En av de merkeligste scener fra kristen møtevirksomhet fant sted i London under et besøk av D.L. Moody og Ira Sankey.
Møtene ble holdt i en stor hall i et område hvor tusener av mennesker arbeidet i forretninger og fabrikker.
Denne kvelden hadde Moody et spesielt budskap til ateister, skeptikere og fritenkere.
Da den fremste lederen for ateistene i området, Charles Bradlaug hørte om dette, beordret han alle fagforeningene han var ansvarlig for å gå til hallen å ta hallen i besittelse.
Det gjorde de også. Femtusen mann masjerte til hallen fra forskjellige kanter og besatte hver eneste plass.
I begynnelsen av møtet ba Moody mennene velge ut sine favorittsanger, og dette fikk mange til å le, for ateistene kunne selvsagt ingen åndelige sanger. Så skulle Moody tale. Teksten var fra 5.Mos. 32:31: "For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vitne".
Han fyrte av en bredside ved å fortelle om sine egne erfaringer ved dødssengene til kristne og ateister, og han lot forsamlingen være dommer om hvem som hadde den beste grunn som troen og håpet kunne hvile på.
Ufrivillige tårer rant fra manges øyne. Men da prekenen var slutt var Moody allikevel mest tilbøyelig til å tro at den ikke hadde utrettet noe. Men Moody fortsatte å formane forsamlingen til å si ja til Jesus.
Ved avslutningen reiste alle seg mens sangen "Only trust Him" ble sunget. Samtidig ble alle dørene åpnet slik at de som ville kunne gå. Men ingen gikk.
Plutselig var det som Den Hellige Ånd hadde brutt igjennom fiendens rekker og 500 hundre mann reiste seg! Med tårfylte øyne de ropte de: "Jeg vil, jeg vil", som svar på innbydelsen om å følge Jesus.
Som en konsekvens av dette møtet ble ateistklubben lagt ned…