Apostelen Andreas var den første disippelen som Jesus kalte. Vi leser om dette i det første kapittelet hos Johannes.
“Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler. Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam! De to disiplene hørte de than sa, og de fulgte etter Jesus. Jesus vendte sego g så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? De sa til ham: Rabbi – det betyr Mester – hvor er ditt herberge? Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han hadde sitt herberge. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus. Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, det betyr Kristus.” (Johannes 1:35-42)
Andreas er kanskje først og fremst kjent for ordene han utbrøt i begeistring, denne omskakende dagen i Galilea: ”Vi har funnet Messias”.
Hvilke dyp ligger det ikke i de ordene! Frem til nå hadde det bare vært et løfte, ord som har bekledd en lengsel. Nå er Ordet blitt menneske. Løftet har gått i oppfyllelse!
Og Andreas hadde sett, med sitt indre øye, at Jesus var denne Messias som alle ventet på. Man kan jo her spørre seg hva mer Jesus må ha sagt eller gjort da Han tok disse to disiplene med seg og viste dem sitt herberge? I hvert fall var denne korte tiden som Andreas hadde hatt med Mesteren, nok til å gi ham denne åpenbaringen om Jesus som Messias.
Andreas var bror til Simon Peter. Sammen hadde de vokst opp sammen med sin far, Jona, i Betsaida langs Genesaretsjøen, under enkle kår som fiskere.
De begeistrede ordene til Andreas får ekstra tyngde når vi vet at han var en disippel av døperen Johannes. Han må ha båret på en sterk lengsel etter å se Guds rike komme, og når ørkenvekkelsen bryter løs er han blant de mange som søker seg ut i Judeas ødemarker for å ta del i det som skjer.
Navnet Andreas (gresk: Ανδρέας) betyr “manndom” eller “tapperhet”. Han kalles også for Protocletos, som betyr “den første kallete”. Ved begynnelsen av Jesu offentlige virke, bodde han sammen med sin bror Simon i samme hus i Kapernaum.
“Straks de var kommet ut av synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.” (Markus 1:29)
Andreas er den første til å gripe vitnesbyrdet til døperen Johannes når han peker på Jesus som Guds Lam, og er den første disippelen Jesus kaller. Andreas bryter opp, radikal som han er, og senere leder han også sin bror til Jesus. Fra første stund er han en evangelist.
Tradisjonen forteller at han forsatte denne evangelistgjerningen i Syria, Hellas, Lilleasia og rundt hele Svartehavet.
Han ender sitt liv i Patras i det nordlige Pelloponesos. Han blir korsfestet på en noe spesiell måte. Et X formet kors, som senere får navnet: Andreaskors.