Ved jernbanens verksted i Drammen ble endel troende brødre fra de forskjellige samfunn i 1932, enige om å begynne å be til Gud om frelse for sine uomvendte atbeidskamerater og overordnede ved verkstedet. Det ble sammenkalt til et møte på spisesalen en kveld etter arbeidets slutt, og de ca. 30 brødre som møtte, ble enige om å samles til bønnemøte en kveld hver uke i spisesalen, hvor alle sammen skulle legge denne sak frem for Gud, og begjære frelse for deres arbeidskamerater. De ble også enige om å ofre noen minutter hver dag i middagshvilen, hver for seg, og møtes ved nådetronen om den samme sak.
Den beslutning som den gang ble tatt, var sikkert i overnsstemmelse med Guds vilje, Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
De fikk erfare at Guds velsignelse ble utøst over de på de små kveldsmøter, og at Den Hellige Ånd smeltet brødrene sammen, så de med ett hjerte og en sjel fikk legge denne store sak frem i bønn for vår himmelske far.
Guds ord sier: "Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham." (1. Joh 5,14)
Og i Matteus står det: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." (Matt 7,7-8)
"Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen." (Matt 18,19)
Disse løfter har Gud i sin store nåde oppfylt i Kristus og de har fått sitt JA og AMEN ved Jesu offer for alle mennesker på Golgata.
"For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." (2. Kor 1,20)
Disse som var sammen i verkstedet fikk oppleve at mange av deres kamerater overga seg til Gud og begynte å delta i bønnemøtene. Det ledet alle til enda mer å trenge inn på Herren og holde ved i bønnen.
Vi kan vise til enda flere steder fra Guds ord, hvor vi ser at Skriften oppfordrer oss til bønn, ja den formaner oss til og med å be uten opphold. Og når vi også kan se de herlige resultater av bønnen som Skriften forteller om, synes jeg det burde oppmuntre alle kristne til enda mer å benytte denne herlige bønnens vei.
"Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jakob 5,17-18)
Mange flere eksempler har vi Guds Ord, på at et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning. (Jakob 5,16)
Ingen brukte vel heller denne herlige vei mer enn vår egen kjære Frelser, som bestandig før han gikk til sin gjerning, ba sin himmelske Far om hjelp og bistand, og som ba for sine helt til Han gav sitt liv for oss på korset. Ja, vi vet at Han til og med lever og går i forbønn for oss hos sin Far i Himmelen. Lovet være Hans navn!
Gud, må det på mange steder rundt omkring i vårt land vokse frem slike små "bønneringer på arbeidsplassene og i hjemmene"
Vi vet at Jesus kommer snart igjen og henter alle de som tror på Ham, og som venter på Ham. Det gjelder derfor at så mange som mulig må bli frelst å få del i dette salige håp, og bli med når Han kommer.
