Vi kan be om nåde når vi vet vi har gjort noe galt og får vi nåde slipper vi da unna velfortjent straff, t. eks. kan en som er dømt for en kriminell handling søke om benådning og får han det slipper han å sone mer eller mindre av den dom han har fått.

 

Men nåde er egentlig også noe mer, det er og en tilstand vi kan leve i fordi noen er glad i oss – T. eks. vil ikke foreldre alltid behandle barn slik de ”fortjener det”, de behandler dem ut fra at de bryr seg om dem og er glad i dem selv om de ikke strekker til eller klarer å gjøre det som er forventet av dem.

 

Kanskje kan vi definere nåde som det motsatte av fortjeneste og da har ikke nåden sin rot i den som får nåde, men i den som gir nåde.


Om nåde noen gang skulle være fortjent er det ikke nåde lenger, da er det lønn....