, men sam­ti­dig glad for å være fri.

– Det var gru­somt. Jeg følte meg som et fan­get dyr i et svært trangt rom. Lufte­går­den var også vel­dig liten der vi kunne opp­hol­de oss i 45 mi­nut­ter tre gan­ger om dagen. Res­ten av dagen delte jeg cel­len med ni andre per­soner. Jeg trod­de jeg var den enes­te krist­ne, men det viste seg at seks av de andre fan­ge­ne også var krist­ne, og vi hadde bønne­mø­ter hver dag klok­ka to. Jeg fikk god an­led­ning til å vitne for de andre fan­ge­ne, så jeg nyt­tet tiden godt der. Jeg har lært mye av dette, men mest av alt har jeg opp­levd at Her­ren er med uan­sett hva som skjer, sier briten iflg. avisen Dagen.

Slike episoder er ikke gode nyheter for oss kristne som står sammen med Israel. De kan lett få en smittende bivirkning til det negative, men apostelen Paulus var selv en jøde og han ble ikke applaudert av sitt folk, men han elsket dem med Jesu kjærlighet og uttrykte seg slik, jfr.Rom 13,13-16:

 

"Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste - kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem. For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antakelse bli enn liv av døde? Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også."