"Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?" Joh 9,36

Vi var på søppelplassen for å kaste diverse saker og ting. Under jobben med å kaste tingene i de forskjellige containere, kom en mann bort til min svigersønn og viste ham en bibel.

Hadde sett at svigersønnen hadde et kors rundt halsen og derfor viser han fram en bibel til ham. «Kan du seia meg, er dette ein ordinær bibel som vi bruka her ?»

Han tar fram bibelen som er på norsk, men produsert i utlandet. « Eg e ikkje kristen sjøl, men eg e oppvaksen i ein kristen heim, så e lika ikkje at folk kasta Guds ord på søpla.» sa mannen.

-  Svigersønnen min peker på meg og sier til mannen at du får spørre ham om den er en ekte bibel eller ikke. Jo, han viser meg bibelen og da jeg ser igjennom den, så ser den velbrukt ut, med forskjellige understrekninger på enkelte bibel vers. Jeg kunne ikke se at dette var en avviks-bibel, men den begynte med Mosebøkene og sluttet med det nye testamentet.

«Du tar det med hjem og ser etter om det står likt i din bibel hjemme. Gjør det det, så kan du beholde den.» sa jeg til ham.

«Ja, du skjønner jeg er ikke en kristen, men er oppvokst i et kristent hjem.» sa han til meg. «Ja, men da må du bli en kristen nå da, det er ikke vanskelig, det er bare å ta imot Jesus !

- Mannen nikket og dunket meg i siden. Han var enig, men han var ikke klar, der og da. Men han likte ikke at Guds ord skulle kastes på søpla.

- Jeg tenker på Jesu ord  i Matt 12,30 :

«Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.»

"La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!" Hebr 13,9-13.

Vi lever i en tid der dagens drypp advarer oss om ikke komme på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. Ja, jeg tror faktisk det største endetids tegnet som vi virkelig står overfor, er alle de forskjellige og fremmede lærdommer vi hører om i dag i den kristne fora.  Det er den fine, snille, antikristelige, økumeniske ånds-strømmen som står bak all denne villfarelsen. Når jeg hører, spesielt fra de kirkelige fora i vårt land, har sagt og sier om tolkingen av skriftord for homofili, abort og likekjønnede ekteskap etc., skjønner vi at det er endens tid vi har kommet langt ut i allerede.

For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat.  Vi vet at kroppen vår blir styrket når vi får mat å spise om vi er sultne, men hva med den åndelige maten som blir gitt oss? Holder den mål? Kan vi komme til himmelen med å gjøre gode gjerninger? Eller hva med å leve et rolig og stille liv, et liv som ikke vil komme i klammeri med noen mennesker, er det nok for å komme til Gud? Nei, her gjelder det kun Guds frelsende nåde gitt ved Jesu blod på Golgata kors.  For jødene ofret dyr og offerdyrenes blod ble båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for syndene deres, men dyrekroppene som ble ofret ble oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Jesus ble Guds offerlam, som ble ofret en gang for alle til syndenes forlatelse for alle som tror på Jesus Kristus.  Frelsen er gitt oss uforskyldt, kun av Jesu nåde for oss mennesker.  

Denne nåden må hvert enkelt ta imot i tro i Jesu navn, for vi venter at Jesus snart skal komme å redde de troende fra denne verden.

«For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.» Hebr 9,24-28.

«Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort. Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine. Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort.» Apgj 8,9-11.

Simon som det står om her var ny på veien. Han hadde en fortid som trollmann, fordi han hadde drevet med trolldom, slik at han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Selv ga han seg ut for å være noe stort, og de som lyttet til ham, mente han var Guds kraft som kaltes den store. Men så kommer en evangelist ved navnet Filip til Samaria og han forkynner om Guds rike og om Jesus Kristi navn, og da hørte folket heller på ham og lot seg døpe og kom til tro på Jesu navn. Trollmannen Simon tok imot troen på Jesus og ble døpt. Han ble så imponert over alt det Filip utførte med tegn og undergjerninger, at han holdt seg nær ham hele tiden.

Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.  Det står ingenting om at Simon hadde fått Den Hellige Ånd ved apostlenes håndspåleggelse, selv om han skulle vært i samme «gruppen» som de nytroende og som hadde blitt døpt i vann i Jesu navn.

Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: «Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd!»

Peter irettesatte ham og sa at han måtte omvende seg fra denne ondskapen, og be Herren om at kanskje hans hjertes tanker måtte bli tilgitt ham. For Peter så at han lå i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. Simon ba da om at de måtte be til Herren for ham, slik at ikke noe av det Peter  hadde sagt, måtte komme over ham!  Simon tenkte å kjøpe Den Hellige Ånd for penger!  Men Peter sa at han hadde ingen lodd eller del i dette ordet, for hans hjerte var ikke rett innfor Gud. Hvordan det gikk senere i livet med Simon står det intet om. Men han kom til tro på Jesus, og ble døpt i vann i Jesu navn, men han lå i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.  

Konklusjonen på denne historien for oss troende må bli : Ha et rent hjerteforhold til vår frelser Jesus, slik at vi ikke faller i fristelser og kommer bort fra troen på Ham. Ha en oppbyggende helg i Jesu navn!

«Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere…;

Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»Joh 8,31-32 og 43-44.

«Og Gud sa til ham: Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om forstand til å akte på det som rett er, .. «1 Kongebok 3,11a

Sønnen til kong David, Salomo, hadde nå overtatt tronen etter sin far. Vi vet der er mange også i dag i verden som overtar plassen etter sine foreldre vedr. «tronen» i landet.

Men Salomo hadde et sinn som ikke var preget av storsinn, men han innså at hans unge alder tilsa ydmykhet i forhold til folket som han skulle styre. Derfor tok han ydmykt imot tilbudet fra Gud : «Be om det du vil jeg skal gi deg!"

Salomo ’s ønsker til Gud lød: "Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?"

Historien om Salomo viser at så klok mann har verden ikke sett verken siden eller nå. Men han hadde visdom i alt, men ikke med kvinner, der mistet han «dømmekraften». Vi har mange statsoverhoder i dag også, som har mistet dømmekraften på rett og gale etter vår Guds bud. Du ser hvem som vil høre etter Guds stemme i sine avgjørelser, det være politiske eller åndelige «høvdinger» i verden.

"Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner i tillegg til faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, kvinner av de hedningefolkene som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. - Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han. Han hadde sju hundre koner av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Disse konene hans bøyde hans sinn. Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært." 1 Kongebok 11:1-4

«Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Sal 62,2

Hva møter oss mennesker når vi dør i denne verden? Om du stiller dette spørsmålet til Ola og Kari Nordmann så vil du få mange svar, men to hovedgrupper vil skille seg ut.

Etter døden her på jord,

* så er menneskenes liv slutt.

* skilles sjel og ånd i to grupper, de som tror  på Jesus som verdens frelser, blir hentet hjem til Paradis i Guds himmel, de som ikke tror på Jesus blir hentet til Helvetet, Satans tilholdssted.

Dette er min fasit utfra min tro på Jesus. Han sier i Lukas 12,4-5 :

"Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte."

Hvem er så han? Jo, det er Gud, han skal vi frykte. Så hver gang jeg hører et kjent menneske er død, kommer spørsmålet opp i mitt hode: Hadde han/hun Jesus i sitt hjerte? Grusom tanke å vite om deres oppholdssted, om de ikke hadde Jesus i sitt hjerte her på jord. Nylig hørte jeg en kvinnelig forkynner som ba neste generasjon om å bli kjent med Gud, slik at vår identitet kan formes ut fra hvem Han sier vi er, og ikke all påvirkning og løgner som vil ta fra oss frimodigheten.

"Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror." 1 Tim 4,10

"Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke." Dan 4,37

Denne mannen, kong Nebukadnesar av Babel, var en mektig mann som gjorde hva han ville i sine omgivelser. I dagens drypp hilser kongen til alle folk og stammer og tungemål som bodde over hele jorden:. Han ønsket dem fred og fremgang for alle! Kongen hadde funnet for godt å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud hadde gjort mot ham. Hvor store er hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt. Kong Nebukadnesar, levde i ro i sitt hus, han var frisk og vel til mote i sitt slott. Men midt i sin luksus og velvære hadde han en drøm som gjorde han redd. Hans tanker på sitt leie og synene i hans indre skremte ham.

- Her lå han og slappet av og hadde priset ,opphøyet og æret himmelens konge, for det måtte han sanne at alle hans gjerninger var sannhet og hans stier var rettferdighet. Just da kom han til seg selv p.g.a. en drøm. Kongen fikk tilkalt alle spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne inn til seg, og han fortalte dem drømmen, men de kunne ikke si ham hvordan den skulle tydes. Til sist kom Daniel inn til kongen. Kongen hadde gitt han navnet Beltsasar etter navnet på hans gud, tydeligvis hadde ikke kongen gitt avkall på sin gud, selv om han priset himmelens konge. Kongen hadde erfart at i Daniel var Den Hellige Guds Ånd og derfor fortalte han drømmen til ham .

- Resultatet av drømmens tydning var at kongen ville bli utstøtt fra sitt embete i 7 år, og i de årene skulle han leve som en okse på beite. Etter de årene var gått skulle han sanne at Gud, himmelens konge, var Gud og han ville få tilbake sin verdighet og rike. Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel og tok til orde og sa: «Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!" Før kongen var ferdig med å tale, hørtes en røst fra himmelen at nå ville hans rike bli tatt fra ham i 7 år, akkurat slik Daniel hadde tydet drømmen hans.

- Kong Nebukadnesar fikk også oppleve resten av tydningen, han fikk sin kongelig verdighet tilbake. Han avsluttet med dagens drypp.  Kongen ble ydmyket av Kongenes Konge. Som kong Nebukadnesar syntes å ha makt over alt og alle, slik synes menneskene også og være seg selv nok. De trenger ingen frelser . Et,drikk og vær glad!

"Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro - et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?" Luk 12,19-20.

«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» Joh 10,16

Vi vet at Jesus kom til sine egne -jødene, for han var av Judas ætt. I hele Bibelen refererer Gud til Israels folk som hans sauer eller får. Husk derfor at vi var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, dvs jødene, de som med hånd er omskåret på kjødet. På den tid var vi uten Kristus, ja, vi var faktisk utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Vi var uten håp og uten Gud i denne verden, jfr Ef 2,11-22.

Men Jesus sier også til jødene, sine egne : «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Joh10,27. Jesus kom slektsmessig fra Juda, og ble regnet som en jøde, men ikke alle jødene ble regnet som hans får. I et ordskifte med dem sier Jesus: "Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.." Joh 10,25 . De som hører Jesu røst, er de som er født på ny. Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, nei, for Jesus er vår fred, han som gjorde de to (uomskårne og omskårne) til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for oss som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er vi da ikke lenger fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også vi hedninger, sammen med de jødene, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Så de som er født på nytt hører Jesu røst, det være seg, uomskårne eller omskårne, jøde eller hedning. Alle dem som tok imot ham regnes som Guds barn, de som tok imot hans navn.

Dette er bruden og brudgommen, som da er «én hjord og én hyrde». Men hva da med eiendomsfolket Israel? Paulus gir oss svaret i Rom 11, 24-32.

"Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle."

«Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes. Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks.» Åp 13, 15-18

Mange er opptatt av å prøve "dagens chip" på markedet som blir lagt under huden i hånden, en NFC-chip. Hvorfor det kan man spørre seg, og svaret som går igjen er at de synes det er litt gøy. Noen blir derfor veldig engasjert da de får høre at dette går an å få til i dag.

Men hva så «gøy» med chipen da. "Bio-hackermannen" som selv har en chip på hver hånd bruker denne blant annet for å låse opp dørene på kontoret hvor han er. Hvis noen lurer på om det er vondt å sette inn chipsen , så kan sies at det er det – men de som gjør det, mener det er verdt . Med chipen på plass så kan en kommunisere med ting gjennom en chip i hånden. I stedet for å bære med seg nøkler, adgangskort, huske og taste inn passord til mobilen eller datamaskinen, kan du da bruke NFC-chip, for den har du alltid med meg. De tester også i dag ut teknologien for å gjennomføre betalinger gjennom denne chipen som en har i hånda. Chipen idag er ikke større en stor knappenål og ligger i en glassampulle 2 ganger 12 millimeter stor. Disse chipsene er passive, de har ikke egen strømforsyning og kan ikke sende signaler om sin posisjon. De får strøm av en enhet som rettes direkte på chipen for å sende informasjon. Den gir ingen utslag i sikkerhetskontrollen. Er det noe, så er den lett å klemme ut.

Dette høres fornuftig ut i det praktiske dagliglivet for oss mennesker, slik som vi var skeptiske til betalingskort i stedet for penger. I dag er det allmenneie for enhver og nå kommer denne chipsen, som erstatter kortbruken i dag. Men i dag er kort og chips en frivillig sak om en vil ha det, men når penger i "løsvekt" blir borte, da sitter en fint i det om en ikke har kort eller chips. Men denne chipsen er "uskyldig" mot den som kommer , som omtales i dagens drypp.

Når den dagen kommer at du må ha et merke på din hånd eller i din panne for å få kjøpe eller selge, skulle vi da være her på jorden, så nekter vi å ta imot «dyrets chip».

«Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» Luk 21,28.

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.» Jes 43,19.

Var du på "Awakening Europe 2016" i Stockholm denne helgen, fysisk til stede eller som tv-titter på tre kristne kanaler? Arrangørene hadde med seg kjente og mindre kjente folk  på disse tre dagene. Langt over 20000 mennesker besøkte møtene hver dag og Aftonbladet i Sverige skrev: "Massegudstjeneste har inntatt Friends. Siden Zlatan sluttet i landslaget har det ikke funnet noen frelsere på Friends Arena. Ikke før nå. I helgen er Jesus i aller høyeste grad nærværende her. Til sammen med titusentall av sine mest hengivne fans."

Arrangøren viser i innbydelsen på nettet til legpredikanten Evan Roberts i Wales som sammen med andre kristne i byen Lughor, begynte med bønnekampanjer.

-      Mange kristne opplevde en lengsel etter mer av Guds nærhet og gudshusene var fulle av kristne i bønn, hele døgnet. Vekkelsen i Wales var en sterk kristen vekkelse som rystet Wales i 1904–1905. Vekkelsen var en av de kraftigste og merkeligste vekkelser i moderne tid fordi den fikk slik innvirkning på hele samfunnet. Det var tegn og mirakel, syner og åpenbaringer, budskap i tunger og tungetale i på ulike språk, såkalte språk-under. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus måtte stengt fordi de ikke lengre hadde alkoholdrikkende kunder. Kuskene hadde sluttet å banne og hestene kjørte feil, fordi de ikke lenger forstod kommandoene. Trolig opplevde 150 000 mennesker å bli omvendt i vekkelsen. Vekkelsen ble kjent over store deler av verden, mange dro til Wales for å oppleve Guds nærhet. En regner den som betydningsfull for og forløperen til pinsevekkelsen. (Kilde: Wikipedia)

Det var i forrige århundre, skriver arrangøren og sier videre:  - I denne timen, mer enn noen gang føler jeg Gud kaller oss ut slik som han gjorde med Evan Roberts. Ja, vi kunne lene seg tilbake og se det hele verre, kan vi bare be litt, snakke med våre venner en gang i blant, og anta at de vil bli frelst. Vi kan gjøre alt dette, eller vi kan gripe våre øyeblikk i historien som oppstår nå. Det er ikke tid for flere kirke spill eller politikk for hvem som har rett eller hvem som ikke har det, det på tide for oss å oppstå sammen og kjempe for vårt folk, din nasjon til å møte Jesus.-  Oppfordringen for oss troende var å sette på "Bønnealarmen" på mobilen ca kl 12.00 hver dag , der denne bønnen sies fram: " Norge er et kristent land og det skal det være!"

- Mandag kommer paven til Sverige og han oppfordrer til bønn om at hans reise må bidra til å samle de kristne. Reisen til paven er i forbindelse med 500 - årsminnet av reformasjonen. Motto som paven alltid bruker er: "la oss gå i lag , og la oss arbeide i lag ."

-      Israel opplever også noe nytt i disse dager. En predikant fra USA prekte nylig for tusentalls av jøder på et møte i Israel, hvor det plutselig reiser seg ca 1800 mennesker og roper ut at de er blitt helbredet og hengir sine liv til Jesus, Messias. Noe slikt har ingen opplevet før i landet ble det sagt. 34 muslimer med Israelsk statsborgerskap ble også frelst til Jesus Messias.

En skribent har skrevet : - Når Gud gir oss del i livskraften fra ham, må det gamle vike. Utdaterte og tørre former kan vi kvitte oss med. Profeten Jesaja bærer frem et budskap(dagens drypp) til alle som har visnet i sitt trosliv og trenger en åndelig fornyelse:

«Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» Jer 15,19 

«Alle som bor på jorden er for ingen ting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» Dan 4,35

Disse ordene sa kong Nebukadnesar etter å ha vært som en okse i 7 tider(år). For før de 7 årene  tok han til orde og sa:

«Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!» vers 30.

Men før kongen ennå hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen til kong Nebukadnesar. Røsten sa at nå var riket hans  tatt fra ham! Fra nå av skulle han bli utstøtt fra menneskene . Han skulle holde til blant markens dyr og gress skulle han ete som oksene. Sju år skulle gå fram over kongen, helt inntil han sannet at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil. I samme stund ble Herrens ord fullbyrdet på Nebukadnesar, han gikk ut blant markens dyr og spiste gress som en okse.

Etter de 7 årene var omme fikk kongen forstanden sin tilbake, og kongedømmes ære, herlighet og prakt fikk han igjen. Hans  rådsherrer og stormenn oppsøkte ham og på ny ble han innsatt i kongedømmet og fikk enda større makt enn før.  Resultatet av denne opplevelsen var at  Nebukadnesar priste og opphøyet og æret fra da av himmelens konge, for alle hans gjerninger som alltid er sannhet og hans stier som er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.

Vi går imot et nytt presidentvalg i USA. Hvem vinner av de to kandidatene? Herren sitter med svaret. Noen profetier som har kommet ut sier at Trump vil bli president, andre sier at Obama vil fortsette p.g.a. uroligheter som rammer USA. En så et syn i 1933 at det reiste seg en skjønn, men grusom kvinne i USA. Hun fikk hele nasjonen i sin makt og ble veldig populær blant kvinnene. Er Clinton denne kvinnen eller må en vente til et senere valg. Om hun er det så tyder det på at hun bli den siste presidenten, fordi en stor krig ville bryte ut iflg synet som mannen hadde.

God helg med «så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.» Heb.9,28.

"Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!" Matt 9,2.

Mannen i dagens drypp lå lam på en båre. Kjennetegnet på at en er lam er at du ikke kan røre på deg av egen kraft. I boksekamper så ser du den tapende part til slutt ligger urørlig nede på bakken, da har han tapt kampen, han er slått ut av motparten. Men etter en stund så kommer taperen til seg selv og reiser seg opp igjen. Slik kan ikke en som er slått ut av lamhet gjøre, han er avhengig av hjelp.

Men Jesus gjorde mannen rørlig og frisk , slik at han kunne reise seg å gå uten hjelp fra andre. Hvordan greidde han det? Jesus er Guds sønn og var med på skaperverket fra opphavet, han talte til mannen og helbredet ham, fordi han så troen hos bærerne.

Jesus elsker alle mennesker og ga sitt liv for oss, slik at vi kan få tilgitt våre feil, synder og få et nytt liv med Jesus som frelser på vår livsvandring.

Ligger du nede i "psyksisk" forstand, slik at du føler at menneskene tråkker på deg. Du blir aldri hørt eller forstått, men menneskene bare går bare forbi deg med et falsk smil. Men heldigvis så er ikke håpet ute for deg som kjenner deg "nede". Påkall Jesus og du vil få oppleve å få nytt mot og nye krefter til å møte en ny dag.

«Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.» Jes 40,29.

«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» 1 Tim 4,12.

Når en ungdom blir kristen merkes det snart i kameratflokken. De ser noe er skjedd med kameraten, han som før festet og drakk, er ikke å se på fester lenger.

Han har møtt Lyset, Jesus vår frelser. Skolearbeidet går mye bedre, han/hun har funnet en kilde å søke kunnskap i, nemlig bibelen.

Paulus formaner sin medarbeider om å legge vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren. Han måtte heller ikke forsømme nådegaven , som ble gitt ham ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste . Paulus bad han om å tenke på dette, leve i det, for at hans fremgang måtte bli åpenbar for alle! Om han ga akt på deg selv og på læren, og fortsatte med det, vil han frelse både seg selv og de som hører ham.

Denne formaningen gjelder også for ungdommen i dag, samt vi voksne også, vi skal være som et forbilde for de ufrelste menneskene. Det er så lett å komme i fristelser til å gjøre imot Guds vilje med våre liv. Kjærlighet til penger, til et liv i sus og dus uten Jesus. Se til at du er et forbilde som ærer Jesus med livet ditt, slik at menneskene drages inn til et evig liv med Jesus i sentrum.

«Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» Rom 13,8

«Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden.» Judas brev 17,18.

Å være en trofast Jesu venn på denne jord i dag er som å gå i et minelagt område med et skilt som sier: "Se opp for vantroens barn, de er som nedgravde miner, tråkker du på dem, så er livet ditt i fare."

Judas minner oss på hva Jesu apostler før har talt . Enok profeterte i sin tid om kommende tider : «Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de harde ord som de har talt mot ham, de ugudelige synderne. De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld

Jeg skal ikke nevne hvilke grupperinger som passer inn i disse profetiske ord, enhver får tenke selv hva de hører og ser i dag. Men Judas gir oss en oppfordring :

«Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv. Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kappen som er smittet av kjødet. Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.»

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Åp 3,20.

Vi lever i en spennende og en alvorlig tid. Spennende fordi vi er nærmere slutten på endens tid enn begynnelsen, noe som stiller menneskene i dag på valg.  Jesus kommer snart, men hva med meg da? Er jeg rede til å møte Jesus? Dagens drypp gir oss svaret. Vi mennesker har valget når Jesus banker på «vår hjertedør» i dag.

Leste for noen år tilbake om en hendelse i Tunisia om en mann som fikk en drøm. Han hadde hatt den samme drømmen de siste tre årene, noen ganger en gang i måneden, andre ganger kom drømmen hver natt. Han lette etter en forklaring på drømmen.  I drømmen så mannen tre menn som sto sammen. Mannen i midten hadde et kors rundt halsen. Han holdt en blå bok i hånden og sa til mannen: «Ta denne boken og les den.» Mannen i midten hadde langt skjegg og hadde en kappe på seg. Den andre mannen som sto sammen med ham, var taus. Den tunisiske mannen ble skremt av drømmen. Han gikk til en lokal imam (islamsk leder) og spurte ham hva drømmen skulle bety. Imamen sa at det visste han ikke. Han gikk deretter til en ortodoks kirke og spurte om drømmen, men der viste de ham ut av kirken. Til slutt kom han i kontakt med en protestantisk pastor. Han presenterte den tunisiske mannen for en lokal tunisisk troende som inviterte ham med på et kristent møte.

Da den tunisiske mannen kom til kirken, fikk han et Ny testamente (det var til og med blått) og en kopi av Jesus-filmen. Enda en gang delte den tunisiske mannen drømmen  sin og en av de troende i menigheten forklarte: «Mannen i midten er en Jesus-troende eller Jesus selv. Boken han holder er Bibelen. Han gir deg en invitasjon til å lese Bibelen. Du trenger ikke være redd for drømmen. Gud gir deg en invitasjon til å lese Hans Ord. Spørsmålet blir da: «Hva vil du svare? Vil du ta imot invitasjonen? Vil du akseptere boken?»

Så delte de Åpenbaringen 3,20 med mannen. Han var taus en stund og så sa han: «Jeg har bestemt meg for å følge Jesus.» Da han ble spurt om hvorfor han ville det, sa han: «Jeg har aldri hatt fred. Nå når jeg har bestemt meg for å følge Jesus, merker jeg at jeg endelig får fred.»

«Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» Luk 24,32.

«Den kloke ser ulykken komme og skjuler seg, men de ufornuftige går på og får bøte.» Ords 27,12.

Er du blant de kloke som ser at andre tider vil komme over vårt land. Tider som kalles nedgangstider. Hva er det? Jo, det er arbeidsledighet, økte skatter for folk flest, og uroligheter oppstår lett mellom folkegrupper. Kan vi skjule oss om tidene skulle komme? Den eneste plassen som vi kan skjule oss er å være i Guds nærhet og ledelse, slik som salme 27,5 sier:

«For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp.»

I gamle landet Israel står det mange ganger i Bibelen to uttalelser : «Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.» 2 Kong 18,3, eller

«Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.»2 Kong 23,32 .

Følgende av det onde som ble gjort var følgende :

«Men Israels barn fortsatte med å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.» Dom 3,12.

Har Norges barn gjort noe som er ondt i Herrens øyne? Ja, dessverre, vi har og gjør det hver dag i landet vårt. Kan vi vente oss en bedre skjebne enn Israels barn den gang?

Ja, sier du, vi har nåden i Jesus Kristus. Er nåden til for å bryte Guds bud? Er ikke nåden gitt til hver og en av oss som omvender oss fra de onde gjerninger og bøyer oss ned for Jesus. Han som har gitt sitt liv for våre synder og i stedet for straff har han gitt oss nåde, slik at vi kan leve i harmoni med Ham.

«Hør, mitt folk, jeg vil vitne for deg! Israel, å, om du ville høre på meg!  Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.» Sal 81,9-10.

Ha ei ransakelig helg innfor Herren vår Gud!

«Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.» Sal 2,1-4.

Husker du russeren Juri Gagarin som var en sovjetisk kosmonaut som ble det første menneske i verdensrommet og til å fly i bane rundt jorden i 1961?

Han kom til den konklusjonen at Gud ikke eksisterte pga at han ikke hadde sett Gud da han var ute i verdensrommet.

Det fortelles om Neil Armstrong og Buzz Aldrin som var de to første mennesker, som satte sine føtter på Månen etter at de landet med The Eagle  den, 20. juli 1969.

Buzz Aldrin hadde fått lov til å ta med seg en liten sølvkalk og brød fra sin menighet på romreisen. De få menneskene som visste om dette hadde blitt enige om ikke å si noe før de var landet på Månen. Få minutter etter landingen kalte Buzz Aldrin opp Houston kontrollsenter og bad om noen minutters stillhet og sa: ”Jeg vil gjerne invitere hver enkelt til å lytte med, samme hvor en befant seg, og eller hvem man var, for et øyeblikk å tenke at over de begivenheter, som har funnet sted gjennom de seneste timer – og for at bringe takken videre på hver på sin egen måte!” Deretter leste en teksten fra Joh 15, 5:

”Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe.»

Deretter helte Buzz vinen opp i kalken, og med kun 1/6 av jordens tyngdekraft rant  vinen fint og langsomt rundt langs begerets sider.

Neil Armstrong  som satte sine føtter først på Månen blir husket for de historiske ordene han sa da:  «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten»

Det sies også at en russisk astronaut vil ta med seg evangeliet og noen ikoner samt en stein fra Taborfjellet, når han i nær fremtid skal sendes opp til den Internasjonale Space Station.

«Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.» Åp 14,6.

"Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.  Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre." Jer 18,8-10.

Hva vil skje når Gud viser seg for menneskene, at han faktisk er til og styrer hele vårt univers? Ja, da blir det mange som kommer til å bøye seg for ham og bekrefte med sin munn:- Sannelig Gud finnes og hans sønn Jesus er også virkelighet, slik som de kristne alltid har sagt.

-       Salme 40, vers 4 sier : "Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren."

I store deler av verden er land i krig imot hverandre og her sitter vi som ingenting har hendt. Eller kanskje vi tenker mer enn vi sier ut? Vårt land har vært som Gosen i Egypt, vi har hatt i overflod av alle ting. Men har vi takket Gud for hans godhet? Flertallet av det norske folk kan ikke takke en de ikke tror på , det er jo helt sprøtt.

-       Det er som Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, sa: "I den siste tid skal det bli: Religion uten Den Hellige Ånd. Kristendom uten Kristus. Tilgivelse uten bekjennelse. Frelse uten gjenfødelse. Politikk uten Gud. Himmel, men ikke helvete."

Dette ble sagt av ham for over 150 år siden. Nå er vi nok i disse tider. Mange stygge ord er sagt av mennesker og hvem har ikke gremmet seg over hva en har sagt og gjort? I sitat fra en bok står der:

- "Å leve i gremmelser et av djevelens knep, for det gjør oss mindre effektive. Han bruker knepet for å få oss til indirekte å stille spørsmål ved den sanne effekten av Jesu blod, og for å hindre oss i å se den fulle virkningen av troen vår.( Når vi har bedt om tilgivelse, da er vi tilgitt ) Den Hellige Ånd stryker ikke ut fortiden vår med hjelp av Jesu blod for så å granske saken på nytt."

".... Som dine dager er, skal din styrke være! "5 Mos 33,25b

«Også dette kommer fra Herren over hærskarene. Hans råd er underfulle, hans visdom er stor.» Jes 28,29

Vi vet at Herrens veier er uransakelige, han vet best. Han er svaret på alle våre problemer. Går vi til Jesus med alle våre hvorfor, så vil han gi oss svar i Ordet.

- I Bibelen leser vi ofte om episoder som har hendt oppover tidene med konger og Herrens tjenere  etc. Mange ganger er Guds veier ikke så lett å forstå med det samme. Tenk på Abraham som hadde ventet på sin arvesønn Isak, og da han endelig fikk en sønn med Sara, så sier Gud at han skal ofre ham. Men Abraham hadde lært Gud å kjenne, så han gjorde som Gud bad ham gjøre. Tok sin sønn og et esel og tjeneren med et vedfang til å legge som brensel på alterbålet. Isak var så gammel at han skjønte ærende som faren hadde fått. Men han spurte far sin om offerlammet, hvor var det? Faren sa at det ville nok Gud syte for.

Gud lot Abraham gå så langt i sin gjerning at Abraham bandt sønnens armer og føtter og la han oppå  alteret.  Da han skulle til å stikke sønnen i hjel, før han ofret ham, lød røsten fra Himmelen fra Gud , at han skulle ikke gjøre det.

Gud ville prøve Abrahams trofasthet og han fant at han var villig til å ofre sin egen sønn for Ham, da lot Gud en vær komme til syne for Abraham og han ofret den. Denne hendelsen var en profetisk handling som senere gikk i oppfyllelse med Jesus, Guds egen sønn.

Han ble ofret for våre synder, slik at vi mennesker skulle få et evig liv hjemme hos Jesus.

Der er ingen tilfeldigheter hos Gud , selv om noen påstår at verden er blitt til ved en tilfeldighet!?

 

«Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud. Han er underfull i råd, stor i visdom» Jes 28,29.

«Lettvunnet rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker sitt gods.» Ord 13,11.

Dagens drypp er hentet fra kong Salomo´s ordspråk. Denne mannen fikk velge av Gud hva han ville ha. Tilbudet som Gud ga ham var: «Be om det du vil jeg skal gi deg!» Til det sa Salomo : «gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?» Dette valget syntes Herren om og lovet ham i tillegg både rikdom og ære.

Mange drømmer hele livet om å vinne i lotto, og hvordan det vil forandre hverdagen. Jeg søkte opp noen av de som hadde fått lettvunnet rikdom via Lotto og ble forbløffet over at dagens drypp ikke er gått ut på dato. Dette er noen få av de jeg fant :

Hun var bare 16 år og småbarnsmor da hun vant nesten 22,5 millioner kroner i 2003. Altfor ung til å håndtere den type økonomi og sløste hun bort alt.

Rogers sløste alt på festing, ferier og dyre gaver til familie og venner. I dag, 13 år senere, jobber hun som rengjører og står angivelig til å bli slått personlig konkurs.

2005 var et fantastisk år for Lara og Roger Griffiths, de var et lykkelig ektepar som ble enda lykkeligere da de vant 21 millioner i lotto. De kjøpte seg drømmehuset og en Porsche. Men lykken snudde etter bare seks år. En dag konfronterte Lara ektemannen med mistanker om utroskap gjennom en rekke e-mailer hun hadde funnet. Roger svarte med å kjøre av gårde i Porschen. 14 års ekteskap var over, og i samme vending brant villaen deres ned i en mystisk brann, og da var også hele formuen deres borte.

Suzanne M. klarte ikke grave seg ut av gjelden. Hun vant i lotto i 1993, og valgte å få månedlige utbetalinger istedenfor alt på en gang. Men dette gjorde at hun raskt brukte fremtidige utbetalinger som sikkerhet i lån hun tok opp. Tilslutt valgte hun å få alt utbetalt på en gang, men betalte aldri tilbake gjelden hun hadde opparbeidet. 

Kvinnen fra Ontario i Canada vant 36 millioner kroner i 1991, men holdt deler av pengebruken skjult for mannen sin. Da mannen, som er gynekolog, fant ut at hun hadde gitt nesten to millioner til et barn hun fikk med en annen mann, som han ikke visste om, forgiftet han henne med piller. Han ble funnet skyldig i mordet.

«Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet.» Sal 37:3 

«Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom 8,37-39.

Å vinne mer enn seier må være i verdslig tankegang en durabel feiring av seieren med et festmåltid med sine nærmeste og venner.

Men for oss som har Jesus som vår frelser og herre betyr dagens drypp en garanti for et liv i evighet sammen med Jesus. Ingenting kan få kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.  Vi husker Lasarus som døde og søstrene hans var kjent med Jesus. Jesus var gjest i deres hus flere ganger, men en dag skjedde det at broren deres. Lasarus, døde. De sendte beskjed til Jesus om hendelsen og Jesus sa noe til søstrene som de ikke helt forstod. Han sa nemlig :

«Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! « Joh 11,39-44.

Slik en kjærlighet venter på oss en dag i framtiden, vi kommer ikke til å dø, men «skifter bare adresse» fra jorden til Jesu bosted, som er i himmelen. Jesus svikter oss aldri, han er trofast. - God helg!

«Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham!» Joh 12,17-19.

«Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» 1 Joh 4,10

 

Ja, den kjærligheten, sier mange . Om Gud er kjærlighet så kan ikke Gud straffe menneskene han har skapt med en fortapelse i helvetet om du ikke tror på Jesus som frelseren av synden. Synd er jo å bomme på målet. Om vi tror at Guds kjærlighet er slik at den berger oss inn i hans himmel til tross for motstand til Jesus, hans sønn, da tror vi feil. Utfra dagens drypp oppstår Guds menighet, de sanne Guds tilbederne, de som har tatt imot Jesus i sitt hjerte. Forfatteren Ronald Fangen har skrevet følgende i sin sang:

«Guds menighet er jordens største under! Mens verdens skikkelse i hast forgår Er Kristus i all evighet den samme, Og fast hans rike på sin klippe står. Mens verdensriker stiger og de synker, Går kirken mot fullkommenhetens vår!.»

En mann skrev følgende i en debatt om himmel og helvete :

«Kanskje på tide at folk tar innover seg, at gammel overtro i utgangspunktet er og blir vranglære.... Det som står i bibelen er like lite virkelig som at Odin og Thor noen gang har eksistert! En behøver ikke være Einstein for å skjønne at bibelen kun er et menneskeskapt produkt fra en tid da en ikke skjønte en dritt av alt som foregikk rundt oss.»

Det er bedre å tro på Gud og hans sønn enn å ikke å tro. For ved livets slutt vil vi oppdage hvem som tok feil. Var der ingen Jesus, ja da fikk vi samme skjebne. Men skulle Jesus være en virkelighet som sonet våre synder, da ville mitt liv fortsette i troen på Jesus og den som ikke trodde på ham ville bli kastet utenfor hans himmel.

 

«Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort,

dersom det er så at de døde ikke reises opp. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 1 Kor 15,13-19.

«Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,» 1Kor 1,30.

Er det lett å bli en kristen? Ja, det er hva du selv gjør det til. Noen går med tanken å bli en kristen hele sitt liv uten å bestemme seg, de er redde for sine egen familie og venner, hva vil de da si? Noen kristne blir kritisert fordi de sier det er så enkelt å bli en kristen. En svarte dem slik: «Om du skal reise til et sted, og du ber meg forklare deg veien dit, ville du ikke da sette pris på at jeg gjorde forklaringen så enkel som mulig, og ikke la ut om all verdens detaljer når det gjelder veiens historie og tilstand?»

- Jeg tror det enkleste er det beste. Leser du Guds ord så sier Jesus :

«..Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Joh 3,3.

Ja, da er det å bli det, dvs du slipper Jesus inn i ditt hjerte som din herre og frelser. Dette gjør du helt frivillig, uten tvang fra andre. Har du blitt kristen, så vil du vokse i kunnskap og kjennskap til ham for hver dag som går. Du vil elske å komme sammen med likesinnede, for så å gå ut til venner og kjente og fortelle dem om Jesus som Guds sønn og verdens frelser.

Paulus ble et sådant menneske som slapp Jesus inn i sitt hjerte og fikk et spesielt oppdrag av Jesus, nemlig å gå til oss hedninger med evangeliet.

 

«..Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.»  Fil 1,9-11.

«La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid» Heb 4,16.

Vi lever i en tid hvor en som bekjenner seg som kristen, må være lydhør overfor Den Hellige Ånd i sin vandring. Det er så lett å falle i grøftene på begge sider når du går så selvsikker på veien. Derfor sier også Paulus i 1 Kor 10,12:

«Derfor, den som mener seg å stå, han setilat han ikkefaller

Noen ganger kan en kjempe med store vanskeligheter, det være økonomisk, familiært eller menigheten etc, og det hele synes å ta fullstendig knekken på  en. Under krigen i 1940 årene var det noen som likte å synge når de var i kirken, men en måtte jo passe seg å ikke synge «mot» tyskerne. Derfor var det en gang noen stemte i følgende sangstrofe : «Å hadde jeg vinger så ville jeg fly langt herifra, langt herifra.»

En kjent predikant i sin tid sa til denne strofen :

«Dersom Gud ville at jeg skulle bort, stoler jeg på at han også ville sørge for vingene.»

Én annen har sagt at «Gud kjæler ikke med de kristne. Han pakker dem ikke inn i bomull. Han vil ikke gjøre dem til porselensdokker».


Men Gud vil ikke svikte oss i vanskeligheter. Alt som truer med å ta knekken på oss, kan vi kan legge frem for Gud. Korsets nøkkel som Jesus ga til oss har åpnet døren inn til Gud selv.

«Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.»

«Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!» (Ord 3,7)

Det fortelles om en ateist som satt ved siden av ei lita jente på flyet, hvorpå ateisten snudde seg mot jenta og sa:

.  «Vil du prate litt? Du vet flyreisen går fortere om man prater med noen!»

.  den lille jenta svarte : «Hva vil du prate om da?»

.  «Å,  jeg vet ikke helt, men hva mener du om at det ikke finnes noen Gud, himmel, helvete eller liv etter døden?» spurte ateisten.

.  «Ok ,» sa jenta. «Det kan være interessant å snakke om det, men la meg stille deg et spørsmål først:

- En  hest, en ku og et rådyr, spiser alle gress. Hvorfor bæsjer da hesten klumper, kua store bløte klatter, og rådyra små harde kuler?»

Ateisten ble overrasket over jentas intelligens, tenker seg litt om og sier: - "Hmm!  ingen anelse."

. «Kjenner du deg virkelig kvalifisert til å diskutere Gud , himmel, helvete og livet etter døden, når du ikke kan forklare en dritt?»

- Noen ganger kan livet kjennes urettferdig selv om vi har blitt reddet av Jesus for tid og evighet, samt at vi befinner oss i samme båt som Ham.

Vi husker den gangen disiplene og Jesus kom ut for full storm på sjøen, hvorpå Jesus lå og sov i båten. Det må nesten være som de som satt bak i en livbåt og så avslappende på de andre framme i båten, som øste vann ut av bunnen på båten, slik at den kunne holde seg flytende :

- De to hadde følgende replikk: «Takk, Gud, for at hullet ikke er i vår ende av båten!»

«For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.» Rom 14,7

«For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?» Rom 8,24

Når noe går galt, når noe uventet skjer, når vi mennesker ikke forstår noe som har skjedd, da bruker vi et ord – hvorfor?

Dette ordet finner vi faktisk brukt over 370 ganger, alt etter bibeloversettelsene.

Bare i Jobs bok finner vi ordet  i over 300 spørsmål for eksempel :

           Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks jeg var     født? Job.3,11.

            Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die?  Job.15,12.

Moses som hadde fått oppdraget til å føre Israelsfolket utav Egypt ,vendte seg også til Herren og sa:

           Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg?» 2 Mos 5,22.

Selv om oppdraget hans var gitt direkte av Gud, stilte han spørsmål om Guds ledelse av folket sitt, og kom selv i tvil om meningen med sitt eget liv også.

Å leve er faktisk å leve med gåter. Alle våre «hvorfor» ender som ofte i en tillit til Guds løfter, og  da blir det glede i våre hjerter når Herren åpenbarer svaret for oss. Det gjelder bare å holde ut i livsløpet og alltid stole på Guds løfter, de holder for tid og evighet.

Ha ei god helg !

«Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.» Sal 7-8.

«Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt 6,33.

I dag søker mange på gode jobber med høy avlønning, slik at de da kan sette bo og stifte familie. En er sikret å leve rommelig og godt, med sydenreiser og andre utflukter i års-turnusen.  Vi jages stadig med nye ting, tankene er urolige for framtiden.

Jesus gir en invitasjon til oss alle i dag: « Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt.11,28.

Tankene våre kan få hvile hos Jesus, verdens frelser og herre. Du vet bekymringer kommer og går, men hos Jesus finner vi hvile for hjertene vår.

Bare det å få hvile ut hos en som bryr seg om oss, er legedom nok i seg selv. Pluss da å få en oppmuntring om at vi er frelst og reddet for evig fortapelse og død, nettopp fordi vi tok imot hvileplassen hos Jesus. Han betalte prisen for oss med å dø på et kors uforskyldt, for han var uten synd. Men Han reddet oss alle som vil ta imot hans frelse, uforskyldt , kun av nåde.

«Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå av sted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! - Jeg vil gå! Jeg òg!» Sak 8,21.

«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?» Rom 8,35

Ikke alle dager er like for oss menneske, men da er det godt å vite at Jesu kjærlighet til oss den er stabil, den svikter oss ikke, selv om vi kan svikte ham. Derfor sier han : «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28.

Er du en slik som ikke liker å tape i en konkurranse. Mange er opptatt av å seire og de ser på sine medspillere som konkurrenter. Mange ganger når jeg kjører bil og ligger i max fart 70km/t, men plutselig oppdager jeg bilen bak meg ruser forbi meg. Da tennes en plugg i meg og jeg tenker: Tror han virkelig at jeg ikke kan kjøre like hurtig som han ? Er det kapp-kjøring han vil ha, så skal han få konkurranse.

Men da kommer jeg til meg selv og tenker Paulus sine ord: «I alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss» (Rom 8,37).

I en vunnet krig snakker en om seierherren, det er vanligvis den parten som vant over fienden. Vi troende vinner mer enn seier over det onde, fordi Jesus har vunnet og kjemper på våre vegne mot det onde. 

«I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» Ef 1,7

«Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette. Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe! Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær. La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort!» Åp 22,8-11

Vi har lett for «tilbe» dem vi blir betatt av, særlig om vi kan kjenne fellesskap med dem. Johannes var på et reiseopphold på øya Patmos og der fikk han overbrakt ord fra Jesus, som en engel kom med til ham. Da Johannes hadde hørt og sett alt dette  som engelen hadde vist ham, falt han ned for å tilbe ved føttene til engelen.

«Gud skal du tilbe!» sa engelen og bad Johannes om å ikke sette segl på de profetiske ordene i boken som han hadde skrevet ned.

Engelen gir Johannes følgende punkter:

• La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett,

• og la den urene fortsatt bli uren!

• Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet,

• og la den hellige fortsatt bli helliggjort!

«Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen,.. « Hebr 3,15

«Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.» Luk 12,8.

Jesus sier til oss som lever i dag at de som bekjenner han for menneskene, de skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. Menneskesønnen påpeker at Jesus er Messias, og at han er i sannhet  et menneske.

• Du er herre i ditt eget hus , men skriften sier at vi er hans hus, bygget opp med levende steiner, jfr. Heb.3.6:

«Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av. Forherd ikke deres hjerter.»

Å være herre i eget hus her på jorden, tilsier at du kan velge hvem du vil slippe inn i « huset» ditt, ditt åndelig hus.

Jesus er interessert i å være bosatt i ditt hus for alltid her på jorden. Men du må selv be ham komme inn og gi ham rom i din bolig, for han trenger seg ikke inn mot din vilje. Jesus brukte et uttrykk til en mann som oppsøkte ham om natta : «…Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Joh 3,3

Når den dagen kommer at Jesus Kristus tar med seg sine brødre og søstre inn i de himmelske saler, da står Guds engler og passer portene til himmelen. De slipper bare inn de som Jesus Kristus kjennes ved for dem. Jeg ser for meg at Han står der og nikker til englene, for hvert menneske han kjennes ved. De andre blir bortvist fra området.  Derfor er det vi må tro på Jesus nå mens tiden er der, slik at vi blir regnet med i den skare så stor som Menneskesønnen kjennes ved.

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

 "Da kom det fram fra filisterfylkingen en mann som utfordret til tvekamp. Han het Goliat og var fra Gat. Han var over ni fot høy.På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse, som veide fem tusen sekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han et kastespyd av bronse.  Spydskaftet var tykt som en vevbom, og spydodden var av jern og veide seks hundre sekel. Skjoldbæreren gikk foran ham. Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: «Hvorfor drar dere ut og fylker dere til strid? Er ikke jeg en filister og dere Sauls treller? Velg ut en mann, og la ham komme ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være treller for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre treller og tjene oss.» Og filisteren fortsatte: «I dag har jeg hånet Israels fylking. Send hit en mann, så skal vi kjempe med hverandre.» Da Saul og alle israelittene hørte hva filisteren sa, mistet de motet og ble veldig redde. "1 Sam 17, 4-11.
 
Hva kan den historien lære oss i dag? Skriver en av leserne av "bare et drypp" og videre skriver han:

"Hvem var Goliat og hvem er han bilde på i dag? Hvem var Filistrene og hvem er de bilde på i dag? Kongen Saul, kan vi lære noe av det han stod for?
Israels hær og dens oppførsel, kan vi lære noe av den? David hvem var han og hva gjorde han ingen andre tørre gjøre.? De fem steiner han fant i bekken, sier de noe til oss i dag? Slaget endte med seier over Goliat, hva sier det oss? Goliat representerer vår fiende satan.Han prøver å skape frykt og lamme oss så vi trekker oss tilbake. Vi slutter å erobre vårt løftesland og sette fienden ut av spill. Vårt kall til å være hode, blir utvisket når vi hører for lenge på Goliat. Han vil få oss til å bli små i egne øyne, så vi ikke ser hvem vi er i Kristus. Får Goliat for mye oppmerksomhet vil vårt kall bli hindret og amputert. Vi blir menigheter uten kraft og innflytelse i samfunnet. Hvem er denne Goliat i dag?

Goliat er redselen for fremtiden, tvilen, angsten for å mislykkes. Frykten for det nye som Gud leder oss inn i. Redsel for forandring, slik har vi aldri gjort det. Tvilen på Guds ord og alle de enorme løfter som vi har i Kristus. Tvilen på at jeg kan gjøre det. Han sier jeg kan gjøre . Tvilen på Guds omsorg.
Goliat sier : Har Gud virkelig sagt ja og amen til alle Guds løfter?"

"Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus." Kol 2,6-8

God helg!

" Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det." Luk 12,40.

Jeg så på en video hvor en jente hadde opplevet å være sammen med Jesus i himmelen, og da fikk hun se Jesus som kom for å hente sin brud fra jorden.
Hun la merke til at hennes  pastor var ikke å se blant "bruden", og da spurte hun Jesus hvorfor ikke Jesus hentet ham hjem? Svaret Jesus ga var at pastoren ikke ventet på ham nå, og da måtte han bli tilbake, for Jesus var kommet for å hente hjem de som var rede for å møte ham. 
- Det var flere troende mennesker som ikke ble hentet hjem til himmelen av Jesus, for de ventet ham ikke nå. Jesus sa at han hadde for over 2000 år siden sagt at hans disipler måtte være rede, for at han kom snart!

Åp 3,11 stadfester dette med Jesu ord :

"Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone!"

Er vi beredt? Venter vi at Jesus kan komme nå, og er jeg da beredt til hans komme, slik at jeg blir med ham?
Det ble en tankevekker for meg. Jeg må ha blikket festet oppover mot Jesus, slik at dagens gjøremål ikke tar fra meg den lengselen: Jesus kommer du i dag?
Å være rede til enhver tid for å vente på Jesus er det vi må være opptatt av i denne tiden, for vi er nærmere Jesu komme enn de som var i begynnelsen etter hans himmelfart.

Jesus henter bare de som er beredt på hans komme. Er vi ikke beredt, så blir vi latt tilbake på denne jord.

Ja, tenkte jeg, slik må det være. For er vi ute på reise, så må vi påse når toget,flyet eller bussen går. De som kommer senere enn oppsatt avgangstid, de blir stående igjen på perrongen.

"Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!" Åp 22,20-21.

"Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden. Når den ugudelige får nåde, lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i landet der rett skulle rå, og ser ikke Herrens velde." Jes 26, 9-10.

Det er tre som utgjør deg og meg! Ånden, sjelen og kroppen! Når de tre er samstemt da fungerer alt som vår skaper tiltenkte oss. Dagens drypp sier litt om når en av de tre ikke er på plass i enheten. Hør hva han som er i full harmoni sier : "Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg."
Hva resulterer det i for kroppen, jo sier mannen i dryppet : "Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden."
Følger en denne mannens adferd, så fungerer din enhet - ånd,sjel og kropp i en symfoni- din herre og mester, Jesus, er alt i oss.

Men den som mangler den ene delen, ånden, går under betegnelsen "ugudelig". Han er total forblindet for Herrens velde på denne jord, selv om han får nåde, så lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i et land hvor rett skulle rå. Da ser vi at hele vårt land er kommet under styring av slike mennesker, for de ser ikke den nåde som Jesus tilbyr alle mennesker, men de gjør urett i landet der rett skulle rå, og ser ikke Herrens velde.

Vår "storebror over there" er heller ikke bedre i sitt styringssystem i dag, nylig ble en statue med de ti bud flyttet fra en offentlig plass til en privat "oppbevaringsplass".Hvorfor spør du? Jo, for Høyesterett har bestemt at intet "religiøst" skulle finnes på offentlige steder i USA. Tenk landet som alle forbandt
med frihetens land på 1800/1900 tallet, så avskaffer alt som har med den allmektige Gud i himmelen. Dette er som å lese om Israel frihet fra Egypts slaveri, men som senere glemte ut hvem som hadde satt dem fri, og tilbad andre guder i stedet. Gud måtte straffe dem og i 40 år vandret de rundt i "ingenmannsland" og de døde i ørkenen, for da Herren hørte hvordan folket talte, ble han harm og sverget:

- «Ingen av disse menn, av denne onde slekt, skal få se det gode landet som jeg med ed har lovt å gi deres fedre, unntagen Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Ham og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.» På grunn av folkets oppførsel ble Herren vred på Moses også. Han sa til ham: «Heller ikke du skal få komme dit inn. Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, han skal få komme inn. Gjør ham modig og sterk, for han skal hjelpe Israel til å vinne landet. Småbarna som dere trodde ville bli til bytte, og de barna som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet. Jeg gir det til dem, og de skal innta det. Men dere må snu og dra ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen.» Jfr.5 Mos 1,34-40.

Livets lov gjelder fortsatt : Det du sår får du høste.

Hva har våre ledere i landet vårt sått ut siden 1945? Jo, en sæd som har ført til avkristning i vårt land. Nå er det en rest i vårt land som fortsatt ber til himmelens Gud for land og folk, som holder straffen tilbake for vårt land. Guds ord sier:

"Hvordan kan en mann forfølge tusen og to slå ti tusen på flukt hvis ikke deres klippe har solgt dem, hvis ikke Herren har prisgitt dem?" 5 Mos 32,30.

"Og sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen. Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen.  Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det. Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere." Joh 14,12-17.

Hva skjer når Herren taler til oss ved Den Hellige Ånd? En broder skrev til meg noen tanker om dette spørsmålet, som jeg fant oppbyggende.

Vi har mange ganger bedt om noe som vi allerede har fått. Herren sier ikke at vi skal be slik, men vi skal tale til det og det vil komme til deg i Jesu navn. Jesus har jo gitt oss alt det vi trenger til liv og tjeneste. I Jesu navn skal vi drive ut onde ånder, helbrede de syke, sette fri de bundne. Vi er nå hans representanter her på jorden. Jesus har faktisk gitt oss den samme makt som Gud gav ham. Jfr. dagens "drypp". Gud sparte ikke sin egen sønn, men gav Han til oss alle, hvorledes skulle Gud kunne annet enn gi oss alle ting med Ham.

Herren vil at vi skal lære av ham, slik at vi kan gjøre slik som han gjorde da han gikk omkring i Israel. Jesus hadde daglig samtaler med sin Far og Faderen viste han hva han skulle gjøre. Slik vil han at også vi skal gjøre det, det fungerer ved at vi samtaler med Den Hellige Ånd hver dag,ja hele dagen igjennom. Jesus sendte Ånden til oss som en hjelper for å leve i det nye livet som vi fikk ved å tro på ham. Han sa jo til sine venner, disiplene, at det ville bli til det beste for dem, når han reiste fra dem. Oppdraget på jorden var ferdig, Jesus reiste hjem til sin Far for å bli våres forbeder og yppersteprest i himmelen.

Dere som leser i Bibelen har jo sett hvordan Jesus møtte de syke og utslåtte. Han talte til både feber, vind og andre situasjoner som Faderen ledet Jesus inn i. Det kunne han gjøre, fordi Faderen hadde allerede vist ham hva Han skulle gjøre.

Jesus sa til sine disipler at de skulle gjøre de samme gjerninger som han gjorde. De fikk den samme mulighet til å høre hva Gud ville gjøre gjennom dem, ved hjelp av Ånden. Denne mulighet har vi også fått, vi som tror.

Vi har jo også lest at troen taler, derfor må vi tale som Ordet sier oss. Ikke bekjenn omstendigheter som plager deg, tal heller det Ordet sier om deg og de situasjoner du er oppe i. Vår tunge er et mektig våpen. Vi husker at Gud skapte himmel og jord ved å tale og befale. Derfor tror jeg at Jesus vil at vi som troende skal gjøre likeså. Du og jeg er skapt i Guds bilde og til å gjøre de gjerninger som han har lagt ferdige for oss. Slik som Jesus sa : "Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør."

Vi går imot ei ny helg og du vil sikkert møte på nye mennesker som kommer i din vei, da er det viktig å være brennende i Ånden i Jesu navn. Har du oppdaget at troende disipler blir helt forvandlet etter at de blir døpt/fylt med Den Hellige Ånd. Denne åndsfylden trenger vi å leve i og leve ut i vår vandring.

Ha ei god og næringsrik helg med å bruke Åndens gaver som den ressurs Han er.

"Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne." Apg 2,4

"Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.  Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!  Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!" Gal 1,6-9.

Nylig kunne jeg lese følgende: "En ny form for kristentro har sett dagens lys. Gud er ikke sentrum i denne troen. Mennesket er sentrum. Den nye troen taler om Gud, men denne gud er til for menneskets skyld. Gud er ikke lenger Gud om alle mann var døde. Gud er ikke lenger Gud. Gud er redusert til en gud som lever på menneskenes premisser. Gud i denne troen er nådig. Men ikke nådig slik Bibelen taler om. Guds nåde i Bibelen har med syndenes forlatelse å gjøre. At Gud lar nåde gå for rett for Jesu skyld. Gud viser nåde mot den som bekjenner sin synd og vender om. Nåde i denne nye troen betyr at gud er snill mot synderen og har forståelse for hans feil og mangler. Vi mennesker har mer enn nok å stri med, om vi ikke også skal stå ansvarlig for synd. Ordet «synd» må ikke lenger nevnes."

Jeg hørte en mann en gang som sa at han kunne ikke like ordet "kristendom". Ordet som han ikke likte var "dom". En dom er en rettslig avgjørelse som treffes av en domstol. Dom brukes også om katedral eller annen større kirkebygning.

Jesus sa selv noe om hvem som dømmer :

"Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evig liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg." Joh 12,47-50.

Apostelen Peter forkynte evangeliet for sitt folk og sa bl.a. : "Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias. Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave." Apg 2,36-38.

Dette er evangeliet også i dag, men er det dette evangeliet vi hører i kirkene våre? Er det kirkens oppgave «å gi folk aksept for det livet de lever».

Jesus sa til en i "kirkerådet" på den tiden iflg Joh 3,3 : Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» 
Så vil en se Guds rike, så må en fødes på nytt. Da sier du kanskje som mannen sa til Jesus: «Hvordan kan en som er gammel, bli født?»... «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» Jesus visste nok også at det ikke gikk, men han svarte mannen:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.»

Så da skulle jo svaret være enkelt om hvordan en kan bli en kristen og således få komme til himmelen, hvor vår frelser Jesus er i dag.

"Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket." Matt 18.3.

"Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen." Åp. 20,12-15

Dagens drypp omhandler sluttakten i Guds avslutning av menneskeheten fra dag 1 til oppgjørets time foran Guds trone. Nådetiden er ute og de som ikke hadde navnet sitt skrevet inn i Livets bok, ble kastet i ildsjøen. Dette dryppet fikk en mann til å våkne opp fra sitt ikke kristne liv, han skrev følgende i et avisinnlegg:

"Jeg glemmer ikke høsten 1987, da jeg søkte Gud ved å lese i Bibelen, som en ikke-kristen. Jeg forsøkte å få kontakt med skaperen, uten at jeg skjønte hvordan. Jeg leste da NT for andre gang, og kom til den siste boken i bibelen, Johannes Åpenbaring."

-Da han så kom til bibelverset i dagens "drypp" og leste det, da kom

Ånden over ham og overbeviste ham om synd og dom. Det var som en stemme som talte til hans indre og sa: «Der vil du havne, om du ikke vender om».
Han begynte å gråte. Han ble overbevist. Seks måneder senere så tok han imot Jesus og ble frelst.

- Idag er han glad for at Gud åpenbarte dette for ham, for denne åpenbaringen har fulgt mannen hele livet siden og den har gjort at han ikke har valgt de enkleste veiene i sin trosvandring. Han har erfart at synd faktisk dra ham tilbake bort fra korset og til fortapelsen. Han har alltid tatt det på alvor.

Jeg leste nylig en uttalelse fra vår finansminister som lød:

- "Vi kan ikke bevilge oss ut av ledigheten. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstilling og flere arbeidsplasser."

- I et evighets perspektiv kunne en omskrivet sitatet slik: Vi kan ikke bevilge oss ut av fortapelsen. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstille oss for å få flere med på himmelveien."

Israel har et problem med sine halvsøsken, de nekter å godta Israel sin eksistens og freden uteblir. Israels tidligere statsminister Golda Meir  uttrykte det en gang slik :

"Det blir ikke fred med araberne før de elsker sine egne barn mer enn de hater oss."

Konklusjonen på dagens drypp må bli :

"I dag, om dere hører hans røst,så forherd ikke deres hjerter som den gang de trosset meg," Hebr 3,15

"Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det? "  1 Kor 4,7

Paulus sier til korinterne utfra dagens drypp : "Brødre, nå har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel, for at dere kan lære ikke å gå ut over det som er skrevet, så ingen blir hovmodig og tar parti for den ene mot den andre.... Men dere er allerede mette! Dere er alt blitt rike, ja, dere er alt blitt konger. Vi er det ikke. Jeg skulle ønske at dere alt var konger, så vi kunne herske sammen med dere!"

Visste du at det går an å være mett, men samtidig så er du skrubbsulten? Ja, for noen av oss kristne er daglig mettet med føde for kroppen vår, den maser og er ganske snar til å si ifra at nå må "jeg" ha mat og drikke. Kroppen greier ikke å fungere ordentlig om den ikke blir tilfredsstillet med mat og drikke, uteblir mattilførslen, så begynner kroppen å tærer på seg selv. Den spiser av sin egen kropp, helt til den ikke makter mer, da faller den sammen og dør.

Men så har vi Ånden som bor i kroppen, samtidig med sjelen. Du kan være overforet med mat for kroppen, mens ånden din ikke får tilført noen næring i det hele tatt.
Hva skjer da med ånden? Den dør stille hen, livet med Jesus er borte. Du husker den dagen da du ble "født på ny", da Jesus flyttet inn i din kropp med sin Ånd.
Da var du ivrig etter å få mer mat av Jesus, det var det Ånden som sørget for, og du ble oppbygget i den Hellige Ånds virkemåte. Han kom deg til hjelp, når du følte deg utslått og du sukket til Jesus om å bli fyllt med ånd og kraft. Maten fikk du ved å lese Ordet og du fikk i overflod, slik at du ble i stand til mate andre mennesker også. Ordet virker mektig i deg, uansett omstendigheter, hva du føler eller ser, så virker Ordet mektig i deg.

Paulus sier til de kroppslig mettete korinterene at han skulle ønsket at de alt var konger, slik at Paulus og hans medarbeidere kunne herske sammen med dem.
For korinterne var alt mette, de var blitt rike, ja, de var som konger, noe Paulus med sine ikke kunne si et amen til. Er vi blant dem som er sultne på åndelig føde?
Da må en starte på nytt og be Jesus om å fylle vårt åndelige behov, slik at vi kjenner at vi har livet i Jesus i våre hjerter. Vi må få gløden tilbake som vi fikk første gangen vi møtte Guds kjærlighet, den dagen Jesus fikk plass i våre hjerter.


"Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn. Når du gjør dette klart for våre søsken, er du en god Kristi Jesu tjener som får næring fra troens ord og den gode lære som du har fulgt. Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende."1 Tim 4,4-10.

"På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. " Luk 13,22-24.

En dag fikk jeg et spørsmål : " Hvem kommer til himmelen og hvem kommer til helvete?  Eller er alle de som tror på Jesus frelst? F.eks. katolikkene er de frelst? Lutherarnene?Adventistene?
Om en sier han tror på Jesus og bekjenner det ut til andre, men livet han lever er ikke det vi regner for en kristen. Eller om nå alle som tror og bekjenner Jesus som sin herre i livet, regnes som kristne, hvorfor har vi da så mange kirkesamfunn i verden? Hva mener du om disse spørsmålene?

- Jeg måtte sukke opp til Gud , hva skulle jeg svare?
- Hva står skrevet i Bibelen, tenkte jeg. Jo, sier jeg til spørsmålstilleren, Paulus sier i Rom 10,9-12:

- " For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

På Jesu tid var det kun jødene som hørte til Guds menighet, og Jesus kom kun til dem for å frelse dem. Det var en av dem som spurte Jesus i dagens drypp:
- "Herre, er det få som blir frelst?" - "Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det," sa Jesus til ham. Videre sa han følgende til jødene:

"Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: «Herre, lukk opp for oss!» da skal han svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra.» Da vil dere si: «Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.» Men han skal svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett.» Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste." (Vers 25-30.)

Paulus siterer fra Skriften: "Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

En som fikk et syn hvor Jesus viste ham en fengselbygning, der katolikkene hadde den største fløyen, mens lutheranerene hadde den andre fløyen. Innenfor samme område befant seg så alle andre sekter og menigheter i verden. Mannen som fikk synet spurte Jesus om hvor menigheten var og da sa han følgende:

- " SER DU ALLE DISSE MENNESKEFLOKKER, INNELUKKET I DERES SNEVRE PARTIGÅRDER.  DE ER KOMMET UT FRA DEN STORE FENGSELSBYGNINGEN OG BEFINNER SEG VIRKELIG UNDER EN ÅPEN HIMMEL, OG DOG LEVER DE STADIG SOM FANGER I DISSE GÅRDENE, FOR DE VIL HOLDE FAST VED DET MENNESKELIGE LÆRDOMSVÆR SOM ER IMOT MITT LEVENDE OG BLIVENDE ORD.  JEG LAR ALLE MINE TROFASTE VITNER, TJENERE OG TJENERINNER, SOM JEG HAR BESEGLET MED MIN ÅND, HØYLYDT FORKYNNE NÅDETIDENS AVSLUTTENDE BUDSKAP TIL MITT FOLK."

Salme 25,3-5 sier: "Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak. Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier! Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen."

"Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes." Mika 2,9.

Husker jeg leste en artikkel i en avis i 70 årene hvor en russisk politiker uttalte seg om at de hadde gått for langt med at begge ektefellene skulle ut i jobb. I starten etter krigen hadde landet behov for mer arbeidskraft, og da syntes de dette var en god ordning at begge ektefellene var ute i jobb. Staten hadde da barnehager til barna fra morgen til kveld. Men så kom det vi ikke hadde regnet med, sa mannen, nemlig at flere ekteskap gikk i oppløsning og barna var de som led. Så han så nå i ettertid at dette var en feil prioritering , som de skulle vært foruten.

Vi vet at Russland er ikke på retur i dette spørsmålet, likestillingen er kommet for å bli, ser det ut til.

Dagens drypp tar opp Guds tale til sitt folk, hvor han konstaterer følgende fakta: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes."

Hva var det som førte de kvinnene i Norge som hadde småbarn ut fra sine hjem? Jo, det var den økende velstanden i vårt land, alle ville ha samme standard som naboen. Naboen var litt rikere enn de andre, og dette kunne slå skjevt ut med uttalelser fra den rike naboen til de mindre rike. På 1960 tallet var jeg lyttende til en fortvilt ektemann i den vanlige arbeiderklassen som sa følgende til sine kollega :

Jeg er helt fortvilet. Nå har vi nettopp bygget hus og har fått en stor lånegjeld, men tror du ikke kona mi sier vi må kjøpe en bil ellers må vi flytte herfra.
Hvorfor det, spurte jeg? Jo, nå er jeg så lei av å høre på den hovmodige nabokona som hver fredag sier til meg: Ja, vi skal nå ut på kjøretur med helga.
Så nå har hun satt foten ned: Enten kjøper du en bil eller så flytter vi til annet sted.
Resultatet for mannen ble å kjøpe seg en bil, med den følge at han måtte ta opp et enda dyrere lån. Denne "velstanden" førte kvinnen i huset ut i jobb, ellers ville de ikke hatt råd til hus og bil.

Leste nylig i lokalavisen følgende: "I 2004 var det 111 barn i aldersgruppen 0-2 år i barnehagene i "x-kommune". I 2013 var tallet på 280. Det er altså mer enn en dobling på ti år.

– Vi ser at 95 prosent av barna vi tar inn er i aldersgruppen 1-2 år. Vi ønsker å skjerme denne aldersgruppen fra resten av barnehagen for å gi dem en god start med så gode og trygge omgivelser som mulig. De trenger en annen form for ro og trygghet enn større barn, og det er viktig at de har noen få, nære voksne, forklarer eier og styrer xxx.

– Jeg tror det er mer allment akseptert at barnehage er bra, og jeg tror stadig flere foreldre ser at barna har godt av å være sammen med andre barn. Vi ser at barn knytter vennskap fra de er bittesmå, sier x.

– Flere velger kanskje nå også barnehage framfor dagmamma, og folk jobber mer enn før, fortsetter xx."

Prisen også i vårt land for dagens drypp: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes"
er en økning i oppløste ekteskap og en kollosal økning i samboerskap. Prisen for denne utviklingen er en økende frykt for framtiden :Hva har vi å tilby våre barn ?
Hørte nylig en uttalelse fra en ungkar, da noen spurte ham hvorfor han ikke var gift enda? Hvorpå han svarte kjapt: Jeg leter etter en kvinne som er villig til å være hjemme med sine barn, samt at hun selv er glad i hjemmet sitt.

- Da spørs det om ikke toget er gått for deg, for de er vel ikke til å oppdrive, var replikken han fikk tilbake.

"Så sa Herren:

 Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene,etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile.Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.» Jer 6,16

God og tankefull helg til dere alle!

"Det var jeg som formet jorden og skapte mennesker der. Jeg spente ut himmelen med mine hender og gav påbud til hele dens hær.  Jes 45,12.

Vi som er kristne, dvs vi er født på ny og lever våre liv i Jesus Kristus, vi tror at at Gud er skaperen av alt i vår virkelighet: Hele universet, livet og livets mangfoldighet. Som følge av at Gud er skaperen av alt , så tilsier det at Gud er tilstede i vår verden også i dag. Han har kjennskap og vet om alt som skjer på denne jord. Når vi  folder våre hender og ber til ham , så har vi en visshet i våre hjerter om at Gud hører hva vi ber om. Hvordan kan Gud snakke med oss ? Jo, i drømmer, i syner og gjennom sitt Ord og i vår tid mener en også at Gud  har kommunisert med mennesket  gjennom  vår DNA (forkorting for deoksyribonukleinsyre) et arvestoff (i kjernen) i cellene som kontrollerer prosessene i alle levende organismer).
Kjell J. Tveter, professor emeritus , skrev i Dagen 6.10.15 følgende:

"Forskning har vist at det biologiske liv inneholder et språk lokalisert til DNA. Språk er informasjon. DNA er livets informasjonssentral. Liv er ikke mulig uten DNAs informasjon. Denne informasjon er nødvendig for livets opprinnelse, og for livets opprettholdelse. DNAs informasjon inneholder blant annet alle oppskrifter for de substanser livet trenger. I tillegg danner DNAs informasjon et nettverk av informasjon som styrer, regulerer og kontrollerer alle livets funksjoner. Uten slik kontroll – biokybernetikk – ville livet ikke kunne eksistere. Sivil luftfart er helt avhengig av informasjon fra en kontrollstasjon. På samme måte er livet helt avhengig av informasjon. Menneskets språk er unikt. Det finnes ikke noe som likner i dyreverden. Man har ikke funnet noe samfunn som ikke har språk som kommunikasjonsmiddel. Språk er en forutsetning for tenkning, og for å kommunisere tanker og informasjon."

Han skriver videre at den vestlige verden avkristnes i et akselererende tempo,og den viktigste grunnen for det er, så langt han kan forstå, at Bibelen ikke lenger betraktes som Guds inspirerte ord. Har vi en rett forståelse av Guds vesen, så burde det ikke være så vanskelig å regne med at en allmektig Gud både kan og ønsker å kommunisere med mennesket – hans ypperste skapning. Tveter forklarer at sjimpanser og aper har en helt annen anatomi enn mennesket når det gjelder strupe og stemmebånd og at man i lang tid har forgjeves forsøkt å få sjimpanser til å snakke.

"Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,månen og stjernene som du har satt der,hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,et menneskebarn, siden du tar deg av det?" Sal 8,4-5.

"Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg. Du viser miskunn i tusen ledd og lar straffen for fedrenes synd ramme deres etterkommere. Du store, veldige Gud, som har navnet Herren, Allhærs Gud!  Stor er du i råd og mektig i gjerning. Du har øynene åpne for menneskenes veier, så du lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger." Jer 32,17-19.

I det siste er debatten om å tro på profetier vært oppe i kristnemedia. Flere profetier som omhandler et angrep fra Russland av Nord-Norge går igjen som en rød tråd.
Dette tar noen som rent tøvprat, særlig at en ber langs grensen til Russland. En kommenterte et avisinnlegg slik:

"Vi som har levd noen år husker gjerne 60-tallets kristne bimånedlige blad "Hjemmets Venn", utgitt av ekteparet Wåde i Trondheim, som i årevis publiserte artikler om den kommende trusselen fra daværende Sovjet mot Norge. Forretningsmannen Grude fra Rogaland var en av de mest framtredende som fortalte om mange syner om en kommede invasjon fra øst. Mange reiste også den gang til grensen i Finnmark for å be for Norge, herunder noen profilerte norske kristne.
Invasjonen kom aldri, og mange har i ettertid brukt dette som bevis for at slike syner bør man ikke vektlegge. Men etter at Sovjet-unionen hadde kollapset i 1991, begynte arkiver og åpnes, og det kom for dagen at Sovjet faktisk hadde nøye planlagt en større invasjon i Europa i sin kamp for et kommunistisk verdensherredømme. Time Magazine slo dette stort opp på sin førsteside. Man bør kanskje derfor sette pris på slike som i dag drar til Norges grenser for å løfte fram landet i bønn. Problemet er imidlertid at hvis det ikke kommer noe forsøk på invasjon fra Russland, ja så vil man garantert også denne gang møte kristne som tenker smålig om de som fulgte sin overbevisning. Men det kan jo også tenkes at det var Gud som hørte deres bønner? Også denne gang."

En pastor bemerker under samme debatt bl.a.: "Meir pro­fe­ti, takk. Måtte alle tala pro­fe­tisk. Det hadde vore fint. Då ville kyr­kje­ly­den bli fint opp­bygd. I alle fall der­som me skal tru Bi­be­len.....
Men det er noko eg vil ha mind­re av i kyr­kje­ly­den, og det er lun­ken­heit, reds­le for å dela, makt­sy­kja, mindre­verds­kjens­le, bak­tale, mis­un­ning, ri­va­li­se­ring, have­sju­ke, tung­sinn og meir slikt som også pro­fe­ta­ne, Jesus og apost­la­ne også åt­va­ra mot...."

Vi som lever i dag har daglig oppdateringer på drap,kriger og "den stygge ulven" - Israel. Hittil har vi bare hørt om krigens grusomheter på avstand fra der det skjer, men vi noterer oss at problemet nærmer seg steg for steg mot oss. Flyktningene "banker på vår dør" de vil så gjerne komme inntil oss, for vi har fred og mat og husrom. De kristne flyktningene er ille ute i felten, der fiendene er imot dem fordi de tror på Jesus som Guds sønn. Fienden tror på en gud som ikke har Jesus som sin enborne sønn. I flyktningsmassen finner tre hovedreligioner som dominerer- nemlig islam og kristendommen. Men innen islam er der flere motstående grupperinger, som driver krig mot hverandre. Flyktninger fra alle disse grupperinger kommer til oss i Vesten, og ber om asylopphold. De kristne som blir kastet ut eller blir drept i disse krigsområdene, får liten oppmerksomhet i Vesten, selv de er våre trosbrødre. Flyktningsproblemet skaper frykt for folket i landet vårt, hva vil resultatet på sikt bli for land og folk?

Kommer så frykt for vår nabo i Øst inn, så blir ikke tilstanden lettere å bære, om vi også skulle komme ut i en krigssituasjon som i 1940.

Under alle omstendigheter så gjelder Guds ord for oss i Norge i dag, og om vi gjør som 2 Krøn 7,14 sier, så vil vi ha fred:

"Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land."

"Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal så skje med ham?» "Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» Joh 21, 21-22.

Jesus tok seg ut tolv disipler til å følge ham rundt i hans ferd i Israel. Noen av de tolv disiplene hører vi mer fra enn de andre. Blant disse var  Peter, Johannes og Jakob. De fikk være med Jesus opp på fjellet, når Moses og Elias kom og snakket med Jesus. Peter ble helt slått ut ved synet, men greidde å stable seg på bena igjen og sa da til Jesus :

"Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias." Matt 17,4

Peter visste ikke helt hva han sa, men det bare datt ut av munnen på ham. Peter var den disipel som likte å være i aksjon i Jesu nærhet. Da Jesus vasket føttene til sine disipler, sa Peter til Jesus:

«Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus.  Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!» Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene....» Joh 13, 6-10.

Å være en frontfigur i Guds hær, slik som Peter ville være, fører med seg prøvelser og opplevelser. I dagens samfunn har vi mange frontfigurer som leder Guds folk.
Noen er apostler, noen er pastorer,prester, andre er evangelister, noen er sangere og noen driver med helbredelsetjeneste.
Mange av de som blir godt kjent i vårt land og i verden har alle møtt på utfordringer for å være med i teten i Guds hær. Noen har fått en "pang start" i sin tjeneste, som ofte medfører menneskelige svakheter etter en stund. For der Gud lar det skje under og mirakler, der samles folk seg rundt dem. Noen "forguder" disse gudsmenn og kvinner og legger seg etter dem overalt hvor de reiser.

Svakheten for predikanter eller pastorer m.fl. er å falle i fristelser for kvinner eller menn, og da "våkner" verden opp fra sin likegyldighet om Guds rike. Tenk en pastor, prest eller en evangelist kan bli tatt i hor. Det skaper bølger og Guds rike blir stillet i vanry, men dette har Johannes sagt følgende om :

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." Joh 1 brev 2,1.

Hva da med oss hverdagskristne? Er vi der hvor Jesus vil ha oss? Møter du noen i hverdagen som vil høre om Jesus, vår frelser, eller møter du bare taushet? Alle vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, skulle hatt en trang i vårt hjerte til å vitne om Jesus som frelseren. Men Jesus sa at foruten ham kunne vi intet gjøre. Derfor har vi fått Den Hellige Ånd i våre hjerter, som vil veilede oss gjennom dagene. Han vet hvor vi skal gå og hvem vi møter i løpet av dagen. For vi går i ferdiglagte gjerninger, som Gud har lagt ferdig for oss til å vandre i.

Drivkraften bak all vekkelse i Guds rike er bønn. Foruten den troendes bønn blir det ingen vekkelse. Bønn er kraften som baner veien, slik at mennesker kommer i syndenød. De må bare bli frelst. P.t. foregår en bønnetjeneste i hele vårt land, hvor alle mennesker i Norge blir bedt for ved navn. Derfor trenger vi å be særskilt for disse som står i fronten for aksjonen, at Gud må bevare dem .

Det er høst, sauene sankes ned fra fjellene til sine eiere. For oss kristne er det også høst, vi må sanke inn folket før "vinteren" kommer.

"Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst." Jerm 8,20.

"For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet." Rom 24-25.

Vi bruker et uttrykk " Det er håp i et hengende snøre!"
Hva mener vi da? Jo, at så lenge du ikke med sikkerhet ikke vet svaret på det som du lurer, venter på, så er der håp om at utfallet er positivt. Jeg ser for meg alle de gangene jeg var ute og fisket med snøre ute i sjøen, og der jeg satt og håpet på at en fisk skulle bite på fiskekroken. Så lenge jeg hadde fiskesnøret ute, så hadde jeg et håp om å få fisk på kroken.

Paulus sier at i håpet er vi frelst. Videre sier han at "Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp." Nei, for da er håpet oppfylt, det er kommet til syne.
Jeg håpet på å få en fisk på kroken,men når fisk bet på kroken og jerg dro den over båtrekka, da var det ikke lenger et håp om å få en fisk, da så du fisken og det jeg håpet på var alt oppfylt. Slik er det også med frelsen. Vi lever i håpet helt til vi er hjemme hos Jesus i himmelen, da vet vi at vi er frelst, for da er vi hjemme hos Jesus. Det var det håpet vårt var, at vi skulle se oss frelst, dvs reddet fra denne verdens jammerdal.

Paulus sier i Fil 3,20-21:

"Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt."

Den dagen vi setter våre bein innfor en av himmelens porter, da kan vi juble og rope halleluja, for da har vi passert målstreken. Vi har fullført løpet, slik som 2 Tim 4,7 sier : "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen."
Bakgrunnen for vårt håp om frelse, er vår tro på Jesus Kristus. Han er vår frelser, til han har vi gitt våre liv helt frivillig. Men fordi vi gjorde det, så har Jesus lovet å gi oss evig liv sammen med ham.

Venter du på at Jesus skal komme for å hente oss hjem til seg? Ja, normalt vil et Jesus-troende menneske gjøre det. Men lever vi slik, at vi venter Jesus i dag?
Tja, vi vet jo ikke hvor lenge vi er beregnet av Gud til å være her på denne jorden, så slik sett skulle vi alltid være beredt til å møte Jesus. Våre dager her på jorden er fastsatt av Gud før vi så dagens lys, jfr.Salme 139,16 :

"Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet."

Vi troende Jesu venner må alltid ha samme motto som Paulus hadde, da er vi trygge og ingen tanker kan komme seg snikende inn med ordene : Mon tro? For vi vet på hvem vi tror på, derfor sier Paulus i Rom 14,8:

"Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til."

Med slikt motto kan vi gå i møte enda en ny uke med frimodighet og glede i Herren!

"Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri bli til skamme!" Salme 71

Mange mennesker som er rette kristne går tynget av bekymringer eller vanskeligheter som om det ikke var hjelp å få for dem. For dem ser det ut at Gud har forlatt dem, de øyner ingen hjelp, de er forlatt med sine plager og vanskeligheter.

"Er min hånd for kort til å fri dere ut, har jeg ikke kraft til å frelse?" Jes 50, 2b.

Sier du til dem som er bekymret og rådville : Tror dere ikke Gud er mektig og trofast til å hjelpe dere ut av "bekymringensdal"? Da kommer svaret :" Jo, det tror vi , men får vår del ser det slik ut at vi ikke kan bli hjulpet av Gud eller mennesker. "

"Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? " Luk 18,7

Vi kan vel møte på denne bekymringenes ånd noen å enhver, men da må en huske på at ingen ting er for vanskelig for Gud, han både vil og kan komme oss til hjelp i alle situasjoner.
Det er da en må rette blikket opp imot himmelen og prise Herren for hans godhet og storhet imot oss mennesker. En kristen behøver ikke å være ulykkelig, for du vet at Jesus sier det så klart til oss :

" Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.  Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.  For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Matt 11,28-30.

Har du og jeg en bønn om at vi skal klare å høre Åndens stemme enda bedre, for tror du ikke Gud har mye bra å si til oss! La oss avslutte med en sang som peker på vår hengivenhet til vår frelser og herre, Jesus Kristus.

1.Alt for Jesu fot jeg legger,
alt hva her jeg kaller mitt.
Jeg vil elske, jeg vil tro Ham,
følge Ham for hvert et skritt.

Kor:
- Jeg vil gi deg alt,
jeg vil gi deg alt.
Du skal råde, kjære Frelser,
jeg vil gi deg alt.

2.Alt for Jesu fot jeg legger,
gjør meg, Frelser, helt til din.
La meg høre Åndens stemme,
la meg kjenne du er min.

3.Alt for Jesu fot jeg legger,
ja, jeg gir meg selv til deg.
Fyll meg med din kraft og nåde,
med din fred velsign du meg.

God helg !

"Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener." Luk 18,11

I hvilket lys ser du deg selv i? Dagens drypp omhandler en fariseer som takk Gud fordi han ikke var som andre mennesker, slik som røvere,urettferdige,horkarer eller som en toller som var der i hans nærhet. Det var jo en fin bønn for sitt eget ve og vel, og den var nok en ros til Gud som hadde gitt han alle disse fordelene, at han ikke var lik andre mennesker. - Tolleren som fariseeren pekte på i sin bønn, sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: "Gud, vær meg synder nådig! "  Men hva sa Jesus om disse personene, han som er opphavet til skaperverket? Svaret han avga var:
"Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes."
Er du flink til å takke Gud for ting som er hendt deg og dine, eller er du av den hovmodige og stolte sorten, som bare takker deg selv for alle gode ting og forbanner Gud for alt det onde som rammer deg? Jesaja var en profet og i kap.12,1 sier han:
*       På den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg.
Paulus som var apostel, hadde lært å takke rett i Herrens øyne, jfr. 1 Timoteus 1,12 :
*       Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten,
Daniel var en Guds profet i sin levetid, han ble prøvd og bestod alle prøvelser, han takket sin Gud i kap.2,23 slik:
*       Jeg takker og priser deg, mine fedres Gud, fordi du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba deg om, det kongen vil vite, har du kunngjort oss.
Jeg avslutter dryppet med Paulus sin takk til menigheten i Rom (1,8), for menigheten hadde blitt kjent for sin tro :
*       Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro.
Måtte vi få høre det samme skussmål fra vår Herre og frelser , Jesus, på den dagen vi står innfor hans trone.

Ha en god helg med blikket festet på Jesus og hans frelserverk på Golgata.

 

"Dette landet skal dere dele mellom dere etter Israels stammer. Dere skal skifte det ut til arv for dere og de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Herren." Esek 47,21-23.

Vi som tror på Guds ord, Bibelen, vi tror at når Gud har sagt til sitt folk, så tror vi
følgende fra Esek.47,13-20. :

"Så sier Herren Herren:
Dette er de grensene som de skal skifte ut landet etter, til arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal ta det i arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi deres fedre det. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv. Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store havet på veien til Hetlon i retning av Sedad, Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense - det mellomste Hasar, som ligger bortimot Havrans grense. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus’ grense og videre enda lenger mot nord opp til Hamats grense. Dette er nordsiden. På østsiden: Jordan, mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nordgrensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden. På sørsiden - mot sør - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kadesj, til Egypterbekken, ut til det store havet. Dette er sørsiden - grensen mot sør. Og på vestsiden skal det store havet være grensen og gå fra sørgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden."

Dagens Israel har historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i
jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente
Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et nasjonalt hjem for
det jødiske folk. I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater:
en jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo denne planen, men Israel
erklærte sin uavhengighet den 14.mai 1948.

Under seksdagerskrigen i 1967 tok Israel kontroll over Gazastripen, som var bebodd av palestinske arabere. Dette er det området hvor konflikten pågår for fullt idag. Israel trakk seg ut av området i 2005. I desember 1987 begynner palestinere på Vestbredden og Gaza et opprør, intifada, mot israelsk okkupasjon. Organisasjonen Hamas, en islamsk motstandsbevegelse, blir dannet av medlemmer i det muslimske brorskapet. Hamas har aldri anerkjent staten Israel, og har ikke gitt uttrykk for at de vil endre på dette synet.

Vi ser hva Bibelen sier om jødene og Israel, samt om de fremmede som bor blant jødene. Vi ser også i dag hva den politiske debatten går ut på , noen holder med Israel, men verdens flertall holder med Hamas og Abbas, som bruker navnet palestinerne på sitt folk. Hamas og Abbas som styrer palestinerne, anerkjenner ikke staten Israel, og hva har da Israel som grunnlag til å forhandle om?

Skal vi som kristne bry oss om politikk? Noen av Jesu venner var opptatt av sitt land Israel,og en gang etter at Jesus var oppstått fra døden, kom de sammen , spurte Jesus ham:  "Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?" Han sa da til dem: "Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har
fastsatt av sin egen makt."
Apgj 1:6 . 

Så da gjelder det vel også oss,som er hans disipler i dag? Palestinerne regnes da etter Guds målestokk som
"de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn."

Dagen som da ikke er kommet enda er ordene som Gud sier i Esek.37,26-28:

"Og jeg vil slutte en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være. Jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for evig tid. Min bolig skal være over dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblant dem til evig tid."

"Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider." 2 Tim 3,1

Når vi får høre om at noe er farlig, så gjør vi oss opp en mening selv og tenker som så : Er det virkelig så farlig, som de vil ha det til? Så kommer våre egne betraktninger inn og disse varierer fra hver person. Paulus regner opp til Timoteus noen av de farlige punktene som vil komme i de siste dager.

- For disse menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.
Møter du slike mennesker på din vei som oppfyller punktene, så er Paulus råd å vende seg fra slike mennesker.
Om vi ser på vårt land i dag, så vil vi si at dette er jo en sannhet som oppfylles like foran øynene våre. Hva må da dette resultere i for oss troende kristne? Jo, at vi vender oss fra dem som er slik, selv om de sier de er kristne mennesker, så vil de alltid fornekte gudsfryktens kraft, Den hellige Ånd. De lokale menigheter vil splittes, for de som ikke vil følge Åndens veiledning i Ordet, de blir mer og mer jordnære i sine handlinger. De som vil følge Ordet, de setter Guds ord først i sine handlinger. De søker Herren i bønn, før de tar en avgjørelse som har med livet i Herren Jesus.
Det er ikke bare menneskene som vil oppføre seg annerledes i de siste dager, det vil naturen, Guds skaperverk også gjøre. Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Men da skal menneskene på jorden se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.
Men har vi valgt å følge Jesus både i med og motgang,så ga Jesus oss et løfte, nemlig disse ord fra Luk 21,28:

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til."

"La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals og skriv dem på ditt hjertes tavle! Så skal du finne velvilje og få god forstand i Guds og menneskers øyne." Ords 3,3-4.
 
Å være et sendebud for Jesus krever et kall fra Gud om du skal kunne utføre oppgavene som venter en ute i fremmed land. En jente gikk sine barndomsår i by som jeg nå bor i. Men hun dro tidlig ut på det "eventyrlige," for oss hjemmeboere, men det var det hun møtte av nød og fattigdom som drev henne til å hjelpe og bli der ute i den fattige verden.  I hennes kvartalhilsen fra felten i oktober skriver hun følgende til sine medhjelpere og venner :
 
"Jeg har dedikert mitt liv til å hjelpe og beskytte barn i faresonen , og i løpet av de 16 årene jeg har vært her ute, har jeg hjulpret over hundre barn med trygghet og skolegang. Noen ganger har jeg smuglet foreldreløse flyktningebarn ut av krigssonen og over til Thailand, skjult under lasteplanet på pick-up bilen min. Andre ganger har jeg forsøkt å selge å selge både bil og andre eiendeler eller ofret min egen komfort og trygghet for å få nok penger slik at barna jeg hadde omsorg for skulle ha nok å spise. Mange av disse barna som vi reddet ut av krig og dyp fattigdom har nå blitt voksne studenter på universiteter i Thailand med en strålende fremtid foran seg!
Hvert eneste program vi driver gjennom Operasjon Grensehjelp prioriterer bestandig hjelp og beskyttelse for de yngste, mest sårbare barna.
- Kommer dette noensinne til å ta slutt, sør du kanskje. Det er da den lidenskapelige staheten min fastslår at "ja, så lenge vi fortsetter å gjøre vårt beste for å hjelpe, så får håpet siste ordet."  For vi forsøker virkelig å gjøre slutt på at mennesker skal dø unødig av sykdommer som er enkle å behandle. Vi arbeider hardt "i det små", med vitaminer og ekstra matrasjoner til gravide, som også har tilbud om fødsel i et trygt og rent miljø på sykehuset vårt. Etter fødsel gir vi månedlig oppfølging til barna 5 år. Utdeling av myggnetting, melk og varme klær hører også med på helsestasjonen vår, og gjør at de høye tallene for underernæring og spebarnsdød har sunket dramatisk i løpet av de årene vi har drevet dette sykehuset!  Men det hender at pengekassen vår går tom og vi må avvise mennesker som desperat trenger hjelp. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for meg å leve så nærme krig og lidelse, med tilgang på de erfaringene og ressursene som trengs for å gi hjelp på en bærekraftig måte - ja, det er det beste i hele verden! Men når vi ikke har nok midler til å hjelpe, vil jeg bare gå og gjemme meg."
 
Denne kvinnen er en av mange som Herren har kalt til tjeneste for ham og jeg kommer til å tenke på ordene i Matt 25, 35-36:
 
"For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg."
"Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe. Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet." Joh 4,20-24
 
 
Kvinnen  i "Dagens drypp" opplevet å få et møte med Jesus og det forandret hele hennes liv og senere hele lokalmiljøet hennes. Nylig fikk jeg høre om en "oppdatert " utgave av en mann som møtte samme mann , Jesus,som møtte kvinnen for vel 2000 år siden. Hans er Taysir Abu Saada. Han var en gang en PLO snikskytter kjent som "The Butcher", og var en personlig sjåfør for president  Arafat. Men livet hans ble forvandlet da han fant  troen på Jesus.  Dette medførte at han som en kristen fikk  en kjærlighet til Israel og det jødiske folk, som han hatet.
I boken, “Once an Arafat Man” (Tyndale House, 2008). minnes Saada at var  bitter, ikke bare mot jøder, men på andre muslimer i Saudi-Arabia og Qatar som så ned på hans palestinske arv da han bodde der i eksil som barn. Han overførte denne bitterhet til jordanerne da han sluttet seg til PLO, som var basert Hashemite rike på den tiden. Saada selv avfyrte en rakettdrevet granat en konvoi  i et mislykket attentatSaada terroriserte også kristne arabere ved å kaste granater på deres hjem og skjøt ut dekkene bilene deres. Men en dag mange år senere, endret alt seg ,da hans venn, Charlie, førte ham til Kristus mens han bodde i Amerika i 1993.
For Saad var en god jøde , en død jøde. Han hatet jøder lidenskapelig. Men med vennens hjelp ble plutselig Saada møtt av Guds kraftog han ga sitt hjerte til Jesus.  Dagen etter  møtte han seg selv i "døren" da  han hørte seg selv  tilbe Gud, Israels Gud, og for deretter å be om at Gud måtte returnere de utvalgte til det lovede land! Da han selv hørte og forsto hva hanba om, la han hånden på munnen sin for  å stenge ute flere ord. Han spurte seg selv om hvorfor han bad for sine fiender for hans eget folk? Det var da han innså at hans hjerte hadde blitt renset fra alt som hette hat. 
Da han  studere Bibelen, kom han  til å innse at landet de kaller" Palestina "var egentlig lovet av Gud til jødene. Dette var ikke en enkel ting for Saad å akseptere. Det tok mye tid og kamper med Gud"fistfights" nesten. Hvordan kunne dette ha seg? Saad mente dette var urettferdig, ja,dette var urettferdig! Han innså at vår Gud er en veldig rettferdig Gud, og at Gud har laget en vei for begge folk til å leve i dette landet.
Saada og hans kone Karen grunnla "Seeds of Hope", et humanitært arbeid i 2006,  for å bringe lindring og håp til både det palestinske og det israelske folket. Målet er å bygge en bro mellom arabere og jøder, og for å fremme fred, toleranse og kjærlighet. 
- Den eneste måten å bringe tilbake håp og fred, tapt i opprørene i de siste 15 årene var for Saad  å flytte fra Amerika tilbake til landet og han arbeider på begge sider av "den grønne linjen. "
Slik som kvinnen ved brønnen opplevet å bli forandret i sitt liv, og som  da ga videre opplevelsen til sine medsøsken, slik opplevet Saad også å bli forandret da han møtte Jesus og som viste han veien videre for å hjelpe sitt folk og jødene til å leve sammen .
 
"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!" Ords 3,5.
 

"La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han
som dere har fått som segl til forløsningens dag. La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus! "  Ef 4,29-32.

Hvordan spiser en et halvråttent eple? Jo, en ser etter hva som er friskt og rent på eplet, og spiser det. Det som er råttent kaster en fra seg. Hvordan er mitt og ditt kristentliv? Er det som et halvråttent eple? Du møter en hverdag hvor du får problemer på arbeidsplassen med dine arbeidskollega, du må mer enn en gang bare gå fra dem pga råttent snakk etc. Du prøver å holde deg ren med ikke å bli hissig eller sint, men prøver og være sindig og overbærende med dem. Mange ganger er det ikke lett å være det lyset som Jesus vil at vi skal være.

Men hvordan lever jeg livet mitt privat? Når jeg kommer inn i et hus hvor de som bor der er mine brødre og søstre i Herren, og oppdager at huset er fullt med ting som jeg ikke kunne tenke meg å eie som en kristen. I bokhyllene er bøker som jeg trodde ingen troende kristne kunne besitte. Likedan
når fjernsynet kommer på så oppdager du at filmer som de ser på ikke er til oppbyggelse av kristenlivet, men heller tvert om Kommer en så i tale med hverandre om Jesus og livet med ham, så oppdager jeg snart at vi er ikke på samme bølgelengde i tankegangen. Nei, en kan ikke være så snever i våre levemåter at en ikke kan ha  det gøy, sier husets herre.

Skolebarn og ungdom blir også utsatt for press på skolen og på fritidsaktiviteter som kristne, mange greier ikke å leve ut sitt kristne liv, men bøyer av for å bli like kule som sine skolekamerater. Det er ikke bare i de kommunale skolene at dette presset forekommer, nei, det er like mye på de kristne skolene. De som vil leve et rent liv med Jesus i sentrum, de blir holdt utenfor gjengen. De kan jo
ikke være med på noe gøy, men vil bare snakke, synge om Jesus eller gå møter.

Like barn leker best, sier ordtaket, og det ser vi er sanne ord.
Jesus selv sier i Lukas 6,45:

"Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn."

Halvråtne epler er ikke å foretrekke, men de friske og tiltalende. Slik også med vårt kristentliv, la det være rent og fri for smuss av noe slag. Jesus var klar i sin tale med å leve "med en fot i verden og en i himmelen" :

"Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn." Åp
3,15-16.

Ha ei god helg !

"Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ...Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere
kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg." Matt 25, 36 og 43.

Jesus forteller i opptakten til "dagens drypp" at når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Da skal alle folkeslag samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.
- Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt."
- Og så kommer "dagens drypp" inn og deretter lyder svarene fra de som fikk komme på den høyre siden av kongen, de sier:

"Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?"

Kongen skal da svare og si til dem: "Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg."

- Men de som da står på venstre siden av kongen får høre følgende fra hans munn:

"Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg."

Også de skal da svare ham og si: "Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?"
- Kongen skal da svare dem og si:
"Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg."

Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Jesus beskriver seks omstendigheter som han hadde vært i, og de var : Han hadde vært sulten,tørst,fremmed,naken,syk og i fengsel. De som står på høyre siden av
Kongen hadde gitt mat,drikke,husrom,klær,sett til de syke og de som var i fengsel, men Jesus hadde de ikke sett. Jesus sier da at det de har gjort mot disse har de gjort mot Ham. De som står på venstre siden hadde ikke gitt noen mat,drikke etc. , for heller ikke de hadde sett Kongen lide nød.

Men utfallet ble denne dommen: "Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans."

Hvilken side kommer du og jeg på, høyre eller venstre? La oss sjekke etter om vi oppfyller de seks omstendighetene!

"Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den." Ordsp 3,27

"Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der. Og da de steg ut av båten, ble han straks gjenkjent. Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet." Mark 6,53-56.

Jesus var en "populær" mann i dagens drypp, han fikk ikke mange hvilepauser om dagen, for folket voktet på ham overalt. Når de fikk vite hvor han oppholdt seg så begynte de å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Kom han til landsbyer, byer eller bygder, så la de sine syke ut på torgene. De ba Jesus om  å få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Resultatet var forbløffende , for alle som rørte ved ham, ble nemlig helbredet.

Hebreerne sier kap 13,vers 8, at Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hva betyr det for oss som lever i 2014?
Er Jesus den samme som vi leser om i "dagens drypp", da skulle han bli gjenkjent av menneskene som møter han i dag. Hva er vi som er hans disipler? Er vi hans LYS eller er våre lys sloknet? Jesus sa selv at han var verdens LYS,mens han var i verden, jfr Joh 9,5, men i Matt 5,14 sier Jesus til disiplene sine:

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules."

Da er det vi som representerer Jesus i dag her på jorden. Jesus skal virke gjennom oss ved Den
Hellige Ånd til å virke slike ting som Jesus gjorde, han helbredet alle som var syke etc. der han gikk fram. Er det slik med oss? Kan vi påberope oss at folk blir friske bare de tar på oss? Nei, det kan ikke jeg vise til, men de gangene jeg har hørt Åndens stemme si til meg for ekspl.: " Gå bort til den
personen og legg din hånd på vedkommende." Om jeg da er lydig og gjør som Ånden sier, ja, da skjer alltid en helbredelse også. Husker du hva Jesus sa om sitt arbeid?

"Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette." Joh
8,28.

Slik er det vel med oss i dag, for uten Ham kan vi ingenting gjøre, men i Ham makter vi alt.

Når en helbredelse skjer med en menneske, så skulle reaksjonen fra den som ble helbredet være en takk til Gud. Ikke alle husker å takke, mange er lik de 9 av 10 som Jesus helbredet for spedalskhet,
bare en samaritaner kom tilbake å takket Jesus for helbredelsen. Det koster å bekjenne Jesunavnet, men æres den som æres bør.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far." Joh 14,12

"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller
nakenhet eller fare eller sverd? 36Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Gal 8,35-39.

Er du en aktiv kristen eller henger du deg bare på "kristenfolket" og gjør som de sier til deg? Det som jeg vil frem til er om du har Jesus i ditt hjerte som din frelser og forløser, at du bekjenner med din munn at Jesus er din frelser, samtidig som du tror det i ditt hjerte. Det er ikke lett mange ganger å være en aktiv kristen, med aktiv kristen mener jeg at vi "lyser av Jesus" . Ved å ha en daglig stund med Jesus i vårt lønnkammer gir oss styrke og kraft til en ny arbeidsdag, for da har vi "ladet opp batteriet".

I løpet av en dag blir vi tappet for krefter og da må en "lade" opp batteriet igjen. I bilene lyser forskjellige lys på "panelet" når noe er ikke helt som det skal være. Slik virker også vårt gudsliv med Herren, vi får åndens signaler på ting som ikke er på plass i våre liv eller at Ånden viser oss ting som Han vil at vi skal gjøre for Herren. Et aktivt liv med Jesus er utfordrende for oss og bringer oss opp i situasjoner som vi ikke greier uten å være i Guds ledelse.

Når jeg tenker på Job i den gamle pakt som fikk denne attesten av Gud, vi leser fra Job 1,6-11:

"Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom også Satan. Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet?
Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og buskapen hans har bredt seg vidt ut i landet. Men rekk bare din hånd ut og rør ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet."

Hele denne episoden foregikk i "den åndelige verden" , mens Job levde i den jordiske. Job hadde en
daglig stund med sin Gud og vandret uklanderlig og rettskaffen, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde. Om vi "oppdaterer" Job til anno 2014, så er han en aktiv kristen midt i lokalmiljøet. Menneskene rundt ham ser på ham som god kristen mann og han har stor aktelse i kommunen. Men så skjer noe som ingen kan forstå, han mister plutselig alt han har, dog ikke sin kone. Ingen kan forstå noen ting, hvor er Gud i dette? Spørsmålene var mange, men når enda flere hendelser kom, så brøt Job ut med denne proklamasjonen :

"..Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Job 1,21 

Med en slik uttalelse av Job kan en forstå "dagens drypp" , at ingenting kan måle seg med Guds kjærlighet.

"Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham." 1 Joh  2,5.

"Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?" Mark 2,6-8.

I store sammenkomster hvor gjestene sitter til dekkede bord og venter på at festen skal begynne, da hører en gjestene prater småhøyt sammen ved bordene. Mange ganger ser de kjente ansikter sitte lenger borte, og da er det lett for å se på klærne etc til vedkommende. Da kan en ofte tenke : Hvor har han/hun kjøpt de klærne og den tøffe skjorten? Ord sies ikke ut, men tenkes i hjertene .Jesus er i "dagens drypp" sammen med en stor flokk mennesker i et hus og han preker til dem. Da med ett kommer en sykebåre firende ned fra taket, og på båren ligger en lam mann. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: "Barn, syndene dine er deg forlatt!"

Det var disse ordene fra Jesus som fikk de skriftlærde til å tenke i sine hjerter, at han hadde ikke fullmakt fra Gud å forlate syndene til folk. Jesus merket de skriftlærdes tanker , der de satt og tenkte i sine hjerter. Det står ikke at de tenkte i sine hoder, men i sine hjerter. Vi vet at i hodet sitter hjernen, som formidler videre til kroppen hva den enkelte lem skal gjøre. Men da må hjernen få instruksene fra hjerte. Men hjerte vårt har vel ikke en slik funksjon, at det kan tenke? Det står at Jesus merket "i sin ånd, at de tenkte slik ved seg selv."

Går vi til Matt 15,17-19, så sier Jesus om mat :

"Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott."
De skriftlærde "samlet alt" som Jesus gjorde mot Loven, og derfor kunne ikke Jesus tilgi noen

synder, for der sa Loven at det kunne bare Gud. Derfor tok Jesus et motspørsmål til dem:

"Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme -: Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus."

Den lamme sto straks opp, tok båren sin og gikk ut like for øynene på menneskene som var samlet. Alle ble ute av seg selv av undring og de priste Gud og sa: "Slikt har vi aldri sett."

"Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?" Matt 26,66-68

Jesus var nå tatt i arrest av Rådet,og ypperstepresten sa da til ham: "Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!" Svaret Jesus ga til ham var: "Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer."

Da gikk det for langt for ypperstepresten , han flerret klærne sine og sa: "Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen."

 

Da kommer dagens drypp inn med reaksjonen til de som da skulle representere "Gud i Israel", de skriftlærde,yppersteprestene og Rådet. Dommen deres var klar, Jesus var skyldig til døden for sine ord. Men se for deg Guds representanter, de begynte å spytte på Jesus som han skulle være en
hund, pluss at de slå knyttnevene i ansiktet hans. Noen av de andre gikk løs med stokker på ham og hånte ham med ordene: "Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?"

Ordtaket sier, at det er av sine egne en skal få det!

Men jødene hadde da ikke lov til å ta livet av noen, selv om det var deres egne folk som hadde gjort lovbrudd etter Moseloven. Nei, det var romersk lov som kom til anvendelse og derfor førte de Jesus over til landshøvdingen, som representerte keiseren i Rom. Men de skriftlærde og Rådet mfl. fikk jødene med seg til å rope "Korsfest,korsfest!" Til slutt ga landshøvdingen etter og dømte Jesus til korsfestelse.
- Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og der samlet hele vaktstyrken seg om ham. De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner som de satte på hodet hans, og så ga de ham en rørstav i høyre hånd. Da falt de på kne for ham og hånte ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!" Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.

Jesus ble hånet og slått av "Rådet og yppersteprestens folk" , som representerte Gud i Israel, men verdens herskere var ikke mer nådig, de gjorde samme handling som Rådet og prestene hadde gjort, de spyttet og slo Jesus !

For oss som lever i 2014 er denne hendelsen blitt et valg for oss, vil vi følge Jesus, som ofret sitt rene liv for oss syndere, eller vil vi slå følge med de som ropte :
"Korsfest,korsfest!"
Utfallet av ditt valg er avgjørende for ditt liv på jorden og i evigheten.

Et ja til Jesus og hans frelsesverk på Golgata er et ja  til himmelen og et evig liv sammen med ham!

Ha en god og gledelig helg med Jesus og dine !

"Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!" Rom 13,14

 

I brevet fra Paulus til galaterne sier han i 2 kap, vers 20 : "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg."

Jesus snakket en gang til sine disipler at de skulle ikke tenke på hva de skulle si når de ble anklaget av domstolene etc., for Den Hellige Ånd skulle komme dem til dem til hjelp, slik at de ord som de talte, ikke kom fra dem selv, men fra Herrens Ånd. (Matt 10,19) 

Å være ikledd en uniform gir deg en rekke rettigheter i forhold til deg som privatperson. Er du ikledd politiuniform så er du en offentlig tjenestemann, som har et sterkt vern utad. Dette vernet er gitt deg pga de oppgaver du skal utføre i din tjeneste som politi. Uniformen gir deg en autoritet, som du ikke kan misbruke til egen vinning. Når du er fri og ikke i tjeneste, da er du "avkledt" din autoritet, selv om folk rundt deg vet hvem du er.

Slik ser jeg for meg å være ikledd Herren Jesus Kristus, jeg har "uniform" som tilhører min åndelige arbeidsgiver. Er jeg i hans tjeneste så er mitt ego dødt, derfor har Guds kraft i meg til gjøre hans vilje hver en dag. Menneskene rundt deg vil merke din hellighet i Jesus Kristus. Noen vil spotte deg og snakke nedsettende ord om deg, men de vet at de en dag vil bli til skamme.
For vi skal alle gjøre regnskap for livet vårt her på jord. Så er du ikke ikledd deg "uniformen" i Jesus Kristus, så er du en synder  som på nytt trenger tilgivelse. Uniformen beskytter deg ikke lenger, for du er ikke i Jesus Kristi tjeneste.

Derfor sier Johannes i sitt 1.brev kap.2,1:  "Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal
synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige."

 

Derfor gjelder for oss kristne å være som efeserbrevet sier i kap.4,vers 24:

 

"Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av
sannheten."

"Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! "Apgj 16,9

"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen," sies mange ganger når en storinnsamling til gode formål gjøres på TV, eller i andre media.
Nesten hver dag finner du en hilsen i postkassen fra noen som samler inn penger til gode formål. Noen ganger blir du grepet av ordene du leser og sender et beløp til oppgitt kontonr. for å støtte prosjektet. Resultatet av den handlingen er at du neste måned for et nytt brev med nye beskrivelser av hendelser som trenger din hjelp. Du er regnet med som giver til deres formål. Men denne gangen gikk brevet i søpla, ikke for at jeg ikke trodde på dem, men jeg måtte bruke overfornevnte motto:
"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!"
Men "tiggerbrevene" stopper ikke for det om du ikke gir, de kommer hver måned med nye hilsener fra "feltet". Men om de satser 10000 kr på utsendelser til meg og de andre som har gitt en gave en
gang, så viser regnskapet ved månedens slutt kanskje 100000 kr. Da har jo de fått en god avkastning av investeringen til trykking,porto etc. for månedsbrevene.

Men i dag fikk jeg et sånt brev som kastes i søpla, men ordene som var skrevet denne gangen oppmuntret meg til å sette mer pris på vår gode tilværelse, så jeg kjenner at denne gangen blir det "gevinst" på dem.

En bibelmisjonslærer skriver følgende beretning:

" Å se at fire unge pastorer ikke klarer å holde tårene tilbake når de får hver sin bibel, gir også meg tårer i øynene. ..I går hadde jeg møte med lokale kristne ledere byen... 30 pastorer var invitert til møtet - 70 kom! Ryktet hadde gått foran oss. Alle kom for å fortelle oss at de trenger bibler. Juniasi L.R. fortalte oss at hun hadde stått opp kl.04.00 om morgenen for å rekke fram til møtet som begynte kl 10.00. Strålende av glede fortalte hun om et blomstrende barne-og ungdomsarbeid, men de har ingen bibler....
- Bare i de menighetene som var representert på møtet ville behovet være på omtrent 50000 bibler! En pastor sa: "Hvis du setter opp en plakat utenfor kirken her om at det blir delt ut bibler gratis her i morgen, garanterer jeg at det vil stå ti-tusen mennesker i kø fra tidlig på morgenen..."

"Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den." Salomos Ordspråk 3,27

"Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. " Sal 33,13

Forleden søndag var jeg på et familiemøte i en av
byens menigheter. Der var det barna som var i fokus, de sang , leste
bibeltekster etc. Folket i salen var med på sangene og deltok med både armer og
ben. Guds ånd var nærværende i forsamlingen. Etter at møtet var slutt kom et av
mine barnebarn til oss og utbrøt strålende følgende beretning:

"Da vi sang siste koret av «hvilken dag det skal bli»
forvandlet hele salen seg til en himmelsk katedral. Det er vanskelig å beskrive
dette, men taket ble f.eks erstattet med en himmel som ikke ser ut som vår
himmel, men en utenomjordisk himmel. To – tre meter over hodene til folkene i
salen stod Jesus med utstrakte armer og et blikk, med så mange gode følelser at
jeg ikke kan forklare. Dette blikket har brent seg fast i sinnet mitt. Rundt
Jesus stod en englehær, en engel for hver person i salen. De stod over hver
enkelt med vingene utstrakt klar for alt Jesus ga dem beskjed om. Hadde Jesus
gitt et signal hadde de vært klare til å hente oss hjem akkurat denne dag. Det
jeg fikk være vitne til er noe som vi ikke ser, men som jeg nå har sett og vet
er virkelig."

"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og
Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!" Agj 7,55-56

"De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde." Gal 1,23

Her i vårt land har vi historien om en som ble konge etter å ha vært en viking på 1000-tallet ,det var Olav Haraldsson, senere kalt Olav den Hellige, levde. Vi vet at disse vikingene fra Norden var voldelig i sine herjetokter. En rystende beretning om nordiske vikingers blodige overfall i England skildres slik: "I samme året(1000 tallet) kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende vepser, og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet og slo ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser, men endog prester og diakoner og flokker av munker og nonner. Og de kom til kirken i Lindisfarne og la alt øde med sine grusomme plyndringer, trampet på de hellige stedene med sine urene føtter, grov opp altere, og røvet alle skatter i den hellige kirke. Noen av brødrene drepte de, andre tok de med seg i lenker, og mange jaget de bort med spott og hån, og noen druknet de i sjøen."
Det var vel ikke uten grunn at det kristne Europa bad en ny bønn: "Fri oss, Herre, fra normannernes raseri."

Olav Haraldsson var med på disse røvertoktene, og han dro senere  på røverferd sørover langs spanskekysten og tenkte seg inn i Middelhavet. Men da fikk han en merkelig drøm:

"Det kom en mann til ham, en slik som en legger merke til, kraftig, men skremmelig også. Mannen talte til ham og bad ham gi opp det han hadde fore, og dra videre ut i landene. Dra tilbake til odelen din, for du skal bli konge i Norge til evige tider. Denne drømmen tydet han slik at han skulle bli konge over landet, og hans ætt etter ham i lange tider."

Olav snudde da omsider hjemmover etter opphold i Frankrike og England, hvor han fikk seg fortalt at Hvitekrist levde sitt usynlige liv videre i et svært så synlig samfunn, som ble kalt den katolske kirke. Da forstod han også at de som tilhørte denne kirken, ivret for å bringe kristentroen videre til hedenske land. Nå fikk han høre at den største høvding i Kristi hær var paven i Roma. Hans ombudsmenn rundt omkring i landene var biskopene og prestene. Gjennom sakramenter og forkynnelse skulle de verve nye krigere til Kristi hær. Denne troen ville Olav også tilhøre, derfor tok han ved kristentroen og lot seg døpe i Rouen. Olav ble senere konge i Norge og han innførte "Hvite-krist" troen i landet, dog med makt. Sluttakten for ham ble slaget ved Stiklestad i 1030, hvor han ble drept og senere hedret som en martyr.
Det fortelles at kort tid før slaget tok til, la Olav hodet i fanget på sinn venn, Finn Arneson, han sovner og drømmer at han klatrer oppover en stige som når like opp i himmelen. Da Olav våkner og forteller drømmen til Finn, sier hans trofaste venn: "Jeg tror dette varsler at du skal dø, dersom det da var noe annet enn søvnørske som kom over deg."
Hvilken likhet er det mellom disse to personene , Paulus i "dagens drypp" og historien om vår tidligere konge. Jo, Paulus kjempet mot de som trodde at Jesus var Messias, mens Olav Haraldsson plyndret og drepte bare til egen vinning. Resultatet ble likt - uskyldige mennesker ble offer for deres herjinger. Men sluttresultatet ble senere synlig for etterslektene, nemlig, de ble begge møtt av Jesus Kristus, og livet deres ble senere preget av det.
I dagens media er det IS-krigerne som herjer som våre "vikinger" i Midt-Østen, de dreper alle som ikke vil tilhøre deres "profet". Vår daglige bønn må være, hentet fra Lukas 23,34: 

"Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem."

"Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Jesus og Faderen er ett." Joh 14,6  

"Jeg tror den viktigste åndelige øvelsen består i å øve oss i sannhet. Når vi kommer i kontakt med sannheten kommer vi i kontakt med Gud (og oss selv!). Jo sannere vi blir, jo nærmere kommer vi ham."
Wilfrid Stinissen, munk og forfatter (1927-2013).

 

Disse ordene som munken her beskriver gir oss noe tenke på, og da kommer en salme opp i mitt indre som beskriver denne lengselen etter Jesus, som er sannheten.

 

"Nærmere deg, min Gud, nærmere deg,
 om det et kors enn er som løfter meg!
 Synes meg veien trang, er det dog all min sang:
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

 

Vandrer jeg viden om, solen går ned,

 mørkt blir det, kun en sten å hvile ved. 

I nattens dyp til meg finner du, Gud din vei.
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg.

 

 Evige Gud, til deg lengter min sjel.
 Herre, du alltid er min lodd og del.
 Tung eller lett min gang, alltid det blir min sang:
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg." 
(Mason/Jensen)

 

En uke er i ferd med å ebbe ut, en sannhet som ingen fornekter. Sannheten (Jesus) sier i Åpenbaringen 3,11:

"Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone."

De ordene er det mange som fornekter, fordi de ikke tror på Sannheten, Jesus Kristus. Jesus sa til de Jesu-troende i menigheten i Tyatira :

"Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier - til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer" Åp 2,24-25.

Ha ei god helg i sannhetens tjeneste!

"I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.
Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp." Matt 18, 1-6.

 

Peter hadde like før dagens drypp vært å betalt tempelskatten med 1 stater for seg og Jesus, stateren fant han i munnen på en fisk som han fisket opp. Like etterpå kom disiplene med dagens drypp til Jesus :
"Hvem er den største i himlenes rike?" Normalt så skulle en tro at de måtte vite det. For budet sa "Du skal ikke ha andre guder enn meg."
Så hvem som var størst i utøvelse av makt og herlighet i himmelen, skulle ingen av dem vært i
tvil om. Så de må nok ha tenkt på menneskelig vis, om hvem som var størst av de som var kommet opp til himmelen.
Jesus svarte dem med å ta frem et lite barn : "Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike."

Disiplene forstod sikkert av svaret, at her hadde de lite å hente i egen kraft. I tillegg sa Jesus, at den som tar imot ett slikt lite barn for hans navns skyld, tar imot ham. Men den som forfører én
av disse små som tror på Jesus, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp, sa Jesus.

Så det er alvorlig for en voksen person, som bevisst tar bort troen på Jesus fra et barn.
Mange foreldre nekter barna sine å høre om Jesus, enda barna selv vil. Noen foreldre sender barna sine på søndagsskole, selv om de ikke har mottatt troen på Jesus, men etter som tiden går, så blir barna mer og mer glad i Jesus. Hver gang de kommer hjem fra søndagsskolen forteller de sine foreldre om hva Jesus gjorde og sa. Til slutt "brenner det så under føttene på foreldrene", at de må finne på noe annet for barna på søndagen. De tar dem med på bilturer, utflukter i fjellet etc. De fører dem bort fra Jesus og dommen er gitt av Jesus for den som forfører én av disse små som tror på ham, "for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp."
Alvorlige ord.

"Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen
kommer ved!" sa Jesus. Men våre egne lemmer kan også friste oss til fall, bort ifra Jesus. Jesus sier videre i samme kapitel :"Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild." vers 7-9

Kan Jesus mene disse ord bokstavelig? Kan en hånd, en fot eller et øye friste meg? Er det ikke
min vilje som utløser å gjøre noe slik? Jeg har hørt om noen som tok Jesu ord bokstavelig og kvittet seg med en hånd eller en fot. Men fristelser vil komme så lenge vi er i live på denne jorden, for fristeren, Satan, er virksom hver dag enda.

Men Johannes sier i 1 Joh brev 2,1.:

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

"Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! " Joh 1,46

Johannes døperen hadde pekt på Jesus som Guds lam til sine disipler og kort tid etter fikk Johannes, og to av disiplene hans, se Jesus, som kom gående, da sa han: "Se der Guds lam!"
De to disiplene hørte det han sa, og så fulgte de etter Jesus.
Jesus snudde seg og så at de fulgte etter ham. Da sier han til dem: "Hva søker dere?" De sa til ham: "Rabbi - det betyr Mester - hvor bor du?" Jesus sier til dem: "Kom og se!" De kom da og så hvor han bodde og de ble hos ham den dagen.

Andreas, Simon Peters bror, var en av der to, som fulgte etter Jesus. Andreas finner så sin egen bror Simon og sier til ham: "Vi har funnet Messias, - det betyr Kristus."  Og han førte ham til Jesus. Jesus så på Simon og sa: "Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter."

Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: "Følg meg!"

Filip var fra Betsaida, fra Andreas’ og Peters by. Filip finner Natanael og sier til ham: "Ham som
Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret."
Natanael sa til ham: "Kan det komme noe godt fra Nasaret?"  Filip svar til ham
var: "Kom og se!"

De to kom så dit hvor Jesus var og da Jesus så Natanael komme mot seg, sa han om ham: "Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i." "Hvor kjenner du meg fra?" sa Natanael
. "Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg." 

Dette fikk Natanael til å svare ham slik:
"Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!"

Beskrivelsen av disse første disiplene som møtte Jesus viser hvor ivrige de var til å få med seg sine nærmeste og venner til Jesus.De to første fikk et spørsmål av Jesus: "Hva søker dere?" Svaret deres vitner mer om nysgjerrighet enn om deres søken etter Guds lam. Jesus avviste dem ikke, men
han ville gjerne vise dem hvor han bodde, derfor sa han til dem: "Kom og se!"
De ble ikke skuffet, for de ble senere hans disipler. Dagen etter dette ville Jesus gå til Galilea, men da finner han en som heter Filip, som var fra samme sted som Andreas og Peter, og han sier til ham:
"Følg meg!"

Vi som lever i dag på jorden og som har funnet Jesus, vi skulle ha samme sinn som de første disiplene til Jesus hadde, nemlig : Vi har funnet Jesus! Kom og se!

Om vi følger Jesu ord i Matteus 28,19: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,..." , og når de har møtt Jesus, så sier han til dem : "Følg meg!"

"Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i bønnene mine. For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus.For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror." Filemon 4-7.

 

Paulus gir en kristen broder et godt skussmål for sitt levesett i troen på Jesus Kristus. Har du noen gang gitt en kristen broder eller søster i Herren et godt skussmål eller satt pris på deres tjenester. Vi har alltid lettere for motta enn å gi tilbake melding om det en fikk. Ord eller tjeneste som kan gje oss nytt mot fra en av våre egne, kan gi en oppmuntring som gir dagen glede i Herren.

"Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade." Sal 126,3

Paulus oppmuntret sine medarbeidere og de som ble hans hjelpere i det daglige arbeidet med evangeliet. I Fil 2,13-16 sier han til dem:

"For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves." Filip 2,18.

 

Paulus oppfordrer Galaterne i 6,10 til å gjøre følgende:
"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk."

 

Blir du minnet om å gi noen en tilbakemelding på noe godt du fikk eller hørte av ham/henne, så nøl ikke med å sette tanken ut i handling!

"Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere." Joh 15.15

Jesus snakker til sine disipler om et bud  foran dagens drypp og det var : "Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.
Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere."

Ja, vi bruker et uttrykk : En venn for livet! Hva mener en da? I en spørrerunde om definisjonen på en venn, skrev en :

"Min definisjon av en venn er en person som du virkelig trives sammen med, som du stoler på og

som stoler på deg. Det er klart jeg ønsker å ha slike personer rundt meg. I min definisjon er venner ingen belastning, og livet vil derfor være rikere med dem til stede. Man kan sikkert fint overleve uten venner, kun bekjente; men jeg vil påstå at livet kan bli enda bedre dersom du finner en god venn å dele gleder og sorger med."
En annen skrev: "Noen sa en gang noe sånt som:
"Sant vennskap kommer når stillheten mellom to mennesker ikke lenger virker truende".
Dette er godt sagt, og illustrerer noe av venners vesen. Man er totalt avslappet sammen med dem; man er like mye seg selv som når man er alene. De menneskene du føler du må opprettholde en samtale med eller underholde hele tiden, er ikke ekte venner. Ekte venner skal rett og slett få deg til å føle deg som et bedre menneske, og du skal gjøre det samme med dem."

Jesus sa hva en venn til ham var : "Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere."

Og hva var det Jesus påla dem og vi som er hans venner i dag? "at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere."

Derfor fikk Peter,som alltid var en handlingens mann i tjeneste for Jesus, at han skulle stikke sverdet tilbake på plass ,for han hadde nettopp hogget av øre på en livvakt. Jesus sa videre til Peter:

" ..For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så
ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? (Matt 26,52-53)

En dag jeg satt i stuen kom følgende ord til meg : " Du har flere venner i himmelen enn på jorden!"

Utfra Jesu definisjon på sine venner, så er alle de som er i himmelen mine venner, om jeg gjør det som Jesus pålegger meg. Da er nok vennene mine i himmelen i flertall, for de gjør alltid det Jesus pålegger dem, vi som er i verden nå, kommer nok i mindretall. Derfor gjelder det mer enn noen
gang å holde ut som en Jesu disippel i tjenesten som er oss pålagt.

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av
Guds trone." Hebr 12,1-2

"Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være
fullkommen." Joh 16,24

Jesus gikk sammen med sine disipler i ca 3,5 år i Israel. De opplevet å se ting som var helt uvanlig for vanlige folk. De så blinde mennesker som Jesus ga syn, døde som ble levende, verkbrudne som ble friske, spedalske som ble rene, onder ånder som måtte gå ut av mennesker osv.

I dagens drypp overrasker Jesus sine disipler med et tilbud. Hittil hadde ikke disiplene bedt om noe i hans navn,men nå var tiden kommet for å be i Jesu navn.
"Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen," var oppfordringen fra Jesus.
Jesus tid på jorden var ved å fullføres derfor forteller han sine disipler om mulighetene de har etter at han er reist hjem til sin Far igjen. I tillegg skulle han sende Den Hellige Ånd til dem, som skulle veilede dem på livsveien med Jesus i sine hjerter.

I dag her vi overtatt samme mulighet som Jesu disipler fikk, vi kan be og han skal svare oss.
- I disse dager pågår en bønneaksjon for hele Norges befolkning. Hver enkel innbygger blir nevnt ved navn av de troende som har meldt seg på denne bønneaksjonen.
Om vi tenker litt mekanisk, så tar du mobilen din, ringer opp et nr og du hører noen svarer deg.
Ringer du til kjente, så kjenner du og mottakeren røstene til hverandre. Men ringer du til et nr, hvor du bare vet navnet til mottakeren, da er gjerne mottakeren litt reservert med sine ord til deg. Men du sier at du har et godt tilbud for ham, og legger det fram i telefonen. Svaret kan da bli positivt eller
negativt.

Ved å bruke den himmelske telefonsentralen, hvor du ber for et menneske til Jesus, da vet du at Jesus hører din bønn, for han samler opp alle bønneropene.
Åpenbaringensboken 8,4 sier:

"Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner."

Så derfor vet vi at de helliges bønner blir tatt hånd om.
Vi snakker ofte om bønnebarn. Da mener vi mennesker som nevnes med navn hver gang en troende ber for dem.Det er Gud som kaller på et menneske til omvendelse, det er ikke noe vi kan klare. Men vi kan be navngitt for våre landsmenn, og da er bønnene for dem nådd Faderen.

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3,9

God helg !

"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er." Johs 14,1-3.

Jesus trøstet sine disipler med å fortelle dem at de ikke skulle engstes. Han forteller dem at han snart drar bort, hjem til sin Far i himmelen. Oppdraget på jorden går mot fullførelse og han forbereder sitt arbeid hjemme hos sin Far. Han forteller dem om alle de rommene som finnes hjemme i hans Fars hus. Hvis ikke det hadde vært slik , så ville Jesus også sagt det til dem. For nå ville han dra hjem for å gjøre i stand et sted til sine disipler, og når han blir ferdig så vil han komme igjen og da skal han ta sine disipler med seg, for så å være der Jesus er.

Jeg tror det var dette Paulus fikk åpenbart når han skrev til tessalonikerne om dette temaet. Han skriver i 1.Tess 4,14-18:

"For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet
inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene."

Nå har generasjoner etter generasjoner gått bort fra dette jordelivet, og deres legemer er lagt i jord og blitt til jord. Men ånden og sjelen er vandret hjem til sitt oppholdssted som ble valgt på jorden før de døde. De som hadde Jesus i sitt hjerte er kommet til himmelen, mens de som valgte denne jordens herre, Satan, er kommet til hans tilholdssted.

Så da venter vi som tror på Jesus, at han skal snart komme å hente oss hjem med nye kropper, et oppstandelseslegeme.
Da blir det en ny tid for oss troende, hvor alle tidligere ubesvarte spørsmål vil bli løst for oss. Tenk hvilken dag!

"Trøst da hverandre med disse ordene," sier Paulus, og så skal vi for alltid være sammen med Herren.

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12
 
Jesus Kristus er den samme ,ja, i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hebr 13,8. Men hvorledes er det med oss troende? Kan vi si det samme?
Jeg tenker da på noen kloke ord som predikanten Carl Olof Rosenius skal ha skrevet og det lyder :
 
"Vel skifter sol og skygge i hjerte ofte om, snart Ordet meg fornyer, snart kald jeg er og tom. Men jeg har lært å betrakte hos Gud det skifter ei, jeg har nå lært å forakte mitt hjertes ja og nei!"
 
Jeg snakket en kveld med en troende venn på telefonen. Han var lei seg, dagene gikk ikke så greitt, og mange ganger ønsket han at han fikk dø.
 
"Før kunne jeg be om ting og da ble jeg bønnhørt straks etter, men nå kjennes alt stengt for meg! Men jeg har jo fått drømmer om ting som ennå ikke har gått i oppfyllelse for meg, men jeg lurer jo på om drømmene blir en virkelighet for meg."
 
Hva skulle jeg si til ham for å sette mot i ham?
Jeg visste at han hadde det ondt både i kroppen og sitt trosliv. Men jeg måtte minne ham om alt som Gud hadde vist ham tidligere i livet, og det som ikke var kommet til syne for ham enda ville nok Herren gi ham.
Det han minnes godt var en gang følgende ord som talte i hans hjerte og det lød: "Når det går Israel
godt, så skal det også gå godt for deg!"
Derfor ventet han på at noe måtte skje i Israel, slik at de fikk et gjennombrudd av seier, for da ville han også oppleve Guds inngripen i sitt liv.
Nei, ikke alle dager er like for oss mennesker, noen blir rammet av sykdom, andre av arbeidsledighet, andre av gjeldskriser etc.
Men vi som er født på ny og har fått livet i Jesus, vi kan komme med alle ting fram for Jesus i bønn og påkallelse.
 
Paulus gir oss en oppmuntring til å holde ut livet i Jesus Kristus: 
 
"Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt,verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Rom 8,36-39

La oss minne hverandre på alle løftene vi har i Jesus Kristus, Guds sønn. Vi finner dem i hans Ord,
Bibelen.
 
"Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! Led meg i din sannhet og
lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans
pakt og hans vitnesbyrd. For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort." Salme 25, 3-14

Herre, la meg kjenne dine veier, sier salmisten David. Likeens ber han om å få lære hans stier. David
hadde erfart oppover sitt liv at det å holde seg nært til Herren var alfa og omega for ham. Uten Herren var han fortapt. Derfor var det viktig å vite om Herrens veier og stier.
Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham. Det er en trygghet å leve sammen med Herren i hverdag og helg. Om ting
skjer omkring oss som ikke er oppløftende , men tvert om nedbrytende, så er det så godt å søke Herren i bønn og da faller en til ro i sitt sinn.
Vårt land har penger , men kan en kjøpe seg hvile for sitt legemet? Nei, ingen kan kjøpe seg til hvile. Men om Jesus får komme inn i ditt hjerte, da kommer hvile og ro. Derfor skulle en ønske at alle i vårt land hadde lært å finne veien til Jesus , motta hans frelse og det evige liv.
 
"Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider." Salme 23,2-6.

"Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn? Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." Matt 19,3-6.

Hvis friheten er noe gudgitt – hva gjør det da med vårt forhold til Gud? I 1997 stilte et samlet bispemøte seg bak følgende formulering: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.»
Hva sier det samme forum i dag anno 2013, 16 år senere?
Jo, etter lang tids behandling, der Bispemøtet også nedsatte et eget utvalg som behandlet saken og kom med sin innstilling i febr. 2013, kom endelig Bispemøtets "synserapport" den 17.10., som skulle vært en lærerapport. Her går 8 biskoper inn for at det kan utarbeides egen liturgi for vigsel av likekjønnede par, mens 4 biskoper går i mot dette. Oppdraget Bispemøte fikk av Kirkerådet i 2009 var en klar utredning om hva Bibelen og luthersk teologi sier om disse sakene.Det er Bispemøtet som har læreansvaret, men tar de det? Det gudgitte ekteskapet er satt i en veldig vanskelig situasjon innen Den Norske Kirke i dag. 
Ekteskapet har fått egen lovbestemmelse i Norges lover, Ekteskapsloven § 12 sier hvem som kan gifte folk.Vigslere er:
a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. 
b. notarius publicus – også utenfor det vanlige embetsdistriktet  c. norsk utenrikstjenestemann, jf lov om utenrikstjenesten § 17.  d. særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år av gangen. 

§ 13 i samme lov omhandler en vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler. Vigsleren kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten.En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.
Men før noen kommer så langt som til vigsel, må de avgi en "Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene".

Dette er "inngangsporten" til giftermålet og den erklæringen avsluttes slik:
"Jeg erklærer på ære og samvittighet at svarene er riktige. Jeg erklærer også på ære og samvittighet at jeg inngår ekteskapet frivillig og anerkjenner at min fremtidige ektefelle har lik rett til skilsmisse som meg. (Se punkt 2 H på baksiden.) Jeg er kjent med at falsk forklaring medfører straff med fengsel opptil 2 år og at bigami straffes med fengsel opptil 6 år." Uthevelse gjort av meg)

Velger noen å vie seg borgerlig , da lyder spørsmålet fra vigsleren: "(vigsleren sier til kvinnen i det heterofile paret/den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret) Jeg spør deg først (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen) Vil du ha (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle? (Når mannen eller den eldste i det homofile paret eller det lesbiske paret har sagt ja sier vigsleren): Siden dere nå – i vitners nærvær – har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk."
Men de som velger å få kirken og Guds velsignelse går til prest eller forstander etc og da lyder vigslerens spørsmål bl.a.:
"For Gud vår Skapers ansikt og i disse vitners nærvær spør jeg deg, (brudgommens fulle navn uten tittel): Vil du ha (brudens fulle navn uten tittel), som står ved din side, til din ektefelle? Brudgommen: Ja. Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere? Brudgommen: Ja.

De som ble gift borgerlig blir av staten Norge registert som gift, likedan de som ble gift "kirkelig" etter samme ekteskapslov. Men var det noen som løy for presten eller forstanderen?

Går vi tilbake til "Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene", så skrev en under på "ære og samvittighet", at en" anerkjenner at min fremtidige ektefelle har lik rett til skilsmisse som meg" og ved kirkevielsen sier en : Vil du elske og ære henne/han og bli trofast hos henne/han i gode og onde dager inntil døden skiller dere? Spørsmålet avgis med JA!
Er det rart om biskopene ikke vil svare på Kirkerådets spørsmål. Staten har jo fanget dem med lovteksten før vigselen. Begge har lik rett til skilsmisse om de vil ha det etter giftemålet. Da skiller ikke døden dem, men de selv, når de vil. Men det som skulle være lett å svare på for biskopene, er hva sier skriften om ekteskap?  Jesus selv sier svaret i dagens drypp - ekteskapet er mellom mann og kvinne. Kan det sies lettere? 

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker! "Apgj 5,29. 

Utfra dette Guds ord så kan ikke en troende bli gift etter norsk lov , da lyver du overfor presten når du svarer Ja på hans spørsmål at du vil leve sammen med din ektefelle inntil døden skiller dere, fordi du tidligere skrev under på ære og samvittighet at du "anerkjenner at min fremtidige ektefelle har lik rett til skilsmisse som meg."

 

"Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den. Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus. " Salme 118,24-26


Salmisten er i toppform, han har opplevet at Herren har hørt hans bønn. Så dette var dagen som Herren hadde gjort, derfor oppfordret han folket til fryde og glede seg. Han ber Herren om frelse, han ber inderlig om at det må lykkes.
Jeg må da tenke på Jesus som begynte sin gjerning med å bli fristet av Satan i ørkenen, han fastet i 40 døgn, og da var Satan der med sine fristelser til ham. Men Jesus gikk seirende ut og Satan forlot ham for en stund. Etter den fasten og fristelsen vendte Jesus tilbake i Åndens kraft til Galilea og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Jesus lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Dette var dagen som Herren hadde gjort alt godt for dem, det var grunn for dem å glede seg.
Men så tok Jesus en tur hjemom, han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. Når sabbatsdagen kom , som er lørdagen for oss, gikk han inn i synagogen. Dette pleide  han alltid å gjøre, og da sto han opp for å lese for dem fra skriftene. Denne sabbatsdagen ga de ham profeten Jesajas bok, og han åpnet boken og fant stedet hvor det står skrevet:

"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." Luk 4,18-19.

Så lukket Jesus boken og ga den til tjeneren og satte seg. Men nå var alles øyne av de som var i synagogen festet på Jesus. Hva ville han si til dem som bodde på hans hjemsted? Han begynte så med å si til dem: "I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres."

Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Men så kom de til å tenke etter og da sa de: "Er ikke dette Josefs sønn?"

Da sa Jesus til dem: "Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på hjemstedet ditt! Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted." Lukas 4,23-24

Jeg tror dette også gjelder for oss troende kristne i dag. Jeg vet selv at det var vanskelig å vitne om Jesus da jeg var på mitt hjemsted. Det var liksom mine egne tenkte : Han er ikke bedre enn oss, vi vet jo om hans liv før han dro ut fra oss. Men det hendte noen ganger at Herren åpnet en dør, slik at jeg fikk vitnet for mine kjenninger hva Jesus hadde gjort for meg.
Men uansett hvorledes de tar imot Ordet om korset, så er det Jesus sine ord som gjelder :

"Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen." Matt 10,32-33.

Ha en god helg!

"Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus, for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i." Luk.1,1-4.

Lukas var lege , jfr Kol 4,14, og dessuten medarbeider og reiseledsager til Paulus. Lukas var den som stod med Paulus helt til slutt. Jfr.2.Tim 4,11. Mannen ved navn Teofilus må Lukas ha møtt på sine reiser, for den samme Lukas har også skrevet Apostelgjerningene, hvor han begynner boken slik:

"Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt." Apgj 1,1-2.

Navnet Teofilus betyr elsket av Gud, Guds venn. Lukas er opptatt av at historien om Jesus og hans virke på jorden, skal belyses fullt ut. Teofilus har fått undervisning fra andre troende kristne og derfor vil Lukas bare styrke hans tro på Jesus med å skrive ned alt han vet. Det Lukas skrev, hjalp nok Teofilus til å bli forvisset om at det han hadde lært ved den muntlige undervisningen han hadde fått, var fullt ut pålitelig.
Men Lukas må jo ha vært ledet av Den Hellige Ånd ved nedtegningen av sitt evangelium, jfr.2 Timoteus 3,16 :
"Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,"

For hvordan kunne Lukas ha i sitt minne , da han fra vers 46-55 i 1.kap. gjengir ordrett hva Maria sa da hun var hos Elisabeth:

"Min sjel opphøyer Herren,og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, slik han hadde talt til våre fedre - mot Abraham og hans ætt, til evig tid."

Hadde dette hendt i vår tid, så ville en hatt opptaksredskaper som kunne gjengitt alt på et senere tidspunkt. Men troverdigheten på skriftens innhold er enda mer dyp, for det viser seg at hele Bibelen er bygget opp etter et 7-talls mønster, som det sies at ingen person kunne gjort dette av egen kunnskap og viten. ( Les linken Bibelens Syvtallsmønster)

Teofilus var tydeligvis en kristen som var blitt muntlig undervist om Jesus Kristus og hans tjeneste.  Mange sier at Bibelen ikke samsvarer alltid med hva Matteus skriver og hva de andre skriver i de andre evangeliene. Men  da må vi bare erkjenne det som skriften sier :

"For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. " 1 Kor 13,9-10.

Lukas skrev ned det han visste om Jesus og historien omkring hans vandring i Israel og det handler om Ordet.  Gud designet bibelen slik at det kan være vår instruksjonsbok for å leve livet  rettferdig . Guds ord er et fyrtårn av lys som trekker andre til oss . "Jeg ønsker å være annerledes fordi lyset er i meg . "  Vi kan ikke behage Gud uten tro ,  og vi kan bare finne troen i Guds ord . Guds Ord er levende og som leser våre tanker og bedømmer våre intensjoner . Gud bruker sitt ord til å dømme oss om synd og deretter veilede oss. Ordet vil alltid konfrontere oss for våre synder , men Jesus, Ordet, renser oss for all synd.  Husk Guds ord er mektig , og det er vårt våpen i den åndelige krigføringen . Uten å bli fóret av Ordet  i vår ånd , vil troens ånd i oss dø og vårt kjøtt vil dominere . Derfor var det viktig for Lukas å gi sin venn Teofilus mat for hans ånd , idet han ga ham Guds ord skriftlig.
 
"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." Hebr 4,12
"Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester? Du kjenner deg nok trygg i et fredelig land, men hva vil du gjøre i krattskogen ved
Jordan?" Jer 12,5 

Om en følger dagens drypp så må en bare innrømme at kondisen er ikke god, om en klager på farten blant likesinnede, alle var jo fotgjengere. Hva har du da å komme med, om neste løp består i å løpe
om kapp med hester? Det sier seg selv du kommer til kort, du må gi opp å løpe for du har ikke kondis nok. Likedan kjenner vi oss trygge i vårt "lille fredlige land", men hva vil vi gjøre om vi kom inn i "de sterkt belastede områdene" i en av våre storbyer, på nattestid?
Om vi sammenligner vår kondisjon med trengsler vi møter i hverdag og helg som kristne,nå som
"fotgjengere", hva da med trengsler vi kan komme til å møte litt fram i tid, som kan sammenlignes med å løpe om kapp med hester. Det er derfor så viktig av vi er trofaste kristne nå.
 
"Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke." Ords 24,10 (BM85)

Disippelen Johannes taler i Åp 1,vers 9, om å ha "del med dere i trengselen og riket og tålmodet i
Jesus" . Utholdenhet er en stor dyd som er forkynt gjennom hele Det nye testamentet. Jesus sier i Matt 24,9 og 13:
 
“Da skal de overgi dere til trengsel.....Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst!”

Vi vet at mange av våre brødre og søstre i Herren blir i dag forfulgt og torturert for sin tro i mange land, men allikevel tar ikke Jesus dem vekk fra denne jord. Men Jesus gjør de seirende midt i denne
trengselen,og noen kommer ut til friheten fra fengslene. Jesus er interessert i å redde oss fra det onde, selv om det kan koste oss trengsel. Jesus tillater at vi går gjennom trengsler , for han vet at det er den eneste måten vi kan bli åndelig sterke på. Du vet det sies alltid at "øvelse gjør mester". Skal vi bli sterke i Herren, så må vi være der Jesus vil bruke oss til en hver tid. Er vi bekvemme benkeslitere som søndag etter søndag, år etter år, ikke får høre annet enn søvndyssende ord, da vil vi få problemer om motganger kommer mot oss. Paulus og Barnabas styrket disiplenes sjeler, og formante dem til å holde fast ved troen og sa følgende:
 
"Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler" (Apgj 14,22).

Lydigheten mot Kristus må alltid være vår første prioritet. Vi skal ikke være bundet fast til åndelige
ledere - enten de kalles prester eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må hver og en våke - så vi oppfyller Guds ord for vår egen del:
 
"Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode. Hold dere borte fra all slags ondt. Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det"
1 Tess 5,20-24. 

"Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over, og gullskålen slås i stykker, og krukken brytes i stykker ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen," Fork 12,6

Forkynneren minner oss om å tenke på vår skaper, før vi dør bort fra dette jordelivet. Hva er da sølvsnoren for noe, som kan slites av? Jeg husker jeg leste om en mann som var lege, og hadde således sett mange mennesker oppgi sitt liv i legemet. Men Herren viste ham synlig med hans egne øyne det usynlige som skjedde når en person døde. Det var en indre kamp i personen mellom legemet , sjelen og ånden. Under sluttprosessen kom ånden og sjelen løs fra legemet, det var som en kopi av  legemet, og da var det som en sølvsnor som holdt de tre sammen, legemet,ånden og sjelen. Men plutselig så slites sølvsnoren av som var festet mellom legemet og sjelen/ånden, og tilbake faller personens legemet ned i sengen livløs. Døden hadde inntrådt for det mennesket. Ånden og sjelen ble rykket oppover og forsvant gjennom taket. Husk du som er en kristen, at enten du lever eller dør, hører du Herren til. Se Rom 14,7-8.

Livet vårt er altså festet til en sølvsnor som en dag slites over. Så skjørt, tenker du gjerne. Ja,livet er ikke en selvfølge. Vi lever som om vi har et hav av tid å ta av. Men slik ble det ikke for mange av våre nærmeste, sølvsnoren ble slitt av brått og det jordiske legemet ble dødt uten liv. La oss derfor leve mens vi kan, dog leve for Herren! Kong Ussia fikk tid til å beskikke sitt hus, og mange andre får det i dag også idet sykdommen tilsier kort levetid, men ikke alle er det forunt. Lever vi med uoppgjort synd? Gjør opp mens det ennå er dag! Vi burde jo alle leve som om dette var vår siste dag. Da tror jeg vi hadde levd mer oppmerksomt, mer intenst, mer lyttende til hverandre, rause og tilgivende. Kanskje dagene kunne bli annerledes om vi levde hver dag, som om den var den siste vi hadde?

Det kommer altså en dag da mennesket vender tilbake til jorden, om ikke Jesus kommer og henter oss mens vi lever her. Ved en begravelse sies det : Av jord er du kommet, til jord skal du bli, men fra jorden skal du igjen oppstå en dag! Men den som har funnet fred med Gud før dette jordelivet tar slutt, har ikke noe å frykte.

"Hvilken dag det vil bli når min Jesus jeg får se, og for hans fot jeg kneler ned, som en gang døde i mitt sted. Når han tar meg ved sin hånd, og leder meg til løftes land. Hvilken underfull dag det skal bli!"

Da går vi inn til den evige hvile hos Gud i himmelen, ja, tenk hvilken dag. Måtte vi alltid være beredt for denne himmelske reisedag!

"Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord. De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale?"Mark 12,13-14.
 
Hva ville du har sagt til dem om du skulle fått en slik fin attest? De som kom til Jesus la vekt på at han var sannferdig, var korrekt i sin opptreden overfor andre og framfor alt han gjorde ikke forskjell
på folk, men lærte folket Guds veier i sannhet.De som kom hadde fått oppdraget med å gå til Jesus av "kirkerådet" , de var ute etter å fange ham i ord, for da kunne de ta livet av ham. Jesus ble jo mer og mer populær i folket pga at han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres
skriftlærde.
Dette ble kattepinen for de skriftlærde, for hvordan skulle de få Jesus av veien, hvilken metode skulle de bruke, slik at de fikk ro i rekkene sine igjen.
En av metodene deres var å få Jesus til å svare imot skriften, da kunne de felle ham på det. Derfor hadde de nå sendt noen fra to andre leirer i deres midte, nemlig fariseere og herodianere, de hadde ikke samme syn på sakene i dagliglivet, men for å lure Jesus til å gå i fella, det var de enige om.
Men Jesus skjønte deres hykleri og sa til dem: "Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar så jeg får se på den!"
De ga ham da en. Og han sa til dem: "Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?"
De sa da til ham at det var keiseren det var bilde av på denaren. Jesus sa da til dem: "Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!"
Da undret de seg meget over ham, for et slikt svar hadde de ikke ventet av ham. Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør.
Men Lukas skriver i 20 kap om enda en fristelse som Jesus ble servert av noen saddukeere, de som nekter for at det er en oppstandelse. Nå skulle de bevise for alle at de hadde rett i sitt syn. De hadde diktet opp en historie omkring 7 mann og 1 kvinne, hvor kvinnen hadde giftet seg hele 7 ganger. Ingen
av de 7 mennene hun hadde hatt ga hun noen barn før de døde. Til slutt døde kvinnen også. Nå var saddukeerne kommet til essens i sin planlegging mot Jesus. De stillte da følgende spørsmål til ham:
"Hvem av dem skal så ha kvinnen til kone i oppstandelsen? De har jo alle sju hatt henne til kone!" Luk 20,33 .
Nå ventet de på full uttelling i sitt syn på "oppstandelsen", for hva ville Jesus svare?
Jesus svar til dem var:
"Denne verdens barn tar til ekte og blir gitt til ekte. Men de som aktes verdige til å få del i den
kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, de verken tar til ekte eller blir gitt til ekte. For
de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.
Men at de døde reises opp, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken. Der kaller han Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for ham." Luk 20,34-38.
 
Da tok noen av de skriftlærde til orde og sa: Mester, du svarte godt! For de våget ikke å spørre ham mer om noe.
Hva lærer vi av dette opptrinnet imot Jesus? Jo, at spørsmål som angår troen blir besvart med skriftens ord. Men jeg tror ikke saddukeerne oppløste sitt parti, selv om læren de bygget partiet på var feil. Hva med oss i dag ? Spørsmålene våre i dag er : Er det tillatt å skille seg, gifte seg igjen med en ny, for så å skille seg for å "gifte" seg med en av samme kjønn?  Hva sier skriftene og gjør vi etter dem? Nei, vi tolker dem etter det som passer oss i denne tiden. Jesus sier om slik tolking , jfr.Mark 7,10-13:
 
"For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban - det vil si en gave til templet,da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere." Mark 7,10-13.

"Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun misunnelig på søsteren sin. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!" 1 Mos 30,1

Laban som var bror til Rebekka, som ble gift med Isak, far til Jakob, han hadde to døtre. Den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. Lea hadde matte øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende. Jakob elsket Rakel, derfor sa han til Laban: "Jeg vil tjene deg sju år for Rakel, din yngste
datter."
Laban syntes det var bedre at han ga henne til Jakob enn at han skulle gi henne til en annen mann. "Bli du hos meg!" sa Laban. Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og tiden syntes ham bare som noen få dager, fordi han elsket henne.
Men da sju år var til ende, gjorde Laban i stand bryllup som avtalt. Men sløret kvinnen hadde foran ansiktet, gjorde at Laban lurte Jakob og ga ham Lea som brud. Det oppdaget ikke Jakob før
brylupsnatta var over. Så ble forliket mellom Laban og Jakob at han skulle jobbe sju år til for å få Rakel til hustru. Laban ga Rakel til Jakob og han tjente ham så i sju år til.
Men så begynner hverdagen for de to søstrene. Jakob elsket Rakel mer enn Lea. Men det resulterte i at Lea ble med barn, og fødte Jakob fire sønner, mens Rakel ble barnløs. Dette utløste en misunnelse på søsteren hennes, og da ble det Jakob som fikk en "overhaling" av henne, slik det går fram av dagens drypp. Men da ble Jakob brennende harm på Rakel, og han sa:
"Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt!"
Da sa hun: "Se, her er trellkvinnen min, Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, slik at
også jeg kan få barn ved henne."

Så da gikk Jakob inn til henne.
Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn. Da sa Rakel: "Gud har dømt i min sak, han har hørt bønnen min og gitt meg en sønn...." Men da var det gjort, for Bilha, Rakels trellkvinne, ble igjen
med barn og fødte Jakob enda en sønn. Nå var stillingen 4-2 mellom søstrene, og da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, trellkvinnen sin, og ga Jakob henne til kone. Leas trellkvinne Silpa fødte Jakob en sønn.
Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob enda en sønn. Nå var stillingen mellom søstrene 6-2.
Så kom en dag i hvetehøstens tid at Ruben, Lea`s sønn, gikk ut på marken og fant alruner som han tok hjem til moren. Alruner skulle gi fruktbarhet , derfor sa Rakel til Lea:
"Kjære, gi meg noen av din sønns alruner!"
Men da svarte Lea søsteren: "Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du nå også ta min sønns alruner?"
Da sa Rakel: "Så la ham da ligge hos deg i natt hvis jeg får din sønns alruner!"
Da Jakob om kvelden kom inn fra marken, gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: "Det er meg du skal komme inn til, for jeg har tinget deg for min sønns alruner!" Så lå han hos henne denne natten. Og Gud hørte Lea, hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
Da sa Lea: "Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg ga min mann trellkvinnen min." 

Ikke lenge etter ble Lea igjen med barn og fødte Jakob en sjette sønn. Da sa Lea: "Gud har gitt
meg en god gave! Nå kommer mannen min til å bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner."
Siden fødte hun en datter, men da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.
Hun ble med barn og fødte en sønn.
Da sa hun: "Gud har tatt bort min vanære." Og hun kalte ham Josef og sa: Herren gi meg enda en sønn! Og hun fikk senere sønnen Benjamin. Sluttstillingen mellom de to søstrene ble 9-4.
 
Misunnelsen mellom søstrene ble et kappløp om flest mulig barn med samme mann. Jakob elsket
Rakel høyest , for hun var vakker av skikkelse og utseende, men hun tapte i kampen om å føde barn. Gud var den som lukket og åpnet morslivet deres.
Skal vi avslutte dette dryppet med ettertanker fra Jakob`s ord 3,16:
 
"For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er."
 
Ha en misunnelsesfri helg i Jesu navn!
 
"De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de
stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! "

Da Jesus hadde sagt disse ordene til de som anklaget kvinnen for hor, bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Men da de skriftlærde og fariseerne hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først og til sist ble Jesus alene tilbake med kvinnen som sto der. Da rettet Jesus seg opp og spurte kvinnen om hvor anklagerne ble av? Om ingen hadde fordømt henne?
Hun sa at ingen hadde gjort det. Da sa Jesus til kvinnen:
 
"Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,11 b.
 
Kvinnen fikk begynne på nytt med livet sitt. Nå var hun fri for lovens dom. Jesus hadde satt henne fri med sine ord til anklagerne. Lovens bokstav var klar, hor skulle straffes med døden, men Jesus ville ha
barmhjertighet framfor et offer. Jesus traff "spikeren på hode" på de som anklaget kvinnen. De fikk nemlig et motspørsmål av Jesus : "Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! "

De som følte seg mest skitten var de eldste, de gikk bort fra kvinnen først, siden kom de andre etter. De visste alle at de hadde gjort noe imot loven uten at de var blitt oppdaget. De var med andre
ord ikke rene innfor Herren.
Hvordan er det med oss som lever i dag som troende kristne. Er vi med i anklagergjengen som bare finner "offer" rundt oss? Husk som en predikant sa det:
"Hver gang du peker en finger imot din neste, så er der tre fingrer som peker imot deg selv. Vi husker også Jesu ord om "bjelken" i ditt eget øye, mens din søster/bror bare hadde en "flis" i sine
øyne. (Matteus 7,3)
Har vi noe imot noen, da ligger vi tynt an for himmelens rike. Vi blir nektet adgang om vi ikke tilgir den som har voldt oss ondt. Jesu ord lyder slik:
"For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. " Matt 6,14-15.

Jakob spør og gir svar i kap 4, 1 og 6 :"Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant
dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?...Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."
 
Jeg tror vi må ransake oss selv , før vi går løs på andre. Da kan vi ta samme stilling til vår prektighet som tolleren i Lukas 18,13 :
 
"Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!"
 
"Da talte Jesus til folket og til disiplene sine og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og
fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke." Matt 23,1.3.

Jesus holder tale til sitt jødiske folk og sine disipler i dagens drypp. Han påpeker at på Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. De har det øverste lære-og lederansvaret i menigheten. Derfor sier
Jesus at folket og hans disipler skulle gjøre alt og holde det som de sa til dem, men de skulle ikke gjøre etter deres gjerninger. Grunnen til det var at de sa noe, men gjorde noe annet.
 
Tenk deg tanken! Jesus er Guds sønn og vet at Moses fikk sine oppdrag fra hans Far. Så alt det som skriftene inneholdt var sant og skulle da holdes av folket.Så kommer Jesus til vår jord, hvor han hører og ser hvorledes de utfører sine verv som Guds representanter. Det han opplever og ser gjør han opprørt. Han sier bl.a. følgende om dem:
 
- "De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene,få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. Men dere skal ikke la
dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre.
Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. Men den største blant dere skal være tjener for de andre. Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
- Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom.
- Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven?
Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
- Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen!
-Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet." Matt 4,4-28.

Hva tror dere Jesus vil si til våre forvaltere i dag om deres liv og lære ? Jeg tror nok han vil bruke flere "Ve" uttrykk om hvordan de leser Guds ord, for siden å tolke dem bort fra Guds forordning. Men
forskjellen med datidens jødiske folk og vi som lever i dag er at vi har som har blitt født på nytt, har Jesus i våre hjerter, og utfra det er vi ansvarlige for livet vi lever. Men Paulus sier i Ef 4,11-14 at Gud, også for oss : 
".... ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep."
 
Så da må en være obs på at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av
hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.
 
"...han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt." 1 Peter 2,24

Jeg snakket med en troende forleden, hvor hun kunne fortelle hvordan Jesus grep inn i hennes vanskelige situasjon.
Hun kjente seg nedfor og forlatt av mennesker og da sa hun til Herren at nå måtte han gripe inn. Hun trakk et mannakorn for å få et svar fra Gud og da hun så på det stod der :
 
"Gled dere i Herren alltid!" Fil 4,4a.
- Jo, tenkte hun, det var et oppmuntrende svar. Nei, hun tok hånden ut igjen og trakk et nytt mannakorn og da hun leste det ble hun stum, for det lød : "Atter vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4b.

- Da skjønte hun at hun måtte begynne å lovsynge til Herrens pris. Det gikk ikke lenge før Herrens nærvær kom over henne og gleden kom i hennes hjerte.
 
- Vi leste i går hvor blant annet min broder i Herren sa: "Når vår sjel blir fornyet, så vil den bli enig med ånden i oss, og da vil Guds løfter virke i og gjennom oss. Denne sannhet er blitt en vikelighet i mitt liv. Jeg trenger ikke lenger be om helbredelse eller velsignelse for jeg har det allerede.Alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i Kristus Jesus."
 
Dette utsagn ble en prøvestein for meg . Du skjønner jeg fikk et angrep på den venstre stortåa, det
kalles urinsyregikt.
Den smerten den framkaller er ikke til å holde ut uten smertestillende midler. Normalt for oss mennesker så oppsøker vi lege for å få behandling for urinsyregikten. Jeg har som min broder lært å gå til Jesus først.
Ved Jesu sår har vi fått legedom.
Dette ble en troens kamp i mitt indre.
Jeg sa til Jesus:- Du har gitt meg legedom ved dine sår, så da må jeg bli fri for mine smerter i tåa. Kvelden gikk og natta kom på og jeg fikk omsider lagt meg i sengen. Men gjennom hele natten var smerten i tåa og det ble ikke god søvn. Midt oppi det hele så var det liksom Jesus ikke hjalp meg. Men på morgenkvisten hørte jeg hans røst i mitt indre : Du proklamerer at ved mine sår får du legedom. Tror du mine ord, så tar du steget ut med foten. Hvis du ikke har tro for mine ord, så oppsøker du din lege. Men Jesus minnet meg om et tilfelle før, hvor Jesus grep inn , da jeg tok steget ut på hans ord. Det gikk
som Ordet sa, jeg fikk legedom ved hans sår.
 
- Morgenen kom og jeg og min kone skulle normalt utføre en fast jobb, men min kone sa at dette gikk ikke med den hovne foten min. Jeg kunne bare sanne hennes ord, men valgte å tro på Jesu ord også denne gangen. Så da tok jeg min bestemmelse, jeg valgte å tråkke ned på foten for å gå ut på vårt oppdrag med bilen. Med det samme foten traff trappetrinnet skjedde noe med foten min, den "lettet" liksom, slik at jeg kunne bevege meg videre. Jeg ble glad og kona måtte sjekke tåa etter endt oppdrag. Hun måtte bare slå fast, den var ikke så opphovnet og rød lenger, som den var på morgenen. Noe hadde hendt med foten. Guds ord var atter en gang sant. Men du verden for en kamp jeg hadde mellom tvil og tro. Men han som begynte en god gjerning i meg, han fullførte den også. All ære til Jesus!
 
"Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt." 3 Joh 2

Jeg avslutter med flere "klipp" fra min broder i Herren, som jeg siterte i dagens drypp fredag :
"Vi leser i bibelen om alle de løfter Gud har gitt oss, fremgang, seier, kraft, og helbredelse. Vår himmelske far mener det Han sier og holder det Han lover. Dersom disse løfter i ordet ikke virker i og gjennom oss, må det være noe som stenger det ute.Det er på dette område vår sjel kommer på banen.
Vi leser ordet som det er et speil, men mange ganger glemmer vi hva vi så. Det har med at vår sjel ikke er helt enig med det vi ser i speilet/ordet. Vår sjel har altfor mange innvendinger og feile tanker og
feilaktige opplysninger om ordet.
 
1 Tess 5,23 : "Men han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og deres ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!"
 
Joh 3,6: "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er Ånd."
 
Du kan derfor ikke kontakte din ånd gjennom følelser eller din fysiske kropp. Jeg tror denne
sannheten er viktig å belyse. Dersom vi ikke forstår dette kan vi bli frustrert, når vi leser at den kraft (Ef.1: 18-20)som reiste Jesus opp fra de døde bor også i oss. Vi ser det står i Ordet, men vi kjenner ikke virkningen i vårt legeme.
Det vi trenger å gjøre er å speile oss i Guds ord igjen og igjen, dvs. meditere på ordet så vår sjel blir enig med hva speilet/ordet sier, hva vi har og hva vi er i Ham. Når vår sjel blir fornyet, så vil den bli enig med ånden i oss, og da vil Guds løfter virke i og gjennom oss. Denne sannhet er blitt en vikelighet i
mitt liv. Jeg trenger ikke lenger be om helbredelse eller velsignelse for jeg har det allerede.Alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i Kristus Jesus.
Vår sjel er som en ventil som lukker opp eller stenger igjen den informasjon vi får, enten fra vår ånd eller vårt legeme. Vår kropp sier kanskje jeg er syk, denne informasjon går så til vår sjel, dersom vår sjel er fornyet til å lyde Guds ord, da vil den svare tilbake, ikke bry deg, du er helbredet ved Jesu sår. Dersom vår sjel ikke er fornyet, da vil den svare kroppen, ja du har det vondt, men jeg kan ikke hjelpe deg, prøv en doktor om han kan gi deg noen medisiner.
 
Dersom vi kristne ikke har kunnskap om ånd, sjel og legeme blir vi dominert av hva vi kan se, smake, høre, lukte, føle istedenfor av Guds Ord. Dette er våre fysiske sanser. Da vi ble født på ny ble det liv i våre åndelige sanser og de trenger vi å trene på og utvikle. Jeg vil minne deg på noen løfter i Bibelen som du kan speile deg i, som en ny skapning, med nye gener. Du vet at Jesu blod var det middel som frelste deg.
Det er mange løfter som er gitt deg og meg, men det viktigste er å møte Jesus/Gud hver morgen
i ordet og bønnen slik Jesus møtte sin far. Der fikk Jesus sine daglige oppdrag. Han ble da ledet i de ferdiglagte gjerninger. Denne mulighet har Han gitt oss, ved å være ledet av Den Hellige Ånd."
 
Jesus sier i Matt 17,20:      "..... Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø,
kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere."

"Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det." 1 Tess 5,23.

Jeg vil ta med litt mer fra min broder i Herren, som jeg siterte litt fra i går.

"Vi mennesker er satt sammen av ånd, sjel/sinn og legeme. Jeg vil prøve å forklare hvordan det virker inn på våre liv og vandring. Det jeg vil legge trykk på, er hvordan de virker sammen.

Ånden er den delen  som har evne til å få kontakt med Gud.

Sjelen/sinnet er den delen som har forbindelse med både ånden og legemet. I vår sjel ligger underbevisstheten, tanker, meninger, forstand, erfaringer, sinne, gode og dårlige minner.

Legemet er den delen som fungerer gjennom våre fysiske sanser.

Nå vil jeg belyse hva som skjer når en person tar imot Jesus som sin herre og frelser.

2 Kor 5,17:  "Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!"

Her kan det oppstå en misforståelse. Jeg tok imot Jesus og ble en ny skapning, men oppdaget at alt var ikke blitt nytt. Jeg hadde de samme tankene, og mitt legeme hadde fortsatt smerter. Min kunnskap om forskjellige ting, var også den samme.
I den senere tid har jeg fått undervisning om Ånd, Sjel og Legeme. Det har velsignet meg og jeg vil prøve å gi det videre.
Det som skjedde når vi ble nye skapninger, var at vår ånd ble fullstendig ny. Det innebærer at alt det Jesus gjorde for oss på Golgata, bor nå i oss i vår ånd. Jesus betalte vår syndegjeld, helbredet våre legemer, han ble også fattig for at vi ikke skulle mangle noe. Alt vi trenger til liv og tjeneste har vi derfor i Jesus Kristus.
Nå er spørsmålet hvordan blir dette levende og virksomt i mitt liv?
Vi trenger å se at Gud har lagt alt vi trenger, ned i vår ånd.  Vår oppgave blir å forløse det, det gjør vi ved å tro det og takke for det.  Vi trenger ikke be om å få det vi allerede har fått."

"For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. " 1 Kor 13,12

Ha en god helg !

"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." Hebr 4,12

- Guds ord er mer enn ord, det gjør under i ditt liv, lyder det i en sang. Hvordan er Ordet og hvordan virker det på oss mennesker.
- Det står skrevet at Guds ord er levende, det er ikke bare trykksverte på papir, men er levende. Det kan også gi liv og taler til oss mennesker på ulike vis, ja, til ulike tider. - Ja, så er Ordet virksomt, det utretter noe og skaper noe. - Ordet er skarpere enn noe tveegget sverd. Det gir ikke sylskarpe sarkastiske bemerkninger, men det har en egen evne til å trenge seg igjennom og inn i mennesker.
Hvilken virkning gir så Ordet når det kommer til oss mennesker?

Jo, det klarer å trenge igjennom , slik at det påvirker alle de tre sidene i et menneske, dvs ånd, sjel og legeme (ledd og marg). - Hva tenker du når det står at Ordet kløver våre tre dimensjonene i oss, nemlig ånd, sjel og legeme? Det er bare Ordet som kan skille ut det dårlige fra det gode. - Likeens så dømmer det hjertets tanker og råd. Det skjer når Guds ord kommer inn til hjertet, da vil det bedømme eller felle en dom. For Gud kjenner våre innerste tanker,og da korrigerer hans også vårt tankesett, slik at vi får de rette grunnholdningene og rette verdiene i rett perspektiv.
Om vi lar Gud og hans Ord nå inn til oss, så vil Ordet forvandle oss, slik at det virker i vår ånd,sjel og kropp.
La Ordet korrigere oss og gi oss råd, slik som en Herrens broder skrev til meg om ånd.sjel og legemet, hvor han bl.a. sier:

"Ordet har kommet ned i mine tanker og styrer dem. Jeg vil gi deg et helt ferskt eksempel. To dager siden hadde jeg sterke smerter i mitt høyre ben, jeg hadde store problemer med å gå. Jeg visste at neste dag skulle jeg på elgjakt. Da jeg gikk til sengs hadde jeg store smerter. Jeg la meg i tillit til at jeg er helbredet ved Jesu sår. Neste morgen var jeg helt smertefri, og det var jeg hele dagen. Nå er det Guds ord som mer og mer fyller mine tanker. Guds ord sier, som en person tenker i sin sjel, slik er han, jfr Ordspr. 23. 7."

"Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. " Kol 3,1-4.

Paulus oppfordrer de troende kolossenserne til å døde de jordiske lemmene, slik som utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse..På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Blant dem vandret også kolossenserne før, da de
levde i disse tingene. Men der er ting som en kristen skal legge fra seg , og det er blant annet
vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra våre munner. Vi skal heller ikke lyve på hverandre!  For vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger, og ikledd oss i det nye mennesket,det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.
Paulus ser helheten i det å være en kristen, for han påpeker at "her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle."
Vi er Guds utvalgte, hellige og elsket , som  bør ikle oss med inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet. Gjør vi det, så vil vi tåle hverandre og tilgi hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. For sier Paulus:
 
"Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere
kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og være takknemlige! "  Kol 13b-15.