John Newton som har skrevet salmen: "O, nåde stor" hadde levd et hardt og tøft liv.
Han drakk mye og drev ofte gjøn med religion og tro. Dessuten opptrådte han rått og brutalt.
Tjuefire år gammel ble han kaptein på sin egen slaveskute. Under en seiling over Atlanteren fra Cap Lopez til England havnet de i en forferdelig storm, men alle ble til slutt reddet gjennom Newtons ufattelige innsats. I ni timer med mannskapet ved pumpene og elleve timer fastsurret til roret for å holde fartøyet på rett kurs og ikke bli skyllet over bord, ropte Newton til Gud om barmhjertighet og frelse.
Etter hvert løyet stormen og skipet kunne føres i sikkerhet. Men denne opplevelsen ble vendepunktet i Newtons liv.
Og det var da han skrev:
Amazing grace! How sweet the sound
That saved a wretch like me!
I once was lost, but now am found;
Was blind, but now I see.
’Twas grace that taught my heart to fear,
And grace my fears relieved;
How precious did that grace appear
The hour I first believed!
Through many dangers, toils and snares,
I have already come;
’Tis grace hath brought me safe thus far,
And grace will lead me home.
The Lord has promised good to me,
His Word my hope secures;
He will my Shield and Portion be,
As long as life endures.
Yea, when this flesh and heart shall fail,
And mortal life shall cease,
I shall possess, within the veil,
A life of joy and peace.
The earth shall soon dissolve like snow,
The sun forbear to shine;
But God, who called me here below,
Will be forever mine.
When we’ve been there ten thousand years,
Bright shining as the sun,
We’ve no less days to sing God’s praise
Than when we’d first begun.
Snart forlot Newton sjølivet og kom under innflytelsen av metodismens grunnlegger John Wesley. Han tok et radikalt oppgjør med sitt gamle liv og etter ni års studier var han ferdig utdannet prest. Han engasjemt i sosiale og politiske spørmål som kom også til å få stor betydning.
Han drakk mye og drev ofte gjøn med religion og tro. Dessuten opptrådte han rått og brutalt.
Tjuefire år gammel ble han kaptein på sin egen slaveskute. Under en seiling over Atlanteren fra Cap Lopez til England havnet de i en forferdelig storm, men alle ble til slutt reddet gjennom Newtons ufattelige innsats. I ni timer med mannskapet ved pumpene og elleve timer fastsurret til roret for å holde fartøyet på rett kurs og ikke bli skyllet over bord, ropte Newton til Gud om barmhjertighet og frelse.
Etter hvert løyet stormen og skipet kunne føres i sikkerhet. Men denne opplevelsen ble vendepunktet i Newtons liv.
Og det var da han skrev:
Amazing grace! How sweet the sound
That saved a wretch like me!
I once was lost, but now am found;
Was blind, but now I see.
’Twas grace that taught my heart to fear,
And grace my fears relieved;
How precious did that grace appear
The hour I first believed!
Through many dangers, toils and snares,
I have already come;
’Tis grace hath brought me safe thus far,
And grace will lead me home.
The Lord has promised good to me,
His Word my hope secures;
He will my Shield and Portion be,
As long as life endures.
Yea, when this flesh and heart shall fail,
And mortal life shall cease,
I shall possess, within the veil,
A life of joy and peace.
The earth shall soon dissolve like snow,
The sun forbear to shine;
But God, who called me here below,
Will be forever mine.
When we’ve been there ten thousand years,
Bright shining as the sun,
We’ve no less days to sing God’s praise
Than when we’d first begun.
Snart forlot Newton sjølivet og kom under innflytelsen av metodismens grunnlegger John Wesley. Han tok et radikalt oppgjør med sitt gamle liv og etter ni års studier var han ferdig utdannet prest. Han engasjemt i sosiale og politiske spørmål som kom også til å få stor betydning.