Romania - et land langt borte, helt i andre enden av Europa. Et land som Gud har lagt ned i mitt hjerte...

Jeg husker da jeg som liten gutt hørte min far fortelle om en av hans arbeidskollegger, som hadde vært på ferie i Romania, ved Svartehavskysten. Lite ante jeg den gang, at dette landet skulle bli en del av mitt hjerte, at jeg skulle finne meg en kone og familie derfra, og at jeg ved Guds store nåde skulle få lov til å virke som et instrument for det sanne evangelium - til frelse, helbredelse og velsignelse!

Vårt arbeid i Romania startet egentlig med et ektepar fra Rørvik i Nord Trøndelag, Lillian og Sverre Hellesø. Lillian fikk et kall til Romania etter at landet ble befridd fra diktatoren Niculae Ceaucescu i desember 1989. Hun begynte så å forberede seg for å reise dit. I 1993 fikk hun endelig sin første tur nedover. Etter dette har hun hatt flere turer, hvor hun har koordinert nødhjelpssendinger, besøkt barnehjem, hospitals, fengsler, skoler, institusjoner osv. I tillegg har hun bidratt til mye hjelp for lokale vitner der nede - særlig fra sigøynervekkelsen.

Min første tur til Romania kom sommeren 1997. Lillian hadde fortalt så mye om landet, og spurte om jeg ville være med på en misjonstur. Denne turen forandret mitt hjerte helt. Selv om det var kun 10 dager, så var det et tettpakket møteprogram. Jeg fikk være med og be for mange mennesker til frelse og syke som ble helbredet. 

Jeg hadde videre turer i 1999, 2002 og 2003. I august 2003 traff jeg min kone Mirela. Det ble et år med reising til- og fra Romania, inntil vi giftet oss i oktober 2004. Deretter har vi bodd her i Grimstad, hvor jeg har min daglige jobb som regnskapsfører. Vi er tilknyttet Pinsekirken Filadelfia i Grimstad.

Etter at jeg fikk min nye familie har det ikke blitt tid og anledning til så mye misjonsvirksomhet nede i Romania. Men hver gang vi har vært der nede, så har jeg vært ulike steder og holdt møter. Kontaktene er mange, og hadde vi flyttet dit, hadde jeg antakelig hatt et virke over hele landet.

NYHETSBREV NR 1: AUGUST 1997

"Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!"  (Markus 1:17) 

Kjære venner, brødre og søstre i Kristus! 

Romania... Et fremmed land, ikke så veldig langt unna på kartet. Det ble kjent gjennom nyhetsbildet pga den voldsomme revolusjonen i 1989, da diktatoren Niculae Ceausescu ble styrtet og henrettet. Senere kom landet igjen i fokus pga groteske bilder fra barnehjem og nedverdigende leveforhold for gatebarn. Her var vi på en 11 dagers misjonstur i slutten av juli. Lillian Hellesø fra Rørvik har vært i Romania 7 ganger i løpet av de senere årene, men for Olav Fjærli var dette den aller første turen. 

Vi dro fra Oslo 19. juli, med fly via Zurich i Sveits og videre til Bucuresti i Romania. Vi ankom flyplassen sent på kvelden og ble hentet av tolken vår, Laura Popescu, og hennes bror Liviu. Laura er Lillians hovedkontakt i Romania. Hun har vært i Norge, som elev ved Oslo Kristne Senters bibelskole i 1993/94.

Vi var på to møter i Bucuresti, hvor Lillian også talte i det ene møtet, i Emmanuelkirken. Denne menigheten er ledet av Pastor Ioan Bochian, som er en av Pinsebevegelsens øverste ledere i Romania.

Men vårt virkefelt denne gangen var ikke i hovedstaden. Rett over helgen dro vi videre til en by 80 km nordvest for Bucuresti - byen heter Tirgoviste. Her bor Pastor Daniel Turculet med sin familie. Han og Schila har 10 barn - pluss ansvaret for 3 menigheter. De er sigøynere og herlige mennesker. Daniel visste ikke at vi kom, men hadde bedt til Gud om at Han måtte sende Lillian til Romania. Og her sto hun plutselig, og gleden var selvsagt stor.

Nesten 100 mennesker frelst!

Pastor Daniel arrangerte det meste av det som skulle foregå utover i uken. Vi hadde møter hver dag, i tillegg til at Lillian ble spesielt invitert til å tale i to møter. Det ene var i forbindelse med en stor teltkampanje på et sted som heter Campulung. Lillian opplevde en tøff åndskamp innfor dette møtet, men det ble til et mektig gjennombrudd. Over hele salen gav folk respons på frelsesinnbydelsen. Dette var veldig spesielt, ettersom kampanjen var i et sterkt ortodoks område. Ellers talte Lillian også i pinsemenigheten Efraim i Tirgoviste på søndag kveld. Hun talte i 4 møter totalt, mens Olav talte i 7 møter. 

Her må det også nevnes at det er skepsis til kvinnelige forkynnere de fleste steder, og vi merket også dette. Men Lillian kommer med mer en bare forkynnelse. Hun er også en nødhjelpskoordinator og kan kanalisere hjelp til menigheter og organisasjoner der nede. Dette argumentet gjorde også at hun fikk den inngangen hun trengte.

Tilsammen ble nesten 100 mennesker frelst i løpet av disse 11 dagene!! Møtene foregikk ute i landsbyene rundt Tirgoviste. Foruten de sentrale evangeliske sannheter om frelse og helbredelse i Jesu forsoning, ble også temaer som tro, bønn og sinnets fornyelse berørt i forkynnelsen.

På lørdag formiddag fikk vi holdt et seminar i Pinsemenigheten Elim i Tirgoviste. Olav underviste over temaet "Rettferdiggjørelse ved tro". Det ble en stor oppmuntring for møtedeltagerne. I pausen mellom de to undervisningsleksjonene, kom en kvinnelig rumenske misjonær med en sterk beretning. Hun hadde fått en profetisk hilsen fra Gud om at det skulle komme noen langveis fra og forkynne et grunnleggende budskap ut fra Bibelen. Dette besøket skulle så bli starten på en ny og fruktbar tid for denne menigheten. Vi ble svært beveget over å få lov til å være med og oppfylle denne profetiske hilsenen.

Helbredelsene

Vi så mange sterke helbredelser i møtene ute i disse landsbyene. På et møte kom det fram ei eldre dame som hadde svært dårlig syn. Hun brukte sterke briller med veldig store brilleglass. I tillegg til dette, hadde hun også mistet førligheten i den høyre armen. Vi ba for både lammelsen og synet, og et kvarters tid senere i møtet kom hun i vill begeistring og avbrøt hele ettermøtet. Hun fortalte at hun nå var helt god i armen og at hun kunne se uten brillene. Gud hadde tydeligvis også rørt ved taleevnen hennes, for nå kunne tolken vår forstå alt hun sa uten problemer!!

 På et annet møte kom det fram en "diakon" (medhjelper, en slags eldste) og ville at vi skulle be for hans venstre øre, som var døvt. Han skulle ha operasjon i øret et par uker senere, men hadde bestemt seg for å la Gud få gjøre det Han vil - til et vitnesbyrd for leger og andre. Så vi ba for ham, og Gud åpnet øret hans øyeblikkelig! Mens vi holdt for det friske øret, ble han testet, og hadde ingen problemer med å gjenta ordene "Jesus is good" og "Jesus has healed me" som ble hvisket inn i øret bakfra. 

Vi besøkte også et sykehjem utenfor Tirgoviste. Her bodde det mange eldre og syke mennesker. Lillian var opptatt av å snakke med direktøren for sykehjemmet, for å kartlegge behov osv i forhold til nødhjelpssending som vi planlegger fra Norge. I mellomtiden gikk Olav og pastor Daniel rundt og hilste på pasientene. Tolken vår, Florina Matei, vitnet frimodig om Jesus for flere av pasientene, og vi fikk be med tre av pasientene til frelse.

Det var også flere som var syke der. En mann hadde blitt rammet av slag, og var delvis lam på høyre side. Høyrearmen hans var stiv som en stokk. Olav kjente en sterk tilskyndelse til å be om helbredelse for denne mannen. Så vi la hendene på ham og ba for ham. Etterpå kunne han gå omkring helt normalt! Han tok oss i hånden etter forbønnen med et ordentlig kraftig håndgrep. Etterpå gikk han rundt på hele senteret og fortalte alle de andre pasientene hva Jesus hadde gjort for ham. Halleluja - Jesus lever, frelser og helbreder!!

På fredag kveld opplevde vi et meget spesielt møte. Her ble over 20 stk frelst og flere kom fram for å bli fylt med Den Helige Ånd. Vi fikk tilbakemelding om at all som kom fram og søkte åndsdåp kom igjennom og opplevde tungene som tegn! Vi så også mange helbredelser her, ja det var her vi opplevde de fleste helbredelsene. Det var mange med astma, hjerteproblemer, diabetes osv. Møtet var i en svært fattig sigøynerlandsby, og menigheten ble ganske karakteristisk omtalt som "the ones without shoes" (de som mangler sko). En pastor fra en by i sør-Romania hadde med seg sønnen sin, en gutt på 7-8 år. Han var svært svaksynt (nesten blind) og brukte sterke briller. Mens vi ba for gutten, kunne vi se hvordan blikket hans ble mye klarere, og etter forbønnen leste han fra ei bok uten briller!!

Vi ba også for kona til Pastor Daniel. Hun hadde hatt en ryggskade fra hun var barn, og hadde kroniske smerter i ryggen. Hun hadde skjev rygg og vi kunne se hvordan den ene foten var 2-3 cm kortere enn den andre. Men da vi ba, så vi at foten "kom ut" og ble like lang som den andre. Etter forbønnen kunne hun bøye seg og ta i gulvet uten smerter!! Halleluja, vår Gud er en helbredende Gud!

 På det siste møtet, søndag kveld, ba vi for ei lita jente som var døvstum. Vi la hendene på henne og befalte den døvstumme ånden å forlate henne. Dette er akkurat den samme praksis som vi leser at Jesus selv gjorde. Plutselig ser jenta seg forundret omkring. Moren prøver å snakke til henne og det er tydelig at hun kan høre det som blir sagt. Men kan hun snakke? Moren forsøker, og etter en liten stund sier jenta "dadda" (som jo betyr pappa). Etter hva vi blir fortalt var dette hennes aller første ord!! Halleluja, hvor Gud er god!

Det videre arbeidet i Romania

A: Hjelpesending

Vi arbeider med å få en trailer med hjelpesending ned til Romania i november. Vi har allerede fått inn en del penger til sendingen, men tar gjerne imot sekker med klær etc. 

B: Misjonsprosjekt
Vårt mål er å få være med å finansiere to kirkebygg innen utgangen av 1997. Det ene ligger i området CampulUng. Det var her Lillian talte i det store teltmøtet. Det andre kirkebygget ligger i en landsby som heter Racovita. Her ble det kjøpt tomt til kirkebygg i forbindelse med at vi hadde en hjelpesendig i April i år. Dette kirkebygget er nå nesten ferdig. Ved siden av denne tomten ligger det en annen tomt, som er en del større. Vi opplever at Herren vil at vi skal kjøpe denne. Der ønsker vi å få reist opp et bygg som kan fungere som et treningssenter, i tillegg til at det kan fungere som en base for misjonsarbeidet der nede.

Ellers ser vi behovet for å kunne ha et par personer stasjonert i området rundt Tirgoviste. Da tenker vi på medarbeidere som er underholdt fra Norge. Det er ikke snakk om et liv i luksus, men å få dekket livets enkle behov. Vi ser også et behov for å kunne bidra med å underholde nasjonale predikanter som Gud reiser opp der nede. 

Vi har altså våre visjoner og trosmål. Kjenner du at Gud legger noe av dette arbeidet på ditt hjerte, så kan du både som bønnepartner og økonomisk støttepartner være med oss å fullføre visjonen.

Gud velsigne deg, eller som de sier i Romania: Dumnezeu sa te binecuvanteze! 

Her er jeg sammen med Daniel Turculet (foran meg), hans svoger Costel og mange barn.  

 Dette bildet er fra et møte hvor jeg taler Guds Ord og blir tolket av Florina Matei.

NYHETSBREV NR 2: SEPTEMBER 1999

Kjære venner, brødre og søstre i Kristus! 

Det er med stor glede og takknemlighet i våre hjerter at vi skriver et nytt nyhetsbrev fra vårt misjonsarbeide i Romania. Det er jo en stund siden sist vi kom med en tilbakemelding fra misjonen, men dette skyldes også at det har vært en travel tid for oss. Men det har også vært en tid som har vært rik på begivenheter, og vi ser med forundring på hvordan Herren har velsignet arbeidet, både her hjemme i Norge, og i Romania.

Herunder vil vi få rette en stor takk til alle dere som har støttet arbeidet både i bønn og med økonomiske gaver. I tillegg kommer alle som har sendt klær og andre ting som vi har sent nedover til disse landsbyene i Romania.

Namdalinger for Romania

Nødhjelpsaksjonen Namdalinger for Romania sendte en hjelpesending ned til Romania i februar 1998. Denne inneholdt en god del medisinsk utstyr, som ble meget godt mottatt. Det lokale sykehuset i Tirgoviste mottok en fødeseng og 8 rullestoler som var gitt av Rørvik Sykehjem. De restrerende to rullestolene i hjelpesendingen ble gitt til en familie som hadde to funksjonshemmede barn. 

Det ble også gitt klær og annet utstyr til et barnehjem for jenter like utenfor Tirgoviste. Det lokale fengselet fikk også en god del ting. En bibelskole i byen Pitesti fikk klær. De driver enslags kombinasjon av "gymnas" og bibelskole, og de holder sine elever med gratis kost og losji. Det var derfor en stor velsignelse å kunne være til hjelp for dem. Det ble også gitt en god del til de fattige sigøynerlandsbyene hvor vi hadde møter i 1997.

Vi vil takke Namdalinger for Romania for den enestående giverglede og innsats som er gjort for å få til alt dette.

Ny misjonstur med hjelpesending

I perioden 12. august til 10. september var vi, Olav Fjærli og Lillian Hellesø, på en ny misjonstur i Romania. Misjonsturen ble samkjørt med en ny hjelpesending fra Namdalinger for Romania. Vi hadde derfor også med oss trailersjåføren Jon Rambjør fra Fredrikstad. En herlig kristne trailersjåfør, som brenner for Jesus. Han var med oss den første uken, hvor han deltok på møter ved siden av utdelingen av hjelpesendingen.

Etter mellomlanding i Zurich, var vi fremme i Bucuresti like før midnatt. Laura Popescu og hennes bror Liviu møtte oss på flyplassen, og vi tilbrakte et par dager hos Laura i Buccuresti, for vi satte kursen mot Tirgoviste 14. august. 

Her kom vi akkurat i tide til å ta imot Jon, som kom kjørende med traileren etter en strabasiøs reise nedover Europa. Mens Jon og Lillian var opptatt med hjelpesendingen, dro Olav ut til et stort møte i en landsby som heter Bâleni. Det var nesten 100 stk til stede på møtet, og 6 stk kom frem for å gi sitt liv til Jesus i ettermøtet! Sent på kvelden sjekket vi inn hos ekteparet Dorca og Dan Andrei. Vi hadde fått lov til å disponere deres leilighet i sentrum av Tirgoviste. Dette ble vår base under resten av oppholdet.

Evangelisering og bryllupsfest

På søndag 15. august var vi på to møter. Det første var i Racovita kl 11:00. Dette er en av menighetene til sigøynerpastoren Daniel Turculet. Menighetsbygget er reist med økonomisk støtte fra oss i Norge. På ettermiddagen var det duket for stormøte i Betel Pentecostal Church i Tirgoviste. Pastor for denne menigheten er Nelu Floarea, som forøvrig også er pinsevennenes øverste leder i fylket Dambovita hvor Tirgoviste er fylkeshovedstad.

Møtet i Betel var kombinert med et gedigent bryllup! Og vi ble også invitert til å være med og delta. Olav hadde en kort appellpreken om Guds kjærlighet. Det var nok et sted mellom 300- 400 stk til stede denne kvelden. Etter møtet ble vi faktisk sittende til bords med selveste brudeparet i et gedigent bryllupsmåltid!

Fra bryllupsfesten i Betel Pentecostal Church i Tirgoviste. Brudeparet på vei fram.

Schela-Mare

På mandag morgen startet det praktiske arbeidet med traileren og hjelpesendingen. Vi lastet inn hele hjelpesendingen i kjelleren i Betel Pentecostal Church. Dette ble da basen som vi kjørte ut utstyr og sekker fra - ut til landsbyene omkring. Hele den påfølgende uken var vi opptatt med å kjøre ut sekker med klær, mat og annet fra hjelpesendingen.

Onsdag 18. august kjørte vi ut til en landsby som heter Schela-Mare. Vi delte ut nødhjelp til menigheten der, og hadde møte der etterpå. Det var cirka 35 stk til stede og 8 stk kom for å innvie sine liv til Gud. Det var også flere som ble bedt for til helbredelse. Steke vitnesbyrd kunne fortelle at Gud hadde røt ved flere av dem.

På kvelden besøkte vi 8 familier som bodde i en nedlagt militærforlegning, ikke så langt fra menighetslokalet hvor vi hadde hatt møte tidligere på dagen. Disse familiene var svært fattige og manglet det meste. Vi fikk være til spesiell velsignelse for disse familiene. Vi kom også tilbake uken etter og hadde et møte der. Da ble hele 15 stk frelst, og vi ba for flere syke som ble øyeblikkelig helbredet! Der var bl.a. en liten gutt som var nesten døv og hadde store smerter i ørene. Gutten ble momentant helbredet og kunne etterpå høre at vi hvisket til ham bakfra. Og smertene var nå forsvunnet! Halleluja, Gud er en fantastisk lege!

På torsdags kveld, etter at vi hadde brukt mesteparten av dagen til å kjøre ut ting fra hjelpesendingen, hadde vi et møte i Betel Pentecostal Church. Olav talte over temaet "Cleanse the temple". 

 Fra møte i Elim Pentecostal Church. Jeg taler og Laura Popescu tolker.  

Her er jeg i full gang med å be for syke. Gud rørte ved flere.

Fredag 20. august dro vi ut til en nedlagt fabrikk, noen mil utenfor Tirgoviste. Her bodde det flere familier i en forfallen blokk. Leilighetene ble i sin tid gitt til de som arbeidet ved den nå nedlagte fabrikken. Nå levde disse familiene uten strøm og vann, i svært kummerlige forhold oppe i disse fabrikkruinene. Vi delte ut mat, klær og leker til barna. En ung mann ved navn Ciprian gjorde en kjempejobb med å ta oss ut dit hvor nøden var størst. 

Prepeleac

Fredag kveld hadde vi et friluftsmøte i en sigøynerlandsby like utenfor Tirgoviste. Landsbyen heter Prepeleac, og skulle vise seg å bli et sted der evangeliet skulle få bryte gjennom! Denne kvelden var det omlag 40 stk til stede, og vi ba med 16 stk til frelse! Over 30 stk ble bedt for til helbredelse, og Herren virket med og rørte ved folk. Ei lita jente ble ble helbredet fra dårlig hørsel, og kunne repetere hvisking i øret bakfra - uten å ha på høreaparat. Folk med store ryggsmerter gjorde bøyninger og tøyninger uten smerter etter forbønn! 

Her er jeg i full gang med å be for syke ute i landsbyen Prepeleac.

Vi kom tilbake flere ganger til denne landsbyen. For hver gang kom det flere mennesker for å høre evangeliet, og Gud grep inn og stadfestet sitt ord med frelse og helbredelse. Møtet på kvelden 28. august ble helt spesielt. Vi hadde først et barnemøte, der det kom rundt 25 barn. Etter barnemøtet ba alle disse barna med i frelsesbønnen!

Fra barnemøte/friluftsmøte i landsbyen Prepeleac.

Etterpå hadde vi et stort friluftsmøte, med over 70 stk til stede. Lillian talte om Paulus, hvordan han ble forvandlet da han møtte Jesus. Deretter talte Olav om den bortkomne sønn i Lukas 15. Over 30 stk kom fram og gav respons på frelsesinnbydelsen! Deretter ba vi for syke i over 2 timer! En kvinne hadde brukket ryggen og skadet hoften i et stygt fall. Hun kom slepende med to svære krykker. Vi ba for henne og etterpå kastet hun krykkene og løp sammen med Olav i folkemengden!!

Friluftsmøte i landsbyen Prepeleac. Jeg taler og Laura Popescu tolker.  

Her er kvinnen som ble helbredet i ryggen og kastet krykkene!

Vekkelsesmøte i fengselet

På lørdag dro vi ut til Dambovita Kretsfengsel, utenfor Tirgoviste. Vi fikk lov til å ha et møte i et stort auditorium i fengselet. Det var over 90 fanger til stede. Olav prekte kort og konkret om de tre kors som ble reist på Golgata, og deres betydning for oss i dag. Det var tydelig at disse fangene ble grepet over budskapet om "den frelste røveren", som hadde både sine hender og føtter naglet fast - og dermed ikke kunne gjøre noen god gjerning for å komme inn i Guds Rike. Men han hadde sin munn og sitt hjerte fri. Han kunne derfor bekjenne med sin munn og tro med sitt hjerte, sli Romerne 10:9 taler om. Vi gav en frelsesinnbydelse, og alle fangene rakte opp hånden som et tegn på at de vile gi sine liv til Gud!! Halleluja - tenk hvilken herlig atmosfære det var i dette møtet i et grått fengsel i Romania!

Tur til Transylvania

Mot slutten av oppholdet tok vi en liten rundtur i midt-Romania (Transylvania). Vi var tre dager i en liten by som heter Dumbrâveni. Her besøkte vi en stor institusjon eller senter for handicappede. Vi delte ut mange nytestamenter her, sammen med mat, klær og annet.

Bilde fra handicapsenteret i Dumbraveni. Møtet ble holdt i en stor sal.

 På dette bildet er vi i gang med å dele ut nytestamenter etc til de som bodde på senteret.

Vi besøkte også to fengsler til, et i Brasov og et i Harghita. Gud møtte mennekser på alle disse stedene. På møte i en liten pinsemenighet utenfor Brasov, ble ei lita jente møtt av Gud på en helt spesiell måte. Hun var døvstum, og på grunn av hjerneskade kunne hun heller ikke gå - selv om hun var 6 år gammel. Vi befalte den døvstumme ånden å komme ut av henne, og hun kunne både høre og tale etterpå!! Deretter tok tolken Lily Stoica en veldig frimodig beslutning. Vil jenta gå dersom vi setter henne ned på gulvet? Midt i det mektige bønnebruset som var i lokalet, ble jenta satt ned på golvet, og hun tok sine første skritt!! Halleluja hvor herlig det er å tjene en slik Gud!

Her er jeg sammen med den hjerneskadede jenta og tolken Lily Stoika.

Sluttappell

Vi har fortsatt veldig mye ugjort i dette arbeidet nede i Romania. Men behovene er store. Vi har en visjon om å starte em bibelskole/treningssenter som kan utruste lokale arbeidere for denne misjonsmarken. Vi håper du vil være med og støtte det videre arbeidet i Romania i dine bønner. 

Gud velsigne deg!

NYHETSBREV NR 3: SEPTEMBER 2002

I perioden 19.07 - 03.08.2002 var jeg igjen på misjonstur i Romania. Nå reiste jeg sammen med ekteparet Greta og Svein Skjelbred fra Sandefjord. De har en fjeradoptivdatter nede i Romania. Hennes navn er Aurora og hun er 17 år (i 2002). De har vært nede i Romania før, og det var en stor velsignelse å ha dem med på denne turen. 

 

Flyet vårt gikk fra Gardemoen kl 08:40, og vi mellomlandet i Praha i Tjekkia. Her var vi i over 9 timer, mens vi ventet på flyet videre til Romania. Vi fikk dermed god tid til å se oss om! Praha er en meget vakker by, og vi forstår at den er et populært reisemål for turister. Men vårt reisemål var Romania, så vi tok fly videre fra Praha kl 19:35 og var fremme i Bucuresti kl 22:35. Vi tok inn hos Laura Popescu, som har vært min og Lillians hovedkontakt og mellomledd for arbeidet i Romania. 

Ivrige amerikanere i aksjon

På lørdag 20.07. gjorde vi innkjøp, samtidig som vi så oss rundt i Bucuresti. Senere på dagen reiste vi til Tirgoviste, byen som i flere år har vært basen for vårt misjonsarbeid i Romania. Her overvar vi et stort møte (crusade) med amerikanske ungdommer fra Assemblies of God (Amerikas største organisasjon blandt pinsevenner). Det var flere hundre ungdommer til stede! Teamet fra USA drev med evangelisering ute i gatene. Vi vet ikke hvor mange som ble nådd med evangeliet, men dette var virkelig en storsatsing.

Pitesti 

Vi måtte imidlertid videre, og vi dro med minibuss til byen Pitesti, en by på omlag 250 000, som er fylkeshovedstad i provinsen Arges. Her skulle vi være en ukes tid. Vi fikk bo i en veldig fin leilighet, eid av familien Tudorache. Leiligheten ble ofte brukt til huse predikanter og tilreisende team, fikk vi vite, og med 3 soverom, 2 bad og stor varmtvannstank, kunne vi ikke klage!

 

På søndag 21.07. var vi på to møter i Pitesti - i menigheten Maran Ata. Victor Tudorache er pastor i denne menigheten. Han er en flott mann og pastor. Jeg prekte i begge disse møtene. På søndag formiddag kl 09:00 var temaet "Three kind of believers". Her kom det fram en ung mann i ettermøtet og ville gi sitt liv til Jesus! Deretter ba jeg for syke, og Gud rørte ved flere denne formiddagen. På ettermiddagen kl 18:00 var temaet "Salt of the earth". Det var litt flere folk på dette møtet, og 5 stk gav respons på frelsesinnbydelsen! Deretter ba jeg for syke og Gud virket med og helbredet de syke.

  

Fra møte i menigheten Maran-Ata i Pitesti. Jeg taler og Sabin Popescu tolker.

       Fra møtene i menigheten Maran-Ata i Pitesti. Jeg taler og Sabin Popescu tolker. Til høyre sitter pastor Victor Tudorache.

 

Det ble bedt for flere syke på disse møtene og Gud rørte ved flere og helbredet dem.

 

På mandag var vi nede i sentrum av Pitesti og så oss rundt. Det var veldig varmt, omlag 35 varmegrader, så vi måtte ta det med ro. Dagen etter, på tirsdag, tok pastor Victor oss med til en historisk by som heter Cortea de Arges. Her besøkte vi bl.a stedet hvor kong Carol 1 er gravlagt, samtidig som vi fikk en liten historisk leksjon om Kong Basarab. Veldig interessant for meg, som hadde historie som favorittfag på skolen! 

Carstieni

På tirsdag kveld dro vi til en sigøynerlandsby som het Carstieni. Her hadde de bygd et menighetslokale, og det var helt fullt på dette møtet. Jeg prekte over temaet "You are precious" og det var en veldig fin respons. I ettermøtet var det 8 stk som kom fram for å gi sitt liv til Jesus og bli frelst! Etterpå ba vi for syke i over en time! Vi kan ikke vite hva Gud egentlig gjorde i menneskers liv denne kvelden, men at mange fikk en sterk berøring - det er helt sikkert!

 

Etter møtet kom en ung mann bort til oss og fortalte om en person som lå hjemme i sengen sin. Han ville vi skulle dra og be for denne personen. Vi trengte oss sammen i en liten bil, og ble kjørt til et gammelt og fattigslig hus. Der bodde det bl.a. ei eldre dame (kanskje på noen og sytti år). Hun hadde plutselig våknet opp i sengen sin en morgen, uten å være i stand til å røre seg! De hadde tatt henne med til leger, men hadde ikke fått noen klar diagnose på hva som feilte henne. Legene sa at hun var lam. Etter vår mening må hun ha hatt et hjerneslag. Nå var det i hvert fall til for å be for henne. Hun hadde et par døtre i 40-års alderen, og mange andre familie og venner var til stede i rommet hvor hun lå.

 

Det var en kaotisk atmosfære, med mye jammer og ståk. Jeg kjente at jeg ble svært ydmyk og liten innvendig - og jeg ba: "Kjære Gud, rør ved denne kvinnen, la din kraft strømme gjennom meg når jeg legger hendene på henne." Jeg kjente at troen steg i mitt hjerte, og en åndelig autoritet kom over meg, slik at jeg truet "den paralyserende ånden" (sykdomsånden som plaget kvinnen). Det var tydelig at noe hendte da jeg befalte livskraften og førligheten å vende tilbake i hennes armer og ben. Hun begynte plutselig å røre på seg! Etterpå ble hun satt ned på golvet, og mens døtrene hennes støttet henne opp, gikk hun sine første modige trossteg på gulvet! Etter et par minutter var gangen hennes blitt merkbart bedre. Halleluja - Gud er så god! Han er en fantastisk doktor!

Gâesti

Torsdag 25.07. ble en travel dag. Vi dro til en by som heter Gâesti. Her bor fjernadoptivdatteren til Greta og Svein Skjelbred. Her traff vi brødrene Cornel og Romeo Geambasu, som driver en menighet i denne byen. Menigheten har et eget arbeide der de tar seg av tenåringer som har vokst opp på barnehjem, men som nå er for gamle til å fortsette å bo på barnehjemmet. Mange av disse ungdommene mister støtten fra sine fjernadoptivforeldre, da disse støtter opp bare i barneårene og oppveksttiden på barnehjemmet. Det er mange slike ungdommer som står fullstendig på bar bakke, fordi samfunnet vil ikke ha dem! De får seg sjelden jobb, og utdannelse har de ikke råd til. Skjebnen for mange slike ungdommer er et liv i kriminalitet, eller å ende opp i kloakkrørene i Bucuresti.

 

Det var derfor svært gripende å se at denne menigheten, med disse to brødrene i spissen, hadde kjøpt tre leiligheter, hvor de har innkvartert en gruppe med slike ungdommer som har vokst opp på barnehjem. De fleste av disse ungdommene er jenter, og Aurora er en av dem. Her må det også nevnes at denne menigheten i Gâesti mottar støtte fra sponsorer i USA for dette arbeidet som de gjør for disse ungdommene. Romeo Geambasu er forøvrig en meget dyktig sanger, og har vært i USA og produsert en CD, hvor inntektene går til menighetens arbeide.

Tilbake til gamle venner

Vi besøkte også pastor Daniel Turculet, som nå har flyttet til byen Puchioasa. Denne byen ligger også i Dimbovita, men cirka 30 kilometer fra fylkeshovedstaden Tirgoviste. På søndag 28.07. hadde vi møte i hans hjemmemenighet kl 10:00. Jeg talte over temaet "Confession". Det ble bedt for mange syke her, og Gud rørte bl.a sterkt ved en liten gutt med hjerteproblemer.

 

På kvelden dro vi til sigøynerlandsbyen Prepeleac. Det var her vi opplevde så mye i 1999 (se nyhetsbrev fra 1999). Da vi ankom, ble vi fortalt at det hadde kommet en vekkelse til denne landsbyen, som et resultat av de evangeliske framstøtene i 1999. Mange hadde blitt frelst og nå hadde de også et menighetslokale. Jeg talte på søndag kveld kl 18:00 over te,aet "God is love". Også her rørte Gud ved mange mennesker. All ære til Ham!

 

Sluttappell

Det er mye mer som kunne vært fortalt fra denne turen. De siste dagen brukte vi til å slappe av. Vi besøkte flere byer, bl.a. Brasov, Sighisoara, Oderheiu og Sibiu. Deretter dro vi hjem til Norge 3. august.

 

Det vi framfor alt ønsker å fokusere på med disse nyhetsbrevene, er at mye står ugjort av det som ligger på Guds hjerte for Romania. Vi har per i dag kontakt med flere menigheter som opplever vekkelse og står i et arbeid som bærer frukt. Andre igjen, står med planer om å starte menighet. Det som er felles for alle disse kontaktene, er at de mangler penger og økonomisk støtte. 

 

Jeg planlegger en lengre tur til Romania neste sommer  og jeg ber deg først og fremst om å støtte opp om dette i dine bønner.

 

Gud velsigne deg!

 

 

NYHETSBREV NR 4: SEPTEMBER 2003

 

Kjære venner, brødre og søstre i Kristus! 

 

Det er en stor glede for meg å kunne bringe dere nyheter fra Romania igjen. Det er nå et år siden forrige nyhetsbrev, og jeg nevnte da at jeg planla å ta en tur nedover denne sommeren. Som sagt, så gjort! Jeg reiste, denne gangen alene, nedover til Romania 13. juli, og returnerte til Norge 1. august.

Det er så mange ting jeg gjerne vil fortelle fra denne turen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jeg reiste fra Gardemoen søndag 13. juli 2003. Flyet gikk på ettermiddagen, og jeg var framme i Bucuresti like før midnatt. Her ble jeg møtt av pastor Nelu Floarea og sigøyneren Florin Ene. De kommer begge fra Tirgoviste. Vi hadde avtalt at jeg skulle bo hos Florin, da han bor alene i en blokkleilighet midt i Tirgoviste. Da vi ankom Tirgoviste, tok vi derfor inn hos Florin og fikk i oss litt mat før vi la oss.

 

Mandag var det ut på byen for å gjøre innkjøp av mat. Florin har en grei leilighet med god plass. På kjøkkenet hadde han en gammel komfyr - men ikke noe kjøleskap. Når det i tillegg var over 30 grader ute, måtte vi være smarte nok til å ikke handle så mye mat at det ble liggende å råtne. Jeg kjøpte bl.a en pakke koteletter, som vi spiste oss gode og mette på den dagen. Men neste dag var de ikke spesielt gode. Vi spiste likevel resten av kotelettene i Jesu navn og ble heldigvis ikke syke av det. Ellers kan jeg også fortelle at det ikke var innlagt varmtvann i Florins leilighet. Dette gjorde at vi måtte varme opp vann med propangass, før vi fylte opp badekaret. 

       

     Florin Ene med bilen sin, en Dacia 1313.                                                                                 Til høyre ser vi Florin, med gitar, sammen med en venn som besøkte oss.

 

 Vladeni

Tirsdag 15. juli var Florin veldig ivrig på at jeg måtte bli med til den landsbyen som han vokste opp i. Den heter Vladeni, og ligger i den østlige yttergrensen av provinsen Dimbovita, på grensen mot nabofylket Prahova. Så vi tok med oss pastorparet Nelu og Florica Floarea, samt tolken Cristina Barbu, og da ble vi full bil med meg og Florin. Vi ankom Vladeni og barndomshjemmet til Florin. Her ble vi møtt av hans mor og søster. De er alle sigøynere, og vi så straks at her levde de i fattige kår. Florins mor lagde mat til oss, mens Florin rigget opp trekkspillet og begynte med åndelige gladsanger. Etter en liten stund hadde han fått med seg et par av brødrene sine, samt en nabo med trekkspill - og da var det fullt orkester i hagen! Vi sang og priste Herren av full hals. Etterpå spurte de om jeg ville be for Florins far, som var sengeliggende. Vi gikk så inn i hans rom, samtalte litt med ham, og la hendene på ham. Jeg kjente et godt nærvær av Gud der.

 Her er vi utenfor barndomshjemmet til Florin Ene i landsbyen Vladeni.

 

På kvelden hadde vi møte i den lokale menigheten i Vladeni. De har ingen bestemt leder, men Florins brødre ledet møtet. Etter hvert tok pastor Nelu Floarea over og holdt en liten tale. Til slutt prekte også jeg en kort preken om Guds kjærlighet. Så ba vi for folk etterpå, og Gud rørte ved flere av disse fattige menneskene.

 

 Fra møte i landsbyen Vladeni. Florin spiller trekkspill og leder sangen sammen med sin søster og to brødre. Det er en familie med trubadurer. Glade og flinke musikanter.

Memigheten i Vladeni er ikke så stor. Her er de fleste som var på møte avbildet.

 

 

Caragiale 

På onsdag dro vi hjem til Nelu Floarea og hans familie. De bor i andre etasje, over møtesalen til Betel Pentecostal Church. Her ble det planlagt å reise ut til en landsby som heter Caragiale, for å ha møte der. Pastor Nelu Floarea er forøvrig pinsevennenes øverste leder for fylket/provinsen Dimbovita. Dette betyr at han har det overordnede ansvaret for over 80 menigheter. Menigheten i Caragiale er en liten menighet, og de har ikke noe kirkebygg. Møtet ble derfor holdt ute, i bakgården til en broder i menigheten. Det kom mye folk til møtet, og mesteparten var sigøynere. Florin ledet an med trekkspill og sang.

Friluftsmøte i landsbyen Caragiale. Florin Ene synger og spiller trekkspill, mens pastor Nelu Floarea venter på å tale litt. Gud rørte ved mange mennesker her.

 

Etterpå talte Nelu kort, før jeg kom med mitt evangeliske budskap: "God wants to become your best friend" (Gud ønsker å bli din beste venn).  Dette var en ren frelsespreken, og etterpå var det mange som gav til kjenne at de ville ta imot Jesus! Så kom tiden for å be for syke, og vi ba for syke i over en time! Gud rørte ved mange mennesker, som led av ulike sykdommer. Jeg kan nevnte ryggsmerter, migrene, astma, diabetes, reuvmatisme, hjertesykdommer, dårlig syn, dårlig hørsel, lammelser osv. Det hele var som et regn av Guds fantastiske salvelse! All ære til vår Gud!

På torsdag var det møte i Betel Pentecostal Church i Tirgoviste. Dette var egentlig et bønnemøte, men de sa at jeg måtte bare preke så lenge jeg hadde behov for. Jeg talte om "Den vise fanger sjeler." Også her benyttet jeg anledningen til å be for syke etter talen, og Gud rørte ved mennesker og helbredet dem. 

 

Baleni 

 

På fredag gikk turen til en annen herlig broder, ved navn Virgil. Han bor også i en blokkleilighet i Tirgoviste. Han har kone og to små barn. Virgil har hovedansvaret for menigheten i landsbyen Baleni, og planen var å reise dit og ha møte på kvelden. Menigheten her holder til i en pent kirkebygg, som de har fått reist med hjelp fra en amerikansk misjonærdame. Dette ble et meget spesielt møte, hvor Gud fikk røre ved mange mennesker. Lokalet var fyllt opp til randen. Jeg talte om "You are the salt of the earth"(Dere er jordens salt). Etter talen inviterte jeg flere til å komme fram og ta imot Jesus. Det var et par stk som gav respons på dette. Etterpå ba jeg for syke, og det var veldig mye som skjedde. Det kom bl.a. fram en dame med gips på foten. Hun fortalte at hun hadde kuttet seg i foten da hun skulle hogge ved. Hun haltet og brukte stokk. Etter forbønn sa hun at nå var smertene borte. Jeg hjalp henne opp, og hun kunne nå gå uten å halte, helt smertefritt! Halleluja - Gud er verdens beste doktor!

 

Fra møtet i landsbyen Baleni. Her ble det bedt for mange syke og Gud rørte ved mange.

 

Da jeg hadde bedt for mange mennesker, kom det plutselig fram en mann som var lam fra livet og ned. Han akte seg fram i midtgangen og satt plutselig der foran meg. Jeg tenkte: "Gode Gud, hva gjør jeg nå? Har jeg virkelig tro for dette?" Men det var ikke annet råd enn å ta Gud på Ordet og legge hendene på mannen. Jeg, Virgil og Nelu la hendene på mannen og vi ba for føttene hans i noen minutter. Deretter snakket vi med ham gjennom tolken. Nå skal jeg være helt ærlige med dere. Mannen reiste seg ikke opp og gikk hjem på sine egne føtter, enn så mye vi ba og enn så mye jeg virkelig ønsket et slikt resultat. Men etter at vi hadde fortsatt og bedt for ham i flere minutter, sa han at han nå kunne kjenne følelser i føttene. Vi så også med egne øyne at han beveget tærne - noe som ikke hadde vært mulig før! Så hvem vet hva som skjedde videre med denne mannen etter at vi hadde reist derfra? Dette er det bare Gud som vet. Dette møtet varte i flere timer, og det var et meget sterkt gudsnærvær over hele møtet. Vi var ikke hjemme igjen i Tirgoviste før langt på kveld, og da hadde vi et herlig kveldsmåltid hjemme hos familien Floarea.

 

Her ber vi for den lamme mannen.                                                             Og her ber jeg for ei jente som hadde astma. Hun følte seg mye bedre etter forbønnen.   

 

Crovu

 

På lørdag 19.juli dro vi til en landsby som het Crovu. Dette var langt inne i "sigøynerland" og det var over en times kjøring fra Tirgoviste, men fortsatt i provinsen Dimbovita. Her ble vi møtt av den lokale pastoren, som faktisk ikke var sigøyner. De hadde et stort og flott lokale i denne fattige landsbyen, og menighetslokale fylltes opp til randen av folk. Under møtet var det mange flotte innslag av sang og musikk. Deretter var det korte prekener av både Nelu Floarea og den lokale pastoren. Så ble det min tur til å preke. Etter min preken, inviterte jeg mennesker til å komme og ta imot Jesus. Omlag 10 stk gav respons på dette og ville gi sitt liv til Herren!

  

Fra møte i landsbyen Crovu. Her var det mye folk og Gud rørte ved mange mennesker.

 

            Florin ene var med oss og ledet forsamlingen i begeistret sang og trekkspill.

 

Så ba jeg for mange syke mennesker. Jeg ville gjerne skrive om alle de helbredelsene som vi fikk være vitne til, men jeg må konsentrere meg om de vitnesbyrdene som ga mest inntrykk. Etter å ha bedt for mange mennesker, kom det fram en ung dame som jeg ble fortalt var hjerneskadet. Hun kom på krykker, og ble ledsaget av moren. De sa at det var hjerneskaden som gjorde at hun ikke kunne gå selv. Da jeg la hendene mine på denne stakkars jenta, kjente jeg at Guds kraft gikk igjennom meg og inn i henne. Etterpå reagerte tolken med forskrekkelse over at jenta nå snakket mye tydeligere da vi spurte henne hva hun kjente. Etterpå kastet hun krykkene og gikk sammen med meg ned midtgangen. Hun løftet hendene og priste Gud for hva Han hadde gjort med henne. Halleluja - hvor god vår Gud er. Han er "Jehova Rapha" - Herren som helbreder!

 

Det hører med til historien at da jeg senere besøkte samme menighet, i oktober 2003, kunne pastoren fortelle at jenta hadde gått hjem på sine egne ben etter møtet. Da hun kom hjem, hadde det som Gud hadde gjort vakt slik oppstandelse og glede at resten av familien (faren og to brødre), samt en nabokvinne, hadde bestemt seg for å gi sine liv til Jesus! Halleluja - hvor herlig det er å være en evangeliets tjener!

 

På søndag var det to møter. På formiddagen dro vi til landsbyen Doicesti, hvor møtet startet kl. 09:00. Dette var nok en av de få menighetene vi besøkte som ikke var en "sigøynermenighet". Det var mange barn i menigheten, og de bidro med flere sanger og dikt. Jeg talte over temaet "Cleanse the temple" (Rens tempelet). På søndag kveld var det møte kl 18:00 i Betel Pentecostal Church i Tirgoviste. Jeg talte over temaet "Confession" (Bekjennelse).

 

Fra møte i landsbyen Doicesti. Det var mye folk på søndag formiddag. Mange barn også. 

Her taler jeg Guds Ord og blir tolket av Cristina Barbu. 

 

 

På disse to bildene taler jeg i Betel Pentecostal Church, tolket av Cristina Barbu. Pastor Nelu Floarea sitter rett bak talerstolen.

 

Også på dette møtert ble det bedt for flere syke og Gud virket med og rørte ved folk.

 

 

Tur til Provinsen Vaslui

Tidlig mandag morgen 21. juli forberedte vi to biler for en lang misjonstur til provinsen Vaslui, som ligger i nord-øst Romania - mot Moldova. Broder Virgil kommer opprinnelig fra Vaslui, og han hadde tatt kontakt med menigheter der om at vi skulle komme. Det ble en lang tur. Florin kjørte med meg, Nelu, Florica og tolken Marius Zaharia. I den andre bilen var det Nelus sønn Solomon som kjørte, sammen med Virgil, Virgils kone og den andre tolken Mirabela. Vi stoppet flere steder underveis. Det var interessant å se den varierte naturen som Romania har å by på.

Her er vi på tur fra Dimbovita til provinsen Vaslui.

 

På denne turen besøkte vi 4 menigheter og hadde møter der. Det som preget Vaslui, var at det virket enda fattigere der enn i Dimbovita. Nå skal det sies at vi besøkte steder hvor det bor fattige sigøynere. Likevel ble jeg dypt beveget over å se den fattigdom som enkelte levde i.

 

Bilder av fattige mennesker som jeg møtte på turen. Men de hadde likevel sin glede i Gud!

 

En av menighetene vi besøkte på denne turen var i landsbyen Murgeni. Menighetslokalet så ut som om det var tatt fra en Westernfilm på prærien, der det sto for seg selv på et øde jorde. Men dette lokalet ble snart fylt opp til randen av folk. Det sto også mange mennesker utenfor lokalet, som ikke fikk plass inne! Jeg prekte over temaet "Prepare for latter rain" (Forbered dere på høstregn). Det var et meget sterkt gudsnærvær i dette møtet, og da jeg avsluttet talen med å be alle som ville ta imot Jesus om å løfte sin hånd, så var det opprakte hender over hele lokalet! Det må ha vært mellom 50 og 70 stk som tok imot Jesus den kvelden! Etterpå ba jeg for syke i godt over en time, og Herren rørte ved mange og helbredet dem fra deres sykdommer og plager! Halleluja! Jesus lever, freler og helbreder!

 

Bilde av kirken i Murgeni, hvor Gud rørte ved så mange.

 Selv om kirken ser liten ut utenfra var vi mange.

 

Et sterkt møte i landsbyen Murgeni.

 

 Hvem vil ta imot Jesus? Mange løftede hender!

Kirkelokalet var så stappe fullt av folk at disse måtte stå utenfor under møtet...

 

Destinasjonen for denne turen var en liten landsby som heter Pungesti. Det er her foreldrene til broder Virgil bor. Vi overnattet her og hadde også et møte i landsbyen. Her opplevde vi noe meget spesielt. På ettermiddagen kom det tre personer med hest og vogn. De hadde med seg en kamerat, som lå oppe i vognen. Han var skadet i føttene, slik at han ikke kunne gå selv. De sa at de hadde hørt at det ble bedt for syke på møte her, og de hadde bestemt seg for å ta turen til denne landsbyen. Dette var et meget sterkt vitnesbyrd om deres tro, for de bodde over 40 kilometer unna! Vi gikk ut og jeg la hendene på vennen deres og ba for ham. Jeg kjente et meget sterkt nærvær av Gud der, og mannen må ha merket det samme. Etter forbønnen reiste han seg fra vognen og ba vennene om å hjelpe ham ned. Etterpå gikk han selv bortover veien! All ære til Gud. Vi kan oppleve det samme som vi leser i Apostlenes gjerninger - om vi bare tror, slik som disse vennene gjorde!

Her er misjonsteamet samlet sammen med lokale kristne fra landsbyen Pungesti i provinsen Vaslui.

Tilbake til gamle venner i Dimbovita

Da vi var tilbake i Tirgoviste, følte jeg behov for å dra til noen gamle venner. Jeg kunne jo ikke besøke Romania uten å legge turen innom vår gamle kontakt Daniel Turculet. Denne gangen hadde vi ikke møte i hans hjemby, Pucchioasa. Derimot dro vi ut til landsbyen Racovita, hvor Lillian Hellesø hjalp til med midler til å reise kirkebygg. Her talte jeg også om "Prepare for the rain", da jeg opplevde at Gud her hadde gitt meg et budskap som flere burde høre. Det ble et sterkt møte, og også denne gangen rørte Gud ved flere syke som ble helbredet. Det var også en mann som ville gi sitt liv til Jesus! Halleluja - frelsen er jo det største mirakelet!

 

Etter møtet ville Daniel ta meg med hjem til en ung kvinne som var oppspist av kreft. Hun hadde kort tid igjen å leve, i følge legene. Denne kvinnen var blitt en kristen for et par år siden, og fire måneder tidligere hadde de fått døpt henne, til tross for de plagene som kreften hadde påført henne. Hun hadde vært en lang stund på hospital, men nå var hun regelrett sendt hjem for å dø! Jeg må si at jeg blir svært liten når jeg står overfor sykdommen kreft. Jeg kjenner til mennnesker som har stått i tro og bønn og likevel dødd av kreft. Jeg vet også om kvinner med småbarn, hvor hele landet sto på i bønn for vedkommende, som likevel døde av kreft. Jeg blir derfor litt skremt når jeg står overfor denne sykdommen - det er bare å innrømme. Likevel la jeg hendene på denne jenta og befalte kreftdemonene å forlate henne i Jesu navn! Jeg tror at det er demoner som planter kreftceller i mennesker. Så må jeg skyndte meg å si at det har ingenting å gjøre med om et menneske har syndet mer enn andre eller vært "åndelig ulydig", slik noen hevder. Det tror jeg ikke på. Det er rett og slett slik at noen får kreft og andre ikke. Men det sykdomsånder som står bak. Ok, jeg ba for den unge kvinnen, og hun smilte og takket meg etterpå. Så er det dessverre slik at jeg ikke har fått noe mer tilbakemelding om hva som skjedde videre. Kanskje døde hun, ettersom hele kroppen var dekket av kreft. Det er nok trolig. Men kanskje ble hun helbredet... Bare Gud vet!

 

Fredag 25. juli dro vi ut til Prepeleac, sigøynerlandsbyen som ligger rett utenfor Tirgoviste. Her hadde jo Gud virket så sterkt i 1999. Jeg talte ut fra teksten i Jeremia 18:1-6 om leiren i Pottemakerens hånd. Det ble et sterkt møte, og Gud rørte ved mange mennesker også her.

 

På lørdag arrangerte vi seminar i menigheten Elim Pentecostal Church. Denne menigheten har et stort og fint menighetslokale, og det passer fint å ha seminar der. Emnet var "Prayerlife" (Bønneliv). Jeg underviste over tre leksjoner, om troens bønn, forbønn og litt om andre former for bønn som Bibelen nevner. Det var et godt oppmøte, og personlig kjendtes det godt å la bibellærergaven få flyte litt også, etter å ha stått på som evangelist i over en uke. Er det noe jeg virkelig elsker, så er det å undervise i Guds Ord. 

 

Det var veldig godt å få holde et seminar og undervise i Guds Ord i menigheten Elim.

 

På lørdag kveld dro vi ut til en landsby som heter Potocel. Den ligger et godt stykke fra Tirgoviste, men fortsatt i Dimbovita. Her er de i ferd med å bygge et nytt kirkebygg, og det kommer til å bli stort. Men nå hadde de møte hjemme hos pastoren. Det var mange ivrige sjeler i denne lille menigheten. Pastoren hadde et lite keyboard, og det var han som ledet an i lovsangen, sammen med et par trekkspill. Jeg talte om "The bronze serpent" (Kobberslangen). Alle de syke som løftet sine øyne og så på kobberslangen ble helbredet, på samme måte ble Jesus løftet opp på Korset, for at alle som virkelig får "se" Ham, får oppleve frelse og helbredelse! Det ble et sterkt møte.

 

På søndag formiddag var det igjen møte i Elim Pentecostal Church i Tirgoviste. Jeg talte om Abraham. Det ble litt mer preget av undervisning denne gang. 

På søndag kveld var det møte i menigheten i landsbyen Dragaesti, også dette i provinsen Dimbovita. Også her var det stappfullt med folk, og de hadde også et ordentlig band av musikere her, med både gitarer, mandolin, trekkspill, saksofon og keyboard. Det ble et sterkt møte og jeg fikk bedt for folk både til frelse og helbredelse.

 

Det var mange glade musikanter på møte i landsbyen Dragaesti.

 

Det var stor glede over forkynnelsen. En åpen og fin forsamling her i Dragaesti.

 

Etter talen ba jeg for syke og Gud rørte ved mange!

 

De siste dagene tilbrakte jeg i Tirgoviste. Det ble noen møtefrie dager, slik at jeg kunne få slappet av litt. Men det siste møtet hadde jeg selvsagt i Betel Pentecostal Church torsdag 31. juli, dagen før jeg skulle reise hjem til Norge. 

 

 

Jeg håper du vil være med og støtte det videre arbeidet i Romania i dine bønner. 

Gud velsigne deg!