«For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.» 2 Kor 1,20

Guds løfter er mange og dagens drypp sier at alle disse løftene har fått sitt ja i Jesus Kristus, som igjen betyr at løftene også har fått sitt amen i Jesus, alt til Guds ære ved oss.

Tenk bare på disse løftene vi sier Ja til Jesus i våre liv:

* «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

* «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jes 40,31

* « Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28

* « og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt 28,20

* « Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» Sal 23:4

Ta imot disse løftene i dag og stol på Herren Jesus som din hyrde på livsveien.

«Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.» Sal 115,11

«Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.»2 Pet1,14

Peter taler til sine brødre i Herren om det han har opplevet med Herren Jesus Kristus i sitt liv . Han ville med iver arbeide for at de alltid etter hans bortgang skulle kunne minnes dette. For det var ikke kløktig uttenkte eventyr, Peter og de andre disiplene til Jesus fulgte, da de kunngjorde for dem Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men de hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet:

«Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.» 2 Peter 1,18

Det lå på Peter å minne sine etterkommere på hva Jesus virkelig hadde gjort for han og dem. Han visste nå at hans kropp (hytte) snart ville død og derfor lå det på han enda mer for å fortelle dem om Jesus storhet og gjerninger . «For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.» 2 Peter 1,21.

Hva med dem som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus om deres hytte brått legges ned, dvs kroppene deres blir uten liv, hjertet er stoppet. De etterlatte er i sorg over deres bortgang, men er deres «liv» borte for evig og alltid? Mennesket består av ånd,sjel og legeme. Ved livets slutt her på jord for oss mennesker, så tas vår kropp og gravlegges i jord etc. Da lurer du kanskje på hvor de to andre delene i oss er blitt av? Ånden og sjelen drar utav kroppen ved dens død og de drar dit de hører hjemme. Her er det to steder hvor de bringes – det ene stedet er Helvete – det andre stedet er Paradis (3.himmel jfr. 2 Kor 12,2 )

Til Helvete bringes de som ikke hadde tatt imot frelseren Jesus Kristus i sine liv her på jorden. De som hadde tatt imot Jesus som sin frelser i sitt jordeliv, bringes til Paradis i Guds himmel. Derfor er viktig å velge side i troslivet her på jord, for anten er du imot Jesus eller så er du for ham. Så velg Jesus og ditt liv vil tilbringes sammen med Jesus i Himmelen for alltid.

«Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod.» Heb 12,22-24.

"De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?" Lukas 4:17-22

Jesus var nå kommet til Nasaret, hvor han var oppfostret og på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. Det han leste var dagens drypp. Han innledet en nådetid for menneskeheten den dagen i sin egen by hvor han var oppfostret. Den nådetiden gjelder enda for oss anno 2017. Dette stemmer overens med Jesu utsagn i Lukas 13,32 :

«Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.»

I 2 Peters brev 3,8 står der : «Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» Da sier Jesus at han driver ut onde ånder og helbreder syke i dag = 1000 år og i morgen = 1000 år , men på den tredje dagen er han ferdig med oppdraget.  Da Jesus siterte Jesaja 61,1-2 til folket i Nasareths synagoge så var han litt over 30 år, om en leser Lukas 3,23. Det som får oss til å tenke på nådetiden og Jesu gjenkomst i skyen for å hente sin brud er at Jesus lukket boken etter å ha sitert «for å forkynne et nådens år fra Herren.» For det skriftordet ble oppfylt fra den dagen, men Jesaja har med en setning til, nemlig «og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,"  Dette ordet var ikke oppfylt den dagen. Det tror jeg blir oppfylt med Jesu gjenkomst i skyen, da han frir ut sin brud fra trengselens tid som kommer med Antikrist inntreden på jorden.

Uansett tolking av ordet, nådetiden vil ta slutt og «en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende," vil komme.

"Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende," Jesaja 61:1-2

«Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?» Joh 6,67

Hver dag er der mennesker som møter Jesus i sitt liv. Mange av dem som hører Guds ord tar imot Jesu frelse og ber Jesus om å komme, ja, flytte inn i deres hjerte. Det kalles å bli «født på ny».

Om en følger en ungdom oppover livsveien fra vedkommende tok imot Jesus som sin frelser og til alderdommen kommer, hva opplever en da ?  Jo, «dagens drypp» - Mange som begynte på veien med Jesus er i dag gått bort fra ham.  Hvilken grunn ligger bak? Summa summarum, alt i alt,  så fikk de denne verden for kjær. Jesus ble ikke det helt store for dem, tatt i betraktning alle de tilbud som et liv uten Jesus ga dem.

Husker fra min egen tid på skolebenken. Spesielt en skole var drevet av en kristen organisasjon og det var opptaksprøve for å komme inn på den om høsten.  De som kom igjennom «nåløye» var som oftes ungdommer fra kristne hjem. Hvert skoleår opprettet de kristne elevene et skolelag, som hadde møtekvelder med sang og vitnesbyrd om frelseren Jesus. Jeg bekjente meg ikke som kristen og da ble jeg ofte bedt med av en god skolekamerat som gikk i skolelaget. Men hver gang takket jeg nei. Skoletiden gikk og snart var vi utdannet faglig så langt i livet. 

Senere ble jeg selv en kristen og da jeg så en gang traff på min gode skolekamerat, tenkte jeg å vitne for ham om min omvendelse til Jesus. Min skolekamerat hadde gått på flere videregående skoler og var nå utdannet som lærer og hadde fått seg fast jobb. Da jeg møtte ham i hans hjem kjente jeg en kulde innvendig. Hva var dette for noe? Ivrig som jeg var så kom samtalen snart inn på Jesus og at jeg nå var en kristen , slik som skolekameraten hadde håpet på skulle skje under hele vår skoletid. Men uttalelsen jeg da fikk fra min venn, sitter enda fast i mitt minne.

«Nei, jeg er ikke en kristen lenger, det ble slutt da jeg begynte på lærerhøyskolen.  Jeg var bare en kristen fordi min bestefar, som var en kristen, betalte skolepengene m.v. om jeg gikk på den skolen og da ville jeg ikke skuffe ham, jeg måtte jo være en kristen. Senere var den tiden  over og jeg greidde meg selv økonomisk, da sa jeg nei til kristenlivet og Jesus.»

Det ble en snarvisitt i hjemmet hans, følte at han var en Judas, som hadde «trodd på Jesus» fordi det ga ham penger. Går det an! Tenkte jeg. Senere er jeg kommet til at han kjente bare Jesus etter bokstaven, ikke etter Ånden. Han manglet et liv i Ånden. Hvor lett er det ikke å begynne i tro, men ender i vantro. Vi har mange humanister som har vært brennende kristne i ungdommens dager, men som «brente» seg ut og fikk verdens visdom som sin venn.  Disippelen Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,» Ord å huske på i denne tid.

«For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika…. 2 Tim 4,10

«Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.» 1 Mos 50,21

Dagens drypp handler om en familie, en stor familie som kom til Egypt. Familiens far hette Jakob og alle av hans hus, sytti sjeler, som kom til Egypt. Den ene sønnen, Josef, var bosatt der fra før. Han hadde hans brødre solgt som slave til noen kjøpmenn som kom forbi marken der de gjette feet til far sin , Jakob. De løy til sin far og sa at Josef var blitt tatt av rovdyr.

Men Josef opplevet nedturer og oppturer i Egypt, men til sist ble han nest etter farao i Egypt. Herren hadde vært med ham hele tiden og gitt ham visdom og forstand. Etter en drøm som farao hadde, og der ingen av hans spåmenn kunne tyde den, ble Josef hentet til farao’s hus. Josef fikk tydningen fra Herren og resultatet av tydningen gjorde Josef til nestleder etter farao. Josef tok inn 1/5 av avlingen fra alle i landet i de 7 gode årene, og lagret dem i byene, slik at når de 7 dårlige årene kom, kunne de ta fra lagrene med korn.

Jakob hans far hadde hørt om at i Egypt var der mat nok, men han visste ikke om sønnen Josef da, men det fikk han vite da sønnene kom hjem med korn fra Egypt. De måtte fortelle sannheten til sin far om Josef og nå ville Josef at hans far Jakob skulle komme til ham med hele sin familie. Slik gikk det til at hele storfamilien til Jakob slo seg ned i Gosen i Egypt. Jakob døde i Egypt, men hans sønner førte ham til Kana’ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, midt imot Mamre.

Nå var brødrene til Josef redde for at han ville ta hevn over dem, men dette hadde faren Jakob sagt til dem før han døde:

"Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere. Da sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker. Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem." 1 Mos 50,17-21.

Hva lærer dette oss som lever i dag? Jo, at om vi har vært stygge mot en av våre søsken, så er Herren rettferdig og holder sin hånd over den som blir urettferdig behandlet av sine egne. Siden vil Gud bruke den som er urettferdig behandlet til å «redde» sine søsken fra farer.

"Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle." Sal 34,20

«Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.» Sak 12,1-3

Etter mange århundrer uten noe nasjonalhjem ble staten Israel opprettet i 1948 etter en spennende avstemning i FN. De aller fleste hadde ikke regnet med at Israel skulle få sitt land tilbake. Men det må betraktes som et under, som Guds ledelse og oppfyllelse av Det gammeltestamentlige profeti i Jesaja 66,8 :

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

Profeten Esekiel sier i kap.36,24: ”Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land”

At Israel skulle bli bevart som egen stat i snart 70 år, er et Guds under.  Staten Israel ble proklamert av David Ben Gurion den 14. mai 1948 fra et lite museum i Tel Aviv. Men dagen etter opprettelsen av Israel, ble den jødiske stat angrepet av seks arabiske land: Egypt, Syria, Jordan (den gang Transjordan), Libanon, Saudi-Arabia og Irak. Målet for dem var å utrydde den nye staten og kaste innbyggerne på havet, men heldigvis lyktes de ikke. Ca 1 % av befolkningen på 600000 mistet Israel i krigen. Siden 1948 har Israel opplevd 7 kriger. Sinai-feltoget i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Utmattelseskrigen (ved Suez-kanalen) i 1968, Yom Kippur Krigen i 1973, Litani-operasjonen (i Libanon) i 1978, krigen mot PLO i Libanon i 1982 og Den andre Libanon-krig i 2006. I tillegg har de hatt tintifadaer” som har skapt sorg, ødeleggelser og død. 

Folket og landet er plassert på ”jordens navle”, sier profeten Esekiel i 38,12. Her skulle frelseren Messias komme - både første gang (Mika 5,1) og annen gang (Sak14,4). Her er Guds frelseshistoriske ”utskytingsrampe”. Landet Israel er kommet for å bli, selv om deres fiender vil kaste folket på havet.

Dagens drypp forteller om et kommende angrep mot Israel og Jerusalem som alle verdens land vil stå bak. Men da er det nok for Herren vår Gud, han sender sin sønn Messias, kongenes Konge fra himmelen. Han setter sine føtter på Oljeberget , som ligger midt imot Jerusalem i øst. «Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.» Sak 14,4b

Noe å tenke på når vi feirer Kristi himmelfartsdag 25.mai. Snart vil vi troende juble for Jesus kommer snart i skyen. Bruden skal hjem!

«Og de sa til oljetreet: Vær konge over oss! Men oljetreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall på oljen min, som Gud og mennesker ærer meg for, og gi meg til å svaie over trærne? Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss! Men fikentreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi meg til å svaie over trærne? Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss! Men vintreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi meg til å svaie over trærne? Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss! Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.» Dom 9,8-15.

* Når jeg leser dagens drypp, så forbinder jeg oljetreet med det åndelige Israel , Guds menighet.

   «Hva så?» sier Paulus i Rom 11,7: «Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet,» Men forherdelsen er for en del kommet over Israel , inntil hedningenes fylde er kommet inn. Hedningene, det er vi kristne som er grener som er innpodet på oljetreet, i Guds menighet, og senere vil også Israels rest bli podet inn.

* Fikentreet derimot er landet Israel og fikentreet blomstrer tre ganger om året.  Jesus sa vi måtte se på fikentreet, når det springer ut. Første gangen fikentreet blomstret var da jødene kom hjem fra Egypt, andre gangen var da de kom hjem til Israel fra Babylon og nå tredje gangen i 1948 da Israel ble gjenopprettet.

* Vintreet er symbolet på Jesus og grenene er menigheten. Joh 15,5.

* Tornebusken representerer Jesus, som er vår tornekronede konge. I ham finner vi den dypeste fornedrelse og den største opphøyelse sammenflettet. Hans brennende hjerte banker av kjærlighet til oss. Tornekronen ble laget av tornebusken og kun en eneste konge har båret en slik, nemlig Jesus Kristus . Han ble opphøyet til en konge, men det var på et kors, Golgata kors.Ingen krone har det kostet mer å bære. Det kostet Jesus livet hans, som han gjorde for vår skyld.

Om du tenker skrev en mann at :
- sykkelen er langt viktigere enn pedalene - bilen er langt viktigere enn motoren - huset er langt viktigere enn taket og veggene
- fiolinen er langt viktigere enn strengene - pianoet er langt viktigere enn tangentene - synet er langt viktigere enn øynene
- pusten er langt viktigere enn lungene.

Sier du at dette var en absurd konklusjon? Like absurd konklusjon er Israels frelse utenkelig uten Israels land.

Hans

”Som det var i Noahs dager skal Menneskesønnens komme være. For liksom de i de dager før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken.” (Matt. 24:37-38)

Hva var det som var så spesielt med Noahs dager, siden Jesus bruker den tiden som eksempel på tiden da Menneskesønnen vil komme? Hvordan var tilstanden på jorden da? I 1. Mos. 6,4 leser vi om at kjempene var på jorden i den tiden. Guds sønner, ( de falne engler?) som gikk inn til menneskenes døtre, og som fødte dem barn. Dette var de mektige menn i gammel tid, de navngjetne.

Videre i 1 Mosebok 6,5-6 sier at ondskapen var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

Vi vet at alle generasjoner åt og drakk og tok til ekte og ble gitt til ekte-, det er livets gang, noe som en hver generasjon må gjøre for å føre slekta videre. Men Jesus peker i dagens drypp på likheter som kjennetegner disse to hendelsene. Den parallelle situasjon som Jesus nevner mellom Noahs tid og Menneskesønnens komme er «vannflommen» dvs  en domskatastrofe som vil komme rett før Jesus kommer. Tegnene som Jesus sa skulle vise seg i de siste dager er mer og mer synlige, men menneskene bryr seg ikke om det. De er opptatt med de dagligdagse gjøremål, ja på samme måte som det var i Noahs dager. Befolkningen på Noahs tid kunne følge med arbeidet på båten, ARKEN, de kunne følge med på ombordstigningen og at Herren selv lukket døren. Da kom regnet over folket . Tegnene på Jesu komme er til stede i dagens verden, men de som ikke vet om å tyde tegnene bryr seg ikke om det. I 120 år var tegnene iblant dem – og de lot seg ikke advare – de åt og drakk og tok til ekte og gav til ekte – som før. Peter sier i 1. Peter 3,19 at Gud ventet langmodig i 120 år mens Noah bygget arken . Menneskene hadde lang tid på seg til å omvende seg, men de ville ikke.

Jesus gir oss også tegn som skal skje før hans gjenkomst:
- Folk skal reise seg mot folk, rike mot rike.
- Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der (Matt. 24:7-8). Jordskjelvaktiviteten er større nå enn den har vært på 100 år.
- Folkene vil engstes i fortvilelse når hav og brenning bruser , jfr tsunamiene som vi har opplevd de senere år.
- Falske profeter skal stå fram (Matt. 7:15-20, 24:11)

En predikant skrev følgende : «Det synes som dagens parole er blitt ”Salig er de som tolererer alt for de skal ikke bli gjort ansvarlig for noen ting”. Hva sa Jesus om Laodikea-menigheten? Den var lunken – dvs. ”åndelig spiselig for verden” – full av kompromisser som går på bekostning av en menighet med åndelig våkenhet og djervhet til å stå på sannheten. Menigheten mangler åndelig fødselskraft.»

"Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet." 1 Korinter 15,51-52.

«Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene - den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. Da ga farao hele sitt folk dette påbudet: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.» 2 Mosebok 1:15-22

Sverige ligger et hakk foran Norge med å kreve av en jordmor skal medvirke til å være med på abortinngrep, de kan ikke reservere seg mot å medvirke til abortinngrep. I Norge kan jordmødre reservere seg . Leger i Norge som reserverer seg mot å sette inn spiral, får ikke lenger være fastleger.

En svensk jordmor ble oppsagt på sin arbeidsplass fordi hun nektet å delta i abortinngrep , hun gikk til tingretten med saken, men tapte , idet retten fastslo at hun ikke hadde rett til å velge hvorvidt hun ønsket å delta i abortinngrep. Under rettssaken fortalte jordmoren at en annen jordmor, søkte ny jobb på X sykehus etter at hun hadde mistet jobben på Y sykehus. Der ble hun tatt vel imot av en avdelingssjef som straks avtalte et intervju med henne, selv om hun visste at hun ikke ville delta ved abortinngrep. Men plutselig ble intervjuet avlyst. Jordmoren mente det hadde sammenheng med en telefonsamtale som sjefen på M-sykehuset hadde fått fra en leder i Y sykehus. I en e-post til denne jordmoren skrev sykehusledelsen følgende: «Vi hadde med glede tatt imot deg men ettersom du gir uttrykk for meninger som vi ikke kan støtte, så går det ikke.»

Abort handler om et menneskes være eller ikke være. Jeg vet jo at det er et hjerte som slår der inne. Hvordan skal jeg kunne være med og stoppe det, spurte jordmoren med tårer i øynene. Hun beskrev også hvordan en senabort kan foregå, og sa at alle som jobber med dette vet at fosteret som kommer ut kan gispe etter luft. Men fosteret blir lagt i en skål eller et bekken og så blir det satt på et lokk for at det skal gå fortere.

– Jeg kan bare ikke gjøre det, sa jordmoren.

En skrev i en kommentar i en avis : «Abort er på ingen måte hverken drap eller massedrap. Videre dømmes hun heller ikke til "deltagelse i abort". Hun velger naturligvis helt selv hva hun vil jobbe med.»

Jordmødrene i dagens drypp gjorde ikke som «myndighetene» sa, de drepte ingen barn som ble født, og lønnen fikk de av Gud skaperen selv. Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere.

Hva med oss nordmenn og våre etterkommere?

«- da skal du ikke være redd for dem. Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og med alle egypterne,» 5 Mos 7,18

Ha en ransakende helg i Jesu navn!

«Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte.» Lukas 2:48-49,51

Jesus var blitt 12 år gammel og hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. Og da de hadde vært der disse dagene til ende, dro de hjem igjen, men barnet Jesus ble tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. De begynte å lete etter ham i det store følget av mennesker som gikk på samme hjemvei, som de, men de fant ikke Jesus.

Men da de kom tilbake til templet i Jerusalem så kommer dagens drypp inn.

Vi husker ordene fra Jesus : «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt 6,33

Hvordan er det med foreldrenes oppdragelse av sine barn i dag? Er det overlatt til myndighetene å legge «listen» for hvordan et barn skal få te seg i samfunnet? Trenden i dag er jo at begge foreldre til barn er utearbeidene og dette betyr barnehageopphold inntil 6 års alderen, for så å gå videre i barneskolen med SFO etter skoletid for mange barn inntil foreldre kommer fra jobben. De få timene foreldrene da har til rådighet med barna er minimalt. Men mange av barna er med på fritidsaktiviteter og lekseoppgaver som skal gjøres hver dag, også dette krever tid og innsats av foreldre og barn.

Kristne foreldre som har døpt barna i Jesu navn eller andre som har velsignet de i Jesu navn, har forpliktet seg å oppdra sine barn i den kristne tro, slik at de blir lydige og høflige mot foreldre og menneskene de omgås og møter hver dag. Men skal barna lære å oppføre seg riktig i samfunnet , ja, da må deres foreldre være deres forbilder. For barna ser på sine foreldre og kan de gjøre eller oppføre seg på en uhøflig måte, ja, da er det lov også for barna.

Men i Hebreerbrevet 12, 10-11 sier forfatteren at våre foreldre tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men Gud tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

«All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.»

Våre myndigheter tillater ikke foreldre, foresatte eller lærere etc å bruke fysisk makt mot barn, da blir det straffeansvar med bøter og fengsel. Forfatteren av Hebreerbrevet bruker ordet tukt , hvor grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt. Ordet tukt betyr altså ikke en fysisk avstraffelse.

Dagens drypp sier heller ikke at Maria og Josef ristet Jesus som en ulydig guttunge med sin oppførsel, men moren var litt fortvilt over episoden.

Husker vi som barn alltid fikk høre fra de voksne at verre barn i oppførsel enn prestens , skulle en lete lenge etter. Dette var ikke et godt skussmål for presten. Er det bedre med oss kristne i dag, er vi lys og salt i verden? Eller er det ingen som oppdager oss som Jesu disipler?

«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!» 1 Kor 10,12.

«Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter hansin lit.» Jes 26,3

Jesus kom til verden som fredsfyrsten. Han ville frelse sitt folk, jødene, fra sine synder. Jødene ventet på frelseren sin, Messias, han skulle befri dem fra romerne som hadde herredømme over dem politisk, men troen sin på Jahve, Gud, kunne de praktiser fritt. Men da Jesus kom og bad sitt folk om å omvende seg fra sine synder, ble de Moses-troende jøder skeptiske. Ingen kunne tilgi synder uten Gud, hvem var vel Jesus ? De kjente jo hans foreldre, brødrene og søstrene hans, de var jo ikke guder. Jesus fikk gjennomgå av folket sitt p.g.a. at han sa han var Messias, Guds sønn. Gudsbespottelse, sa de skriftlærde og fariseerne, yppersteprestene. Dette førte ham til døden på korset og hans død ble til vår frelse.

Utfra vår tro på Jesus ble jødedommen delt i to – de som holdt seg til Mose-loven og de som trodde at Jesus er Messias, og utfra de messiastroende ble vi hedninger som kom til tro på Jesus kalt kristne. Splittelse i troen på Guds sønn er siden blitt til flere og flere retninger . I morgen vil vi feire vår frihetsdag 17. mai og tankene våre vil da gå til de som i dag ikke har slik frihet som vi. Ingen ting kommer av seg selv, men når vi mennesker retter vårt blikk opp til vår frelser Jesus, da kjenner vi frihet i vårt indre. Paulus sier det slik i Gal 5,1 :

«Tilfrihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»

Jesaja sa om sitt folks tro i sin bønn til Herren:

"Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet." Jesaja 26:13-14

La frihetsdagen 17. mai få våre tanker til tenke hva frihet er for noe!

«For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer - og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden.» 2 Kor 12,20.

Paulus var apostel som reiste rundt til de forskjellige menighetene som han hadde grunnlagt i Lille-Asia m.fl.og lærte disippelflokkene åssen de skulle holde seg på «veien med Herren».

Han hadde skrevet brev til korinterne og påpekt ting som han hadde sett i deres menighetsliv . Nå skriver Paulus et brev til dem for å minne dem om ting som han hadde påpekt før hos dem, og han har en liten anelse om at han vil møte menigheten litt uforberedt. Han frykter for at han ikke vil finne dem slik som han hadde ønsket og de samme tanker har menigheten om ham. Ønsket Paulus hadde var at han ikke skulle finne menigheten i strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet og uorden. Alle disse punktene er like aktuelle for våre menigheter hos oss i dag. Du finner vel ikke en menighet i vårt land, som ikke kjemper med disse problemene. Pastorene passer på sine får , slik at de fyller sine liv med gode ord om hverandre og til hverandre. Peter var også apostel, utnevnt av Jesus selv til tjenesten, og i 1. Pet 1,1-2 skriver han:

"Peter, Jesu Kristi apostel - til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!"

I samme brev formaner han de eldste til å vokte, passe på den Guds hjord som de har hos seg, idet dem har tilsyn med den. Men dette skal ikke være av tvang, men frivillig uten baktanker for ussel vinning skyld. Nei, dette må gjøres med et villig hjerte uten å herske over menighetene som er betrodd dem. Han bød dem å bli forbilder for flokkene de skulle vokte.

Det samme gjelder for de som i dag er satt til å vokte en menighet som de er betrodd. En god sauebonde gir sine sauer gode beiteforhold om sommeren, slik at de er fete og godt i hold om høsten. Vinterforingen er det bonden som må tilpasse, slik at hver sau får nok mat og vann i seg. Dette gjør han av glede, ikke av tvang, for dette er hans levebrød. Slik også med hyrder over menigheter i dag. De som leder hjorden sin etter Guds ord og lærer dem å leve sitt liv rent etter Guds ord, de vil oppleve å få et rikt og sant menighetsliv.

«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti.» Sal119,104-105

«Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria." Luk 2,1-2.

Vet du hva som må produseres innen nærmeste måneder? Jo, et valgmanntall for alle som er 18 år og mer på valgdagen. Hva brukes slik til da? På valgdagene leter valgadministrasjonen opp ditt navn når du kommer for å avgi din stemme på ditt parti. Finner de ikke ditt navn, så er du utelukket for å få avgi din stemme, derfor er det lurt å sjekke at ditt navn er oppført i valgmanntallet. Valgmanntallet er derfor en nyttig ting for oss.

- Husker en god replikk fra en skuespiller under en revyforestilling : « De undersøker ikke lenger øya våre, de bare teller dom!»

Med andre ord, pasientens tilstand er likegyldig, her gjelder bare statistikken. Dessverre ser dette ut til å bli en trend også innen helsevesenet vårt. Vi telles ved legetime, innleggelse på sykehjem, sykehus etc. og hver gang telles antall piller, sprøyter, materiell som er brukt. Alt dette må de utdannede personellfolkene føre statistikk over på data.

- Statistikk og manntall er noe vi må ha for at samfunnet skal holde styr på det hele og hver dag øker påleggene om statistikker innen vårt skoleverk etc.  En har egen leder for undervisningssektoren etc , rektorer som må gi rapporter til sin overordnede, og som de øvrige lærerne må delta i. 

- Men verden har sine statistikker og manntall å forholde seg til, men Gud i himmelen har også en bok som kalles LIVETS BOK. I den boken finnes bare de personer som har tatt imot Jesus som sin frelser, de som er født på nytt av Ånden. Men en gang frelst betyr ikke alltid frelst, for en må holde seg på «veien» inntil en er kommet hjem til Jesus i himmelen. Derfor kriger : Hold ut inntil kronen du får !

«Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler.» Åp 3,5

Ha en god og oppmuntrende helg sammen med Jesus!

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud» Kol 3:1,3-4

Da vi tok imot frelsen i Jesus Kristus, da ble vi født på nytt. Vi ble nye skapninger i Jesus Kristus, vi lever ikke lenger selv, men det livet vi nå lever det lever i Jesus Kristus.

Ja, vi er døde og livet vårt nå er skjult med Kristus i Gud. Derfor lengter vi etter å få vårt liv i Kristus åpenbart, for da vil vi også bli åpenbart med Jesus i herlighet. Derfor sier Paulus at vi døde de jordiske lemmene våre, slik som utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Blant dem vandret også vi før, da vi levde i disse tingene. Men nå må vi legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra vår munn. Vi skal heller ikke lyve på hverandre! Vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger. (Jfr Kol 3:1,5-9)

Videre sier Paulus i Efeserbrevet 2, 6-8 , at Gud reiste oss opp sammen med Jesus og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er vi frelst, ved tro. Og dette er ikke av oss selv, men det er Guds gave.

Vi lever i nådetidens tidsalder, derfor er det frelse å få i Jesu navn. Han som ga sitt liv på Golgata kors for alle mennesker, slik at vi kan stå innfor Himmelens Gud ren og rettferdig på grunn av Jesu blod, som dekker over våre synder. Jesus er syndfri og kan derfor være i Guds nærhet.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12.

«For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg.» Jes 41,13

Vårt land regnes som et av verdens rikeste land og da er det ikke rart at mennesker fra fattige land prøver lykken hos oss. Det er ikke mer enn 100 år tilbake siden vi var i de fattiges situasjon selv. Hva er det da som har gjort denne forandringen ? Selvsagt vår egen klokskap og vår vitenskapelige framgang innen den industrielle siden med oljeutvinningen i Nordsjøen etc. Var det noen som ikke var enig i min konklusjon?

En omvendelse skjedde med vårt land og folk. Vi var fattige, men ble rike på jordens gods . Litt av en omvendelse. Kroppene våre fikk og får mat hver dag, ingen trenger å sulte i hjel. Men du vet mennesket består jo av tre deler : En kropp, en sjel og en ånd. Når disse tre samstemmer innad med hverandre, da oppnår vi en tilstand som kan oppleves «som himmel på jord». I gode tider øker trangen til mer for kropp og sjel, men ånden er sulteforet. Mennesket sier : Der er ingen Gud! Da sier salme 2, vers 2-4 i Bibelen : "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem."

Vi går imot et nytt stortingsvalg i vårt land og de som da vinner valget av de politiske partiene har alle sitt eget forhold til den allmektige Gud. Noen regner ikke med at Gud finnes, andre regner med høyere makter, hva de så legger i det. Men det finnes partier som åpent sier i sine program at de regner landet som et kristent land, selv om de i samme ordelag må ta med den humanistiske arven.  Frelsen i Jesus Kristus og vår demokratiske styreform må holdes adskilt, de kan ikke blandes.  Frelsens budskap sier «du skal ikke slå i hjel», mens demokratiet (Stortinget) sier at det kan vi om der er flertall i Tinget for det.  Derfor har vi abortloven gjeldene i vårt land, som tillater kvinnen som bærer på et barn til selv å få leger og sykepleiere med loven i hånd til å ta livet av det.  Ingen dømmes for det, men sier kvinnen til far og slekten ellers, mitt barn skal leve og jeg skal bære det fram, så er også dette lov og skal etterkommes.

Jesus sier i Matt 4,4 : «Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.»

«Og ikke noe urent skal komme inn ibyen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet ilivetsbok hos Lammet.» Åp 21,27

Vi lever i en tid hvor mennesker er på flykt borte fra sitt fedreland pga av krig innad i landet. Noen har kommet i konflikt med myndighetene fordi de ikke har godtatt deres lover og regler, som forbyr trosfrihet, politisk frihet og som krever en tilbedelse til en tro som de ikke kan akseptere. Andre flykter fordi de sulter og har ingen framtid i sitt hjemland, slik som vi nordmenn gjorde i slutten på 1800 tallet og begynnelsen på 1900 tallet. Mange dro da over til det forgjettede land USA og prøvde lykken der. Landet tok imot menneskene som kom fra Europa og de fleste greidde å tilpasse seg landets levevilkår, men mange døde av sykdom.

I dag kommer millioner til Europa fra ulike krigsherjede land og søker tilflukt for sine familiemedlemmer. Vi i vårt land har fått oppleve dette i praksis og mange har fått en dårlig mottakelse av oss . Norge er et kristen land og det skal vi være, men hva innebærer dette for våre myndigheter? Jo, de har en lite trivelig jobb og mange utvisninger er døden for de det gjelder. Flere med muslimstro kommer hit som flyktninger pga ulik oppfatninger av Koranen som er som Bibelen for oss kristne og hvor landets myndigheter bare godtar den ene trosoppfatningen. Men i Norge møter de mennesker i sitt nærmiljø som forteller dem om Jesus, som er Guds sønn, og verdens frelser. De kommer til tro på Jesus og vil tro på ham. De går fast i en menighet og vokser lett inn i dette miljøet, men så kommer UD med sin beslutning at de får ikke opphold i Norge, men må returnere til sitt hjemland. Her vet de at fengsel og død kan være resultatet. De dro jo bort fra landet på grunn av forfølgelse av myndighetene og kommer de nå tilbake som troende kristne, da vet de utfallet.

En dag kommer vi alle foran en domstol, som vil kontrollere og se etter om vi har blitt innskrevet i Livets Bok hjemme hos Gud. Kriteriene for å komme inn i denne himmelske byen er følgene: « ikke noe urent skal komme inn ibyen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet ilivetsbok hos Lammet.»

Lammet er Jesus, han er offerlammet som ble ofret for vår synd, og da er det vårt valg om vi vil ta imot hans nåde og tro på ham som verdens frelser. Da vil ditt og mitt navn være innskrevet i Livets Bok og vi får bo i Guds by for evig og alltid, de andre som ikke oppfyller kriteriene for «innvandringen til byen», blir sendt bort.

Vi markerte frihetens dag , den 8. mai, for vårt land. Alle som er står som borgere i landets protokoll som norsk statsborger er lovlig bosatt for fast opphold i Norge.

«Onde mennesker skjønner ikke det som er rett, men de som søker Herren, skjønner alt.» Ordsp 28,5

«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» Gal 5,1

I dag den 8. mai 1945 fikk vi friheten tilbake over vårt land. I hele 5 år hadde et annet land vært hersker over oss, de tok vårt land med militærmakt. Mange av våre landsmenn ofret livet i motstandskampen mot fienden, våre landsmenn ville ha herredømme over vårt Norge selv. Det så mørkt ut de første årene at de ville lykkes, men så øket presset mot fienden og til slutt måtte han gi opp, Norge var atter et fritt land. Nå er det gått 72 år og vårt land og folk har hatt friheten hele denne tiden.

Men en ytre frihet er ikke alt, men har vi derimot den indre frihet også, da har vi full klaff i våre liv. Israelittene fikk oppleve hva ufrihet var og da ga profeten deres følgende sannhetsord på vegne av sitt folk i bønn til Gud :

"Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut. Herre, i nøden søkte de deg, de sendte opp stille bønner da din tukt kom over dem. Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre. Vi var svangre, vi vred oss. Men da vi fødte, var det bare vind. Frelse ga vi ikke landet, og ingen ble født til å bo på jorden." Jes 26,13-18.

Denne erkjennelse må også vårt land og folk erkjenne overfor Herren den allmektige, så vil vi ha frihet i dobbel forstand, først landet og folket i det ytre og så friheten i vårt indre menneske. Vi heiser vårt korsmerkede flagg i dag for å markere vår frihet for kropp og sjel.

«Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.» Nah 1,7

«Se, jeggjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» Jes 43,19

En broder i Herren sendte dette budskapet til meg:

«Hei min venn. Jeg Jesus elsker deg.

Du har nok oppdaget at vi lever i en helt spesiell tid av forandring. Bibelen sier ved Jes. 43 se, jeg gjør noe nytt.

Det er tid for å sitte ned med Herren å lytte og spørre Han om de kommende dager, så vi blir med på det Han setter i stand av gjenopprettelser i sitt rike. Drikk ikke av de brønner som ikke gir liv, Gud holder nå på å grave opp de brønner som fungerte på apostlenes tider, da ble Gudsrike virksom for hele folket, ved under tegn og mirakler.

De syke ble friske, de bundne ble frie, de fortapte ble frelste, dette kommer til å skje igjen i disse dager, sier Herren, for Jeg har bestemt meg for å gi dere vårregn og høstregn på samme tid.

Jeg Herren gleder meg og vil gi dere del av denne gleden så dere blir en velduft i samfunnet. Jeg elsker alle mennesker og det vil jeg gjøre gjennom dere mine venner. Hele den nåværende verden vil oppleve min utstrakte hånd i disse dager. Mange vil få det vanskelig, men de som vender seg til Meg og roper på Jesus blir frelst og løst

Jeg Herren vil tale til deg som en venn. Guds ord og DHÅ er som nærlys og fjernlys for deg.

Treng deg inn på Meg, sier Herren. Jeg venter på deg, men det er en fiende som alltid vil forsøke å hindre deg å være nær meg, derfor må du trenge deg igjennom. Jeg har mye å fortelle deg min venn, kom igjen. I mitt fellesskap blir du mere og mere lik meg.

Du er bruden og Jeg er din brudgom.

Jeg elsker deg.»

"Du har hørt det. Nå kan du se det alt sammen! Og dere, må dere ikke bekjenne det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt for deg, skjulte ting, som du ikke har visst om. Nå først er det skapt, og ikke for lenge siden. Før i dag hadde du ikke hørt det, for at du ikke skulle si: Det visste jeg!" Jes 48,6-7.

God helg!

«Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er» Titus 2.11.

Ja, hva om jeg fikk se Jesus med det synlige øye slik som han er, ville det ha endret min hverdag? Tja, for deg som ikke har blitt født på ny, som ikke har tatt imot Jesus i ditt hjerte, ville trolig en synlig åpenbaring av Jesus gitt deg noe å tenke på. Min far fikk synlig se Jesus slik han er, men det gikk flere tiår før han tok imot Jesus som sin frelser og herre, men han kom ikke for sent. Andre som har møtt Jesus synlig har ikke kjent ham fra før, men Jesus ledet dem til å oppsøke noen av hans venner på jorden. Da fikk de frelsesvisshet i sine hjerter og for dem ble møtet med Jesus en snuoperasjon i deres hverdag.

Fra en bok som ble utgitt i London i 1707, inneholdt en samling av vitnesbyrd av de " små profetene i Cévennes ", som bestod av unge gutter og jenter, ja noen ganger var der også spedbarn, som kalte det protestantiske folket til omvendelse og som senere møtte stor motstand fra myndighetene..

Denne boken fremhevet en liten kjent profetisk bevegelse som skjedde mellom 1688 og 1702 i Sør-Frankrike (Drôme, Vivarais, Cévennes og Bas Languedoc).

Plutselig, i slutten av 1700-tallet, i Cévennes område, stod babyer opp i  barnesengene sine og kalte folk til omvendelse. Unge barn på 3 og 5, og ungdommer på 12, 15 og 17 ruller rundt på gulvet og profeterte, kunngjorde frigjøringen av Israels folk og ødeleggelsen av Babylon. Når de ble fylt av Den Hellige Ånd, snakket barna språket i Bibelen som var på fransk, selv om deres morsmål var den lokale patois. De kunne heller ikke lese eller skrive.

Gud ønsker ikke avstand til mennesket, men nærhet, derfor sendte han sin Sønn for å forsone hele verden med seg. Vi gjør klokt i å lytte til Herrens ord i disse dager.

«Herren har fortroligsamfunn med dem som frykter ham, i pakten med han får de rettledning» (Salme 25:14)

«Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mer til orde - ja, to ganger, men jeg vil ikke si noe mer:» Job 39:35-38

Dagens drypp er like aktuelt i dag som på Jobs tid. «Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette!» Job fikk spørsmål av Gud, som han skulle svare på, bl.a. disse:

* Hvor var du da jeg grunnfestet jorden?

* Hvor ble dens støtter senket ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner   

   ropte av fryd?

* Har dødens porter vist seg for deg?

* Har du sett dødsskyggens porter?

* Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

* Kan du knytte Sjustjernens bånd eller kan du løse Orions lenker?

* Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder fram i rette tid?

* Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

* Kan du løfte din røst opp til skyen, så en flom av vann dekker deg?

* Kan du sende ut lynene, så de farer av sted, så de sier til deg: Se, her er vi!»

(Les Job 38:1-9,11-38)

En skrev følgende i en kommentar til en nettartikkel med tittelen: «Vitenskapen er verdens frelser !»

«Om Gud skapte liv på Jorden og hadde en frelsesplan for dette livet, hvorfor skulle han ikke kunne gjøre det samme på en eller flere av de andre milliarder av kloder som finnes der ute? Eller ikke. Om det finnes liv andre steder eller om livet er eksklusivt for jorden endrer på ingen måte viktigheten av det Jesus gjorde for menneskene.»

«Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Apgj 9,5.

De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. Jer 6,14

Vi har startet på mai måned, en måned som representerer fred. Som nordmenn fikk vi fred den 8. mai 1945 fra tysk okkupasjon av vårt land , som de da hadde styrt i 5 år . Folket var i seiersrus og feiret friheten med fest og jubel. I dag 72 år etterpå er det knapt noen av den yngre garde som tenker særlig over flaggdagen 8. mai. Tiden leger alle sår, sies det. Men vi skal ikke så langt bort fra vår egen «stuedør» før vi oppdager at fred er ikke en selvfølge.

14. mai er også en fredsdag for Israel, da ble den israelske staten opprettet . Vår egen nordmann Trygve Lie, som da var generalsekretær i FN, var aktiv med på å få opprettet Israel som egen stat. Det jødiske folket hadde ikke hatt sitt hjemland på nærmere 2000 år, de hadde bosatt seg rundt hele verden etter de ble kastet ut fra sitt eget land i år 153 e.Kr. av romerne. Jødene sier at Abraham fikk landet av Gud, og at det skulle tilhøre hans ætt, jødene, til evig tid. Dette løftet fra Herren leser vi i Bibelen fra 4 Mos 34,1-12. Da jødene ble drevet ut av romerne , kom araberne inn.

Freden har vi nå hatt i Norge i 72 år og vi tar det for gitt at den vil vi ha alltid. Israel derimot fikk ikke fred lenge, de ble angrepet av sine nabostater like etter opprettelsen av staten. Senere har det vært permanent ufred mellom dem. Verdens flertall for øvrig har tatt parti for opprettelse av to stater , en israelsk og en palestinsk stat. Når 70 års jubileum for statens opprettelse i nyere tid skal feires , er der en forventning i folket og Israels venner.

«Den såkalt ‹kristneverden› er blant verstingene i sin kritikk av den jødiske stat», «De nøler ikke med å kalle Frigjøringsdagen, 14. mai 1948, for Nakba, ‹katastrofe› på arabisk.» Det er oppsiktsvekkende å høre fra kristne på bakgrunn av at det kanskje er historiens viktigste begivenhet siden Jesu oppstandelse i år 33!» (Tuvia Tenenbom jødisk forfatter av boka «The Lies They Tell» sitat fra Dagens nettavis 1.5.17) .

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." Jesaja 66:8

«Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen.  Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» 1 Mos 2,15-17.

Gårsdagens drypp ble litt "dommedagsprofetier" syntes en "bare en drypp" venn og skriver: 

"Nei jeg synes dette er for bastante påstander Halvorsen. Jeg tror alle mennesker som ikke har fått sjangs til å bli kristne får en mulighet senere.
Og jeg tror Herren har flere rom for ulike kulturer og andre for oss fremmede religioner. Hadde jeg f.eks. vært født i Thailand hadde jeg vel antagelig vært en troende Hinduist. Dette synes jeg er dommedagsprofetier vi ikke kan stå for: 
"Men hvor lenge er du et barn som hører Guds rike til? Ja, i vårt land er en myndig når en er 18 år, da bestemmer en selv det meste. Men Bibelen følger ikke våre lover her, men ----- «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna." 2 Kongebok 2,23. .........
«Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det." (delvis sitat hentet fra gårsdagens drypp)
- Jeg synes det er best å refere hva Jesus har sagt oss. Med hilsen om en god dag og takk for mange gode Drypp ellers."
- En annen "bare et drypp" venn og skriver : "Mange takk for de ord du sendte i dag, stå på og vær frimodig og sterk i Herren. Må din ånd, sjel og legeme være i topp stand."

"Det var under krigen. Jeg ble utnevnt til offiser i general Mannerheims hær. Det var en skrekkelig tid. Vi beleiret en by som var tatt av ”de røde”, og vi erobret den. En flokk ”røde” fanger ble overlatt til min varetekt. Sju av dem skulle skytes ved soloppgang mandagen etter. Jeg glemmer aldri den siste søndagen. De sju dødsdømte oppholdt seg i byens rådhus.... (En av fangene Koskinen var kristen og en medfange sier :)"Du har rett, Koskinen, sa endelig en av hans kamerater. –Bare jeg visste om det var nåde også for meg. Men disse hender har utgydt blod, og jeg har spottet Gud og trampet på alt som er hellig. Nå vet jeg at det finnes et helvete, og at det er på dette sted jeg hører hjemme. Han sank ned på gulvet med fortvilelse malt i sitt ansikt.
- Be for meg, Koskinen, stønnet han. –I morgen skal jeg dø, og min sjel er i djevelens hender!
- Og så lå da disse to røde på sine knær og ba. Det var ingen lang bønn, men den åpnet Himmelen for dem begge. Og vi som var vitne til det, glemte vårt hat. Det smeltet bort i det himmelske lysskjær; for her søkte to menn som snart skulle dø, forsoning med sin Gud. En dør inntil det usynlige sto på klem, og vi var betatt av synet. La meg fortelle i korthet at da klokken ble fire hadde alle Koskinens kamerater fulgt eksempelet, og var begynt å be. Ingen kan beskrive den underlige atmosfære. Noen satt på gulvet, noen satt på trebenker, noen gråt stille, andre samtalet om åndelige ting. Ingen av dem hadde en Bibel, men Ånden talte til dem. Så begynte noen å tenke på dem der hjemme, og det ble en ivrig skrivetime. Det ble bekjennelser og tårer i disse brevene. Natten hadde nå nesten gått og det grydde av dag. Ingen hadde blundet et øyeblikk. ....Jeg hadde møtt Kristus i noen av Hans nyeste disipler, og jeg hadde sett nok til å forstå at jeg måtte bli Hans, og at krigen var slutt for mitt vedkommende." (Sitat fra en bok ”..men så kom Gud.")

"Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd skal skinne som stjernene, evig og alltid. Dan 12,2-3

Vi begynner en ny uke med nye muligheter. Med Jesus i hjerte har vi Ånden som pant inntil forløsningsdag, slik Paulus skriver i Ef 4,30: "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag."

De som dør uten Jesus Kristus i sitt liv, ender i Helvete, mens de som dør sammen med Jesus Kristus ender i Himmelen. Alt for mange mennesker tror at det å dø er det samme som å slutte å eksistere. Men det er først etter døden at det virkelige livet begynner, det evige – enten lever en i Guds herlighet eller i evig fordømmelse og skam, jfr dagens drypp. Det er derfor vi som mennesker på jorden må ta valgene selv, hvor en vil tilbringe evigheten – valget har en akkurat nå. For vi vet ingenting om livets jordiske lengde, derfor bør en være forsiktig med å avvise Guds nådetid. Ønsker en å tilbringe evigheten i Helvete eller i Himmelen i Guds nærvær? Valget er mitt og ditt.

Vi er mange mennesker i dag som forkynner evangeliet, og advarer menneskene, og formaner dem til å omvende seg. Den eneste som kan frelse deg og meg er Jesus, som i dag sitter ved Gud Faders høyre hånd, klar til å redde deg fra evig fortapelse. Peter sier i Apgj.4,12:
”Det er ikke frelse i noen annen. For det er heller ikke noe annet navn under Himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst”.

Vi vet at barna hører Guds rike til uten å velge selv, for Jesus sier i Matt 19,14:
«La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

Men hvor lenge er du et barn som hører Guds rike til? Ja, i vårt land er en myndig når en er 18 år, da bestemmer en selv det meste. Men Bibelen følger ikke våre lover her, men den sier deg at dersom et barn kan skille mellom godt og ondt – og de velger ikke å gjøre det gode, det som Jesus har lært oss – så kan også de havne borte ifra Gud. Profeten Elisja opplevet å bli forbannet av smågutter på sin vandring fra Jeriko og opp til Betel. For mens han gikk på veien til Betel, kom der noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte:
«Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna." 2 Kongebok 2,23.

Disse barna hadde lært forskjellen på ondt og godt , for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av , sier Herren, jfr.1 Mos 8,21:

«Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det."

"For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars og de hellige englers herlighet." Luk 9,26.

Er vi blant dem som skammer seg av Jesus Kristus og hans ord? Dagens drypp forteller oss at Jesus vil skamme seg over de som skammet seg over ham , når han kommer i sin Fars herlighet.

Det er på tide å løpe mot Gud, inn til Hans nærvær og søke Hans frelse. Ikke søk etter en menighet som får deg til å føle deg bra – se etter en menighet hvor Guds Ånd driver deg til omvendelse fra all din synd! Det er på tide med en dyp omvendelse – tid for å rope ut til Herren og løpe til Jesus. Hvis du fortsatt lever i synd, så er du i fare, for Bibelen sier at Jesus vil komme som en tyv om natten (1Tess. 5,2). Er du forberedt eller ikke?

Jesus sier i Matteus 7,13-14: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.  Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

-Se for deg disse to veiene.

På den brede veien ser du et utallig antall troende, de bærer med seg til og med bibler. Noen ber og andre synger lovsanger. Men så tar den smale veien og svinger til høyre, men de kristne fortsetter bare rett framover mot fortapelsen. Åssen kan kristne gå videre på den brede vei uten å svinge av til høyre på den smale veien?

De  har et dobbeltliv – de lever to liv. De lever ett liv når de er i Herrens hus, og et annet når de er i sitt eget hus.

Ja, men de priser jo Jesus navnet på veien som de går?  Ja, og til og med når de roper, gråter og sier fine ting om Jesus eller Gud, så er allikevel hjertene deres fylt med hor, fylt med ondskap, fylt med løgner, fylt med bedrag, fylt med hat, fylt med bitterhetens røtter, fylt av onde tanker.

Det står skrevet i Skriften:

"Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje." Matt. 7,21.

Ha en ransakende helg innfor Herrens åsyn!

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere. " Rom 5,8

Lena Nartovska besøkte Norge for første gang for 20 år siden (1995). Sommeren 2015 dro hun til Norge for tolvte gang, denne gang sammen med datteren sin Sofia. Sammen  reiste de i flere uker med Håkon Fagervik og holdt møter. Lena opplevet en forandring i hennes liv, som begynte den dagen da hun mistet et barn i magen.
Det startet en tøff tid for henne. Gang på gang ropte hun til Gud, og hun kjempet med depresjon, inntil hun en natt opplevde noe som forandret hele livet hennes:
- Hun hørte en stemme som sa: ”Lena, hvorfor gråter du? Jeg er den allmektige Gud og jeg vil tale til deg.” Da begynte hun å lure på om hun var blitt gal siden hun hørte en stemme i rommet som sa til meg: ”Nei, Lena, du er ikke gal. Det var ikke min vilje at du mistet barnet ditt, for jeg er den som gir liv.”

- Da stemmen sa det, fikk Lena se inn i Himmelen, og der så hun mange barn som alle hadde mistet livet i mors mage. Plassen var fylt av friskt gress, og barna lekte og priste Gud. Så kunne hun se sitt eget barn, og hun gjenkjente med én gang at hun lignet på sin eldre søster.
"Hvor er mammaen min," kunne hun høre at barnet sa til Jesus. "Det er ikke hennes tid enda," svarte Jesus. Så talte Gud til Lena igjen.
- Han sa til meg: ”Alle dine tårer vil bli til perler, og jeg vil gi deg flere barn enn du kan tenke deg”, forteller Lena.

Fra neste morgen av opplevde Lena en spesiell salvelse til å ta seg av barn, og hun merket at mange barn samlet seg rundt henne. Etter en tid begynte hun å arrangere barneleirer, men den første store omveltningen skjedde litt senere.
- På den tiden var hun musikklærer, og en av elevene var svært tynn, alltid sulten og gikk i forferdelige klær. Hun spurte flere ganger, allerede fra første dag: ”Kan du bli min mamma?” Lenas hjerte ble knust for denne jenta. Hun dro på besøk til familien, og møtte foreldre som var fullstendig ødelagt av alkohol. Jenta hadde en søster som også desperat trengte hjelp. Lena sørget for at foreldrene fikk plass på rehabiliteringshjem, men de rømte etter bare fire dager. Til slutt tok sosialkontoret disse barna med seg til et barnehjem, og der var de i omtrent ni måneder. Etter en lang periode med papirarbeid og godkjenning fra sosialkontoret var alt klart for at disse to jentene kunne flytte inn til familien Nartovska.

- Lena syntes det var som å komme hjem fra fødeklinikken. På en dag hadde jeg fått to nye barn!

Da de hadde levd som en fembarnsfamilie i fire år, fikk Lena en telefon fra sosialkontoret. De spurte om hun kunne tenke seg å ta inn fire nye barn, alle fra samme familie. Deres mor var alkoholisert og faren var narkoman, og de vokste opp i et voldelig hjem. Uten å nøle svarte hun ja, og fire flotte barn flyttet inn i hjemmet hennes. Etter en måned ringte sosialkontoret igjen, og spurte varsomt om hun kunne ta imot ett barn til, da de visste at barna hadde det godt hos Lena. Dette barnet, Yvonne, slet med funksjonshemning. Hun ble tidlig solgt til sigøynere for å tigge for dem. Da hun nektet å tigge ble hun både slått og kuttet med kniv og selv-følgelig skulle de ta imot henne også! Yvonne hadde en søster, og hun ønsket så inderlig at de måtte finne henne. Sosialkontoret og politiet fant foreldrene, som også hadde flere andre barn, men foreldrene nektet å kalle henne for sin egen datter. Viktoria fikk da bli barn nummer elleve i Lenas familie.

- Det betyr ingenting at de ikke er barn av mitt blod. Lena sier de er en familie på grunn av Jesu blod. Med elleve barn er det ikke vanskelig å se for seg at hverdagen består av mange utfordringer, men Lena er tydelig på at det er Jesus som er hennes store styrke i hverdagen.

- Noen ganger er det tungt, og min kjærlighet er begrenset, men da blir Hans kjærlighet i meg så mye større! Han tar imot meg med alle mine problemer, så hvordan skal jeg ikke kunne ta imot dem med sine problemer?, sier Lena. Storesøster Sofia er begeistret over å være en del av en slik familie og hun føler at alle disse er hennes egne søsken.

Historien deres er et tydelig vitnesbyrd om kjærlighetens kraft, og hvordan Gud kan vende en håpløs situasjon til en rik velsignelse. Lena er krystallklar på hvem som skal ha æren for det hele.

- Jesus er den beste i mitt liv. Det er Han som har gjort dette.

 (Kilde: Vekkelsesrapport (oktober-november 2015). Levanger: Nordic Harvest Mission. (Sorgen ble snudd til velsignelse. Jeg vil gi deg flere barn enn du kan tenke deg, av Herman Frantzen.)

"Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og når dere har klart det, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv." Matt 23,15

Hva blir resultatet når en får seg mange tilhengere til å komme til tro på frelseren Jesus Kristus?  Jo, den som leder flokken kan falle i  den grøfta med å lære dem ubibelsk lære, som igjen fører til fall for alle medlemmene,
når den dagen kommer at løgnlæren blir avslørt. David Wilkerson som skrev i 1973, boken Visjoner ,om Guds dom over Amerika, den falske lykke og velstandsforkynnelsen og over ting vi i dag ser skje like for våre øyne.  Budskapet ble  gitt over TV til seerne  i et Amerika som ikke lyttet særlig etter det alvorlige budskapet.

En kjent kristen mann som drev da TV virksomhet i USA ble advart av Wilkerson , men valgte selv å ikke å lytte til David Wilkerson’s profetiske advarsler.  I 1987 kollapset virksomheten hans,da det ble offentlig kjent at tv-evangelisten hadde hatt seksuell omgang med en kvinne, og deretter kjøpt hennes taushet for givernes penger. Skandalen var et faktum og  mannen som selv levde et liv i sus og dus på "hjordens" bekostning og nektet å lytte til Wilkersons advarsler ble i 1989 dømt til 45 års fengsel for flere tilfeller av svindel og bedrag og fikk et mentalt sammenbrudd. I  november 1992 ble mannens dom redusert til 8 års fengsel.  Fem år han brukte på å skrubbe toaletter samt å studere bibelen , for så å bli løslatt på prøve. I etterkant av skandalen og fengselsoppholdet har mannen tatt avstand fra sine tidligere læresetninger om at kristne skal leve i velstand .Han  lærte at virkeligheten ikke er slik  hans tidligere "tros og velstandsforkynnelse" proklamerte.

Noen av punktene i Wilkerson bok "Visjoner" lyder:
“1. Økonomisk forvirring
 2. Værforandringer og jordskjelv
 3. En flom av smuss
 4. Det største ungdomsproblemet i framtiden
 5. Forfølgelsesvanvidd”

Noe var allerede under oppseiling dengang boken ble utgitt og er idag oppfylt og resten oppfylles foran våre øyne den dag i dag.

"På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.  Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet." Matt 23,2-3

"Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker!" Sal 37,4

Verset som kommer etter i denne salmen gir oppmuntring om hvordan du skal gjøre for å få dine ønsker oppfylt. Verset lyder slik:

"Legg din vei i Herrens hånd,stol på ham, så griper han inn."

Dagens drypp fikk en kvinne oppleve ubevisst. Hun hadde vært en plass hvor hun så en barnebibel, som hun likte så godt. Den var ikke lenger til å få kjøpt, men da hun hadde søndagsskolesamling for barn, så hadde det vært et funn om hun hadde hatt en slik barnebibel.
- En dag hun kjørte rundt i byen hørte hun Ånden sier til henne : "Kjør opp bak blomsterforretningen her og sving til venstre, så vil du finne et loppemarked der!"

Hun ble litt forundret over Guds tiltale, men gjorde som Ånden sa, og ganske riktig hadde de loppemarked der. Hun ser rundt seg og oppdager en haug med bøker og på toppen av denne bokhaugen lå "hennes" barnebibel. Det ingen kunne oppdrive i bokhandelen, det kunne Gud finne.

Derfor la de små gleder i dag oppmuntre oss til mer å takke Jesus for hans omsorg for hver og en av oss, gammel eller ung.

"Salig er den som gjør det jeg vil,hvert menneske som står fast ved det,så han holder sabbaten og ikke vanhelliger den,og vokter sin hånd fra å gjøre noe ondt." Jes 56,2

"Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart." Hebr 11,37

For noen uker siden sa en lokal, kristen lege som har bodd i Aleppo i Syria gjennom alle grusomhetene der, følgende:

– Nettopp i denne situasjonen tror jeg Herren kaller oss til å bli og hjelpe. Vi vil stå i sprekkene av den nedrevne muren og forsøke å beskytte nasjonen vår. Ingen steder er nøden større enn inne i Syria. I denne situasjonen opplever vi dessuten at åpenheten for evangeliet er større enn noensinne. Krigen har gitt folk en åndelig nød som bare Herren kan lindre.

– Så lenge klinikken kan holdes åpen, vil jeg jobbe for å hjelpe menneskene rundt meg og ære Gud.

– 12. og 13. mai inntok IS-soldatene et område som i stor grad er befolket av alevitter og kristne. Et stort antall menn ble halshugd. Både kvinner og barn ble mishandlet og drept. Noen ble saget i stykker slik vi kan lese om i Hebreerne 11,37.

– Si meg: Hvor er lederne i Vesten? Ban Ki-moon ? EU  ? WHO  ? Andre kristne organisasjoner? Hvor lenge kan vi klare å stå i mot dette? Vi har ikke våpen, og vi smelter som stearinlys.

– Jeg blir for å tjene Herren og nasjonen min. Kanskje møtes vi ikke før vi en dag står foran Herrens trone. Må hans nåde være med dere. (Kilde. Klipp fra innlegg i Dagen 20.5.16)

"Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.......» Luk 23,34

 "Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke. "   Ordsp 24,10

Herre, øk min tro!

"Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser?" Rom 8,22-24.

Dagens drypp omhandler vår forventning om å bli fridd ut fra vårt nåværende legeme, til å få et legeme,slik at vi blir Guds barn helt og fullt. Ja, Paulus sier hvordan dette skal gå til i 1 Kor 15,51-52:

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

Basunklangens høytid som omtales i 3 Mos 23,24 har en dobbel betydning idet den ser bakover og framover. Når en ser tilbake minnes en Guds skaperverk og at Abraham ofret sin sønn Isak og likeens at Gud en dag vil blåse i en basun for å vekke opp de døde. Denne dagen peker samtidig på opprykkelsen av Jesu brud, da Jesus kommer på skyen, når det lyder støt i den siste basun.
- Det som kjennetegnet denne høytidsdagen var alle gangene en blåser i basuner. På den første dagen i hver måned i den jødiske almanakken blåser en i basunen.
I måneden Tishri blir det blåst i tre ulike serier, der hver serie har 30 ulike blåselyder. Når en kommer helt til slutten av disse basunlydene så kommer den siste basunlyden som heter "Tekiah Gedolah", som visstnok betyr -den siste basunen. Denne siste basunlyden blir høyere og høyere og som igjen er et fint bilde på "når det lyder støt i den siste basun," som Paulus omtaler i 1 Kor 15,51-52.

".......Når hornet lyder, skal de gå opp på fjellet," sier Gud til folket i 2 Mos 19,13. Når den siste basunen lyder, slik som i basunklangens høytid, vil den samme lange basuntonen avsluttes med at vi rykkes opp i skyen for å møte Herren.

Hornet(basunen) som brukes i Israel kalles "shofar" og det er ikke laget av messing som vanlige horn, men de er laget av bukkehorn,og det gir en helt annen lyd enn de basunene vi kjenner til. Bakgrunnen for at den jødiske basunen blir laget av bukkehorn skriver seg fra Abrahams ofring av sønnen Isak, da Gud sende en bukk som Abraham skulle ofre i stedet for sin sønn. Jødene mener at denne bukken er et bilde på Messias, og at hornet skal minne jødene om Guds godhet.

Jødene tror også at bukkens venstre horn var det som ble brukt på Sinai-berget da loven ble gitt. De kaller denne basunen for den første basunen. Det høgre bukkehornet brukes når det skal blåses ved basunhøytiden. For øvrig knyttes alle høsthøytidene til Herrens gjenkomst og basunhøytiden er på en spesiell måte knyttet til bortrykkelsen av bruden.

I Matt 24,36 sier Jesus: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen."

Basunhøytiden blir også kalt for den skjulte dagen, eller dagen som ingen vet timen eller stunden på. Denne høytiden begynner alltid ved solnedgangen, når det er fullmåne. For før i tiden kunne ingen si, slik som i dag, når det første glimtet av fullmånen ville vise seg. Derfor skulle det være minst to vitner som skulle gå god og bekrefte at det var sant. Var været dårlig slik at en ikke kunne se fullmånen , så ble høytiden utsatt til senere hvor en kunne se fullmånen klart. Derfor er denne høytiden , en høytid som en ikke kjenner til dagen eller timen på.

Ingen vet dag eller time når Herren henter hjem sin menighet, men akkurat som de tre første av Herrens høytider bokstavelig ble uppfyllt med Jesus første komme igjennom hans død og oppstandelse, og at Den Hellige Ånd kom ned på pinsedagen, da kan vi på samme måte forvente at den femte høytiden også blir det.

"For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!" 1 Tess 4,16-18.

God helg!

"Se, den som bringer gledesbud,kommer løpende over fjell med budskap om fred. Hold dine høytider, Juda,og innfri dine løfter! For aldri mer kommer voldsmannen mot deg,han er helt tilintetgjort. "Nah 2,1.

I Det gamle testamentet står der om 7 store høytider og som jødene skulle holde, de samme 7 høytidene har også en ny oppfyllelse i Det nye Testamentet.

Hva symboliserer de 7 jødiske høytider i GT i NT?

1. Påsken – peker fram mot Jesu forsoningsdød for hele menneskeheten på Golgata kors.

2. De usyrede brøds høytid (2 Mos 23,15)- symboliserer Jesu død og hans nedstigning til dødsriket

3. Førstegrødens høytid (2 Mos 23,16) - symboliserer Jesu oppstandelse, for Jesus er førstegrøden av dem som er sovnet inn (1Kor 15,20-23).

4. Høsttakkefesten (5 Mos 16,9-12) - Pinsedagen hvor menigheten ble "født" og som består av jøder og troende hedninger.

5. Basunklangens høytid – (3 Mos 23,24)den skulle holdes første dag (söndag) i måneden tisjri, som er den sjuende måneden. Den symboliserer Jesus som kommer ned i himmelrommet for å hente sin menighet.

6. Den stora försoningsdagen(Yom kippur) – 3. Mosebok 23, 26–32 og 25,9), som  symboliserer jødenes åndelige frelse. 

7. Løvhyttefesten  – symboliserer selve 1000 års riket her på jord.

Bibelen er en levende bok , jo mer du leser i den, jo mer forstår en at denne verden ble ikke til av seg selv. Men boken er et levende "leksikon" , som alltid er ajour med sitt innhold. Men forfatteren bak "forfatterne" av boken åpner ikke ordene i boken for oss før vi lærer oss å gå i takt med hans vilje. Tenker på Fader vår-bønnen : Skje din vilje som i Himmelen, så og på jorden!

"Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.La din vilje skje på jorden som i himmelen.Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld,som vi òg forlater våre skyldnere.Led oss ikke inn i fristelse,men frels oss fra det onde.For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.

"Så sier Herren, folkets forløser,Israels Hellige,til ham som er foraktet og avskydd av folk,en trell under dem som har makten: Konger skal se det og reise seg,
fyrster skal kaste seg til jorden,for Herrens skyld, han som er trofast,for Israels Hellige, som valgte deg ut." Jes 49,7.

Vi feiret vår nasjonaldag 17. mai og vi er stolte av land,folk,flagg og språk. Disse fire enhetene danner nasjonen Norge/Noreg/Dáru , landet med tre offisielle språk, nemlig bokmål,nynorsk og nordsamiak. Menneskene som bor i landet Norge står sammen om flagget,språkene og menneskets frihet til å tro på hva en vil.

Som en kristen så tror jeg på Guds styrelse også for vårt land. For en som ikke tror at Gud finnes, for han er ikke bevis mulig. For oss kristne som vet at Gud er kjærlighet og at der finnes ikke synd eller feil hos ham, er det nedbrytende å være vitne til flertallets overbevisning i dag, at Guds skaperverk er blitt til av BIG BANG. Men vi vet at den treenige GUD finnes i det frelsende navnet JESUS. Hver den som tar imot og tror på Ham skal bli reddet fra død og undergang.

Dagens drypp er fra profeten Jesaja til sitt folk i Israel. Dette folket jødene ble utvalgt av Gud og de lovet å følge hans lover og forskrifter, men de sviktet Gud gang på gang, ja helt opp til i dag. Men ved Jesu død og oppstandelse ble jødene og hedningene til ett folk, dvs de som vil tilhøre Jesus,og hans kongerike. 

"Stavene som du skriver på, skal du holde i hånden så de ser dem. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de drog bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på Israels-fjellene. De skal alle ha en og samme konge. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer være delt i to kongeriker. Da skal de ikke gjøre seg urene mer med avgudene og all styggedommen og med alle sine ugjerninger. Jeg vil berge dem fra alle stedene hvor de levde i synd, og jeg vil gjøre dem rene. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Min tjener David(viser til Jesus,min bem.) skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. De skal følge mine lover og ta vare på mine forskrifter, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg gav min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det gjennom alle tider, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid." Esek 37,20-23.

Jesus kommer fra Juda-ætten og da vi er "podet" inn på hans tre(ætt), så tilhører vi også Juda-ætten. Jfr. Jesu ord i Joh 10,16 :

"Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.".

Jødene , "grenene som ble tatt bort fra vintreet" skal en dag få se oppfyllelsen av denne profetien:

"Så sier Herren: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket,for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde,og si til fangene: «Gå ut!» til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal finne mat langs veiene og beite på alle snaue høyder. De skal ikke sulte og ikke tørste,verken sol eller hete skal skade dem.For han som har barmhjertighet med dem,han skal føre dem og lede dem til kildevell.Jeg gjør alle fjell til farbar vei,mine kongsveier skal bygges høyere. Se, der kommer de langveisfra,noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinim-landet. Fryd deg, himmel, og juble, du jord,bryt ut i gledesrop, dere fjell!For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot de hjelpeløse som hører ham til." Jes 49,8-14.

"Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom: Synden er at de ikke tror på meg, retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg, dommen er at denne verdens fyrste er dømt." Joh 16,7-11.

Vi som menmneske består av : Ånd,sjel og kropp. Paulus sier i dagens drypp:  "Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve."
Hvordan kan vi vite at vi er Guds barn? Jo, sier Paulus, "Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn." Betingelsen for det er at vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

Så alle Guds barn må regnes som pinsevenner, for ingen kan si at Jesus er Herre uten ved Den Hellige Ånd, så alle som er født på nytt har fått Den Hellige Ånd.
Men dessverre det få som vet om Åndens gaver til oss, men flere kristne lengter etter å bli fylt med den Hellige Ånd, for da flyter det over i vårt indre menneske eller som skriften sier i Joh 7,38-39 :
er
"Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten.» 

I dag anno 2016 er Ånden tilstede og alle som har tatt imot Jesus i sitt hjerte, har fått Talsmannen - Den Hellige Ånd - med på laget i sitt hjerte.

"Da pinsedagen kom, var de alle samlet. Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne." Agj 2,1-4.

God og seier-rik pinsehelg til dere alle anno 2016 !

"De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det. Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje. Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til. Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud. Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere." Rom 8,5-11.
   
Paulus gir en god definisjon på hva det er å være en troende kristen. Han kunne uttale seg sikkert om dette tema, da han selv fikk erfare denne forskjellen med å være i ånden eller å være i legemet. Paulus var jo en lærd mann i de jødiske skriftene, ja, alt det som stod i Det gamle testamemntet, var lagret i hans hjerne.
Men hva med Ånden? Bodde den i Paulus eller Saulus som hans navn var da. Nei, hadde han levet etter Ånden, så ville han ikke forfulgt Jesu disipler. Men det så han som sin hovedoppgave som fariseer å ta knekken på de kristne. Først når han møtte Jesus selv, ble livets arbeidsoppdrag for Paulus forandret. Nå kunne han hjelpe sin medsøsken i Herren og han "ofret" seg selv for å gi ut budskapet om frelsen i navnet Jesus.

Den syndige natur er bare oppatt av det jordiske, det som mennesket omgås hver dag. Snakket du med noen i dag som var opptatt med det himmelske, det som venter oss når vi forlater denne jord?  Vi blir ikke bare til jord igjen om vi dør med våre kjødlige legemer, nei, da reiser våre ånder hjem til himmelen, til Guds himmel, hvor Faderen,Sønnen og Den Hellige Ånd bor. Senere kommer vi til å få nye legemer også, det skjer i et nu,i et tolvtedels sekund, da vi skal rykkes opp i skyen for å møte Jesus.

Evangeliet, det glade budskapet, setter mennesker over fra døden til livet i Jesus Kristus. Hvem tar imot dette budskapet? De som er kallet av Gud, de som er bønnebarn fra sin egen slekt eller at noen troende har bedt for dem. En dag kommer lengselen inn i deres hjerter : - Jeg må bli frelst før jeg dør, for dør jeg uten Jesus så går jeg fortapt. Men hva lover Jesus til alle dem som tror på hans ord?

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." Joh 1,12.13.

"For synet venter på sin tid,det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke." Hab 2,3

Gårdsdagens profeti av Oddvar Tegnander ga meg noen tilbakemeldinger. En søster i Herren skriver:

"Det var veldig sterkt og oppmuntrende. Vi trenger det i disse dager."

En broder i Herren skriver følgende:

"Endelig kan det se ut som det endelig er noe på gang, et bra budskap fra Oddvar Tegnander. Jeg har følt i det siste at djevelen har prøvd å ta livet av meg med lavt blodsukker, bare et Guds under at jeg lever. Og søvnen har nesten vært fraverende. Da får vi håpe at det ikke drøyer lenger."

Ja, vi venter på at Åndens utgytelse skal komme over vårt land, slik som på pinsedagen i Jerusalem. Dagens drypp sier at synet venter på sin tid og at det jager imot enden og slår ikke feil. Det vil bli oppfylt, bare vent, det kommer helt sikkert og uteblir ikke. Ventetiden er alltid dryg, men den som holder ut opplever seier!

En jøde som hette Rabbi Ben Samuel ble født i Speyer i 1140 og døde den 22 februar 1217 i Regensbug. Han ble kalt "Israels lys" og han diskriminerte ingen som ønsket å lære av ham. Selv de romersk-katolske biskopene søkte hans visdom. Det sies at hans brennende ønske var å få se den kommende Messias.

Da han ble spurt om hvor han fikk sin visdom fra, var hans svar:

"Profeten Elias, som vil komme før Messias, viste seg for meg, og avslørte mange ting til meg, og understreket at forutsetningen for bønnesvar er at det er drevet av entusiasme og glede for Guds storhet og Hans hellighet. "

Det som holder oss kristne oppe i denne forvirrede tid er Guds ord og det som hjelper meg hver dag er dette bibelverset :

"Men jeg vil glede meg i Herren,juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke.Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene. Til korlederen. Med strengespill." Hab 3,18-19

" Ja, så sier Herren, himmelens skaper, han, den eneste Gud, som skapte jorden og formet de og gjorde dens grunnvoller faste, som ikke skapte den øde og tom, men laget den slik at folk kunne bo der: Jeg er Herren, det er ingen annen." Jes 45,18

Vi lever i endentiden og nylig fikk Oddvar Tegnander følgende profeti, som lyder:

"Jeg vil forberede min menighet på større guddommelige maktdemonstrasjoner i deres Gudstjenester. Jeg vil vise min veldige makt med tegn, under og mirakler, endog ved dødes oppvekkelse. Og dette Guddommelige inntrykk som folket skal få, skal spre seg utover hele dette landet. Jeg har tenkt å vise at det er JEG som er GUD i Norge. Jeg kommer til å vise det ved sterke åpenbarelser ved min kraft. Og dere skal også oppleve tegn, under og mirakler på det området som dere er en del av.

Fordi at djevelen skjerper alt for å ødelegge min menighet, så vil jeg tenne en motild og den motilden er så sterk at djevelen ikke får komme til i det hele tatt. For min makt overgår alle djevelens anslag mot menigheten.

Du skal være en som tar imot denne frimodige utfordringen til din egen sjel slik at du går inn for mitt åsyn og blir full av DHÅ og det er DHÅ's kraft som skal forandre dette landet, ikke menneskelige hjerner eller tanker, for de fører ikke fram til noe.

Jeg kommer til å åpenbare meg blant barna i barnehagene, blant ungdommene på skolene og blant studentene ved universitetene. Jeg kommer til å demonstrere på en mektig måte, for nå har djevelen hatt rom altfor lenge. Jeg jager ham ut i mitt navn, sier Herren.

Nå skal dere få oppleve at nådegavene flyter fram som en mektig strøm. Og du er med og blir fylt av DHÅ. Jeg kommer til å dele ut nådegaver når som helst og hvor som helst, til og med midt på natta.

Du vil komme til å oppleve at jeg legger nådegaver ned i deg og jeg kommer til å vise at det er JEG SOM ER GUD I NORGE. Det er MIN SØNN JESUS KRISTUS som skal bli kjent i skoler og universitetene . Og overalt i dette landet så skal min Sønns navn bli et moteord slik som det nå virker avskyelig for mange mennesker.

Men jeg gjør alle ting nye, sier Herren. Jeg repeterer ikke med gamle ting, men jeg kommer alltid med nye ting. Og jeg kommer til å vise dere at det ikke er noe problem. Jeg kommer med midler, store midler. Så står jeg bak dette arbeidet og jeg vil bruke denne menigheten ( Filadelfia Krs) til å bringe velsignelsen utover landet fra Lindesnes til Nordkapp. Så sier Herren!"

"I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. "Agj 2,17

"Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå." Joh 16,12

"En skal høre mye før ørene faller av," sier et ordtak. Men visste du at  for mye gransking tretter kroppen? Eller som Forkynneren sier det i kap.12,12 :
"Men ellers, ta imot formaning, min sønn! Det er ingen ende på de bøker som skrives. Mye gransking gjør kroppen trett."

Også i dag opplever en at ikke alt blir sagt pga at de berørte ikke kan bære påkjenningen med å få vite det. Det sies at utbruddet av Gulfkrigen i januar 1991 var grunnen til at kong Olav fikk hjerteinfarkt og kort tid senere døde. Kongen trodde nemlig tredje verdenskrig var i ferd med å bryte ut. Det sa hans sønn kong Harald i et eksklusivt og åpenhjertig intervju med TV 2 i 2001 i forbindelse med kong Haralds 10 år på tronen.

Jesus kjente sine disipler godt og visste hvor mye de kunne bære i sitt indre, før det gikk utover helsen deres.

Dagens drypp er hentet fra Jesus tale om ting som kom til å skje etter at han dro hjem til Far i himmelen. I den tilstand disiplene var i da, så kunne de ikke greie å bære det ,de manglet kraften som skulle til. Men Jesus lovet dem at kraften skulle de få når Den Hellige Ånd kom over dem. Dette hendte like etter at Jesus dro hjem til sin Far, vi kaller dagen for pinse. Da sendte Gud det som Jesus hadde lovet dem, nemlig Den Hellige Ånd, Talsmannen. Jesus sa bl.a. følgende om ham til sine disipler:

"Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom: Synden er at de ikke tror på meg,retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg,dommen er at denne verdens fyrste er dømt." Vers 8-10.

Jesus sa også at vi skulle ikke bekymre oss for morgendagen, for hver dag hadde nok med sin egen plage. Vi blir oppfordret av Jesus til å ta en dag om gangen.
Hvorfor ikke planlegge mer enn en dag? Nei, fordi vi vet ikke noe om morgendagen, bare om dagen i dag. Derfor gir skriften oss følgende oppskrift på hvorledes vi skal planlegge vår framtidsplaner :

"Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» – og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte. Dere skulle heller si: «Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.» Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde. Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder." Jakob 4,13-17.

"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.  Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.  Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere.  Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg." Joh 15,1-4.

Å være en fruktdyrker er litt av en jobb om avlingen skal lykkes hvert år. Han går rundt på hvert tre og beskjærer bort det som vil hemme treet til å bære frukt. Hver del på en gren tar sin næringsandel fra roten på treet. Jo flere blomster  et frukttre innebærer , jo mer innsikt på beskjæring må fruktdyrkeren ha. Hver gren som ikke bærer frukt skjærer han bort. Hvorfor gjør han det? Er grenen uten liv til stammen, så er den død og bærer ikke frukt.

Jesus sier i dagens drypp, at han er det sanne vintreet og hans Far er vingårdsmannen. Hver gren på Jesus som ikke bærer frukt, tar Gud bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.
Disiplene til Jesus var alt renskåret av hans Far på grunn av det ord Jesus hadde talt til dem. Livets lov for oss som er Jesu disipler idag, er den samme som Jesu første disipler , han sier til oss: "Bli i meg, så blir jeg i dere." Enklere kan det ikke sies. Vi vet at fruktgrenene ikke kan bære frukt av seg selv, de er avhengig av tilførsel av næringsstoffer. Disse stoffene kommer fra frukt-treets stamme og rot. Så uteblir grenenes tilførsel av næringsstoffer, så dør de stille hen. Derfor sier Jesus enn i dag: "Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det." (vers 7)
La oss huske på fasiten til å holde oss i vintreet, så vil vi blomstre og bære mye frukt.

"Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.  Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner." (vers 5-6.)

God helg"

"Dette er de budene som dere skal holde: Tal sannhet, enhver med sin neste! På tinget skal dere felle dommer som hviler på sannhet og skaper fred.
Tenk ikke ut ondt mot hverandre,og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg,lyder ordet fra Herren." Sakarja 8,16-17.

Profeten fikk ord fra Herren etter dagens drypp og det lød slik: "Så sier Herren, Allhærs Gud: Fastedagene i den fjerde og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede for Juda-ætten og til herlige høytidsdager. Men elsk sannhet og fred!"

Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, og folket i den ene byen skal gå til den andre og si:

«Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.» vers 22.

Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. Ja, når denne tiden kommer over Jerusalem, da er det jødene som igjen er det ledende folket i verden, de som kjenner Herren sin Gud. I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

- Disse ord hører vi ikke enda fra "hedningene", heller det motsatte, men så mangler ennå oppfyllelsen for det jødiske folket, at de har funnet Messias, Guds sønn.
"Frelsen kommer ifra jødene," (Joh 4,22) sa Jesus, og når dagens drypp blir oppfylt vil de seirende jøder være "et nytt folk", et folk som gir de ufrelste i verden et nytt håp. For verdens folkeslag vil komme å løpe etter en jødisk mann og be ham om å bli regnet med blant dem som kjenner Gud.

- Men dagens drypp begynner med budene som Gud sier at jødene skal holde, nemlig å tale sannhet, enhver med sin neste!
Dette er like aktuelt for oss kristne i dag, som det en dag skal lyde for jødene når hedningenes tider er ute og Jerusalem er igjen fritt område for jødene.
- Tal sannhet til hverandre, ikke lyg. Hvor mange av oss kristne lyver hver dag ubevisst, som bevisst, for å oppnå en fordel for eget liv og eiendeler.
Løgn splitter menneskene og resultatet blir nederlag for de som "blir" offer for løgnen.

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." 1 Joh 2,1

"Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.  Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet." Matt 23,1-3

Jesus bekreftet at på Mose-stolen der satt de skriftlærde og fariseerne. Derfor stadfestet han Moseloven med ordene han sa til folket og disiplene:
"Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde." Han sa ikke at de skulle kutte ut å høre på hva skriftene fra Moses sa, nei, men det han bad dem kutte ut var det de gjorde. Det skulle de ikke rette seg etter, for de sa ett og gjorde noe annet.

De skriftlærde og fariseerne la tunge bører på folks skuldrer, selv ville de ikke løfte en finger for å flytte dem. De gjorde sine gjerninger for at folk skulle se det. De gjorde sine bønneremmer brede og sine minnedusker store; samt at de elsket å ha hedersplassene i selskaper og dessuten faste sitteplasser fremst i synagogene. De ville også at folk skulle hilse på dem torget og titulere med rabbi.

- Jesus sa til dem at de ikke skulle kalle noen rabbi, for det er én som er lærer for dere, og dere er alle søsken. Jesus ble tiltalt med rabbi, jfr Joh 1,49 da  Natanael sa: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
- Videre sa Jesus etter dagens drypp :

"Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus. Den som er størst blant dere, skal være de andres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt."

Hvordan er det med dagens skriftlærde og fariseere? De leser fra Bibelens skrifter fra sine talestoler, men de gjør ikke det som skriftene sier, de tolker dem slik det passer dem. Lovens håndheverne passer på at vi følger Norges lover, men følger de selv det de håndhever alltid? Nei, vi er mange ganger feige mennesker som ikke alltid lyser ut, men skjuler oss i mengden. Åndshøvdinger opp gjennom tidene i vårt land og andre har mange ganger gitt sitt liv for Jesus.
Lyset fra dem ble for sterkt for menneskene og da ble det forfølgelse for dem som var lys for evangeliet.

Vi som er kristne foreldre og taler ut Guds ord til våre omgivelser, gjør vi som vi taler overfor våre egne? Hvor mange er det ikke som har et godt renomè ute blant folk og er et "troll" når de kommer hjem til sin egen familie.

Måtte vi leve og strekke oss ut etter det som ligger foran oss, slik at den dagen vi står foran Jesus domsstol må få høre:

"Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt." Matt 25,34.

"Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen." Matt 6,9-13.

Lær oss å be, var disiplenes ønske til Jesus. Jeg husker selv som en nyfrelst at frimodigheten ikke var så stor til å be høyt i alles nærvær. Det ble liksom bare "momling" inne i meg, ordene var ikke til å høre for andre i samme rom. Frimodigheten til å be til Gud i Jesu navn fikk jeg da jeg ble døpt i Den Hellige Ånd.

- Jesu disipler hadde ikke lært å be til Gud i himmelen og en gang Jesus var et sted og bad og da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» (Jfr.Luk 11,1)
- Jesus svarte dem slik dagens drypp lyder. Å lære en bønn utenat er en styrke når du ikke har det nedskrevet på et ark, som du har for hånden. Men å ramse opp en nedskrevet bønn i andres påhør, gir ikke noen virkning uten det er Guds ord.

"For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer."  Hebr 4,12

Matteusversjonen av Fadervår inneholder 7 bønneledd. De tre første gjelder at Gud må virkeliggjøre sitt herredømme, de fire siste er en bønn om livsopphold og hjelp i livets prøvelser. Bønnen uttrykker på en og samme tid lovprisning, bønn og lengsel etter Guds rike.
Bønnen begynner altså med en bekjennelse av at du har tatt et valg og vil være hans barn. Ingen blir kristen fordi hun eller han er klokere eller bedre enn andre. Å være en kristen er først og fremst å bli født på nytt , frelsen er gitt oss kun av nåde og kjærlighet. Navnet Jesus er navnet som gir oss frelse.

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det." Ordsp 4,23

"Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! " Jes 30,21

Som en kristen i dag er det ikke alltid godt å vite hva en skal tro av det en hører fra kristne på talerstoler, tv-predikanter og i andre fora.
Noen kan preke med iver og glød og tegn og under kan følge
med, men er det Guds ord de preker? For å vite det må du selv vandre i Ordet,og la Den Hellige Ånd få lede deg på veien. For altfor mamge predikanter er ikke Guds utsendte, men de har begynt i Ånd, men har fortsatt i kjød. Det skal så lite til for å falle i "grøfta". Mange som har blitt frelst fra alkohol og narkotika har fått en frigjørelse som har satt nytt mot og håp på framtida deres.

Men du vet Satan er ute å vinne tilbake tapt terreng, så da kommer
fristelsene for den nyfrelste. De som har lært å lytte til Ordet og lese og
grunne på det, de vil kontrollere om de er på rett vei. Andre har falt tilbake i misbruket de kom ut av, men Herren gir dem ikke opp, han kaller dem tilbake gjennom sine vitner. De som har fått et grunnfestet og rotfestet sinn i Herren.
Så da gjelder det å leve nær Jesus, hverdag som helg. Øv deg opp til å skille mellom det gudommelige og det som hører verden til, falske lærere mot ekte lærere i Guds ord.

Det er så lett å bli dratt med i verdens lyster og levesett i dag. Hvilken stilling skal en ta til livet rundt deg? På butikken er
kassaekspeditøren homofil, på arbeidsplassen er flere av kollegene dine
samboere, andre er skilt og lever sammen med nye partnere. Helligdagsfreden er
brutt med søndagsåpne butikker, ja, du møter stadig utfordringer, som vil prege
din livsførsel som en kristen. Skal du bare godta ting rundt deg eller må du ta
et valg fordi du er en kristen?
Det er sagt at du kan ikke hindre en fugl å
flyve over ditt hode, men du kan hindre den i bygge rede på ditt hode. Hva vil det si i praktisk handling for deg som kristen?

I Luk 17,3 sier Jesus:
"Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham!"
Om en som bekjenner seg som troende og lever i samboerskap, dvs lever som om de skulle vært gift, da skal du som en troende advare ham for hans villfarelse.Tar han imot irettesettelsen og gifter seg, så har du berget han for himmelen. Når en av samme kjønn lever sammen som ektefolk, da er det ikke i samsvar med Guds ord, og bekjenner de seg
som troende kristne, lever de i synd.

I Matt 18,15-17 sier Jesus: "Men om din bror synder mot deg, så gå og

tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!"

Hva med det 3. budet i Bibelen om å holde hviledagen hellig? Gjelder det for oss i dag? Jesus gjorde det klart at hviledagen var til for menneskene. 2 Mos 34,21 sier:

"Seks dager skal du arbeide, og på den sjuende dagen skal du hvile. Om det så er i våronna eller høstonna, så skal du holde hviledagen."

Husker en bonde fra Østfold som var så påpasselig med å ikke jobbe med høyet på søndagene, selv om høyet var tørt på søndag, så ventet han til mandag med å kjøre høyet inn, selv om naboene hans kjørte inn høyet på søndagene. Men bonden bad sin Gud om å beskytte avlingen hans for regn, slik at han fikk tørrhøy å kjøre inn på hverdagen. Gud hørte hans bønn for bønnen var etter Guds vilje, det regnet ikke på hans eiendom, men på naboene sine marker regnet det.

Jeg tror det følger velsignelse med for dem som ikke holder butikkene åpne på helligdagene, slik det også gjør for oss å hvile fra vårt daglige arbeid de dagene.
Eller som en broder sa til Herren før årets Kristi himmelfartsdag: "Om du misliker at jeg starter gressklipperen i morgen på Kristi himmelfartsdag, så la den ikke starte!" Vår kristne bror hadde fått seg en robot til gressklipper, som startet automatisk på et angitt klokkeslett hver dag med å slå plenen. Dagen kom og broderen var spent på om maskinen ville starte som før, for den hadde aldri sviktet noen gang, men den dagen sviktet den. Maskinen startet ikke, broderen hadde fått svar på sitt spørsmål til Gud.

"Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte."  Luk 12,5.

Dette skriftordet oppfattet jeg lenge at vi skulle frykte Satan, for han hadde makt til å slå i hjel og senere å kaste oss i helvete. Men den dagen mine øyne ble åpnet for dette ordet, da ble gleden stor for meg. For jeg elsket jo Jesus og Gud. Ja, Gud skal vi frykte, sa Jesus, for han har makt til å slå i hjel og deretter kaste menneskene i helvete.

Men kjære deg, sier du gjerne, der finnes jo ikke noe helvete med evig fortapelse. Nei, det er bare fantasier. Skulle du være blant dem så les Herrens ord, blant annet dagens drypp. Hvorfor kom Jesus til jorden for å frelse oss fra fortapelsen, en evig pine borte fra Guds himmel, hvis der ikke er noe helvete eller fortapelse for menneskene? Vi må ikke la oss lure.

Johannnes evangeliet 3,16-21 sier klart hva Guds hensikt var med å sende sin sønn Jesus til oss mennesker :

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at

hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og
menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.
For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud."

"Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite." Luk 7,47

I Bibelgaven 3/15 møter vi en mann som heter Nor, han ble en kristen i 1993, midt under borgerkrigen i Tadsjikistan. Han har en tøff bakgrunn som soldat både i hjemlandet og i Afghanistan. Men møtet med Bibelen forandret livet hans. Han vokste opp som muslim og var svært aktiv. Han leste Koranen på arabisk mange ganger, men skjønte ikke det han leste.
- Fra Koranen kjente han også til Jesus, eller Isa som han kalles der, som en profet. Men han kjente ikke Jesus som Frelseren.
Nor var aktiv i borgerkrigen i Tadsjikistan og han tok mange liv og gjorde mye grusomt, noe som i ettertid skapte en uro inni ham. Han fikk ikke fred for alt det han hadde gjort. Som aktiv muslim leste han bønner fem ganger om dagen, men det ga ham ikke fred og han følte ikke at han kunne få tilgivelse.
- Under borgerkrigen var det vanskelig å få jobber, men en russer og en tysker ga han jobb som sveiser. Det viste seg at de var kristne, og russeren vitnet om sin tro for Nor. De inviterte han med på et møte i

kirken sin. Han følte seg litt uvel i den forsamlingen, for der var bare russere og tyskere, ingen tadsjikere. "Dette er ikke en tro for meg som er tadsjiker," tenkte han, men samtidig fikk han en forunderlig ro inni seg. Det var som å være i en annen verden der inni kirken, det var jo akkurat dette han hadde lengtet etter!

Nor fikk låne en bibel av sin russiske venn. Hva var det som grep ham mest? Da han leste historien om Jesus i Matteus evangeliet, ble han så levende for ham, spesielt samtalen med røverne på korset grep ham. For før leste han bøker med hodet, men denne boken leste han med hjertet. Så han ba : " Jesus er dette sant, så gi meg fred." Etter den bønnen ble alt godt. Jesus tok vekk alt det onde og Nor har aldri siden hatt vonde drømmer, fortiden ble slettet ut og er tilgitt. Han forteller at han ble
helt forandret i tiden etterpå. Kona kjente han nesten ikke igjen, for han var blitt så snill og god, ikke ble han sint og vanskelig som han hadde vært før.
Resultatet ble at kona hans ble en kristen seks måneder etterpå.

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden
gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" Joh 14,27

"Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver." Luk 12,7

Vi lever i data-alderens tid og da er det ikke så vanskelig å forstå at Gud den allmektige har viten om hårene på våre hoder. Nesten alle som driver forretning innen butikk, handel, bank etc bruker datamaskinen som sitt verktøy for å holde rede på bedriftens situasjon til enhver tid. Når du handler i butikkene slår ekspeditøren inn en kode eller leser koden av via varens strekekode. Ved dagens slutt gjøres det så opp en status for dagen. Total omsetning i kr., spesifisert varelager igjen, etc. Når vi mennesker er blitt så "kloke" i oppfinnelser, da forstår du at vår Gud er ajour med hele menneskeheten til enhver tid.
Jesus ble et menneske, dog uten synd. Han så menneskenes tanker og avslørte dem ved å si dem høyt for de som hørte på ham. Han var spesielt utsatt for angrepstanker fra fariseere, skriftlærde og de som var "voktere av Mose loven". De var mest på hogget etter Jesus på sabbatsdagene pga lovens forskrifter om hva som var tillatt å gjøre på sabbaten, for Jesus helbredet syke, blinde, døve etc mennesker på sabbatsdagene. Slikt var ikke tillatt å gjøre på en sabbat, men Jesus leste tankene deres og satte dem til "veggs" ved å bruke Guds ord. Hva står skrevet, sa han mange ganger til fariseerene og de skriftlærde.
Vår menneskelige dataverden styres av elektronikk, bl.a. roboter som kan gjøre menneskearbeid uten å bli skadet av luftforurensing, fordi roboten har ikke sjel og ånd, men er en mekanisk kropp. Menneskene har programert dem til å gjøre arbeid som de selv måtte gjøre før.

Menneskene er skapt til å arbeide med kroppen, men i dag er det maskinene som jobber for oss. Resultatet av denne utviklingen er lediggang for menneskene, for de som tjener penger på maskinene er eierne av disse. Med andre ord så vil menneskene til slutt ta "knekken" på selv selv, da vi har gjort oss selv til overs. Men heldigvis så er Gud ajour også her i vår tankegang. Så langt, men ikke lenger, sier Herren, og så kommer oppgjørets time for menneskene gjennom alle tider. Gud har notert opp alle våre gjerninger og bevegelser. Han sier i Salme 139, vers 16:

"Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet."

Så da skjønner vi at Gud har full oversikt og gjensvaret til vår Herre og Gud må være salme 90,vers 12: 

"Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!"

"Da sto det opp i Rådet en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han bød dem å føre
mennene ut en liten stund. Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse menneskene! For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for å være noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant. Etter

ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt. Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil
dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd." Apgj 6,34 -39.

Dagens drypp omhandler en episode i den første tiden etter at Den Hellige Ånd var utgytt på pinsedagen i Jerusalem. Peter med sitt følge var blitt fengslet av Rådet fordi de forkynte om Jesus som Messias.
Dagen etter fengslingen kom Rådet sammen og de ba dem hente Peter med sine i fengslet. Men høvedsmannens folk fant de ikke på cellene sine, men det ble medelt dem at de var i templet og prekte. De ble
hentet derfra og forhøre av disiplene kunne begynne. Men Rådet fant ikke noe som de kunne sette fingeren på, så da tok de et lukket møte i Rådet for å komme fram til en avgjørelse i saken. Dagens drypp er hentet fra dette møtet. Rådet tok anmodningen fra Gamaliel til følge og lot Peter og dem gå fri, dog ikke uten hudstryking først. Siden den gang har vi hatt mange slike hendelser opp igjennom historien, hvor en fikk å skulle starte opp en menighet , hvor tilhørerne kom fra en bestående menighet. Denne lederen for den nye menigheten fikk mange med seg og ble kjempestor menighet. Starten ga dem en veldig motstand
fra andre kristne menigheter og enda til myndighetene tok affære noen ganger.
Noen av disse "knopp menighetene" ble bare i "live" en kort tid, så løste
menigheten seg opp. Men andre gikk videre og de økte på med mennesker, men så oppstod nye menigheter utfra de gamle igjen og slik har det fortsatt helt til våre dager. De lederne som fikk oppdraget fra Gud har overlevet og nye ledere har tatt over.

Pinsebevegelsen i vårt land fikk en skikkelig "pang-start" med "forfølgelse" av de gamle menighetene i landet. Men bevegelsen lot seg ikke stoppe og har overvunnet sine 100 år. I 1983 fikk en prest som kom fra den svenske kirken en ide om å starte opp en menighet i Uppsala i Sverige, en såkallet "trosmenighet" , som ligger nær pinsebevegelsen . Han fikk motstand fra sine omgivelser, men han og kona hadde troen på store ting. De utvidet det hele med å startet opp med universitet, fra før hadde de startet opp med skoleundervisning for barn i grunnskolen. De utvidet med å dra i gang flere menigheter i mange ulike land og selv dro lederen noen år til Israel og hadde undervisning med elever i hebraisk mm.  Han er regnet  blant de fremste representantene for

trosbevegelsen  i Skandinavia  . Men under gudstjenesten i menigheten den 9. mars 2014 informerte lederen, pastoren, at han forlot
forsamlingen for å bli katolikk og konverterte 22. mai 2014. Hvilket sjokk som hans medlemmer fikk den dagen er ikke til å beskrive i ord. Menigheten har ukentlig besøk av omtrent 3 000 mennesker.

Var det Gud som hadde ledet han til å starte opp denne menigheten eller var det kun hans egen ide og iver?  
Er dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det, var Gamalias ord til Rådet i Jerusalem. Det gjelder også for oss i dag, menigheten i Uppsala fortsetter med nye
ledere.

"For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem." 2 Tim 4:3

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål." Mark 16,17

Er du en kristen, en som tror på Jesus, så du fått fullmakt av Jesus til bl.a. til å drive ut onde ånder, slik som dagens drypp sier. Men i vår del av verden finnes vel ikke mennesker som er besatt av onde ånder, slik vi opplever å høre og se fra Afrika og andreland i den 3.verden.
Jesus kalte en gang sammen de tolv disiplene for å sende dem rundt i distriktet,og i den anledning ga han dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede

sykdommer.(Luk 9,1)
Onde ånder hva er det? Jesus møtte på de mange ganger og i Lukas 4,41 står der:

"Også onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias."

Hvordan kunne de onde åndene vite at Jesus var Messias? Onde ånder er falne engler som tjener Satan. Det står i Bibelen, Åpenbaringen 12,9:
"Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. og hans engler med ham."
- Utfra dette skriftordet kan en forstå at de onde åndene visste at Jesus var Messias, de hadde jo vært sammen i himmelen, men Satan ble kastet ned på jorden sammen med sine falne engler. Vi vet at engler er åndsvesener. De onde ånder, som er falne engler, har makt, men
makten er begrenset av Gud. I en synagoge som Jesus kom til var der en mann med
en uren ånd, og han skrek høyt og sa: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!" Men Jesus truet den urene ånden og sa: "Ti stille, og far ut av ham!" (Mark 1,23-25).
”Jesus befalte de urene ånder til å forlate mennesker, og de adlød ham”.

Hvordan er de onde ånder til stede i dag? Vi vet at fienden er usynlig, men kampen som pågår er like fullt virkelig og personlig. I Efeserne 6,12 står der: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."”

Jakobs brev 4,7 gir oss svaret på hva vi kristne har å gjøre: "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." 

I 1.Kor 10.20 advarer apostelen Paulus de kristne i Korint mot å være med på de hedenske offerseremoniene og skriver bl.a.: "Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder." De onde ånder finnes altså.

Jeg tror at mennesker kan bli besatt av onde ånder også i vår tid, men en må skjelne mellom
besettelse og den innflytelse som onde åndsmakter ellers utøver. Jeg tror også at det finnes psykiske tilstander som kan tolkes som besettelse, uten å være det. Satan er mangfoldig, han har mange ansikter, og gjør sin innflytelse gjeldene på mange måter. I dag hører vi drapsmenn forklarer i retten at det var en stemme inni dem, som sa at X måtte drepes. De ble "styrt" av andre enn dem selv til å utføre handlingen.

Mon tro om ikke den onde hadde dem i sin makt, uten at de selv trodde det, eller visste det, og selv om de ikke var religiøse?
Konklusjonen må bli : Hold deg borte fra det okkulte, det som kommer fra avgrunnen. Men kommer en over onde ånder, som manifesterer seg , da vil vi få den makt og myndighet som Jesus gir oss i dagens drypp.

"Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn." Ef 2,1-2.

"Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning." Joh 4,34

En verdensevangelist skrev hva som skjer når den åndelige maten blir erstattet med den synlige kroppslige maten i møter. Der hvor Ånden avtar i møtene, der øker mat og kaffistundene tilsvarende.
- Er du godt voksen og ønsker et samlingspunkt? Stod der å lese på en menighetsblogg . "Da kan formiddagstreffen være noe for deg! Dette er et sted med stor sosial faktor der den godt voksne generasjonen samles rundt kaffe og kaker til sang og litt åndelig påfyll. Der det er hjerterom er det husrom!"

Ja, Jesus sier i Matt 10,16 : "Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer."

Så, hva betyr det å være klok som en slange, og så ufarlig som en due? Er det å være slik som på bloggen , "lokke" menneskene til møter med kaker og kaffe, og så få noe "åndelig påfyll" på kjøpet?

Du kan imidlertid ikke sjarmere Slangen, Satan. Vår tids regjeringer har fylt fengsler etter fengsler, mens de prøver å ta knekken på Slangen. Om en prøver å sjarmere Slangen så vil det ikke fungere. Satan er den usjarmerende Slangen i Bibelen. Duen er Guds Ånd som bor i hans folk. Om vi er villige til å ta i bruk en helt ny metode? Herren forteller oss i sitt Ord måtene Slangen infiltrer oss og våre samfunn på. Eva og Adam fulgte i Edens hage Slangens påvirkning, de ønsket faktisk å bli verdslig kloke. Valget vårt er da å vite om Slangens metoder. Jesus ba oss om å være "kloke som slanger."
Å oppsøke kunnskap om synd er ikke noen løsning, men Jesus ønsker at vi er oppmerksom på Slangens metoder. Sagt med andre ord, så trenger du ikke å være en kriminell for å være en politimann, men det hjelper om du forstår den kriminelle mentaliteten.

Å være "enfoldige som duer", har alt for mange mennesker forstått dette uttrykket bakvendt. De er dumme som duer og skadelig som slanger! For de "biter og injisere gifter" på alle som de møter med sine grove vitser, banning og gudløse filosofi. Som forelder er en av de viktigste tingene å gjøre å hjelpe og forberede barna til å håndtere raskt og
harmløst «slange-bitt» de kan bli utsatt for i livet. Sex-undervisningen
begynner på de første klassetrinnene i skolen, og snart vil barnehagene bli pålagt å undervise barna om det samme. Kommer ditt barn hjem og forteller om  hva læreren sa om slike ting, bør foreldrene styre dem til et rett perspektiv med "due" kjærlighet. Ikke la de få være sårbare for Slangen uten å vise dem sikkerheten til Duen. Lær dem derfor å fly bort fra farer og forførelser til synd.

Dårlige filmer og musikk søker forsettlig å ødelegge vår moral. Vi bør ikke lytte til eller se vold og pornografi (Jesaja 33,15). Duer oppdrar
duer. Slanger oppdrar slanger. Hva du er som forelder vil vises igjen i dine barn. Bibelen viser oss konsekvensene av synd og vi må legge vekt på disse tingene. Uskyld er ikke uvitenhet om synd, men en  glede av å ikke være medskyldig i den. En kan leve ren og fri i Kristus ved å vandre i Ånden og ikke etter "kjødet".

"Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?" Sal 42,4 

"Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren
lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som
frykter Herren og høyakter hans navn. De skal være mine, sier Herren,
hærskarenes Gud, min eiendom, den dagen jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild
mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen
se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud
og den som ikke tjener ham. " Mal 3,16-18.

Hvordan bygger man et hus? Jo, da må en ha byggematerialer og en tomt til å bygge huset på. Trenger en noe mer? Ja, vi må ha noen som kan bygge huset etter godkjente tegninger, samt at byggefolkene selv må være godkjente fagfolk. Når huset er ferdig så flytter de som har kjøpt huset inn i det. De eier huset.
Hva med Guds hus, der hvor hans folk er, hvem har bygget det huset? Vi finner svaret i
Hebr.3,1-6 :

"Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus. Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger
et hus, er jo større ære verd enn huset selv! Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud. Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av."

Jesus var tro som Sønn over Guds hus, menigheten, for hans hus er vi som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, dog med det forbeholdet, at vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av. Det er da en kjenner at vi er ett i Kristus, når han
får bo i våre hjerter. Apgj 2,46 uttrykker denne gleden slik: "Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet."
Guds menighet holdt sammen, det var ett, for de var hans hus.

Hvilken menighet hører du til? Er et spørsmål du blir stilt om du sier at du er en kristen. Sier du da at du tilhører Jesus sin menighet, dvs Guds menighet, så ser de dumt på deg og sier : Ja, men er du medlem i kirka,eller i pinsebevegelsen, frikirka eller baptistener etc? Du
kan ikke være en kristen uten å stå i en menighet, er svaret du får. Da må jeg minne dem om hvem som er byggherren til huset, dvs vi som er hans folk, det er Jesus Guds sønn. Han,Jesus, er hodet og vi (menigheten) er legemet. Jesus bønn til sin Far var når en leser fra Johannes 17,21: "at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg."

I vår by er der mange menigheter, forsamlinger som holder møter hver for seg, de kives ofte om å få flest mulige medlemmer. Men noen har en større tanke, en visjon, de sukker:
- Tenk om vi kunne vært sammen alle som tilhører Jesus i ett og samme hus, hvor vi kunne fått opphøye Jesus med sang,tilbedelse og lovprising etc. For der Guds Ånd er, der er der frihet. Slik at hver plass, hvert sted hadde bare en Guds menighet, samme menighet som det står om i Apostlenes gjerninger 2,47:

"De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten."

"Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det
skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal

kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. " Matt 24,6-14

Jesus satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, da kom de til ham og spurte: "Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?" Svaret Jesus ga sine disipler finner vi i dagens drypp. Disiplene var jo veldig intressert i å få vite når Jesus ville opprette Israel igjen, for da ville Guds rike komme. Nå er over 2000 år gått siden Jesu ord ble sagt til disiplene, og da er det vi som lever i dag som må "sjekke" ut tilstanden.
"Dere vil høre om kriger og rykter om krig," sa Jesus. Kan vi bekrefte oppfyllelsen av hans ord? Ja, jeg tror det er få mennesker som ikke vil nikke til dette utsagnet, for alle ser at det kriges for fullt i verden og rykter om krig er også daglig samtaleemne. Dere må ikke la dere skremmes av hva dere ser og hører, var  ordene til Jesus. Videre sa
Jesus at det skulle bli hunger og jordskjelv både her og der.

Jesus sa at dette var bare begynnelsen til fødselsveene. De kvinner som har født barn til denne verden kan sikkert bekrefte, at når fødselsveene begynte så var det ikke lenge før barnet så dagens lys. Disiplene til Jesus fikk oppleve å bli forfulgt, fikk trengsel og alle, unntatt Johannes, ble drept. Når det oppstår forfølgelser pga at du er en kristen og fienden er imot alle kristne, da oppstår det konflikter innen familier og slekt. Den ene kan angi en annen, og således volde dem døden. Vi ser dette daglig i utsatte deler av verden i dag. Lovløsheten tar overhånd, og kjærligheten bli kald hos de fleste. Hvilken tid lever vi så i?
Trolig det som Bibelen kaller de siste dager, slik som 2 Pet 3,3 sier:

"Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster."

Landet vårt trenger en vekkelseild, som kan få oss kristne til å våkne opp fra "søvnen" vår. Vi trenger å komme sammen for å tilbe vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, slik at vi kan få styrke og kraft til å gå ut i hverdag og helg til den fortapte verden med evangeliet, det glade
budskapet.
Da trenger vi å be Gud om en iver i vårt indre til å gjøre hans vilje, for jeg tror Gud venter på gjensvar fra oss. For vi vet at Gud sover eller slumrer ikke, han hører oss når vi ber til alle døgnets tider.

"Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene." Hebr 6,11.12.

"Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham
har vi forløsningen, syndenes forlatelse." Kol 1,12-14.

Er du skikket til å være en kristen? Hva vil det si forresten? Betyr det at du må være feilfri i din opptreden? I så fall faller du igjennom for ingen er skikket. Paulus bekrefter dette i Rom 3,10-12 :

"som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.
Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste."

Leser vi hva Paulus sier som står skrevet, så finner det i Salme 14 :

"Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste." Sal 14,2-3.

Da er det ikke opp til deg som er ufrelst å bestemme når tid du skal bli en kristen. Jeg og trolig de andre også som har tatt imot Jesus som vår frelser fikk et valg fra Gud. Hebreerbrevet sier i kap 3,15: 

..." I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter ...." 

Dette betyr at du er på valg om du hører innbydelsen fra Jesus :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt 11,28

Mange er det idag som hører ropet ifra Jesus i sine hjerter, men de tenker : - Ikke ennå, nei, senere når jeg blir gammel og må allikevel dø, da vil jeg ta imot frelseren Jesus. Problemet blir da at du vet ikke dagen eller timen for livets slutt. Derfor lyder Ordet "I dag ..."

Dagens drypp går til alle oss som har tatt imot Jesus som vår frelser, for med glede kan vi takke Faderen, som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Det var Herren alene som gjorde dette mulig for oss, for det var Han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. Det er Jesus som har forløsningen, syndenes forlatelse. Tenk alt dette har Faderen lagt til rette for oss, slik at vi skulle få evig liv av Ham.

Vi har startet på en ny uke, en uke som ingen kjernner utgangen av, men kanskje vi kan få lede en ufrelst inn på veien, en som er kalt av Gud, et bønnebarn.Måtte vi få Åndens veiledning til å finne de fortapte får og lede dem til Jesus, så vil Faderen gjøre dem skikket videre med alle oss andre som lever i lyset.

"Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. 15Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg." Agj 26,14-16.    

"Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?" Luk 14,34

Før vi fikk frysebokser etc måtte vi salte ned kjøtt,fisk etc om en skulle oppbevare det i
lengre tid. Også i dag salter en fisk som selges fra fiskebutikker, pluss noen private hobbyfiskere gjør det samme. Jesus sa at salt var en god ting i så henseende, men om saltet mister sin kraft, da duger det til intet, saltet er dovnet bort. Om du legger salt i en haug på et jordstykke, så er det ikke lenge før kraften i saltet er borte. Legger vi en plastduk på jordet og så legger saltet opppå, da beholder en saltets kraft.

Når Ånden i oss får styre våre liv, så må vårt kjød lyde ånden, slik at kroppen gjør det som Ånden sier. Den Hellige Ånd er kraft, og der den får virke blant menneskene, oppleves et
seierrikt liv i Herren. Mister en Åndens kraft i våre liv, da duger vi til intet i vårt kristenliv. Alt er da dødt og uten liv. En filosof på 1700-tallet uttalte visstnok følgende: "Om Gud ikke var til, måtte vi finne ham opp for å få samfunnet til å fungere."

Vi har vel hatt et liknende syn i vårt eget samfunn tidligere, nemlig at personlig kristendom og pugging av salmevers etc er vel en uting, men for samfunnets skyld måtte barna læres opp i kristen tro og moral. Dette mente folk flest i landet vårt. Det var faktisk mot slutten av
dette tjuende århundre Norge er blitt så avkristnet, at skoleelever i stor utstrekning ble innbilt - og trodde - at en stor del av det som er galt i samfunnet i nåtid og fortid, har vært og er kristendommens skyld. Religion "er opium for folket", er et av de mest berømte sitatene etter Karl Marx.

Begynner vi å få en tilstand i vårt land,som minner om "Romerstaten" i tiden for de store forfølgelser. Kristendommen ble da stemplet som skadelig for samfunnet. De som ennå er virkelige kristne mennesker anses som samfunnets og kulturens fiender. Den bjørnsonske påstand er og mange tror på den: "Hvor godtfolk går, der er Guds veie." Vi har fått en pluralistisk stat, dvs et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett. Aktive politikere i landet vårt har nå gjennom generasjoner gitt oss lover som strir mot kristen
tro og etikk. Grunnlovens paragraf 2 lød inntil 6. mai 2014 ,at staten hadde luthersk kristendom som sin offentlige religion, den lyder nå slik:

"Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Helt til første halvdel av det tjuende århundre var gått, skulle en ha obligatorisk undervisning i kristendom som skulle tjene til å "inderliggjøre elevenes religiøse liv".  Andre lærebøker i skolen gjorde det ikke nødvendig for religionslæreren å polemisere
mot det, dvs bekjempe, gjendrive påstanden.
Nå har skolene i mange år - allerede på barnestadiet - hatt plikt til å undervise elevene om hvordan de skal kunne bryte Guds sjette bud uten å få sykdom eller barn av det. Hadde noen etter krigen i 1945 sagt at vi skulle få slike lover i Norge, hadde vel vedkommende blitt betraktet som sinnssyk. Hva har skjedd med de kristnes kamp, som en stund var sterk i landet vårt, som nå synes å være redusert til nesten ingenting. Hva har skjedd? Om de kristne var nesten utryddet, så kunne en ikke vente mer. Men vi kristne er jo ennå mange, sterke og kunnskapsrike!

En troende søster i Herren hadde nylig en drøm hvor hun befant seg i et større befolket område med voller omkrig. Plutselig ser hun at vollen begynner å revne og blir borte og hun
utbryter : Hva er det som holder på å skje? Hun hørte da en røst som sa: "Saltet har mistet sin kraft".
Når folk med kristen bekjennelse oppfører seg mest mulig likt som de ikkekristne, da hjelper det lite om vi er tallmessig mange. For mister saltet sin kraft, da duger det ikke " korkje i mold eller møkk."

Gjelder dagens drypp vår kristen-generasjon?

"Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - " Hebr 3,7-8a. 

God helg!

"Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom - alt det hun hadde å leve av. " Luk 21,2

Nylig leste jeg om den amerikanske menigheten First United Methodist Church i North Carolina som fikk i april en pengegave på 18 cent fra en hjemløs mann. Kollekten tilsvarer 1,33 norske kroner. Sammen med gaven la han igjen en beskjed i kollektbøssa hvor det stod
følgendre:

"Vær så snill å ikke bli sinte. Jeg har ikke så mye. Jeg er uteligger. Gud velsigne dere."

Historien har fått mye oppmerksomhet, og har berørt kirkegjengerne i menigheten, som ønsker at denne personen som donerte 18 cents skal vite at alle i menigheten er dypt rørt
av intensjonen bak denne gaven, sa pastoren i kirken. Men verden er ikke så stor alltid, for noen dager siden mottok kirken en beskjed fra mannen som fortalte at han hadde sett nyheten om sin egen donasjon på nettet. Senere klarte pastoren å finne "giveren" på et lokalt suppekjøkken og fikk takket ham personlig for gaven. Pastoren ønsket å sette ham i kontakt med mennesker som ville støtte ham økonomisk, men den hjemløse mannen takket imidlertid nei til tilbudet. Han gjorde det klart for pastoren at gaven hans var mellom han, kirken og Gud.

Mannen ønsker å forbli anonym, forteller hun som på kirkens vegne driver ukentlig og gir mat til rundt 150 uteliggere. Mottoet hennes er: "Du kan gjøre noe, samme hvor lite eller stort, så lenge du hjelper noen. Alle kan gjøre noe for å hjelpe dem som har mindre enn

dem."
Hun mener donasjonen fra den hjemløse mannen lærte de trofaste kirkegjengerne noe viktig.

Denne hendelsen minner meg om dagens drypp,"enkens skjerv" i vår tid. For denne mannen
var antakelig 18 cent mye mer enn et offer på titusenvis av kroner for mange av oss her i Norge. Forskjellen på dagens drypp og denne historien er at observasjonen av enkens gave ble gjort av Jesus, mens uteliggerens gave ble oppdaget av giverens beskjed på en lapp i kollektbøssa. Resultatet for begge tilfellene ble at "gavene" ble kjent for allmentheten, men i det første tilfelle står det ingenting om at noen ville gi enken penger etc pga hennes fattigdom, det ville folket i sistnevnte tilfelle gjøre. Uteliggeren mente at gaven hans var mellom han, kirken og Gud. Jesus bekrefter denne holdningen , da han sier i Matteus 6,1-4:

"Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare."

“Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” Joh 14,6.

Hva betyr Jesus for mennesker i dag? For meg så vitner jeg om at han betyr alt. Både jeg og min kone , pluss mine voksne barn kan si det samme. For Jesus gir meg styrke og kraft i det daglige livet, selv om motganger og prøvelser kan være harde å komme igjennom, så er det som å kjøre igjennom en tunnel, du kommer alltid ut i lyset igjen. Pluss at igjennom alle ting så er Jesus med oss.
Jeg tror ikke noen i dag av menneskene på jorden kunne utvikle en bedre oppfatning av menneskets framtid enn dagens drypp gjør. Jesus Kristus er det sentrale. Den Jesus jeg kjenner og tror på, er Jesus Kristus, Guds Sønn. Dette vitnesbyrd har blitt åpenbart for meg ved Den hellige Ånds velsignelse og innflytelse. Jeg tror at han er verdens skaper og alt som er i den, at han er vår Frelser, som elsker hver enkelt av oss og som døde på korset for oss.  Han lærer oss medfølelse og tilgivelse, og som er alles venn,ja, de sykes lege, og skaper fred for alle som vil lytte og tro på Ham.
Alle som tar imot Jesus som Herre og Frelser blir født på nytt, det er ikke kjødet som fødes på nytt, men det som da fødes er av Den Hellige Ånd.  Alle som aksepterer ham som Guds sønn og som angrer sine feil (synder), får tilgivelse av Jesus. For det er Jesus som har Guds fullmakt til å tilgi våre synder. På hvilket grunnlag kunne Gud gjøre det slik? Jo, fordi Gud fant ingen synd hos ham, men Jesus var villig til å sone straffen som vi mennesker skulle hatt. Han naglet dem til korset en gang for alltid, ved at han døde på Golgata kors for oss.
Jesus vil sette alle mennesker fri fra denne verdens fyrste, Satan, som regjerer med makt og myndighet over menneskene som ikke har fått sett frelsen i Jesus Kristus. Derfor, den som har møtt mannen Jesus fra Nasareth blir aldri mer den samme igjen. Paulus,Peter,Barrat,Booth,og flere med dem i nyere tid, de ble aldri de samme personene igjen etter møte med mesteren Jesus.

"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld." Hebr 9,24  

Hans 

«Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og
ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra
himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.» 2 Krøn
7,14

På Bønnekonferansen 2015 på Grimerud, lørdag 14. februar i år talte Rania Sayegh er en arabisk kvinne som har startet opp et bønnesenter i Nasaret, byen der Jesus vokste opp. Hun var i Norge i fjor, og i år kom hun med et sterkt kall til forbønn for Norge, og en oppvekker om at vi står foran utfordringer også i vår del av verden.
Norge er veid og funnet for lett! Men Herren vil forøke forbønnen og ilden blant Guds folk, så vi kan komme i likevekt med himmelens standard, og komme i overensstemmelse med Guds planer for landet vårt. 2015 er et viktig år av forberedelse. Mye viktig kommer til å
skje dette året, som forbereder nasjonen på utfordrende tider. En viktig prosess er at Gud får legge til kull på bønnealteret i Norge, og blåse liv i glørne på alteret. Her kan hver og en være deltaker.

Hva er så vårt største behov for oss i 2015? Svaret er en himmelsendt vekkelse over vårt land! Når vi opplever stadig å få flere og flere antikristlige lover , som gjør alt de kan
for å utslette alt som har med den kristne troen å gjøre, og som medfører stadig større utglidninger fra sann bibelsk lære i flere kirkesamfunn og menigheter, da er vi i en desperat behov av vekkelse.

Charles G. Finney,(1792-1875)var en av de som virkelig fikk oppleve og erfare hva sann, bibelsk vekkelse var. I boken "Lectures on Revival" skriver han at det er behov for vekkelse
når:

1. En verdslig ånd hersker i menigheten.
2. Menigheten ser at dens medlemmer faller i store og skammelige lyster.
3. Onde mennesker seirer over menigheten og håner de troende.
4. Syndere er likegyldige og slappe og ikke ser hvilke konsekvenser synden har.

Vi trenger vel ikke være profeter for å se at dette er faktisk vår situasjon i Norge idag. Vekkelse, hva er så det? 
Vekkelse handler om en fornyelse av de kristnes første kjærlighet med det resultat at syndere blir vakt og omvendt. Når en opplever å få vekkelse vil de mer eller mindre frafalne menigheter bli vekket opp og de får liv igjen og vinner tilbake det tapte. Når menighetene i vårt land har sunket ned i en frafallen tilstand, bringer en vekkelse med seg at menighetene vender seg fra sitt frafall og at syndere blir omvendt. En vekkelse fører bestandig med seg at
menighetene blir overbevist om sine synder, og frafalne kristne blir brakt tilbake til Jesus Kristus. En vekkelse er en ny begynnelse i lydighet mot Gud.
En vekkelse bryter verdens og syndens makt over de kristne, og når menighetene så er blitt vekket opp og forandret, vil synderes omvendelse og frelse følge etter.

Frelsesarmeens Booths profeti om endetiden lyder:

"I de siste dager skal det bli - religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse og frelse uten bekjennelse. Politikk uten Gud, himmel uten helvete."

"Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg
og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg. Åp 2,4-5.

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke! " Joh 14,27

Nå er vi kommet til 8. mai 2015, en dato som alle som opplevet krigen i Norge fra 1940-45 vil huske. 8.mai for 70 år siden lød ropet :Vi er fri, vårt land har fått selvstendigheten tilbake. Det norske folk strømmet ut på gatene og sang om vår frihet. Alt det onde var plutselig borte, men mange savnet sine egne, de kom aldri hjem igjen, men de ga sitt liv for land og folk. Norske jøder ble sendt fra landet og bare noen få kom tilbake etter krigens slutt, barn,unge og gamle ble gasset i hjel. Hvorfor? Fordi de var jøder. Andre ble også drept av tyskerne fordi de var deres motstandere. I 70 år har vårt land hatt fred, ingen fremmeed makt har angrepet oss.
I dagens drypp sier Jesus til sine disipler :

"...Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!"

Freden som Jesus gir oss er altså ikke den fred som verden gir oss. Jesus gir oss en indre fred i våre hjerter, en fred som overgår all forstand. I Matteus 5,44 sier Jesus :
".. Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,"
På en av Åpne Dørers filmer er flere unge egyptiske kristne intervjuet om hvordan de vil reagere på diskrimineringen og trakasseringen de opplever daglig og volden som rettes mot dem. En ung mann svarer:

"Når de brenner hjemmene våre, vil vi gå til dem og spørre om vi kan male huset deres. Når de brenner kirken vår, vil vi spørre om vi kan få feie gaten deres." En lokal kirkeleder oppfordret kristne i Niger å reagere med Kristi kjærlighet, han sa:
"Jeg ber hver enkelt kristen i Niger om å tilgi og glemme og elske muslimene med hele sitt hjerte, holde fast ved troen, og å elske Gud som aldri før."
En annen kristen i Niger sier :
" Jeg ber hver enkelt kristen i Niger om å tilgi og glemme, og elske muslimene med hele sitt hjerte, holde fast ved troen og elske Gud som aldri før. Bønnfaller alle troende til å se på muslimenene som våre brødre og søstre. Jeg sier dette med tårer i øyenene. Selv om det er smertefullt, og det vi opplever er vanskelig, er vi Guds barn, og må elske våre forfølgere. Vi må ønske dem velkommen inn i våre hus, gi dem mat når de er sultne, gi dem drikke når de er tørste. Vi er kalt til å utgjøre en forskjell. Vi er et fredens folk. La ikke noen søke hevn. Gud vil gi oss styrke i denne vanskelige tiden"

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." Gal 5,1.
Ha en fredfull helg!

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

Hvilken tid lever vi i, jo, i den siste tiden før Jesus(brudgommen) kommer tilbake i skyen for å hente sin menighet (bruden). Da gjelder det som dagens drypp sier, at en fullfører sitt løp. Det betyr at vi arbeider mens vi venter, og vi venter mens vi arbeider.
”Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." Matt 24,44.

Jesus andre komme tror jeg vil komme overraskende og uventet på menneskene, også for troende som "sover i denne tiden". Åssen kan det bli slik? Det sier seg selv, at om ikke budskapet om Jesu komme forkynnes ut, slik at det blir holdt levende og aktuelt, så vil opprykkelsen av menigheten komme som en overraskelse. Tenk etter , hvor ofte hører du de taler om tidens tegn og Jesu annet komme i våre kirker? Bare det er i seg selv et tegn i tiden. Lewi Pethrus gav i 1912 ut boken "Jesus kommer", hvor han skriver bl.a.: ”När alla ropar och säger: -Han kommer!-, då har man anledning tro, att han ännu dröjer, men när alla tiger om saken och just ingen tänker därpå, då kan man vara viss om att han är nära.” Er vi der nå? Hver gang vi har vekkelse over land og by, så har det himmelske kommet nært og budskapet om Jesu gjenkomst har blitt forkynt igjen. Det synes som det er helt normalt i vekkelsestider, ja, faktisk et av kjennetegnene på en vekkelse. Så er denne forkynnelsen borte fra våre Gudshus, så vet vi at vi har heller ingen vekkelse.
En 2000 år gammel jødisk profeti beskriver situasjonen i Midt-Østen i tiden før Jesu gjenkomst. Denne profetien ligner mye på vår tid og situasjonen vi opplever i våre dager. Profetien kommer fra rabbinsk litteratur, og er kjent som "Yalkut Shimoni":
"Messias kommer tilbake året da alle nasjoner i verden vil true hverandre med krig (rykter om krig). The King of Persia (Iran) vil gå mot kongen av Saudi-Arabia. Kongen av Saudi-Arabia vil da søke hjelp fra Edom (vestlige land, ledet av USA). Da kongen av Persia å ødelegge verden (må bruke atomvåpen). Alle verdens nasjoner vil gå inn i panikk og frykt. Også Israel vil være redd for, og hvordan de skal forsvare seg selv for dette. Profetien ender med trøst av Israel, at hans tid for innløsning er nå, og at Messias kommer "

Det synes som profetien har tre trinn i sin oppfyllelse: Først vil Iran true Saudi-Arabia. Deretter vil Saudi-Arabia søke til Vesten for å få hjelp. I tredje trinn vil Iran starte en tredje verdenskrig militært og ødelegge Vesten. Vårt fokus i denne tiden må rettes oppover mot Jesus, som sitter i himmelen og venter på Guds time for å hente hjem sin brud, sin menighet. Siden kommer Jesus, Messias, ned på Oljeberget i Jerusalem og da har Israels folk blitt født på nytt og en ny tid starter. Men for menigheten gjelder Jesu ord i Lukas 21,25-28:

"Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til."

"Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!" 5 Mos  20,3

Dette dryppet er hentet fra et kapitel som omhandler forskrifter om krig. Det begynner slik :

"Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du selv har, da skal du ikke være redd dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt. Når dere er i ferd med å gå i striden, skal presten tre fram og tale til folket. Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem! For Herren deres Gud går selv med dere for å kjempe for dere mot deres fiender og frelse dere. " Vers 1-4.

Israel var beskyttet av Herren sin Gud, for han var med dem i krigen mot deres fiender. Men alltid finnes der noen i folket som var redd og
motløse for å være med i krigen, de fikk følgende beskjed av tilsynsmennene
: "Er her noen mann som er redd og motløs? Han kan gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke hans brødres hjerte skal bli like mismodig som hans."

Motløshet fører til mismodighet, som igjen fører til passivitet og redsel. Verden i dag er full av kriger, land mot land, folkegrupper mot folkegrupper. Over Tv-skjermen ser en daglig bilder fra krigsområder, der menneskemassene er på flukt bort fra slagmarkene. Men dagens
våpenbruk gjør hele landområder utrygge pga fly som slipper bomber ned til bakken. Dette er en synlig krig, som alle som kan se registrere.

Men vi har en usynlig krig som det blåtte øye ikke kan se, men som utkjempes i den åndelige verden. Bibelen sier i Efeserne 6,12:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Denne kampen utkjempes daglig også over vårt land. Denne åndelige
krigen utkjempes i Stortinget, regjeringen og næringslivet. Resultatene fra disse kampene kan du registrere i form av nye lover og forskrifter, samt
konkurser i næringer. Det gode kjemper imot det onde, eller sagt mer direkte :
Guds arme kjemper mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.   

Svaret på å få slutt på krig og elendighet er Paulus sine ord til fangevokteren i fengslet de satt i, hvor fangevokteren spurte dem :

"Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!" Apgj 16,30-31.

De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus og frelst ble de. Vi hører daglig om krig og rykter om krig, og ting som skremmer oss til taushet. Da er det viktig å minne oss om dagens drypp :

"Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!"

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Jes 53,5

Jakob 5,14-16 sier : "Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet."

Hvor mange av oss troende bruker denne "oppskriften" i det daglige livet vårt, bruker en ikke heller å bestille en time hos fastlegen. Hva er riktig å gjøre? Jeg tror det kommer an på hva du har tro for? Paulus sier i Romerne 14:,22: "Har du tro? Ha den for deg selv, for Guds åsyn! Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger."

Noen troende hadde nettopp tatt nattverden og visste at brødet de brøt var legedom for kroppen. Etterpå kjente en søster begynnelsen til en influensa. Hun spurte Jesus, som hun syntes satt enda ved bordet : Vi tok nattverden nettopp og så får jeg influensa? Jesus svarte: Dere ber, men har det så travelt, at dere ikke venter på svaret. Å, jeg tar imot helbredelsen Jesus! Med det samme forsvant influensaen.

"Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere." Matt 17,20.

En kvinne var nylig til en som ber for syke, hun hadde dårlig hørsel og måtte anskaffe seg høreapparat. Etter at hun hadde vært hos helbrederen, som bad for henne i Jesu navn, gikk hun ut for å spise. På spisestedet var det så høye lyder rundt henne, at hun måtte stille lyden ned på høreapparatet sitt. Allikevel var lyden støyende, derfor tok hun av hele øreapparatet og hørte da helt perfekt. Helbredelsen var skjedd.

En broder i Herren hadde fått så verk i ryggen, at det var en sann plage da han skulle gå. Nylig en natt fikk han et syn, at Jesus kom gående imot ham. Han sa ingenting til ham, men gikk bare videre. Om morgenen da han stod opp av sengen sin, kjente han ikke noe smerte i ryggen lenger. Jesus hadde helbredet ham. All ære til Gud!

Håp er en grunnleggende del av den kristne tro. Ditt håp vokser gjennom møter med Gud og grunning på Hans Ord.

"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro." Hab 2,3

"Men jeg har imot deg at du har forlatt
din første kjærlighet." Åp 2,4

Er Jesus vår Herre i livet vårt, da vil han også være vår første kjærlighet. At vi tjener ham, har sin rot og grunn i hans enorme, betingelsesløse kjærlighet til oss. Men vi har et uttrykk som sies mange ganger : Hvor lenge var Adam i Paradis? Med det mener vi at en glede som kom oss til del ble kortvarig. Hvordan har du opplevet livet med Jesus i menighetssammenheng? Har du blitt styrket i din første kjærlighet til
Jesus, eller har det bare blitt strev og plikter?
- Mange, ja, altfor mange har opplevet å blomstre i menighetssamlinger hvor ungdom og eldre har kommet sammen for å lovsynge og prise Jesus Kristus, deres første kjærlighet. Men så kom flokken som likte å lovprise Herren i møtene, at de eldre syntes det ble for mye "bråk og støy" med disse ildsjelene som digget sin første kjærlighet til Jesus, så da "kvelte" de ganske enkelt gløden hos denne gruppen i menigheten, og
de gikk ut og bort fra menigheten. Men Jesus sviktet dem ikke, han var der alltid.

Jeg klipper fra en som skriver på sin blogg om hva som skjedde etter frelseopplevelsen :

- I dagene og ukene så fulgte så var det en drivkraft på innsiden som lengtet etter relasjon med sin Skaper. Det var kommet noe nytt. Det var et sug, en begeistring, en lengsel og en slags beruselse......Vi hadde også bønnenetter og dro på samlinger rundt omkring. Det var "Jesus om morran, Jesus om kvelden". Vi bare elsket å komme sammen for å synge, be sammen, oppmuntre hverandre og kjenne at Guds nærvær var der med oss. Det var den første kjærlighet. Det var ingen
læresetninger, krav og bud, men bare herlig og oppbyggelig vennskap fra dag til dag. DEN FØRSTE KJÆRLIGHET. Herlig.
Dessverre så skulle det ikke vare. Vår brann, iver og entusiasme var ikke like populær hos alle så det endte med at vi ble tvunget til å forlate bedehuset. Da ble det også til at det vi hadde hatt sammen tok slutt. Gospelgruppen ble nedlagt og fellesskapet ble ikke det samme
mellom oss. Etter dette havnet jeg i en pinsemenighet hvor vi "å mange måter hadde en fin tid, men den "eldre generasjonen" hadde veldig vanskelig for å takle alle de nye ungdommene som kom og det ble mye kontroll og styring. Da går det også utforbakke og man ødelegger positive spirer.

- Dessverre så er det slik at mennesker alltid etablerer sine systemer og rammer for menigheten. Så da er det alltid noen som faller utenfor og da er det alltid støy som tar bort fokus fra det enkle fellesskapet, lovsangen, tilbedelsen og hengivenheten.
Det er til å gråte av når man tenker på det. Jeg har sett ALT for mange
mennesker komme å gå. Alt for mange gikk fordi de opplevde støy, overgrep, kontroll osv.
- I dette tomrommet var det i 2010 noen som tok initiativet til en mannsgruppe. Ryktet begynte å spre seg om at her opplevde man et fellesskap og nærvær som var spesielt. Jeg ble invitert med der. Og det var fantastisk. Det var menn i og utenfor etablerte menigheter som kom sammen til felleskap, lovsang, bønn og for å dele hjertet med hverandre. DER VAR DET IGJEN. Denne duften og opplevelsen av ekte hengivenhet til Jesus. Den første kjærlighet. Det var så deeeeeilig befriende.
Men også her begynte man å lete etter systemer.
De fleste som gikk i dette felleskapet hadde gått igjennom diverse
mislykkede menighetssystemer og ville ikke inn i noe nytt. Så der endte dette også.
Hva er det med oss troende? Hvorfor klarer vi ikke å forholde oss til
det enkle felleskapet og til fokus på HAM. På vennskap, tilbedelse og ærlig dele hjertene med hverandre?

Synes sangen til Randi gir uttrykk for hva en kjenner når den første kjærligheten til Jesus blir borte :

(Koret)
"Herre, gi meg tilbake min første kjærlighet,

som jeg mottok da du ble min Herre og Frelser.
 Herre, gi meg tilbake min første kjærlighet,
som jeg mottok da du ble min Herre og Frelser.

1. Jeg har vært en kristen i ganske mange år og jeg ønsker å være det fortsatt, 
Men gleden er forsvunnet og lovsangen er død, jeg eier ikke kjærlighetens glød.  
2. Jeg er med i Kirken, min faste plass er der, men alt er blitt bare strev og plikter. 
Jeg orker ikke lenger å gå i egen kraft, jeg eier ikke lenger
kjærlighetens glød.                                    
3. Du har sagt i Ordet at du vil forme meg, så jeg blir et kar til din ære,
    Så form meg da o Herre, begynn om igjen, fyll meg med kjærlighetens glød."                                     
                                    
"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo
hvem du har lært det av," 2 Tim 3,14

"Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!" Sal 31,25

Du har hørt uttrykket : "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!" Eller den som venter på sin kjære: "Jeg venter på deg til du kommer, selv om tiden kan falle meg lang!"
- Ventetiden er alltid individuelt for hvert enkelt menneske. Noen kan synes at ventetiden for å oppnå noe eller få noe, kan virke som en evighet.Mens andre synes ventetiden gikk som en røk, fordi de hadde så mye de skulle ha fått gjort før ventetiden var ute.
- Husker dere fortelling om Jakob som hadde fått løfte av kommende svigerfar, at jobbet han for han i sju år, så skulle han få den yngste datteren, Rakel,til kone. Jakob tjente så i sju år for Rakel, og vet du hva, han Jakob syntes ventetiden virket for ham som om de sju årene bare var noen få dager, dette fordi han elsket henne så høyt. Men da tiden kom og han skulle få sin etterlengtede kone, ble han lurt av kommende svigerfar, han ga henne den eldste datteren i stedet.Da Jakob spurte kommende svigerfar om hvorfor han lurte ham?
Sa han følgende: "Det er ikke skikk her på stedet å gi den yngste bort før den førstefødte." Dermed måtte Jakob ta begge hans døtre til sine koner, men han elsket den yngste høyere enn den eldste.Når vi setter vår lit til mennesker kan vi bli lurt mange ganger, men den som setter sin lit til Herren skal ikke bli skuffet.

- Jesus ga et løfte til sine disipler før sin himmelfart , at han nå dro bort fra dem, men, sa han, " når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er." Joh 14,3

- Ventetiden er fremdeles pågående, Jesus har ikke kommet tilbake, men løftet hans står fast:

"Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone." Åp 3,11.

- Er vi kristne opptatt med å gjøre hans vilje her på jorden, ja, da blir ikke ventetiden på hans komme lang. Apostelen Peter uttrykker det slik:

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3,9.

Mens vi nå venter på Jesus og hans komme, da må vi ta tiden med å oppbygge oss selv på den høyhellige tro, slik at vi er rede for å møte vår Herre og Mester, Jesus, når han kommer. For det gjelder å ha våre liv forankret i Jesus Kristus, for selv om våre legemer skulle død eller om vi lever når Jesus
kommer, så vil Paulus sine ord skje:

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene." 1 Tess 4, 16-18.

Atter en god helg i Herren!

"Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse." 1 Kor 14,26

Hvem kommer sammen som brødre og søstre i Herren på et sted? Jo, de som kjenner tilhørighet til hverandre, eller er blitt opplært til å være der man er oppvokst.
Vi har statskirken, som heter Den Norske Kirke, der har slekt etter slekt kommet sammen, når de selv følte for det. Andre er født inn i foreldrenes menighet, som kan være en frimenighet, for eksempel en pinsemenighet, eller baptistmenighet osv.
Når alle disse kommer til et møte i hver sin menighet, så er det vel ingen i dag som følger Paulus anbefaling. Nei, det hele bestemmes av de eldste, pastorene, prestene, som har et fast opplegg for samlingene.

De som kommer til møtene, er vel vitende om møtes gang, andre er nykomlinger i forsamlingen og følger da med hva sidemannen gjør. Reiser seg og synger når de andre synger. Alt går normalt etter faste former, slik at den enkelte mann eller kvinne, barn eller ungdom ikke trenger å være redd for overraskelser i

sammenkomstene. Men det vi kaller "åndens liv i møtene" uteblir, det hele blir det en kaller for religiøsitet.

Følger en Paulus sin oppskrift for en samling av brødre og søstre, så vil du aldri vite møtes opplegg, for broder Gustav kommer med en salme, for så å bli etterfulgt av
søster Anne, som sier fram ord fra Bibelen. Anders får en åpenbaring om ting som Herren minner forsamling om, og siden reiser Lene seg og kommer med et profetisk
budskap i tunger, hvorpå Ole kommer med tydningen av tungetalen på norsk. Alt dette bygger de troende opp i ånden, slik at Herren får tale til de som er tilstedet i deres ånd. En kjenner "ånd og liv" i møtene og ved møtets slutt er den enkelte oppbygget i sitt trosliv med Herren.

Hvorfor er "oppskriften" til Paulus blitt forkastet av Guds folk? Jo, det hele begynte i ånd, men sluttet i kjød. For skal "oppskriften" lykkes, så må vi som brødre og søstre være i Herrens ledelse med våre liv. Da først kan Paulus sine ord virke etter hensikten.
Når du hører et symfoniorkester spille, så høres ikke det enkeltes instrument, men det hele høres ut som en "samlet lyd", en enhet.

Når vi kommer sammen som menighet, dvs som en lokal forsamling, så er den som regel oppstått som følge av en hendelse. Det kunne være en som talte Guds ord
med "ånd og kraft", slik at folk ble omvendt fra sitt verdslige liv. De kom sammen og holdt seg sammen. De økte i antall og snart ble det en ny lokal menighet på stedet. Men så gikk tiden og brødre og søstre døde, men barn og barnebarn kom sammen videre. Men de hadde ikke samme gløden i møtene, som sine
foreldre hadde hatt. Men noen opplevet å bli fylt av Herren og dannet så en ny menighet. Her virket Ordet og tjenestegavene og medlemstallene øket på inntil en
dag da åndens glød dabbet av og det hele gikk etter et fast mønster igjen.

Måtte vi ha den daglige gløden i våre rensede hjerter for Jesus, slik at når en kommer sammen som Guds folk , så vil det hele bli som i starten av menighetens dannelse, pinsedagen:

"De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse." Agj 2,47. 

God helg i morgen!

"Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!" Rom 12,16-18.

Hva vil det si å ha ett sinn innbyrdes?
Paulus reiste mye rundt til de kristne og formante dem å holde seg til Herren Jesus. Vi husker fra Agj 2,46:
"Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet." "Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang " Agj 5,12.

Det er en ubeskrivelig styrke i dette å holde sammen i ett sinn, og for oss troende kristne, med Kristi sinnelag. I hverdagen kommer en oppi forskjellige situasjoner hvor en trenger å vite : Hva gjør en nå?
Vi husker at Peter fikk oppleve mye som disippel sammen med Jesus. Leser vi i Matteus 16,15-16,så spør Jesus disiplene sine om hvem de tror at han er? Peter var raskest ute til å svare Jesus. "Du er Messias, den levende Guds Sønn." Dette sa han ikke av seg selv, men det var Den Hellige Ånd som talte gjernnom ham. Det er når Ånden slipper til at vi troende kan ha samme sinn. Men selv om vi vet hva vi er i Jesus Kristus, så er det noe som mangler, for vi klarer ikke alltid å leve etter Guds ord.Vi synder om igjen og om igjen. Det kan være forskjellige ting, men du har dine synder, jeg har mine. Spesielt er baksnakkelse en gjenganger, den får oss til å opphøye oss selv på andres beskostning. Har du følt på denne hjelpeløsheten? For anklagen som vi møter etter å ha "falt i synd" , er denne: Jesus kan ikke elske meg fremdeles? Jeg tror nok at han elsket meg før, og at han tilga meg, men nå etter så mange ganger er det nok slutt for min del?

Hva sier Ordet? Vi leser ifra Matteus 18,21-22:

"Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!"

Johannes gir oss fasiten :

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. " 1 Joh 2,1-2.

Kong Salomo gir oss noen visdomsord på veien videre for oss:
"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben."Ords 3,5-8.

Vi avslutter disse tankene med Romerne 15,5: "Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde,"

"Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme. Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike." Luk 9,61-62.

Da Jesus så mye folk omkring seg, bød han disiplene å fare med ham over til den andre siden av sjøen. Men da kom en av de skriftlærde til ham og sa: "Mester, jeg vil følge deg hvor du så går!" Da sier Jesus til ham at revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. Det står ingenting i Bibelen om den skriftlærde gikk med ham på de vilkårene.
Men en annen, en av disiplene hans, sa til ham: "Herre, la meg først få gå bort og begrave min far."
Normalt så ville de fleste menneskene gi dem lov til det, men Jesus sa til ham: "Følg du meg, og la de døde begrave sine døde." Jfr.Matt 8,19-22.

- Dagens drypp forteller videre om en som ville gå hjem til sine egne og fortelle dem om hans egen beslutning, at han nå ville følge Jesus på sin vandring. Men også han fikk avslag på sin anmodning, Jesus ville ha førsteplassen i deres liv.
- Mange som er kalt av Herren i dag, finner på så mange unnskyldninger for ikke å gi sitt liv over til Jesus, at kallet går fra dem. De kom aldri så langt at de vandret med Jesus i sitt liv. De ville vinne tid med å finne på unnskyldninger for å ta stilling til å slippe Jesus ved troen inn i  livet.
- I det gamle testamentet i Daniels bok 2.kap fortelles det om kong Nebukadnesar som hadde hatt en drøm, som han ikke ville si, før hans spåmennene,åndemanerne, trollmennene og kaldeerne,hadde fortalt han om den. Men de bad kongen først fortelle dem drømmen, så skulle de gi ham tydningen på den. Men da sa kongen til dem at han skjønte godt at de prøvde å vinne tid, fordi de så at kongens ord stod fast. Hvis de ikke kunne fortelle ham drømmen, så var det bare én dom for de alle,døden. Men dere sa kongen "er blitt enige om å fortelle meg en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre seg. Fortell meg derfor drømmen, så vet jeg at dere også kan si meg hva den betyr!"
- Kongen ga ikke etter: Fortell meg drømmen, eller dø! De måtte bare meddele kongen at "det er ikke et menneske på jorden som kan si kongen det han vil vite. Aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en spåmann eller åndemaner eller kaldeer. Det kongen krever, er altfor vanskelig. Det er ingen andre enn gudene som kan kunngjøre kongen det han vil vite, og de har ikke sin bolig blant menneskene." vers 10-12.
Kongen befalte da at de skulle drepes alle spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne. Profeten Daniel og hans venner ble også innbefattet av vedtaket om døden.
- Daniel søkte Gud om å få vite kongens drøm og tydningen på den. Gud hørte hans bønn og åpenbarte drømmen og tydningen for Daniel. Daniel gikk så til kongen og fortalte ham drømmen og tydningen på den. Kongen ble glad og satte Daniel opp i rang.

Hva forteller denne historien oss vedr. dagens drypp?  Jo, at hele menneskeslekten kom ved Adam og Eva´s fall i Edens hage under synden, vi hadde ingen til å redde oss fra døden. Men da åpenbarte Gud løsningen for sin enborne sønn, Jesus Kristus. Sønnen som var ren og rettferdig ble spurt av sin Far, om han var villig til å død for menneskeslekten, slik at hans Far kunne åpne himmelens dør igjen for menneskene som Jesus Kristus, hans sønn, gikk god for.
Sønnens svar til sin Far var ja, og da forstår vi bedre dagens drypp. Jesus døde for våre synder, våre feiltrinn, på Golgata, som igjen gir oss full åpenbaring om Guds vilje med oss, jfr. Joh 3,16-17 :

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham."

"Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere." Rom 8,11

Herren talte en gang til K.E Hagin følgende:

"Jeg gav ikke gaver til helbredelser i Jesu Navn til Menigheten for at Menigheten skulle helbrede seg selv. Jeg satte Jesu Navn og gavene til helbredelse i
Menigheten for at verden skulle bli helbredet.Menigheten skal leve i Romerne 8,11."

Menigheten kan framstilles som kroppen, og der hodet er Jesus Kristus. Nå vet vi av erfaring at kroppen vår blir styrt av hodet vårt. I hodet sitter vår "sentral" som styrer lemmene i kroppen. Dette forutsetter at hele menneskekroppen er frisk og vital. Paulus var alltid opptatt av hvordan menighetene i Lille-Asia hadde det og i 1 Tess 5,23 skriver han:

"Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!"

Jesus kommer tilbake for å hente sin menighet, også kalt bruden, opp til seg i himmelen. Da er det en menighet som er renset i Jesu blod han vil hente hjem til seg.
Han tar ikke noen ved makt og vold, nei, bare de som av et oppriktig hjerte elsker Jesus og hans verk på Golgata. Verden kjenner ikke Jesus og hans menighet, derfor er menigheten satt til å bringe evangeliet, det glade budskap, ut de ufrelste menneskene.
Hva skjer som oftes der hvor Guds ord blir forkynt for hedningene, de ufrelste? Jo, de syke blir helbredet, de blir friske. Da åpner de sitt hjerte for Jesus som helbredet
dem ved at de hørte Guds ord bli forkynt. En samaritansk kvinne fikk møte Jesus og hun gikk til folket sitt i byen sin og fortalte alt det Jesus hadde fortalt henne, det gjorde at folket kom til tro på Jesus.

"Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord. Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser." Joh 4,41-42

Helbredelser fra sykdommer skjer i Jesu navn også i dag. Det var ikke bare på apostlenes tid, nei, det skjer i dag også.Mange syke som er kristne søker helbredelse i  Jesu navn, men noen blir "skuffet", ingen ting nytter. Jakob som var eldstebroder i Jerusalem sier til oss:

"Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning." Jakob 5,14-16.

Ha en god og helbredende helg i Jesu navn!

"Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet! Mark 1,15

Døperen Johannes var forløperen til Jesus, han ryddet "veien" for Jesus. Nå var Johannes blitt satt i fengsel og da begynte Jesus sin gjerning for fullt med proklamasjonen : "Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!"

Jesus innledet en ny tidsepoke for sitt folk, jødene. Han bad dem om å omvende seg og så tro på Guds evangelium. Den gamle pakten var i ferd med å bli oppfylt med
nådens tid, som kom med Jesus. Jesus ble offerlammet som sonet all synd på Golgata kors.

Omvendelsen er for oss alle mennesker en av de viktigste handlingene vi gjør for å bli kjent med Jesus Kristus som vår personlige frelser. Vår handling til Gud er omvendelse, og tilgivelse er Guds reaksjon på denne, basert på hans perfekte kjærlighet til oss.

Paulus sier i 1 Tim 1,14-17 :

"Og vår Herres nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet! Amen." 1 Tim 1,14-17.

En omvendelse til Gud for et menneske skaper et nytt handlingsmønster i livet , det gamle er over og det nye livet er begynt med Jesus Kristus. Peter som ble en disippel til Jesus, fikk ved rettsaken til Jesus oppleve å fornekte kjennskapen til ham. Da Jesus traff sine disipler igjen etter hans oppstandelse, sa han til Peter :

"Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre." Luk 22,32.

Jesus visste hva som ventet Peter og derfor oppmuntret han Peter.

"Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere." 1 Pet 4,4

"Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! "Jes 55,1

Dagens drypp forteller oss om et tilbud som koster oss ingenting, det er helt gratis. Det eneste du må gjøre er å melde deg på om du skal få kjøpt vin og melk gratis. Nylig fikk jeg tilsendt et tilbud på internett, hvor der stod :

"Gratulerer! Du har fått en Android smarttelefon! I en svært begrenset periode tilbyr "X" deg en flott Android smarttelefon for bare 1 krone hvis du vil prøve produktet!"

Jeg gikk videre i tilbudet og da skulle jeg bare skrive inn mine data og akseptere vilkårene for kjøpet, så ville avsenderen sende meg mobilen for 1 kr.
Da jeg leste gjennom vilkårene fant jeg aldri at jeg skulle betale mer enn 1 kr, men jeg aksepterte at de kunne sende meg tilbud til min e-post til enhver tid.
Jeg avslo tilbudet og mobilen uteble. Var jeg dum som ikke slo til? 1 kr hva er det.

Går vi tilbake til dagens drypp, så er også dette et fantastisk tilbud. Du kan få lov å komme å kjøpe uten penger det du trenger til dagens føde.
Dette er faktisk et tilbud som gjelder også i dag, leverandøren av tilbudet er Jesus Kristus, Guds egen sønn. For Gud sendte sin egen sønn til oss jordboere for at vi skulle skulle få anledning til å spise og drikke av den åndelige klippen Jesus Kristus.

Jesus sa en gang til folket sitt følgende:

"For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." De sa da til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet!" Jesus sa til dem:
"Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste." Jfr Joh 6,34-35.

Tilbudet Jesus har gitt oss er unikt, samtidig er det vi som må velge om vi vil benytte oss av det. Kjøpsbetingelsene som vi må akseptere for å motta tilbudet er bl.a. følgende :

"Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." Luk 9,23.

Tør du benytte deg av tilbudet i dagens drypp? Husk at alle som tar imot tilbudet fra Jesus mottar evig liv også, som han sier i Joh 6,47.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!"

"Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med
én sjel kjemper for troen på evangeliet, og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. Fil 1,27-29

Paulus hadde omsorg for alle troende som han hadde bedt til frelse, samt alle som han hadde fellesskap i Kristus . Han ville at alle troende skulle når de kom sammen for prise Herren være ett med "en sjel og en ånd".
For hadde vi visst hvilken styrke vi kristne har sammen , når vi står ett i Jesus Kristus, så ville vi
strebe etter å komme dit.

I dag har vi mange slags språk i verden, og de oppstod for lenge siden. Den gang hadde

menneskene kommet sammen for å bygge et tårn , som skulle nå helt opp til himmelen. Vi leser fra 1 Mos 11,1-7 :

"Hele jorden hadde ett språk og samme ord. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden. Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden."

På pinsedagens fest i Jerusalem like etter Jesus var reist hjem til himmelen, skjedde der noe som skulle få verden til å bli forandret, Gud sendte sin Hellige Ånd . Disiplene som hadde vært med
Jesus , ble den dagen fylt med Den Hellige Ånd. De talte i nye tunger, de som var kommet fra andre land til Jerusalem hørte dem talte på deres språk. Byens folk ble i full forvirring over det de så og hørte denne dagen, men noen sa da at disiplene var fulle av vin. Det var da Peter begynte å tale :

"Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:

"I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod  før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Agj 2,14-21.

Herren sa om folkene i Babel:
"Se, de er ett folk, og de har alle samme språk."
Fra pinsefestens dag lyder det :  "Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles." Apg 4,32.

"For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram mot ham for å få røre ved ham. "Mark 3,10.

En bestefar tok barnebarna med seg på søndagsskolen, men da søndagsskolen startet gikk han ut i en annen sal på lokalet. Men da søndagsskolen var slutt, så tok han tak i søndagsskolelæreren:
"Du, kan han mannen som holder til der østpå helbrede folk?" Søndagsskolelæreren ble litt i tvil om hva han mente, og spurte han derfor om det var han Svein Magne Pedersen i Vennelsa han mente.
"Ja, han som der står om i det bladet, som ligger ute på lokalet her." Ja, det er Svein Magne Pedersen som bor i Vennelsa, som det er skrevet om i bladet. " "Men han kan ikke helbrede noen, kan han vel?" spør bestefar. "Nei, han kan ikke helbrede noen, men han helbreder dem i Jesu navn, for Jesus han kan helbrede," sa
søndagsskolelæreren. "Ja, Gud kan, det vet jeg, men ikke noe menneske!" avsluttet han samtalen.

Mange er søkende etter noe mer enn det dagligdagse pratet om vær og vind og alle som ikke er som de skulle vært. Du treffer på mange mennesker om dagen og stiller du  dem spørsmålet om de tror på Jesus, ja, om de er troende kristne, så svarer mange:
- Ja, jeg er jo døpt,konfirmert og giftet meg i kirka, jeg har jo min barnetro, jeg er jo ikke helt på jordet.
Det minnet meg om han som både drakk, røkte og bannet hver eneste dag, helt til en kveld han "tilfeldigvis" slå på tv-en og søkte opp kanaler og der stoppet han opp for en kristen kanal. Programlederen der fortalte om Gud og Jesus, og ordene programlederen sa  grep ham. Ja, kunne Gud helbrede ham fra alkoholen, røyken og banninga, så skulle han tro på ham, sa mannen med seg selv. Plutselig så oppdaget han at alle de tre tinga var borte, og han falt ned på kne foran tv-skjermen og bad frelsesbønnen sammen med programlederen i tv-ruta. Et nytt liv var kommet til mannen. Jesus greidde det ingen andre hadde klart.

En annen mann hadde "jobbet svart" i mange år, helt til han ble kontaktet av folk fra skattevesenet. De så at mannen var en arbeidsfør mann og forklarte han regler og bud for hva han måtte gjøre med regninger og inntekter, og så fikk han oppfølging videre av myndighetene uten at han ble straffet for tidligere svart arbeid. " Det var ikke rettferdig i forhold til oss andre, som har betalt skatt for all inntekt hele tiden," sa en ungdom som fortalte om denne karen som hadde jobbet svart. "Ja, men han fikk en ny sjanse til å komme rett ut senere i livet, om de hadde straffet ham, så ville det kan hende bare resultert i at mannen endte senere som "NAV-pasient", tenkte jeg.
Slik er det med en ufrelst også, han kan ha syndet så stort at ingen kan forstå hvilke utlegg samfunnet har hatt med mannen., men så oppdaget han mannen fra Nasareth, Jesus, og fikk begynne helt på nytt. Ren og rettferdig og himmelen verdig. Var det rettferdig i forhold til deg og meg, som har oppført oss greitt hele livet og som fikk møte Jesus tidlig, at han "kjeltringen" ikke skulle få noe straff for sine ugjerninger ?

Jesus møtte en slik mann som ikke hadde rent mel i posen, men da han tok imot frelsen til Jesus, ble han klar over at han måtte gjøre opp for seg, vi leser fra Luk 19,8 :

"Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen."

"Da nå filisteren gjorde seg ferdig og gikk fram og kom nærmere bort mot David, skyndte David seg og sprang fram mot fylkingen, mot filisteren. Og David stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden. Og David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og dro det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten. 1 Sam17,48-51.

Kong Saul hadde lenge blitt plaget av filisterne og i dagens drypp har filisterne fått med seg en kriger av storformat.Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann høy, dvs  over ni fot. På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber, ca 57kg. Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen. Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern,ca 6,8 kg. Skjoldbæreren hans gikk foran ham. Han sto fram og ropte over til Israels fylking og sa til dem: "Hvorfor drar dere ut og fylker dere til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls treller? Velg ut en mann og la ham komme ned til meg!" David var der en gjetergutt som regnet med Gud i alle ting, han kom imot Goliat,men da sa han til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?" Og filisteren forbannet David ved sin gud. Så sa filisteren til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr." David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet. - I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folket skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser. For Herren råder for krigen. Og han skal gi dere i vår hånd."

Da nå filisteren gjorde seg ferdig og gikk fram og kom nærmere bort mot David, skyndte David seg og sprang fram mot fylkingen, mot filisteren. David stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden. David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og dro det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

- Vi som lever og leser dette i det nye testamentets tid, hvor kampene kjempes i det usynlige, i ånden. Hvilke våpen finner vi igjen i vår situasjon i dag ? En søster i Herren fikk en åpenbaring fra Gud om denne hendelsen, da hun fikk en tiltale fra Gud om å lese om Goliat. Hun mente hun visste alt om Goliat, men leste da hun ikke forstod hva Gud ville vise henne. Hun bad Gud om en åpenbaring om det, men det gikk en hel uke før Gud talte til henne om Goliat.
- David hadde flere steiner i tasken for å bruke i slyngen. Stein for oss i dag er Ordet, men slyngen er autoritet og steinen som traff Goliat er makt. Problem for oss mennesker i dag er sykdommer av alle slag. Noen sykdommer synes å være uovervinnelige, de er som en Goliat. Men kommer en imot "problemet Goliat" i Guds kraft og autoritet med myndighet, så vil "steinen i slyngen" treffe sykdommen med makt og den faller til jorden. Så det Gud viste kvinnen utav fortellingen om Goliat var:

- Stein er Ordet, det har vi alle for hånden. Slyngen er autoritet, den må du opparbeide deg, slik at steinen som legges i slyngen har makt til å tilintetgjøre "problemet". Men hvem kan så gjøre en Herrens tjener i stand til å klare slike oppdrag? Svaret må bli Sakarja 4,6:

"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sak 4,6

God helg!

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre " Matt 6,33

Høres ikke dette ut til å være et unikt tilbud til deg og meg fra Herren? Om vi søker Guds rike først, så vil vi få alt det vi ønsker oss?  Nei, jeg glemte noe, hans rettferdighet. Det nytter ikke å gjøre "business" på Guds nåde, da er du ikke i hans rettferdighet . Hvilke krav stiller da Gud for at vi skal få alt det andre? Jo, du leste dette nettopp. du må søke Guds rike og hans rettferdighet. I konkret handling betyr det å gi sitt liv over til Jesus helt frivillig. Du må omvende deg fra ditt gamle liv i
denne verden til det nye i Guds rike.Jesus sa til en mann som hette Nikodemus:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»  «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»  Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» Joh 3,3-8.

Når du sier : Kom inn i mitt hjerte Jesus, kom inn i dag, kom Jesus, jeg vil tilhøre deg! Tilgi mine synder, rens meg og dann meg for et liv med deg, Jesus!
Resultatet av en slik bønn er en overgivelse til Jesus, og da blir du født på ny. Du blir en helt ny skapning. Paulus som selv fikk oppleve å bli født på ny, sier til alle som i dag ønsker og bli frelst, og født på ny : 

"For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst." Rom 10,9-10.  

Nå er det mange år siden jeg ble født på ny, og hvor Jesus er blitt min frelser og herre i mitt liv. Det livet jeg levde ble gradvis forandret. De som var mine venner ville ikke gå samme vei lenger som jeg, og det ble et skille i hverdag og helg. Det ble som flyttfuglene som trekker sammen når høsten kommer, vennene ble de som trodde på Jesus, slik som jeg gjorde nå. Siden har jeg lært å skille mellom godt og ondt. Å leve et liv som en kristen, det er ikke alltid lett, men vi som gjør det er lovet hjelp helt fram til målet er nådd , dvs, himmelen.

Jeg har aldri manglet noe som en kristen av det som jeg og mine måtte ha for å leve. Jesus har holdt sitt ord som dagens drypp sier:.,så skal dere få alt det andre."
Du husker gjerne kong Salomo sitt ønske, da Herren spurte ham hva han ønsket seg som konge i Israel , jfr.1 Kong 3,5. Kongen sa til Herren:

"Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 1 Kong 3,7-9.

Dette svaret syntes Herren om og sa:
«Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» vers 11-14.

Jesus sier til alle mennesker i dag også :

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." Matt 11,28.

"Og se, det kom en mann som hette Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til sitt hus."  Luk 8,41.

Jairus var forstander for synagogen der i byen som Jesus oppholdt seg den dagen. Han hadde nok hørt om Jesus hvorledes han gjorde syke mennesker friske igjen,
og nå stod om livet for hans eneste datter på 12 år. Jesus måtte være løsingen på hans problem, nemlig å helbrede hans datter fra sykdommen. Jesus ble med forstanderen til hans hjem, men på veien ble Jesus opptatt med en kvinne som rørte ved minnedusken på kappen hans. Kvinnen led nemlig av blødninger, som
ingen lege kunne hjelpe henne med. Nå rørte hun bare borti minnedusken på kappen til Jesus og straks stanset blødningen.

- Men mens han ennå talte til kvinnen, så kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!" Men Jesus hørte det og sa til
ham: "Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst."
Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover." Da lo de av ham, for de visste at hun var død. Men Jesus tok jenta ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!" Og da skjedde det utrolige, hennes ånd vendte tilbake i kroppen hennes. Straks reiste hun seg opp, og Jesus sa at de måtte gi henne noe å spise.

- Jairus fikk full uttelling for sitt håp, Jesus måtte være svaret på hans problem. Han ble ikke skuffet, godjenta hans ble gitt ham tilbake.

Mange unge som har etablert seg borte fra sitt foreldrehjem, opplever det daglige stresset og maset som det ofte kan bli, når foreldre og barn skal greie over alle gjøremålene sine. Da kan det være en redning for datteren å komme hjem til pappa og mamma og oppleve full "renovering på kropp og sjel".

Jeg leste nylig på en blogg en kommentar fra en som kom hjem og den lød slik:

"Om å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme best. Det er sånn ordtaket går. Jeg er litt usikker.
Vi har vært ei hel uke på hotell, skjønner du. Et hotell i særklasse. Med hjemmekoselig atmosfære og en rikholdig meny som smakte intet mindre enn himmelsk. Dette
hotellet byr til og med på barnepass og klesvask. Barnas bukser har knapt rukket å bli skitne før de på magisk vis har blitt vasket og brettet og lagt tilbake i
Lynet-kofferten. Oppvartning, null husarbeid, høy bordbeinsføring. All inclusive.

Vi har vært på hotell hjemme hos mamma og pappa."

Hva om å komme til tro på Jesus som vår frelser, nå mens vi lever her på denne jord. For han sier til oss en oppmuntring som vi alle skulle ta til oss, nemlig :

"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er."Joh 14,1-3.

"Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss." 1 Joh 1,8-10.

"Du mamma, hvorfor skapte Gud synden?" spurte en av hennes døtre. "Det var vel ikke Gud som skapte synden, det var en engel som startet det hele, med å gjøre
imot Gud. Hans navn ble siden Satan, Djevelen." "Ja, men hvorfor tillot Gud Satan å gjøre imot ham? Hadde han ikke tillatt Satan det, så ville vi hatt fred på jorden."

Barna tenker og spørr ofte "hvorfor" om ditt eller datt. Ordet synd brukes om mye og mangt , det skyldes vel forkynnelsen og den loviske tankegangen vår. Er det mulig å ta tilbake  den rette betydning av ordet? Synd. For Bibelens ord for "synd" betyr i sin grunnform, ganske enkelt: Å bomme på målet, å gå feil vei, ta feil av hensikten.

Om vi leser i Dommerne 20,16, så står der: "I hele denne hæren var det sju hundre utvalgte menn som var venstrehendte. Når de kastet stein med slynge, kunne de treffe et hårstrå; ingen bommet."

Når der står "ingen bommet", så står det faktisk "ingen syndet". For i denne teksten brukes samme ord for synd, som ellers i Bibelen.

Jeg husker første gangen jeg skulle kjøre med egen bil gjennom Oslo. Jeg hadde blitt fortalt at jeg måtte huske å ta av ved den store Ringveien, og ikke kjøre videre, for da kom jeg rett inn i sentrum av byen. Så kom jeg kjørende innover imot Oslo og jeg speidet etter den store Ringveien. Plutselig så var jeg forbi avkjørelsen til den store ringveien, som ville føre meg videre til Trondheim. Jeg bommet på målet. Fikk omsider tatt meg tilbake og inn på ringveien, og lykkelig og glad kjørte jeg videre, men bommet igjen, idet jeg tok til venstre i et kryss, der skulle jeg bare kjørt rett fram. Dette var før GPS var kommet, så jeg fikk omsider stoppet og spurte en mann som gikk langs veien : Er dette veien til Trondheim? Han så helt dumt på meg. "Nei, gutt, du må nok helt tilbake der hvor du kjørte av, og så fortsette framover." Jeg bommet på målet mitt igjen, men så tenkte jeg da jeg igjen stod i krysset jeg tok av. Jeg legger meg etter den bussen og følger etter den uansett hvor det bringer meg. Så tenkt så gjort, bussen foran og jeg bak den. Dette fortsatte helt til jeg oppdaget et skilt med navnet TRONDHEIM, da kjørte jeg forbi bussen og takket sjåføren og Gud i mitt indre. Det kostet meg noen ekstra km å bomme på målet, men jeg tenkte at bussen går jo til faste stedet på sin rute, selv om jeg ikke visste om målet var nådd, før skiltet TRONDHEIM ble oppdaget. Jeg var på rett vei til mitt mål.

Når synden eller våre feil er gjort, da gjelder det snarest mulig for oss å komme inn på rett vei igjen. Jesus tok all skyld og straff på seg, derfor kan vi komme til ham og bekjenne våre feil, og han tilgir oss. Når Den Hellige Ånd gjør oss oppmerksom på synd i våre liv, så er det ikke for å fordømme oss eller straffe oss, for Jesus har tatt all skyld og straff.
Men det er fordi han vil oss det beste og vil spare oss for de negative følgene det fører med seg å leve i uoppgjort synd. Det er mange som forbinder synd med noe alvorlig, som utroskap, hor, overgrep,vold eller drap. Svaret på synd er faktisk alt som er mot Guds vilje. Derfor er det godt å ta med oss profeten Jesaja´s ord som sier i kap.53,5:

"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått legedom."

"Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!» Men gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke følge deg tilbake og ta inn hos deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet. For slik lød Herrens befaling til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» Da sa den andre: «Jeg er også profet som du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem så han kan få spise brød og drikke vann.» Da profeten sa dette, løy han for ham. Gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste brød og drakk vann i hans hus.1 Kong
13,15-19.

Fortellingen omhandler to Guds profeter, som hver for seg jobbet selvstendig for Gud. Oppdraget som gudsmannen hadde fått av Gud var å gå til kong Jeroboam for å si det Gud sa til ham . Da oppdraget var gjort sa kongen at de skulle gripe gudsmannen, men hånden han rakk ut visnet og kongen måtte be gudsmannen om hjelp til å bli frisk igjen. Gudsmannen vant Herrens velvilje, og så kunne kongen ta hånden til seg, og den ble som før.
Siden sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem og få noe å styrke deg på; så vil jeg også gi deg en gave.» Men dette avslå han, fordi Gud hadde sagt til ham: "Du skal verken spise brød eller drikke vann og ikke vende tilbake den veien du kom.» Så han tok en annen vei, og han dro ikke hjem igjen den veien han var kommet til Betel. Men da kom den andre profeten denne gudsmannen i møte, jfr. dagens drypp, og han fikk overtalt gudsmannen til å bli med ham hjem til hans hus.
Denne profeten løy for den andre profeten, kalt her for gudsmannen, med å si at en Herrens engel hadde sagt til ham, at han skulle ta ham hjem til seg.
- To profeter som representerte samme Gud, de gikk med Herrens ord dit hvor Herren sa de skulle gå. Profeten, kalt gudsmannen, fikk oppdraget og instruksene av
Gud. Den andre profeten som kom ham i møte, sa at en Herrens engel hadde sagt at gudsmannen skulle følge ham hjem. Gudsmannen, profeten, trodde det var
Herrens ord han framsa, men han løy. Gudsmannen skulle visst at Guds ordrer kun kan endres av Gud til gudsmannen selv, ikke gjennom andre. Han som profet skulle først spurt Gud om dette var sanne ord fra Ham? Paulus sier i Gal 1,8:

"Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han."

Det vi lures mest av i dag er "telefonselgere" som skal selge deg en vare, som ikke er til, bare for å få deg og meg på "kroken" til betale for noe vi ikke får.
En mann som var troende kristen fikk høre om utenlandske telefonsvindlere, og bestemte seg for at disse ville han snakke med om de ringte ham opp. Det tok ikke lang tid før de ringte ham og mannen tok telefonen. De begynte å forklare at de var fra Microsoft og at det var kommet virus på dataen hans. Men han skulle ikke fortvile for dette kunne fikses ved at han gikk inn på den og den nettsiden...
- Han lot de forklare seg ferdig før han sa: "Du har en større infeksjon på hjertet ditt!" Telefonselgeren ble usikker og spurte hva han mente. "Jo,du har synd i livet ditt og det er bare Jesu blod som kan ta det bort. Du har løyet for meg og sagt at det er virus på min pc, men jeg har ikke internett og derfor kan du ikke vite det."

- Mannen måtte innrømme at det var løgn og at han hadde forsøkt å svindle han for penger. "Du trenger at Jesus tar bort infeksjonen i hjertet ditt."
Telefonselgeren ble stille, men lovet å tenke på det etter han var ferdig på jobb.

"Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer." Ef 4,25.

"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jer 29,11-13.

Et profetisk budskap som ble gitt til M.J. Hgsd, 23.01.1991 lyder :

"Vær årvåkne, vær lyttende og be, sier Herren. Be for dette lands grenser. Be for dets kyster. Å, mine barn, jeg vil at du skal be til meg med større intensitet, innlevelse og kraft i dine bønner. Be med nød i ditt hjerte, for se, skarene fra øst har vendt seg. Be at mine veldige engler skal beskytte dette land. Be og atter be. Våk og be. - Nå er det bare mitt folk, sier Herren, som i bønn til meg kan redde dette land. For se, sier Herren, menneskene er blinde. De som styrer er blinde. De ser ikke farene som truer. Be for Skandinavia, for Europa, at det må holdes tilbake det som kommer, at det for mitt folks skyld holdes tilbake. Be, sier Herren. Se, mitt vekkerrop lyder til alt mitt folk idag. Vær lyttende, vær bedende. Når dere ber, sier Herren, vil jeg sende forvirring i angriperens leir. Derfor våkn opp til en troens nidkjærhet og brenn for meg, sier Herren."

Bønn er halvparten av vårt kristne arbeid, den andre halvparten andre er arbeid. Ora et Labora - Be og arbeid.

"Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp."Luk 11,9-10

God helg!

"Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! "Mark 11,22

En eldre skipskaptein fortalte følgende opplevelse med den kjente evangelisten Georg Müller (1805-1898)som passasjer:

Vi var på vei til Amerika og på den reisen hendte det noe som ble den aller største betydning for meg. Jeg var en av disse religiøse menneskere uten noe personlig liv i Gud. Tok det som gitt at alt var i orden med meg. Jeg trodde da på Gud, jeg hadde da respekt for religionen osv. Men nu takkerjeg Gud at han sendte et av sine barn om bord til meg, for ved ham lærte jeg Gud og meg selv å kjenne.
- Vi hadde uavbrutt tåke på denne reise og den er som bekjent sjømannens verste fiende. Storm eller torden er ikke nær så slemt. I 24 timer hadde jeg stått på kommandobroen i anstrengt speiden og gitt signaler med dampfløyten.
Så kom en en og rørte ved mine skuldrer. Det var Georg Müller.
"Kaptein", sa han,"jeg er kommet for å si Dem at på søndag eftermiddag må jeg være i Quebec."
" Det er umulig", svarte jeg. "Ja, for Dem er det umulig, men Gud vet råd. Jeg har lovet å holde møter der, og i 57 år har jeg aldri brutt en avtale." "Jeg vil så gjerne hjelpe Dem,men her står jeg maktesløs" svarte jeg." La oss gå ned i kahytten og be", sa han.Jeg så på den gamle Guds mann og tenkte med meg selv, at han var

moden for en dåreanstalt. Noe slikt hadde jeg aldri hørt før. Vi gikk ned i kahytten. Han falt på kne og ba så barnslig og enfoldig at jeg tenkte at denne 9 års gammelt barn.

- "O,Herre,"sa han," dersom det kan forenes med din vilje, så la tåken forsvinne om fem minutter. Du vet at et møte er bestemt for meg i Quebec på søndag og jeg tror det er din vilje at jeg skal være der i rett tid."
- Da han reiste seg sa han: "De skal ikke be, for det første er De ikke troende og for det annet har Herren allerede hørt meg."
Jeg så på ham og vedble: " Kaptein, jeg har i 67 år kjent Herren, og det har ikke gått en dag hvor jeg ikke er trådt fram for min konge. Kom nå! Lukk opp døren og De skal se tåken er borte."
- Vi gikk ut, og se tåken var fullstendig forsvunnet.Søndag ettermiddag var Georg Müller i rett tid i Quebec.

Forleden dag bad jeg til Herren, at det ikke måtte regne den dagen barna skulle ha idrettsdag, for prognosene sa regn. Jeg kikket senere på
kvelden hva værprognosene nå sa, og da var sol og ikke regn de neste dagene. Men så , dagen før dagen, sa værprognosene, regn og atter regn. Da sa jeg til Herren
at jeg hadde en visshet i mitt hjerte, at du ville holde regnet borte den tiden lekene pågikk? Jeg stoler på deg, du holder alltid ord.
Så kom dagen med regnbøyer, men da barna begynte sine idrettsleker, holdt regnet seg borte og var borte helt de sluttet for dagen.

- Guds tro er et anker for vår tro med Herren. Du kan legge alle ting fram for ham i bønn og da må du tro at du alt har fått det du har bedt om. Markus evangeliet kap 11,24 sier:

"Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere."

«Men vi har bare fem brød og to fisker her,» svarte de. Da sa han: «Bring det hit til meg!»  Så bad han folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen. Deretter brøt han brødene i stykker og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, og fylte tolv kurver. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn." Matt 14,17-21.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier kap 13, vers 8, at "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."

Nylig fortalte en evangelist på et møte om hva Jesus også gjør i dag av under.
Han fortalte om en familie på nord-vestlandet, der mannen i huset var en kristen som bad for syke, og de ble helbredet i Jesu navnet. Men selv hadde han en kone som led av en sykdom og han hadde også bedt for henne, men hun var ennå ikke helbredet.

En kveld var der samlet 14 mennesker i stua hans og han kunneikke la være å spørre gjestene om noen trang helbredelse for sykdom etc. Jo, en ungdom tok utfordringen og spurte han om han kunne be for den ene foten hennes som plaget henne . Jo, det skulle han så gjerne gjøre, og bad henne sette seg på en stol. Hun tok da opp den onde foten og trakk ned noe fra den. Det viste seg at foten hun hadde sluttet ved ankelen. Mannen i huset ble litt overrasket over hennes "sykdom", men lot seg ikke stoppe i Guds troen. Han begynte å be i Jesu navn og plutselig så de at foten voks ut og fem tær kom på plass. Hun var fullstendig helbredet.
Så bad husfolket gjestene på kveldsmat, men så ble kona oppmerksom på at hun hadde bare en skalk igjen av brødet, og hva var det til så mange? Men mannen i huset lot seg ikke vippe av pinnen, han velsignet bare brødskalken og kona tok den og skar opp skiver. Skive etter skive og brødet bare vokste. Resultatet ble at 14 mennesker ble mettet og i tillegg fikk mannen selv med seg nistemat til neste morgen og samtidig skolemat til to barn. Da tok brødet slutt og de gikk å kjøpte brød på butikken.

Evangelisten kunne fortelle at mannen tok det med bønn for syke som en helt naturlig ting og var ikke overrasket at folk ble helbredet av Jesus, slik som før.
Jesus gjør nok under i dag som før, han bruker de som tror på hans navn og som tør å "satse" på ham.
Måtte Herren Jesus gi alle sine barn frimodighet til handle på hans ord, og forvente at han gjør etter sitt ord. For han kan ikke fornekte seg selv, han er troens opphavsmann og fullender.

Hebr 12,2 sier : "med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone."  

"Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Matt 18,19-20

Dagens drypp er det Jesus som sa til sine disipler. Gjelder de ordene for oss som er hans disipler i dag? Ja, for dette sa han før han gikk til korset og sin død, han var alltid fysisk sammen med sine disipler. Men etter at han stod opp fra graven, kunne Jesus bevege seg fritt over alt. Han var ikke bunden til naturlovene lenger,

for plutselig var han der og senere der. Noen ganger viser han seg synlig for menneskene, andre ganger så er han bare usynlig, men vi som har fått Ånden kjenner hans nærvær når vi er samlet i hans navn, jfr. Jesu ord i dagens drypp.

Norge er et kristent land sier vi, men stemmer dette i dag med vår oppførsel til våre kristne brødre og søstre? Bland ikke politikk og kristendom sammen, sa en
politiker nylig, som er med å styre vårt land fra Stortinget. Hvordan stemmer dette med Guds ord? Jo, om vi tar Jesus sitt svar til fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord, så stemmer det med Markus 12,17:

Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! - Og de undret seg meget over ham."

En seniorrådgiver i Utlendingsnemnda(UNE) uttalte nylig til bladet Dagen :

"Med «alminnelig praktisering» mener UNE at man ikke forteller andre om Jesus, ikke deltar i større kristne fellesskap, og at man ikke bærer kristne symboler i
offentligheten. For «Ahmad» betyr dette at han ikke kan gjøre det en soldat i Frelsesarmeen skal gjøre."

Bakgrunnen for uttalelsen er at frelsessoldaten «Ahmad» som kom til Norge for to år siden som muslim. Han tok imot Jesus i fjor og ble soldat i Frelsesarmeen. Nå har han fått sitt tredje avslag på søknad om opphold i Norge. UNE begrunner avslaget med at «Ahmad» fint kan leve som konvertitt i Iran, i likhet med andre konvertitter i landet. UNE mener at en iransk konvertitt kan returnere til Iran såfremt man kan anta at han vil utøve sin religion innenfor de sosiokulturelle rammene i Iran. Med
«sosiokulturelle rammer» mener UNE de rammene som fins i landet for trosfrihet.
- UNE er klar over at klageren ikke nødvendigvis vil kunne delta i gudstjenester som i en alminnelig norsk kirke, og heller ikke i større kristne fellesskap i Iran. Derimot mener UNE at det vil være mulig for en konvertitt å oppsøke andre likesinnede kristne og delta i et kristent fellesskap på samme måte som flertallet av kristne konvertitter i Iran.

Kan en ikke bare be til Far i himmelen , at denne frelessoldaten må få bli i vårt land? Ja, det er nok gjort av flere kristne, trolig også for en bestemor som nylig som ble hentet ifra "kirkeasyl" i Kristiansand av politiet. Menighetshuset var ikke å anse som et vigslet bygg, og at politiet derfor hadde rett til å gå inn for å hente bestemoren ut og siden hun ble  sendt tilbake til Iran med fly. Hvor langt er vi kommet i profetien som den 90 årige kvinnen fortalte til evangelist Minos i 1968, hun sa bl.a. dette:

"Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å
mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir
forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem."

"Men hør nå dette ordet som jeg taler for dine og for alt folkets ører: De profetene som har vært før meg og før deg fra gammel tid, de profeterte mot mange land og mot store riker om krig og ulykke og pest. Men når en profet profeterer om fred, og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt." Jer 28,7-9.

Profeten  fra Gibeon , Hananja, kom til profeten Jeremia i Herrens hus og sa  mens prestene og alt folket hørte på: 
"Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg vil bryte kongens åk! Om to år fører jeg tilbake til dette stedet alle de karene i Herrens hus som Babels konge Nebukadnesar tok fra dette stedet og førte til Babel. Og Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og alle de bortførte fra Juda som er kommet til Babel, fører jeg tilbake til dette stedet, sier Herren. For kongens åk. "
Da sa profeten Jeremia til profeten  

" Amen! Måtte Herren gjøre det! Måtte Herren oppfylle de ordene som du profeterte, så han fører karene fra Herrens hus og alle de bortførte tilbake fra Babel til dette stedet! "

Så kommer dagens drypp inn, hvor Jeremia forklarer fasiten om en rett profeti er fra Herren eller ikke. Bakgrunnen for dette var at Jeremia  selv hadde sagt følgende profeti før til dem :
"Hele dette landet skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år. Men når sytti år er til ende, vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, på grunn av deres misgjerninger. Og kaldeernes land vil jeg gjøre øde for evig. " Jeremia 25,11-12

Her kommer tydelig disse to profetene med hver sin utgang av fangeskapet i BABEL, den ene sier om 70 år, den andre sier om 2 år.

Men for å understreke sin profeti,tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias nakke og brøt det i stykker og sa i alt folkets nærvær: "Så sier Herren: Slik vil jeg om to år bryte i stykker Babel-kongen Nebukadnesars åk og ta det av alle folkeslags nakke!" - Da gikk profeten Jeremia sin vei. Men etter at profeten Hananja hadde brutt i stykker åket og tatt det av profeten Jeremias nakke, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så: "Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Et åk av tre har du brutt i stykker, men i stedet for det har du laget et åk av jern. For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på alle disse folkeslagenes nakke, for at de skal tjene Babels konge Nebukadnesar. Og de skal tjene ham. Også markens dyr har jeg gitt ham."

Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: "Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å sette sin lit til løgn.Derfor sier Herren så: Se, nå sender jeg deg bort fra jorden! I dette året skal du dø, fordi du har forkynt frafall fra Herren."
Profeten Hananja døde i det samme året.

Vi har også i dag profeter blant oss, som sier ut profetier, budskaper, som forteller om hendelser som skal komme eller om ting som skal skje. Noen ganger skjer det som er profetert, andre ganger hvor årstall er brukt, har det ikke skjedd. I menigheter kan det ofte komme konflikter når det skal avgjøres hvem som skal kalles  til pastor i menigheten. For en kan profetere i forsamlingen : "Så sier Herren:" Han nevner et navn og sier at han er det Herren kaller til pastor. Men da kan en annen komme fram med en profeti som sier navnet på en annen til pastor. Da vil det også avsløre seg, hvem som er i kjød og hvem som er i ånd.
Tiden vil vise dem menighetens valg av pastor.

Fasiten på en Guds profeti er hva Jeremia sa: "Men når en profet profeterer om fred, og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i
sannhet har sendt."

"Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. " Jer 20.7-9.

Profeten Jeremia ble tatt ut av Herren til å være hans røst ovenfor Israel Guds eiendomsfolk før han var unnfanget i morsliv, vi leser fra Jer 1,5-10:
"Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene. Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren.9Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn. Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante. "

Utfra det utgangspunktet gikk Jeremia til sin livsoppgave i tjeneste for Herren, og han ble ikke en populær mann blant sitt folk. For ordene som Herren sa til ham var ikke gode ord å høre for folket i landet. Derfor ble han mange ganger lei seg og en gang sier han sin frustasjon ut slik, jfr. Jer 20,7-9 :

"Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke."

Men dagene ble nok en påkjenning for Jeremia, for folket han skulle tale til fra Herren var ulydige, de dyrket fremmede guder og holdt seg ikke til Herren, derfor sa Herren hva som ventet dem. Folket så jo ikke Gud og dermed så ble det profeten Jeremia som måtte høre og ta imot ukvemsordene fra folket sitt. En dag ble det for mye for Jeremias ego, han syntes synd på seg selv og da kom det ikke oppmuntrende ord utav hans munn. Det var anklager på anklager, vi leser fra Jer 20, 14-18:

"Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet! Forbannet være den mannen som kom til min far med den meldingen: Du har fått en sønn! - det var en stor glede for ham. La det gå med den mannen som med de byene Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid. Hvorfor kom jeg da ut av min mors liv for å se plage og sorg og ende mine dager i skam?"

Jeremia tok på seg en profets oppgave og ble ikke populær i folket. I dag har vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, tatt på oss en oppgave som er gitt oss av Jesus, nemlig en befaling :

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Joh 28,19-20. 

Mange har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, men de har ikke holdt ut og falt snart fra livet i Herren Jesus, men vi må holde ut helt slutt, da først vinner vi det evige livet. I Joh 11,25 sier Jesus til Marta :

"..Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør." God helg!