"I tro bar Abraham fram Isak som offer den gang han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde mottatt løftene og fått dette tilsagn: «Det er gjennom Isak du skal få din ætt.» Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde. Derfor fikk han jo sønnen tilbake – i dette ligger et forbilde." Hebr 11,17-19
Abrahams ofring av Isak er vel ikke lett å forstå med en gang. Gud hadde endelig gitt dem en sønn , ekteparet var i hundreårsklassen , og alt håp om noen arvinger etter de to, Abraham og Sara, var ute i deres hode. Men de var ikke glemt av Gud. Sara ble gravid og senere fødte hun en sønn, som de ga navnet Isak. Alt var bare glede og fryd hos Sara og Abraham.
Abraham ble tidligere erklært rettferdig av Gud på bakgrunn av hans tro, jfr 1 Mos 15,6.
Så skjer det helt umenneskelige i våre øyne, at samme Gud som hadde gitt dem en sønn, nå ville at Abraham skulle ofre Isak. Hvem kan tro på en kjærlig Gud etter en sånn beskjed? Men for Abraham var det annerledes i tankene, han hadde nemlig fått et løfte av Gud at «Det er gjennom Isak du skal få din ætt.»
Vi sier i en sang : Jeg gir deg alt og går den vei du har meg kalt. Denne holdningen hadde også Abraham, han visste at Gud var til å stole på, for han kunne ikke lyve. Derfor gjør han som Gud sier, han tar sin eneste sønn med seg opp på fjellet for å ofre ham på bålet. I tillegg har han med seg to tjenere.
Da de var kommet til stedet hvor ofringen skulle foregå, sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.»
La du merke til ordene som Abraham sa til sine tjenestegutter :"..og så kommer vi tilbake til dere."
Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til sin far Abraham:
«Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa da: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Isak hadde nok vært med far sin før og ofret et lam på offeralteret, så han resonnerte i sitt hode: Hvor har pappa offerlammet, har han glem det? Men Abraham svarte sønnen sin med beroligende ord: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så dro bare de videre sammen, de to, opp til det stedet Gud hadde sagt. Abraham bygde et alter der og la veden til rette. Så tok han og bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Abraham rakte så ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.Isak. Men da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Engelen sa da: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.»
Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin. Det gikk som Abraham sa til tjenesteguttene sine, de kom tilbake de to. Og Gud holdt sitt
løfte, gjennom Isak skulle Abraham få sin ætt.
Har du fått tildelt ting i ditt liv av Herren, ting som eiendommer, god helse, super inntekt etc. Disse betrodde tingene fra Gud til deg, tar du kan hende som en selvfølge. Du har arvet en god del, jobbet opp en formue selv, ja, du har ikke ligget på latsiden. Men så plutselig forsvinner hele ditt trygge "ståsted", du er bankerått, på bar bakke. Tror du da på en kjærlig Gud, en som vet hva du trenger hver dag?
- Mannen som fikk oppleve dette var Job, han mistet nesten alt på en natt, alt han eide, senere mistet han helsen sin, han var dødssyk. Men gjennom alt så mente han at han var rettferdig for Gud og mente seg urettferdig behandlet. Vennene hans mente han spottet Gud med sine ord, men Job stod på sitt helt til Herren stilte ham noen spørsmål, de spørsmål ble han svar skyldig og måtte bekjenne at Herren hadde rett. Ingen kunne måle seg med ham. Da fikk Job en ny start i livet sitt og rikdommen ble mangedobbel.
Abraham og Isak tur til offerfjellet er forbilde på Gud og Jesus hans eneste sønn, som Gud sendte til jorden for å ofre sitt liv på et kors på Golgata fjellet, slik at
menneskene kunne komme til Gud igjen, akkurat som Adam og Eva gjorde før syndefallet i Edens hage. Jesus ofret seg frivillig og ble vår redning.
"Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble erklært rettferdig? Han brakte jo sønnen Isak som offer på alteret. 22 Der ser du: Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn»." Jak 2,21-23