«..En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød.

Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem…» Luk 10,30-34.

Hva var egentlig problemet for denne hendelsen? Jo, at en mann lå nedslått på bakken av røvere og ble liggende halvdød tilbake på bakken. Men heldigvis så kom en prest samme vei og han så mannen og problemet . Mannen hadde jo behov av hjelp, men presten lot bare mannen ligge der og gikk videre. Men mannen var heldig allikevel for straks etter presten kom en levitt forbi, men han var som presten ikke interessert i å hjelpe mannen og gikk bare videre. Men så kom heldigvis en samaritan forbi samme vei, han var jo ikke å regne med for en jøde, men han hadde et hjerte av gull og han fikk inderlig medynk med mannen. Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Siden tok han med seg til et herberge til videre pleie.

Dette var en fortelling fra den tiden Jesus var synlig i Israel. Men vi har folk også i dag rundt oss som trenger en hjelpende hånd, slik som denne som jeg leste på nettet fra et land i Europa:

«Den gamle mannen har allerede sittet på gaten syk og neglisjert i en evighet. Ingen av de forbipasserende legger merke til han – helt til denne politikvinnen dukker opp. Hun bøyer seg ned til mannen, renser sårene hans, og gir han noe å spise. Alt skjer uten at hun er klar over at hun blir filmet. Når kameramannen, som ble rørt til tårer, uttrykker hvor imponert han er over politikvinnens handlinger og forteller at han filmet det hele, spør hun forvirret om hva han mener.

Så selvinnlysende var det for denne kvinnen at hun skulle hjelpe den stakkars mannen.»

«Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye» Sal 32,8.

«For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.» Rom 14,7-8

En kvinne fra USA ville tjene Jesus uansett hva det ville koste henne. Hun meldte seg frivillig til hjelpearbeid i Irak , men tiden som hjelpearbeider ble kort, da hun ble drept i mars 2004. Før hun dro til Irak hadde hun gitt fra seg et brev til sine to pastorer i baptistkirken hun tilhørte, hvor hun skrev utenpå brevet, at det kun skulle åpnes ved hennes død. I brevet skrev hun:

«Når Gud kaller så er det ingen anger. Jeg prøvde å dele mitt hjerte med deg så mye som mulig, mitt hjerte for nasjoner. Jeg var ikke kalt til et sted; Jeg ble kalt til ham. Å adlyde var mitt mål, å lide var ventet, hans herlighet min lønn, hans herlighet min lønn...

Jeg ble ikke kalt til komfort eller til suksess, men til lydighet....»

Det er ikke noen større glede utenfor enn Jesus og å tjene ham…»

Jesus døde for våre synder og dermed åpnet han opp døren til Guds himmel, som hadde vært stengt siden Adam og Eva´s syndefall i Edens hage.

Siden er det mange av hans disipler som har gått i døden for bekjennelsen av Jesus som Guds sønn og deres frelser. De hadde ikke livet sitt kjært, men visste at det ventet et bedre liv hjemme hos Jesus. Stefanus var en Jesu disippel og han ble steinet for sin tro på Jesus. Med opprakte hender så han opp imot himmelen, idet steinene haglet imot han, og utbrøt :

«Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!....

Og de steinet Stefanus, mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.» Agj 7,56,58-60

Hans

«De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.» Mark 9,33-35.

Tolv disipler gikk sammen med Jesus på hans vandring i Israel og de fikk oppleve å se alle underne og miraklene Jesus gjorde hver dag. De fikk også flere ganger fullmakt av Jesus til å gå ut til områder i Israel og forkynne evangeliet for folket, og under og tegn skulle følge med dem på vandring. Peter var en som alltid lå «foran» i løypa, han var den som stillet seg fremst i «køen». Han ville gå til Jesus på vannet, han ville bygge tre hytter for Jesus, Moses og Elias.

Hvordan er min og din stilling i dag overfor våre tros-søsken ? I hver menighet er det mange ganger uenighet om hvordan alt skal styres, da er det lett å komme på det nivået som de tolv disiplene var: Hvem er den største av oss, hvem skal bestemme «kursen» videre.

Hva er det som binder kristne mennesker til hverandre. Er det en felles menighet/forsamling? Eller er det fellesskapet med å komme sammen? De som drives av Guds ånd, de kommer sammen for å gi sin ære og tilbedelse til Jesus, vår frelser.

Dobbelmoral hos mennesker er ofte en årsak til at søkende mennesker ikke kommer til de kristne samlingene. De er blitt så skuffet over personene som lever et liv i arbeidstiden, og et «glory-liv» på samlingene i menigheten. Hadde en ikke visst at dette var samme person en møtte i kirken, som den som en møtte på jobben som leder i bedriften, så ville en trodd at dette var to forskjellige personer.

Se ei på andre hva angår det deg? Se du kun på Jesus, igjen og igjen, gjennomkjemp kampen og løpet fullendt.

La de skuffende, letende troende finne oss «etablerte» kristne som sanne, rettferdige og oppmuntrende personer som er drevet av Den Hellige Ånd til sjelers frelse. Jeg tror vi vil få se framover en samlende skare som drives av Ånden til å gjøre Jesu Kristi gjerninger i hverdag og helg og hvor folket skal si om flokken: Se hvor de elsker hverandre!

Jesus er den gode hyrde. Han kjenner sine får. Han følger med deg som føler at du er utenfor, og han savner deg om du kommer bort fra ham.

«Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.» Nah 1,7

«Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle.» 1 Tess 5,14

Holder du orden på livet ditt? Hva mener Paulus at vi skal vise dem til rette de som ikke holder orden på livet sitt? Om du lever på verdslig vis 6 dager i uken, for så å være hellig på søndagen, da ville vel ordene til Paulus være på sin plass. Det er sagt at den viktigste årsaken til mismot er at vi mister perspektivet. Jesus som er vår frelser sa til menigheten i Filadelfia i Lille-Asia blant annet : «Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Åp 3,8.

Husker fra «minnebok» tiden, da vi skrev «Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.» Eller «tre ord på snei, glem meg ei!»

Å oppmuntre andre er en god medisin mot mismot, da glemmer en seg selv ved å gi en utstrakt hånd til noen som trenger det. Et løft i retning av Guds godhet og hans verk i denne verden gir nytt mot til oss selv også. Noen mennesker ser negativt på alt, ingenting er oppmuntrende for dem, de er heller ikke interessert i å få oppmuntringer. Hva kan en da gjøre for å sette mot i dem? Jo, da må en be for vedkommende til vår frelser Jesus. For han hører oss før vi ber og han er ikke sen til å svare.

Å være et lys for Jesus i denne verden er som et fyrlys som blinker midt i natten, hvor det røde og grønne viser sektorer for urent farvann, mens hvitt lys viser sektorer for seilbart farvann. Slik også med oss, vi vil at menneskene ikke skal se på oss, men de skal se på «det hvite lyset» som skinner utfra oss kristne. På søndagsskolen sang vi med full røst :

«Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart. Skinne klart, skinne klart. – Ikke prøve å blås det ut, for det skal skinne klart. Helt til Jesus henter meg skal det skinne klart, skinne klart.»

Det går imot ukens slutt og vi nærmer oss julen 2016. Mange trenger en oppmuntring i disse dager til å få blikket festet på Jesus, vår frelser, ikke på problemene rundt oss. Ha ei god helg med ordene fra Mesteren:

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28.

«For Herren, Herren, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene.» Amos 3,7

Det fortelles om et møte i en menighet i Trondheim en gang mellom høsten 1967- våren 1968 , at en mann bar fram følgende profeti:

«Det er en fiende som planlegger å angripe deres land. Men hvis tilstrekkelig mange mennesker ber, så vil Jeg, Herren, sette englevakt ved landets grenser som ingen fiendtlig hær kan trenge igjennom.»

Profetien fikk av en eller annet grunn ikke den store oppmerksomheten som en skulle trodd av et slikt alvorlig budskap. Noen tenkte kanskje at det er ikke fra Gud, men bare menneskelig tale. Vi vet imidlertid at mange forsamlinger og kristne personer bad for våre grenser på den tiden , men så kom invasjonen av Tsjekkoslovakia høsten 1968, og da ble profetien fra Trondheim glemt.

Men så i 1999 – vel 30 år etter – kom der et helsides oppslag i Aftenposten om hemmeligstemplede opplysninger som var frigitt . Opplysningene gikk ut på at 7.juni 1968 tidlig om morgenen i Sør-Varanger ved den norsk-russiske grensen hadde der kommet plutselig tanks rasende mot norskegrensen ved Boris Gleb. De bråstoppet like foran grensen og blir stående. De norske militæret så kanonløpene som ble rettet mot dem. Dette påløp noen dager, men så bråsnur de og kjører bort fra grensen.

Det fortelles senere om en russer som hoppet av fra øst til vest under den kalde krigen, han hadde vært med på aksjonen ved Boris Gleb og kunne bekrefte at de hadde fått ordre om å angripe Norge den gangen. Han undres på om der var mange mennesker som ber i dette landet, for da de skulle til å krysse grensen så de noen svære engleskikkelser stå ved grensen som stoppet dem. De ruset opp motorene, men de kom ingen vei, beltene stod bare og spant. Da snudde de og dro tilbake.

Når jeg hører slike historier tenker jeg alltid på Ninive, hvor profeten Jona sa til folket i byen, at om «….Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.» Jona 3,4

Hva skjedde? Folket i Ninive ropte til Gud av all makt, og omvendte seg, hver fra sin onde vei og fra den urett som hang ved deres hender. Da Herren så og hørte deres rop, angret han og lot være å ødelegge byen. Men historien viser at den ble ødelagt senere. Derfor er det en må be for vårt land og folk, for vi vet hva Guds ord sier :

«Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna.» 1 Tess 5,3

«Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?  Se, han har slått klippen så vann vellet fram og bekker strømmet over. Men kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? Da Herren hørte det, ble han harm. Ild ble opptent mot Jakob, og vrede reiste seg mot Israel, fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.  Han ga skyene der oppe befaling og åpnet himmelens dører. Han lot manna regne over dem til føde, og ga dem korn fra himmelen.  Mennesker spiste englebrød, han sendte dem mat så de ble mette.» Sal 78,19-25

Israels folk som hadde vandret i ørkenen med Moses i 40 år og de hadde opplevet underet fra Gud , flere enn noe annet folkeslag, men tror du det var takk å få tilbake for vår Herre.

Salmisten sier hvilken oppførsel folket viste til giveren. De klaget først over mangel på vann, så sa Gud til Moses at han skulle slå med staven sin på fjellet, han så gjorde og vannet vellet fram.

Men sa folket : «Men kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?»

Med de ordene vakte de Herrens harme fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. Men allikevel kom Gud dem i møte med å sende manna fra himmelen til dem, så folket fikk brød å spise. De fikk også kjøtt å spise, for Gud sende fugler ned til dem på bakken. Alt dette skjedde i ørkenvandringen for israelittene. Til og med skoa de hadde på føttene gikk ikke i oppløsning før vandringen i ørkenen var slutt.

«Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger. Slik vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.» og 2 Mos 16,4  «Jeg lot dere vandre førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt, og skoene ble ikke utslitt på din fot.» 5 Mos 29,5

Forteller disse opplevelsene med iseralittene noe til oss i dag? Har vi manglet mat,drikke,klær og sko i de siste 70 år i vårt land? Jeg tror vi har blitt velsignet like mye som Guds eiendomsfolk. Forskjellen på de og oss er at vi nordmenn er i ferd med å «avsette Gud» , han eksisterer ikke oppe i hodene på den oppvoksende slekt lenger. Etterslekten av folket i ørkenen derimot, jødene i dag , de søker mer og mer etter Messias og venter på hans komme. Hvorfor? De lengter etter fred og de vet det er Messias som skal komme å gi dem fred. Her kommer også kristenfolket inn på verdensbasis og lengter etter Jesus komme i skyen.

«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene.» 1 Tess 4,16-18.

Hans

«Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.» Gal 6,7

Dagens drypp angir et av «livets lover», nemlig det du sår vil du også høste fruktene av. Hvilket utslag har vi som samfunn i vårt land i vente av våre sådde produkter?

Det går ikke en dag uten at du blir et ufrivillig «så-land» fra media. Internett farer over hele kloden og sår ut sine «såkorn» i mitt og ditt sinn. Nettavisene er fulle av porno, der avisene prøver å fange opp din «øyekontakt», slik at du leser sexpraten de serverer. Her er ingen sensur lenger, groteske bilder og ord sår mediene  ut med den tanke å få solgt avisen, tv-programmet, etc. Fra barnehagealder kjøres det på med «opplæring» i de mest intime ting. Familiene har lite å stille opp mot dette presset fra våre myndigheter, som mener jo før, jo heller å lære livets gåter.

Hva høster en allerede nå i vår generasjon av alt dette umoralske?

Jo, de samme mediene som sår «skitten» tar seg av innhøstingen også. Store overskrifter hvor den ene sedelighetssak etter den andre slås stort opp og folk leser og mediene tjener penger på sin «våronn». Vi som et folk høster inn fruktene av det som ble sådd ut. Det er nesten helt umulig for et menneske i dag og holde seg ren åndelig talt. Du blir tatt i «hor» hver eneste dag etter den målestokken som Jesus ga, nemlig : «Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.» Matt 5,28

Moralen vår rotner på rot i dag. Jesus er ikke tema i skolene, ei heller i barnehagene. Velsignelsene som vårt land har hatt i etterkrigstiden fra 1945 er ikke tildelt Guds velsignelser, nei, egoisten i oss har og tar æren for den kunnskapen og viten som vi har opparbeidet oss. Jesus sa til sine egne landsmenn da han var på jorden : «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» Matt 16,26.

Når syndens mål er nådd, kommer dommen over oss. Det som kan redde oss unna er en «omvendelse» til Gud ved hans sønn Jesus Kristus!  Vi som har tatt imot ham må be hver tid og stund som Joel 2,13 sier:

«Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.»

«For er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han likevel gi det fra seg som arv til en som ikke har hatt noe bry med det. Også dette er tomhet og et stort onde.» Fork 2,21

I det gamle testamentet finner vi konger som gjorde alt som var godt i Herrens øyne, men alt det de hadde bygget opp med Guds visdom og kunnskap ble ofte revet bort ved at arvtakerne gjorde alt det som var vondt i Herrens øyne.

• For David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det Herren hadde befalt ham, unntatt i det som hendte med hetitten Uria.
• Da Ehud var død, gjorde Israels barn igjen det som var ondt i Herrens øyne.
• Akas var tjue år gammel da han ble konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som hans far David hadde gjort,..
• «Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppsto det ingen som han.» 2 Kong 23,2

Hvorfor er det så viktig å holde landets grenser stengt for fiender som vil trenge seg inn og ta makten over vårt land? Kan Herren bevare et land som holder seg til ham? Ja, hva sier 2 Krøn 20,30? : «Josjafats rike hadde nå fred, fordi hans Gud lot ham få ro på alle kanter.»

Vi synger i vår fedrelandssalme av Elias Blix , «Gud signe vårt dyre fedreland» fra 1890 og i det 6.verset står der:

• «Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja.  Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja!»

Gud kan ganske snart "flytte lysestaken" bort fra vår nasjon, pga av frafall , så nå må vi be om nåde og omvende oss fra vår utroskap mot han.

«Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.» Åp 2,5

«Jeg sitter ikke sammen med løgnere, og går ikke i lag med falske mennesker. Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige.» Sal 26,4-5.

I denne salmen roper  David til sin Gud om hjelp til å få sin rett. For han har vandret i sin uskyld, og stoler på Herren uten å vakle.  «Ja, prøv meg og gransk meg, og  ransak mine nyrer og mitt hjerte,» roper han til Gud. For Guds miskunnhet er for hans øyne, og David ville vandre i hans sannhet.

Ja, visste du at noen lever av å lyve for menneskene? Under den nylige valgkampen i USA var der en mann som lever av å lyve, og han forteller nå til media at han trodde at hans falske nyheter ville skade Trump-kampanjen. Problemet var at de flaske valgnyhetene bare fyrte oppunder Trump-støtten uten å bli avslørt som falske. Derfor sier han nå , at han tror Trump er i Det hvite hus på grunn av hans løgner.  Mannen lager og publiserer falske, satiriske nyheter på internett.

Hva med oss kristne? Holder vi oss til sannheten i våre egne rekker? Jeg kan vel si - det er IKKE enkelt å være en kristen! Alt for ofte har mange andre fått "ord" fra en kristen bror eller søster, som bare ender opp med smerte, fortvilelse, og som til slutt etterlater seg et ønske om å begynne å komme seg fra de kristne. Men slike tanker kan da ikke være riktige å gjennomføre?

En skrev på «nettet» bl.a. : «Har flere personlige opplevelser opp gjennom årene som bekrefter dette. Men, - den siste jeg hadde "tar kaka". Det var etter at jeg ble MEGET SYK (ptsd) (posttraumatisk stresslidelse. Min. bemerk) etter at "kristne brødre" rett og slett stjal fra meg mitt firma. Og en person som var involvert i dette selskapet, en pastor og misjonær …- og som tidligere hadde gitt klart uttrykk for at dette var det IKKE NOE GALT MED!, ……Er det rart at jeg har ropt: "Kjære Gud, - fjern meg fra de kristne brødre og søstre og deres "ord fra Gud" og andre gode råd!»

«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.» Matt 25,31-36.

Ha god og en barmhjertig helg!

«For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand» (Ord 2,6).

Er det ikke en underlig tid vi lever i, når byer rundt om i verden må bombes for å skape demokrati. Nasjoner må ty til krig for å bevare freden. Vi i I-landa må spise mer kalorifattig mat for ikke å bli for fete. Kristendomsfaget er redusert til lite og intet på skolene, for de unge må lære mer om det som er rett og galt utfra det humanistiske syn på slike religiøse trosoppfatninger.

Leste en opplevelse som den 17 år gamle Zack Clements hadde. Han hadde ingen helseproblemer, men en dag ble han alvorlig syk og falt sammen på treningen. Han ble kjørt rett til akutten. Zaack sitt hjerte hadde stoppet. I 20 minutter prøvde de å gjenopplive ham.

«Da de åpnet døren til ambulansen, var han blå i ansiktet, og de satt over ham for å gjøre hjertekompresjoner», sier Zacks mor, Teresa.

Men så skjedde det noe med Zacks, pulsen kom opp til et normalt nivå igjen, og han var i live . Tre dager senere våknet han på Barnens Medical Center i Forth Worth, Texas. Men historien stoppet ikke der, for foreldrene fikk seg enda et sjokk da sønnen fortalte hva han hadde opplevd i løpet av de 20 minuttene han var død:

«Jeg møtte en mann med langt hår og skjegg. Jeg forstod umiddelbart at det var Jesus. Han la sin hånd på skulderen min, og sa at alt kom til å bli bra igjen», sier ten-åringen til CBS.

Har du møtt denne mannen Jesus i ditt liv? Han kommer til deg om du+ ber han om å komme inn i ditt liv! Prøv det om du tror hans ord i Bibelen:

«Densomtrorpå ham, blir ikke dømt. Densom ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» Joh 3,18.

Hans

«Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.» Judas 1,24-25

Å begynne dagen med en bønnestund, der vi kan legge alle ting fram for ham. Jeg og min kone har en slik bønnestund hver morgen, og hver dag får vi en hilsen fra Jesus i budskap i tunger/tydning.

En dag skulle min kone til sykehuset for en kontroll og hun var litt urolig for å bli «pådyttet» daglig tablettbruk. Denne morgenen før vi reiste inn til kontrollen bad vi som før, og hilsen vi fikk var at alt hadde han gjort ferdig for oss, for det var han som styrte våre liv. «Jeg skal være med deg, du skal ikke frykte ,for jeg går foran deg, og legger alt til rette. Og dere skal se at jeg ordner alt og at dere kan bare hvile i meg.» (gjengitt etter min husk) Det var jo en fin hilsen til å reise inn på kontrollen på, tenkte jeg.

Vel på plass på sykehuset møtte vi hyggelige folk hvor min kone fikk komme inn til kontrollen før tiden som var angitt. Alt gikk fint av prøver og så skulle hun inn til legen som skulle avlese hennes «tilstand» fra prøvene. Ja, du kan bare være med du også, sa sykepleieren, til meg. Jeg syntes dette var midt i blinken for meg også, for jeg hadde noen spørsmål til samme lege. Kanskje jeg da fikk komme med dem, selv om det var min kone som hadde timeavtale.

Legen ser på resultatene av testene og meddeler min kone, at dette så fint ut og at hun ikke trengte å ta noen «giftige tabletter» . Han smilte i det han sa det, for min kone hadde gitt uttrykk for at hun håpet på å få slippe å ta tabletter. Da vi skulle til å gå, fikk jeg anledning til å spørre noen spørsmål om min tilstand. Jo, legen fant min journal og ut fra den kunne han trøste meg med at «her er der ingen røde tall». Med andre ord var begge ok og «dere kan reise og gå turer så mye dere vil,» var legens hilsen til oss idet vi forlot kontoret hans.

På hjem sier jeg til konen : Husker du det som vi fikk som hilsen fra Jesus i dag? Var det ikke akkurat det som skjedde med oss i dag? Vi måtte bare takke Herren for hans omsorgsfulle godhet med oss.

«Herren harfortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.» Sal 25,14

«Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg» Sal 50,15.

Er du sterk i troen? Mange svarer i dag at de er nok ikke særlig sterk i troen, men de tror. På hva da? På en Gud som er kjærlig og snill,  og som ser våre svakheter og feil vi gjør hver dag og allikevel er Gud glad i oss. Kommer vi til himmelen på en slik tro? Hva sier Bibelen som er fasiten, boken som er Guds ord. Den sier oss følgende om å få komme inn i himmelen:

«Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.» Matt 10,32.

«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst.» Rom 10,9.

«Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Joh 3,3

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16.

Konklusjon på disse skriftstedene er – omvend dere fra det syndige livet dere lever i og gi deres liv oppriktig til Jesus. Han døde for oss, slik at vi får nåde til å leve et liv sammen med Ham.

Veien til Gud og himmelen går gjennom Jesus Kristus. For i ham skal hvert kne en dag bøye seg, enten de vil eller ikke, da er nådetiden ute og dommen blir forkynt for hver og en. Den som er oppskrevet i Livets bok, han får være hos Jesus bestandig.

«Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livetsbok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. ..Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.» Åp 20,12 og 15.

«Vær ikke motløse og redde for de rykter som høres i landet, selv om det i det ene året kommer ett rykte, og deretter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, om hersker reiser seg mot hersker» (Jer 51,46).

Rykter og profetier er noe som har gått i media og mange er blitt urolig over utviklingen i vårt land, selv om Europa har hatt store forandringer innen EU. Storbritannia har meldt seg ut som medlem av unionen, selv om statsministeren som var for medlemskap sa etter valget : «Jeg kjempet med hode, hjerte og sjel i valgkampen.»

- Vi lever fredelig og trygt i vårt land, og merker lite til problemene rundt om i verden. Men plutselig en dag står vi der – med et vell av fiendtlige holdninger og med tilsvarende utrygghet hengende over oss. Vi kristne må være trygge på at Gud har kontrollen og verner om sine barn.

Den nyvalgte presidenten i USA ble valgt uten «verdens fasit» , som sa at han ville tape og motkandidaten ville vinne suverent. Resultatet ble motsatt, han vant. Vi leste på nettet om en pastor 28 år gammel i USA som i juli 2015 skrev disse ordene :
«Jeg var en tid i bønn for flere uker siden, da Gud begynte å snakke med meg om skjebnen til Donald Trump i Amerika. Den Hellige Ånd talte til meg og sa:" Trump skal bli min trompet til det amerikanske folk, for han besitter kvaliteter som er enda vanskelig å finne i mitt folk i disse dager. Trump frykter ikke mennesker og han vil heller ikke tillate bedrag og løgner å gå ubemerket hen. Jeg kommer til å bruke ham til å avsløre mørke og perversjon i Amerika som aldri før. Men du må forstå at han er som en okse i et vitrineskap med mye glass. Mange vil ønske å kaste ham bort fordi han vil forstyrre deres følelse av fred og ro, men du må lytte gjennom krigsilden for å oppdage sannheten jeg taler gjennom ham. Jeg vil bruke rikdommen som jeg har gitt ham til å avsløre og lansere undersøkelser som søker etter sannheten. Akkurat som jeg løftet opp Cyrus til å oppfylle mitt formål og planer, så har jeg reist opp Trump for å oppfylle mitt formål og planer i forkant av 2016 valget. Du må lytte til trompeten svært nøye for han vil varsle alarm, og mange vil bli velsignet på grunn av hans medfølelse og barmhjertighet. Selv om mange ser den utvendige stolthet og arroganse, har jeg gitt ham et ømt hjerte av en far som ønsker å gi en hjelpende hånd til de fattige og trengende, til den fremmede..»

«Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ordet på som Herren ikke har talt? Når det ordet profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.» 5 Mos 18,21-22.

«Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han,» Matt 8,16

Dette gjorde Jesus mens han var på jorden, nærmere bestemt Israel. Han kom til sine egne, jødene, men de tok faktisk ikke imot ham, de korsfestet ham i stedet som en forbryter.

Men Jesus lever i dag og han gjør under og tegn fremdeles her på jorden blant oss mennesker. Ja, når vi vet at Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid, da gjør han under og tegn midt i blant oss. Jesus ga oss troende en fullmakt til å gjøre de gjerningene som han gjorde, og faktisk større på grunn av at Jesus gikk til sin Far. (Jfr. Joh 14,12). Jesus sendte Den Hellige Ånd til oss troende på jorden, han er talsmannen, advokaten vår faktisk. Vi er ikke alene uten Jesus og Gud her på jord, nei, hele guddommen har tatt bolig i våre hjerter.

Men hvordan går det med fullmakten vi har fått av Jesus vedr. gjerningene som han gjorde og som vi skulle gjøre, ja, flere enn han?

Tom Roger er en som tror og ber for syke med å legge hendene på det syke sted , og nylig under friluftsmøtene han hadde  i Mwanza opplevde mange  å bli helbredet.

Det som gikk igjen var at mange opplevde å bli helbredet fra synsplager og hørselsplager, forteller Tom Roger. – Det var også mye mageplager, migrene og hodepine. Dette var det som hyppigst gikk igjen. Flere opplevde også at rygg- og beinplager og stivhet i muskler og ledd ble borte.

Her hjemme stod folk i kø for å fortelle om hva Jesus, legenes lege, hadde gjort for dem under omsorg- og helbredelsesdagene som Tom Roger hadde på sitt senter i høst.

Alt er mulig for legenes lege, Jesus Kristus.

«Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.» Jak 1,22-24.

Ha en god og helbredede helg !

Hans

«Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» Mark 14,38

Tidligere generalsekretær i FN, Dag Hammarskiöld, har gitt oss mange "gullkorn"med sine sitater, blant annet disse:

«Du kan ikke leke med dyret i deg selv uten å bli helt dyr, leke med løgnen uten å forspille din rett til sannhet, leke med grusomheten uten å tape sansenes friskhet. Den som vil holde sin hage ren, reserverer ikke rom for ugress.»

«Om livet har en «mening»? Opplev Livet som virkelighet, så vil du finne at spørsmålet er uten mening»

Å være lettsindig med sannheten fører en ut i løgnens lenker, du blir sittende fast i løgnen, for en kan ikke leke med løgnen uten å forspille sin rett til sannheten.

Hammarskiöld, sa også : «Respekt for ordet er det første krav i den disiplin hvorved et menneske kan oppdras til modenhet - intellektuelt, emosjonelt og moralsk.»

USA har valgt ny president for nye 4 år. Den mannen som vant valget var ikke den som «verdens vise» hadde utpekt. De ble til skamme de som satte sin lit til vinnerens motkandidat. Når vi vet at Herren setter inn og setter av mennesker i ledende stillinger, selv om de fleste ikke tror på slikt «sprøyt», så er det sant allikevel. Han har kontrollen.

«- da skal du sette den til konge over deg som Herren din Gud utvelger. …..»5 Mos 17,15

«Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Joh 10,28

Vi har et ordtak som sier: «Vi lærer så lenge vi lever!» Et barn er ikke så åndelig vis som en åndelig åttiåring , vi vokser i åndelig modenhet fra den dagen da vi tok imot Jesus som vår frelser. Men den som tar tid til en stund hver dag sammen med Jesus, vil snart vokse fra «melkestadiet» i kunnskapen om rett og galt  til å tåle fast føde, dvs å skjønne hva som er rett og galt.

- Hebreerbrevet  5,12 sier : «Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.»

Hvem er de som enda er på barnestadiet i troen? Vers 12 i samme kapitel sier : «For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.» Vers 12.

Å være voksen i troen, slik at du tar til deg fast føde, og ikke melk som spebarn gjør, de trenger ikke være voksen i alder. Her kan vi finne «troende voksne» som tåler fast føde fra å være 12 år til en på 80 år. For likheten for dem er at de «har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.»

Dagens drypp gir en garanti fra Jesus om at de som kommer til ham gir han evig liv, og han sier at de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av hans hånd. Da er det vi selv som troende som må rive oss løs fra Jesus, han gjør det ikke. Selv om vi kan svikte Jesus, så svikter ikke han oss, han reiser oss opp igjen når vi "rekker hånden ut til ham".

«Melk ga jeg dere å drikke, ikke fastføde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det.» 1 Kor 3,2

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16

Jesus fortalte hele disippelflokken sin at nå kom han til gå bort fra dem for å gjøre i stand et sted for dem, for så å komme igjen for å ta dem til seg. For at de alle skulle være der Jesus er. «Og dit jeg går, vet dere veien,» sa Jesus til dem. Tomas sa da til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» vers 5. Jesus sier til ham: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Helvete er en plass som ingen er glad for å komme til. Men hvem er det helvete huser av oss mennesker? Menneskenes bekjennelse her på jord bestemmer hvor vi kommer når livets dager slutter her. Da forlater ånden og sjelen våre kropper og vi hentes og føres til våre bestemmelse -steder.

-Ola bekjente Jesus som sin Herre og frelser mens han var på jorden og Ola ble hentet hjem til Jesus i himmelen til stedet som var gjort klart for ham. Kari derimot trodde at alle var salige i hver sin tro, og Jesus var for henne ikke en frelser, som døde for hennes synder. Kari døde også og ble hentet til et fortapelsens sted - helvete. Hennes navn ble ikke funnet i Livets bok i himmelen og da måtte hun gå til fortapelsens sted.

Jesus åpnet ved sin død på korset, veien til forsoning med Gud. Hva innebærer dette for meg ? Jo, at jeg må ta imot Jesus – og jeg må våge å tro at han døde for meg. Om jeg har fått høre budskapet– men ikke tar imot det, så har jeg også valgt mitt oppholdssted for evigheten.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh1,12

Hans

«For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. »Kol 1,4-5.

Troen på Jesus Kristus har satt oss fri fra laster og lyster som vi hadde da vi møtte Jesus. Gud fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike» (Kol 1,13). For en uke siden var der ca 35000 mennesker som kom sammen på en konferanse i Stockholm, som ble kalt «Awakening Europe Stockholm 2016».

Her kom pastorer fra ulike menigheter sammen for å tilbe sin Herre og Frelser og for å be om tilgivelse til hverandre for negative ord imot hverandres menigheter. Likeens bad de om tilgivelse for negativitet imot Israel . Guds ord ble forkynt på hvert møte av forskjellige talere fra mange land. Lovsangen tonet gjennom alle møtene og mange ble frelst og helbredet for sykdommer.

- En som var på møtene skrev på nettet om hendelser hun hadde fått med seg fra konferansen:

• 3 buddhistiske jenter gråt igjennom og ble frelst på første møtekveld.

• Noen av deltakerne ba for en mann som var bunden til å bruke rullestol , reiste seg utav stolen og gikk for første gang.

• En mann kom bort til 6-7 ungdommer i en park og spurte dem : Har dere noensinne opplevet Gud?

• De sa nei, men vi er åpne for bønn for oss. Da mannen ba for dem, begynte plutselig  en av ungdommene å riste og falt til bakken. Han kom seg opp i «sjokk» etter dette og tok imot Jesus, der og da.

• En kvinne ba for en kvinne på arenaen som hadde hatt en mislykket mageoperasjon nylig. Kvinnen ba for henne og etter å ha bedt tre ganger for henne ble smerten borte.

• En mann ved navn Tom så to menn klamret seg til hverandre og gråt utenfor arenaen. Tom gikk bort til dem og en av dem som var fra Irak sa: «Jeg har vært her i to år og har aldri hørt om Jesus, nå er jeg en kristen.»

• To ungdommer fra Sørlandet, en jente og en gutt, kom til sitt hotell etter møtet på arenaen. Før de kom opp til sine rom, ble de oppmerksom på ei dame som satt i rullestol nede i foajeen. De ble enige å gå ned til henne. De spurte henne hva hun feilet, siden hun satt i rullestol. Hun forklarte at hun hadde vært i en bilulykke og hadde fått klemt  det ene benet, slik at hun ikke kunne gå særlig langt uten rullestol. De spurte om de kunne få be for benet. Hun ga dem lov til det, men sa hun, da får jeg slik prestasjonsangst i troen min om ikke å tro nok. Da sa gutten : «Lasarus var død og Jesus oppvakte han fra døden uten medvirkning fra Lasarus, for han var jo død og kunne ikke tro.» Da satte damen i en hjertelig, forløsende latter , da det gikk opp for henne at Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

• De samme ungdommene opplevet etterpå å snakke med et pastorpar fra Sør-Amerika. De ba for dem og mannen profeterte over dem. Han så at jenta ville bli brukt mektig i Herrens tjeneste og gutten ble spurt om han likte å reise. Ja, var svaret. Ja, familien deres har dårlig råd p.t., men jeg ser at passet ditt er fullt av stempel fra mange ulike land. Du kommer til å forkynne Ordet.

• De ba så for pastorparet og de gikk fra hverandre i Herrens glede. Dagen etter fikk jenta et «like» på Instagram fra pastoren og da fant de ut at dette paret hadde en menighet på over 20000 medlemmer. Da tenkte de at i Guds rike er vi alle ens.

«Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.» Kol 1,8-14.

«For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.» Jes 41,13

Winston Churchill var 76 år gammel da han ble statsminister i sin tredje regjering (1.etter samlingsregjeringen under krigen og den 2. var en kortvarig overgangsregjering i 1945) og som varte inntil han trakk seg tilbake, grunnet dårlig helse. Churchill huskes best for sin meget store selvtillit  og hans taler var viktige midler i hans kamp for å holde moralen oppe. Hans første tale som statsminister var den berømte «Jeg har intet å tilby enn blod, hardt arbeid, tårer og svette». Kort etter denne kom to andre velkjente taler som han ga rett før slaget om Storbritannia, nemlig:

«Vi skal forsvare vår øy, uansett hva det vil koste, vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på landingsplassene, vi skal kjempe på markene og i gatene, vi skal kjempe på åskammene; vi skal aldri overgi oss.»

«La oss derfor stålsette oss for våre oppgaver, og gjennomføre disse slik at om det britiske imperiet og samveldet varer i tusen år, vil menneskene fremdeles si at det var deres fineste stund».

Det var særlig under andre verdenskrig Winston Churchill betydde mye som leder og inspirator for britene. Det var bare en mann som sto mellom seier og tap når London var under ildblitz , og det var en gammel, sta mann som het Churchill.

Vi som lever fredelig i vårt land i dag trenger også menn og kvinner som er sta på den rette måten, som står fast når presset blir stort. Flyktningstrømmen til vårt land har mange ganger vært uryddig og nettopp da er det viktig å ha en som våger å stå på sannheten og rettferdigheten. Slik kan andre som er i ferd med å gi opp få inspirasjon fra den som våger å stå fast på sin overbevisning. De som ber Gud om hjelp blir ikke skuffet, for Gud har lovet å støtte dem som vil gå på hans veier, jfr. dagens drypp. Ha ei god helg!

«Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» 1 Kor 15,57 .

Hans

«Hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft» (2 Pet 1,3).

Om vi regner med Guds guddommelige makt hver dag og på den måten at vi kan hvile oss på Guds nåde, Guds kraft og Guds visdom. Apostelen Peter begynner hilsen slik:

«Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått den samme dyrebare troen som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre.»

Peter var en som ville være i nærheten av Jesus, uansett hvor han var. Han gikk ut for å fiske igjen på Jesu ord og fangsten uteble ikke. En annen gang gikk han på vannet, da Jesus oppmuntret ham til å komme ut til ham på vannet. Men da omgivelsene var skremmende , så begynte Peter å tenke selv og da gikk det galt. Hans kropp begynte å synke ned i vannet, men han glemte ikke Jesus. Det reddet han, for han ga hånden til Jesus. Ved rettssaken med Pontius Pilatus var Peter utsatt for press av en jente som var dørvakt: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?»

Peter nektet for dette tre ganger fra ulikt hold, da gol en hane i nærheten og Jesu ord tidligere til Peter gikk i oppfyllelse. Peter angret og begynte på nytt i Guds nåde, mens kameraten Judas gikk og tok sitt liv.

- Vi kan komme på nytt til Jesu nåde, selv om vi har feilet på vår livsvandring, bare vi husker på nøkkelordene som Jesus sa til Peter før han sviktet ham:

«Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.» Luk 22,32

- Peter tok imot Jesu´s tiltale og det reddet ham for tid og evighet. Skulle ikke vi også gjøre som Peter når vi "faller ut" , omvende oss, dvs be Jesus om tilgivelse for våre feil.

«Da sa Herren til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.» 2 Mos 33,17.

«Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.» Jak 1,5

Det sies at forbundskansler Konrad Adenauer sa med et smil:

«Vår gode Gud satte klare grenser for menneskets visdom, men han satte ingen grenser for menneskets dumhet – og det er bare ikke rettferdig.»

- Men sett i lys av dagens drypp så har Gud lovet oss visdom om vi mangler det, vi skal bare be ham om det og da vil vi få det.

En broder i Herren som er blind fikk en gang bestilt seg en høvelmaskin , en ordentlig verkstedmaskin. Den kom i deler og måtte settes sammen i verkstedet. Han fikk hele maskinen sammen, bortsett fra en vesentlig del, som hadde med selve høvelen å gjøre. Den lille «dingsen» ville ikke på plass, så han fikk en mekaniker til å hjelpe seg. Men han ga opp. Han mente delen ikke passet.

Da tok broderen kontakt med sin Herre og Mester : Ha ba om visdom til å få maskindelen på plass. Da sa Ånden til ham: «Rydd bort all spon som er på golvet nedenfor maskinen.» Han så gjorde. Han feiet golvet rent. Så begynte oppgaven med å få på plass «dingsen», og nå skjønte han hvorfor Herren hadde bedt ham om å feie bort spon etc. For han mistet en skrue ned på golvet og han hadde aldri funnet den igjen i spona, blind som han var. Med å føle seg fram på maskinen med å gjøre det som kom i hans tanker, så presset han «dingsen» opp og «klikk» sa det og da visste broderen at nå var alt på plass. Maskinen var ok. Han koblet til strømmen og trykket på startbryteren og der og da startet den som et skudd. Siden gikk den trofast. Mekanikeren trodde ikke han var blind, da han fikk høre at han hadde fått til maskinen.  Broderen tenkte vel som Job 42,2:  «Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg.»

“For ingenting er umulig for Gud ” Luk 1,37. 

"For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. "1 Kor 1,18

Det har stormet rundt KORSET i det siste , korset som vi kristne forbinder med Jesus på Golgata kors. Det hele begynte med kristne leirsteder som åpnet opp for å motta flyktninger som akuttmottak på deres leirsteder. Men UDI som styrer akkuttmotakene og tegner kontrakter med utleierne satte som krav:

"...at reglementet som direktoratet må forholde seg til, er klar på at et asylmottak må være politisk og religiøst nøytralt." Med andre ord,selve mottakstilbudet må være nøytralt. Da måtte korset ned som henger på veggene i de forskjellige leirstedene til de kristne organisasjonene.

Kommunikasjonssjefen i NMS bekreftet at kristne symboler må tas bort om et leirsted skal bli asylmottak. De måtte enten si ja eller nei til dette kravet, og saken ble tatt opp i leirstedstyret og de landet på at de ville følge UDIs retningslinjer. "Det betyr mer for oss å vise kristen nestekjærlighet overfor mennesker i nød enn å holde fast på de kristne symbolene på leirstedene. Dette er også i tråd med hvordan vi driver vårt bistandsarbeid i utlandet," sa kommunikasjonssjefen i NMS til avisen Dagen.

Sarons Dal i Kvinesdal lovet i helgen at korset skulle bli hengende dersom de skulle åpne for asylmottak der.

"– Problemet er ikke skapt av de som kommer hit og trenger beskyttelse, men av en politikk som skal verdinøytralisere det meste, sier Edvardsen til Dagen.

"Nordmenn vil gjerne være åpne og gjestfrie. Men hvis prisen for denne gjestfriheten er at vi må fornekte vår egen kultur og de verdiene dette landet er bygd på, er det mange av oss som blir skeptiske. Det mener vi er et sunnhetstegn,"  skriver sjefsredaktøren i Dagen.

Men så snudde UDI i sitt reglement i denne uken og alle "kristne" gledet seg for endringen i reglementet.

Politikken verdinøytralisere det meste, mener Edvardsen, og det er vel her vi møter dagens praksis.

Men som "dryppet" sier så er ordet om korset en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. Så korset er mer enn et symbol, det er selve Livet for oss troende kristne. Derfor gjelder det å leve et liv med Jesus i sentrum, han som døde for oss på korset. Men en må ikke tenke penger for å tjene mer av jordisk gods, på bekostning av vår tro. UDI lærte oss troende en lekse : Er du villig til å gi fra deg "korset", mot at vi betaler for å leie ut til oss de kristnes leirstedene.

- Staten gir ikke penger fra seg uten å kreve noe tilbake av deg. Da er vi ikke frie lenger, men er avhengig av statens tilskudd.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk."  Gal 5,1

"og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående." Mark 3,25

Kommer du i kontakt med en ivrig kristen mann eller kvinne, så får du gjerne spørsmålet : Hvor har du ditt hjem?  Det de mener å si er hvilken menighet eller trosamfunn tilhører du?
De lokale kristne menighetene kalles ofte for "hjemmet" mitt. Hva er det som kjennetegner et godt og åpent hjem? Jo, der har barna omsorg av foreldre, som daglig ser etter om de får nok  mat og drikke, klær, skolegang etc.
"Barna" er  medlemmene som tilhører den lokale menigheten. Her utdeles mat og drikke" som dekker behovet til hver enkelt medlem. Guds ord (maten) gir "barna" appetitt på mere og sakte men sikkert vokser de seg sterke, og de begynner å få arbeidsoppgaver i menigheten . Lederen for "hjemmet" kalles for hyrde eller der det er et ektepar i ledelsen, brukes ordet pastorpar. Et hjem har jo som oftes en far og en mor.
- Et hjem er grunnstenen i et større samfunn. Hundre hjem utgjør flere tusen mennesker og da oppstår et behov for å komme sammen til et større "hjem", hvor en kan hjelpe og utvikle et nært fellesskap med hverandre. I dag har vi millioner av slike hjem på denne jord som bærer det kristne navnet og som så har dannet verdensomspennende forbund med ulike trosretninger. "Maten" som deles ut til menneskene er ikke alltid Guds ord, men en tolking av det. Jesus var jo synlig til stede i Israel i vel 30 år, og ordene som er skrevet ned etter ham, og de andre apostlene ble kalt skriftene. Disse skriftene var både fra Det gamle testamentet og Det nye testamentet og som er samlet i boken Bibelen. Apostelen Johannes fikk en åpenbaring fra Jesus på øya Patmos, som vi kaller  Johannes Åpenbaring,og finnes som den siste boka i Bibelen. Her fikk Johannes oppdraget å skrive sju brev og han skulle sende dem til sju navngitte menigheter i Lille-Asia. Brevene innholder en beskrivelse av tilstanden sett med Guds øyne i menighetene. Jesus sier hva han liker og ikke liker i hver av de menighetene. Han avslutter med ordene:

"Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"

- I disse dager har en hørt,lest og sett en stor menighet i vårt naboland,som fikk oppleve at deres pastorpar i over 30 år, sa farvel til sine "lam" og gikk i stillhet inn i deres tidligere "motstanders" hjem. De la bak seg alt det de hadde "matet" sine "barn" med og beklaget, men at de nå hadde funnet "hjem".
Konverteringen var for dem et sannhetsspørsmål og handlet ikke bare om en spesiell vei som akkurat de skulle gå. De understreker at de tror på hele Den katolske kirkes lære. Også de utenombibelske dogmene om Maria, om helgenene, om skjærsilden, paveembetet og så videre. Det trosgrunnlaget som de var grunnleggere for er nå forkastet, det reformatoriske prinsippet «Skriften alene» er nå forkastet, og får merkelappen «ubibelsk».
- Hvorfor falt deres lære bort etter 30 år ?  Vi må sanne ordene til vår hyrde og mester, Jesus : "og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående." Mark 3,25.

"Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill!" Mark 13,5.

"Om noen farer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, da er han hovmodig og skjønner ingen ting. Han er bare syk etter diskusjoner og strid, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.
Men du, Guds mann, hold deg borte fra alt dette og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet. Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner. For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelse for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg: Ta vare på ditt oppdrag så det holdes rent og uangripelig helt til vår Herre Jesus Kristus kommer i herlighet.  Det skal han la oss få se i rette tid, han som er den salige og eneste mektige, kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig, og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen." 1 Tim 6,3-16
.   
En ny uke er snart til endes, mange har opplevet å møte sorg, fortvilelse, ensomhet, arbeidsløshet, brudd i ekteskap og samboerforhold etc., listen er lang, men finnes der ikke noen løsning på de mange hvorfor-er?

Svaret som oppfyller alle spørsmål i vår tid er å holde seg til Guds ord, hvor Jesus Kristus er vår frelser, han tok alle våre synder på seg, da han døde på Golgata kors. Han ga sitt eget liv for oss, han vil at alle menneskene skal bli frelst, reddet fra fortapelsen, der hvor Satan har sitt tilholdsted.
Les igjennom dagens drypp og la ordene synke ned i ditt hjerte.

"For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for," jfr Hebreerbrevets kap 4, vers 12 og 13.
    
Ha ei god 1.adventshelg.

"Du så meg den gang jeg var et foster,i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem!" Salme 139,16-17.

En søster i Herren satte ord på sin lengsel etter å møte Herren Jesus Kristus :

- Du elsket meg først. Som liten i verden visste du om meg og du ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Som ungdom og voksen visste du om meg. Du elsket meg og du ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Jeg bannet, drakk, røkte og du visste om meg. Du elsket meg og ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Når jeg følte at ingen elsket meg, visste du om meg. Du elsket meg og ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Når jeg mitt liv ville ta, visste du om meg. Du elsket meg og du ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- En dag sa du til meg, at du visste om meg. Du har alltid elsket meg, jeg gir deg min kjærlighet. Nå har jeg møtt deg!
- Hvordasn skal jeg ta imot din kjærlighet, når jeg har vært så ond? Du tilgir meg min ondskap og du renser min sjel.
- Bare fordi du elsket meg først! Takk Jesus! Jeg elsker deg! Din Torhild.

"Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede
så herlig at den ikke kan rommes i ord;  for dere når troens mål: frelse for sjelene." 1 Pet 1,8-9.

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.» Rom 1,16

Evangeliet er det glade budskapet fra Herren. Paulus sier i dagens drypp at det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Vi vet at Jesus kom først til sitt eget folk, jødene. Han virket ute i felten blant folket i ca 3,5 år. Han forkynte ikke Guds ord utenfor Israels grenser.
Han sa til sitt folk:

"Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham. Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?" Joh 5,43-47.

I hele det gamle testamentet bestod Guds menighet av jøder, det var Moses som førte hele Israel menighet ut av Egypt. Dette hadde han aldri greitt alene, nei, det var etter Herrens ordre han gikk ut. Egyptens farao satte etter dem, da han angret på at han ga isralittene lov til å dra ut i ørkenen. Slaget synes tapt for Moses og hans folk, da de møtte havet og faraos folk lå like bak dem. Moses måtte igjen stole på Gud, og han rakte ut sin stav mot havet og havet delte seg i to, slik at jødefolket kunne gå tørrskodd over havet. Flokken var stor av folk og fe, men alle kom velberget over til den andre siden av havet. Egypterne la seg på hjul med hestene sine etter Moses og hans folk, men da den siste jøden var kommet seg på tørt land, rullet havet seg tilbake og alle egypterne druknet.

Omsider kom isralittene seg videre på sin vandring i ørkenen, Gud hadde tiltenkt dem et land som han hadde lovet Abrahams ætt. Men jødene gikk imot Herrens bud og vilje og da besluttet Gud og sa at de aldri skulle få komme inn i landet. Bare etterslekten av folket skulle få komme, dessuten Josva og Kaleb som trodde Herrens ord. I hele 40 år vandret jødefolket omkring i ørkenen, da var den generasjonen med Moses døde. Så gikk Josva med sitt folk og inntok landet.
Guds veier er uransakelig, vi kan ikke alltid fatte og forstå Guds storhet. Jødenes historie har alltid vært en kamp mellom godt og vondt. Gud straffet dem når de syndet og tilba andre guder, men så i nåde til dem, da folket angret seg og søkte Herren igjen. Det lovet bot og bedring, som en sier. Men snart så var lovnaden til Gud glemt og ut i synden bar det for dem.

Så kom tiden da Guds sønn skulle fødes til jorden av en jødisk kvinne, og hun fødte en sønn og kalte ham Jesus. Evangeliet ble forkynt for hele Israel, men folket fikk Jesus korsfestet for blasfemi. Han spottet Gud, sa "kirkelederne", og fikk folket med seg. Døden på korset ble redningen for menneskeheten, for Jesus tok all vår synd på seg, slik at vi kunne gå fri "døden" som Adam og Eva hadde vært skyld i. Jødene fikk frelsetilbudet først og så fikk vi "grekere" det,dvs hedninger av ikke jødisk ætt. Så derfor har
vi nå kommet i samme "livbåt" alle sammen om vi vil være hans mannskap. For å få "hyre" på denne båten stiller evangeliet følgende
vilkår:

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom." Salme 119,160.

Vi lever i en tid hvor ingenting synes å ha hellighet lenger. Bibelen , Guds ord, har normalt vært aktet som hellig, både av kristne og ufrelste mennesker. Hva må til for at menneskene i vårt land atter en gang skal få respekt for Guds ord? Jeg tror at først av alt må "budbærerne" av Guds ord leve et liv som gjenspeiler hva Guds ord sier oss. Å være i en ledene stilling innen, for eksempel Den norske kirke, så viser hele kirkerådet, som skal forvalte og rettlede sin menighet, at de er så uenig om hvordan Guds ord skal tolkes. Den ene fløyen holder på hva Guds ord alltid har sagt om ekteskap,hor,etc, mens den andre ledende fløyen viser til at verden er ikke slik som den var for 100 år tilbake. Guds ord må omtolkes slik at det passer inn i menneskens liv i hverdag og helg. Så da er kunsten å få uenigheten innen DNK til å få til et sluttresultat som begge parter kan leve med i praksis. Prest A vier homofile i kirken, der prest B nekter å vie eller velsigne dem. Dette kan kirken leve med, slik som noen fortsatt ikke vil arbeide i sammen med kvinnelige prester. Enighet innen DNK veier tyngre enn hva Guds ord sier står skrevet.

Er dette noe nytt innen kirkehistorien? Leser vi Judas brev i Bibelen, Guds ord, så begynner han sitt brev slik:

"Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, hilser de kalte, de som er elsket av Gud Fader og bevart for Jesus Kristus. Måtte dere få miskunn, fred og kjærlighet i rikt mål!" vers 1-2.

Slår en opp på nettet om denne teksten, så skriver Wikipedia : "Ifølge teksten selv er brevet skrevet av «Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror», som tradisjonelt har vært tolket som Jesu bror Judas. Det er i så fall skrevet mellom år 68 og 80. I moderne bibelforskning er det regnet for sannsynlig at brevet er yngre, og at forfatteren ikke kan være noen fra Jesu egen generasjon. Det store flertallet forskere daterer brevet til rundt år 100."

Er Judas brev Guds ord så er alt sannhet, hvorfor skal da den moderne bibelforskning antyde at brevet ikke er skrevet av Jesu bror. Her kommer vranglæren inn i de kristne kretser, og mange stiller seg spørsmålet til Eva fra Satan : «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?" Satan visste hva Gud hadde sagt, men Satan så sitt snitt til å lure Eva og hun fikk Adam med seg. For Eva sa hva Gud hadde sagt: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» Satan tolket Guds ord slik for Eva:

«Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Denne tolkningen av Guds ord godtok Eva og fikk Adam med på "slangen"s ord. "Menigheten" stod sammen utad, de ville jo bli Gud lik og kjenne forskjell på godt og ondt. Men Guds ord stod fast og det resulterte i at "menigheten" og dets medlemmer ble kastet ut fra Guds hage.

Dommen er den samme som Jesus sier i Åp.3,14b-16:

"Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn."

Vranglærerne har dommen over seg og når de forvrenger Guds ord så er det ille for dem som blir smittet av "kappen", eller som samme Judas skriver i sitt brev:

"Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om den frelse vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige. For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. Da er det noe jeg vil minne dere om, enda dere allerede vet alt dette: Herren reddet folket ut av Egypt, men senere utryddet han dem som ikke ville tro. Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag. Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild. Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner tilsøler de sitt legeme, forakter den myndighet som er over dem, og spotter englemakter." vers 3-8. 

"En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år; hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra din sykdom.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud." Luk 13,10-13.

Jesus er i går,i dag, ja til evig tid den samme, da kan han også helbrede mennesker som plages av sykdomsånder i sitt liv?
- Vi vet jo at Jesus er hjemme hos sin Far i himmelen, men han sendte oss en talsmann, Den Hellige Ånd, for han gir oss makt til å gjøre Jesu gjerninger i dag. Jesus sa før han reiste fra jorden : "De skal legge hendene på syke, så de blir friske." Mark 16,18b.
- Virker dette like godt i dag , som for 2000 år siden? Guds ord sier ja! Hvor står det skrevet? Vi leser fra Hebr 13,8:

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid." 

Ja, men hva med de som ikke blir friske , når vi ber til Jesus om gjøre dem friske?  Svaret mitt er : Jeg ber for mennesker, og stoler på Jesu ord, at han vil gjøre dem friske. Tidspunktet hører Herren til, slik som alt som er skjult for oss hører Herren til, men det som er åpenbart for oss hører oss til.

-Sist lørdag var det møte i et forsamlingslokale i en by på Sørlandet. De fleste møtedeltakerne var flyktninger som var kristne og de var kommet sammen for å prise og tilbe vår Herre og Gud, Jesus Kristus. Denne lørdagen vitnet en flyktning om sitt liv og hvordan han ikke fikk oppleve å bli døpt i sitt land. Han skulle bli døpt første gang på en lørdag, men den dagen kom de og arresterte ham og han ble fengselet. Omsider slapp han fri for fengslet, og da bestemte han seg igjen for å døpe seg, men også denne gangen kom de og fengslet ham. Enda en gang kom han seg fri for fengslet og kom omsider som flyktning til Norge. Å være en bekjennede kristen i hans hjemland var døden. Mannen fortalte at han hadde vært plaget av astma i 15 år, og han måtte spraye seg daglig for å kunne puste normalt. Ved ankomsten til Norge kjente han at nå var han fri astmaen, men det var noe igjen, derfor ville han at en person i flokken skulle be for ham, mens de alle strekte sine hender mot ham i bønn. Da personen bad for ham, begynte han å bøye seg sammen og plutselig "spydde" han opp noe, men da var han helt fri astmaen. Sykdomsånden hadde forlatt ham, han var fri i Jesu navn.

Nå skal han for tredje gang i sitt liv endelig bli døpt. Dagen er fastsatt og forventningen er stor for ham.

"Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham." Agj 8,36-38.

"Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning." 2 Tim 3,16-17.

Rundt kirkedebatten om vigsel av homofile sies det ofte av tilhengerne , at Bibelen er blitt forandret ettersom tiden har gått. Hele det gamle testamentet er skrevet på hebraisk av jøder, likeens det nye testamentet er forfattet av jøder, bortsett fra Lukas-evangeliet, som er skrevet av legen Lukas som ikke var jøde.

Hver bok i Skriften, for oss Bibelen, er innblåst av Gud og det som står skrevet er nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,sier dagens drypp.
- De fire evangeliene er skrevet ned etter at Jesus var reist hjem til sin Far i himmelen. Men Jesus visste at evangeliet kom til å bli forkynt over den vide jord, for i Markus evangeliet kap.14, vers 9, sier han til noen som var sammen med Jesus:
- "Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne." Mark 14,9
- Jesus er Ordet, han er veien, sannheten og livet.
- Etter Jesu død og gravleggelse gikk to av hans disipler til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, på veien samtalte de om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men de ikke kjente ikke Jesus igjen. Jesus sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?»

Disiplene bare måpet av denne mannen som ikke visste hva som hadde hendt i Jerusalem med Jesus, Guds sønn! Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. Da Jesus ble borte fra dem, sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»  Jesus kunne skriftene.

Man regner med at mange av Bibelens historier, salmer og dikt har vært overlevert muntlig, ofte over lang tid, før de ble skrevet ned.

Bibelens ord er skrevet etter Guds åpenbaring, slik som Peter sier 2 Pet 1,20: 

"Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud."

Om vi bruker samme malen i dag på all disse villfaringene som fører oss bort fra skriftene i Bibelen, så sier Peter at det nytter ikke å forklare Guds ord på egenhånd, men en må være drevet av Den Hellige Ånd. Jesus sa selv :

"Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre." Joh 15,5.

God helg!

"Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst." Jer 8,20.    

Rundt omkring i landet vårt pågår det alltid flere møtekampanjer i kristen regi utover høsten.
Nylig ble det holdt en slik møtekampanje i en bygd på Sørlandet. På den første møtekvelden i denne kampanjen åpnet de med sang og etter noen sanger rekker en mann opp en hånd og spør lederen for møtet om de kan be for ham, fordi han hadde fått uhelbredelig kreft og nå ville han prøve alt.. Jo, han måtte bare komme fram så skulle de be for ham. Etter forbønnen gikk mannen tilbake på sin plass og møtet gikk videre. Etter nye to sanger kommer samme mann fram og sier at de må be en gang til for ham, for han kjente ingen forandring i kroppen. De så gjorde og mannen gikk tilbake og satte seg. Men mannen kom fram og bad om forbønn to ganger til, for han kjente ikke noen forandring. Møtet tok slutt den kvelden og folket gikk hjem.
- Noen dager senere i kampanjen troppet mannen opp igjen, han som hadde bedt om forbønn for kreften. Møtet var kommet så vidt i gang, da mannen med kreften reiser seg opp og spør ledelsen om de kan be han til frelse. For nå hadde han vært til legen sin, som kunne konstatere at kreften var borte. Så da hadde han fått bevis på at dette var noe som var sant og han ville derfor bli frelst.
- Ja, mannen ble bedt til frelse og møtet fortsatte.
- Neste kveld kom samme mannen tilbake med sin kone på møtet, nå ønsket også hans kone å bli frelst! Ja, med glede bad ledelsen henne til frelse.
- Neste kveld kom mann og kone og deres to døtre til møtet og  mannen spurte ledelsen under møtet om de kunne be deres to døtre til frelse også? Ja, det skulle de mer enn gjerne gjøre. Døtrene ble frelst og tok imot Jesus den kvelden.
- Neste kveld kom og da kom den helbredende mannen og hans kone, hans to døtre og nå hadde døtrene med seg sine menn. De ønsket også å bli frelst. Også de ble bedt til frelse den kvelden.
- Neste kveld hadde mannen som var blitt helbredet også med seg nabokona deres, hun ville også så gjerne bli frelst. Ja, hun ble bedt til frelse hun også.

Oppsummeringen av møtekampanjen var at til sammen var 15 mennesker blitt frelst og reddet fra evig fortapelse, borte ifra Gud.
Jeg tror vi kan vente oss, at flere slike "vekkelser" i vårt land vil komme fortløpende. Bare at vi som tror på Jesus, står sammen om å be høstens Herre drive arbeidere ut på våre "høstmarker".

"Da sa han til sine disipler: "Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" Matt 9,38

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» Joh 3,3

Et blogginlegg av en svensk 30 åring gir oss en oppmuntring i hverdagen.

"Dere som har fulgt min blogg en stund, minnes kanskje da jeg skrev dette innlegget om min depressjon. Ja, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men ikke lenge etter at jeg skrev dette innlegget så ble jeg en kristen.
- Jeg kan ikke helt eksakt forklare åssen det hele gikk til. Jeg var trett, sliten og uten håp. jeg kjente meg glemt og utbrent. Jeg var redd for alt og det kjentes som at denne verden holdt på å rasa over meg og sluka meg helt og holden. I hele mitt liv har jeg kjent at jeg hadde en gnist inni meg, som ledet meg framover selv i vanskelige tider, men i denne situasjonen kunne jeg ikke kjenne denne gnisten lengre i meg. Selv om jeg på mange måter klarte noen saker bedre enn jeg hadde gjort tidligere, så kjentes likevel alt så meningsløst.

Og noen ganger ble det så ille, at jeg ba. Jeg hadde lest en plass at "there is power in the name of Jesus",så da tenkte jeg "ja,ja kan jeg prøve sentralin, så kan jeg vel prøve dette her også". Jeg ba jeg høyt for meg sjøl omtrent som dette: "Jesus ta bort det onde og Jesus nå legger jeg meg sjøl i dine hender, jeg greier ikke mer sjøl."
- Jeg syntes for meg selv at det hele kjentes helt uvirkelig, men allikevel så gjorde jeg det.  Den kvelden la jeg meg slik som jeg vanligvis gjorde, men våknet til en helt ny annerledes dag. Det er vanskelig å beskrive, men jeg hadde  blitt forandret i mitt innerste og alt var blitt nytt. I begynnelsen var jeg veldig redd , for jeg er ikke den "kristne typen" ( hva det nå er for type?). Men plutselig ville gå til kirken. Jeg leste i Bibelen. Jeg ville så gjerne snakke med andre som hadde det på samme vis som meg. Jeg ville forstå det som hadde hendt meg og jeg kjente et desperat behov for å dele dette med noen. Derfor gikk jeg til kirken og koset meg og leste i bibelen og da ble helt varm i mitt hjerte. Likevel har jeg vært usikker, ikke  i troen, nei, den er det fineste som har hendt meg og jeg vil aldri være den foruten igjen. Nei, jeg har vært usikker på hvordan jeg skal oppføre meg som troende. Troen kom så brått på meg og jeg hadde ikke tilpasset den. Hvordan ville mine venner reagere? Og skulle jeg for eksempel kunne be bordbønnen uten at min familie skulle sitte der å lide av forvirring og ubehag? Jeg har tenkt en hel del omkring dette . Går det an å være en kristen anonymt uten å si noe om det. For i hele mitt liv hadde jeg sett på de kristne som noen "tullinger", som la altfor stor vekt på en bok. Tidlig forstod jeg at nå kunne også jeg bli tatt for å være en av de "tullingene". Dette har jeg fundert lenge på om det var ok for meg, for jeg bryr meg ganske mye om hva andre synes om meg. Men til slutt kom jeg til at det var best å holde troen for meg selv.  Jeg tuller bare.
- For å oppsummere, så greier jeg mye, mye mer nå, og kanskje det viktigeste av alt, jeg kjenner håp. Men tar jeg ikke for gitt, jeg tar det dag for dag, et øyeblikk med gangen.Det er ikke slik med meg at jeg nå går omkring i kunstig eufori og en lyrisk tilstand, nei, slik er definitivt ikke. Noen ting ble øyeblikkelig forandret i meg, for eksempel : lysten til å leve (nå vil jeg aldri dø hehe), men andre ting vil nok ta lengre tid, ja, ganske lengre tid.
Redselen, uroen og problemene synes fortfarende å være der, men de greier aldri å velte om hele min verden lengre. Mitt hus er ikke lenger bygget på sand." (fritt omsett fra svensk til norsk).

Jeg tror det finnes mange slik tanker og opplevelser av mennesker der "ute", som er i lignende opplevelser.

Jeg sier i Matt 11,28 : "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile."

"På den tid tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Matt 11,25-30

Jesus ga de av sitt eget folk, et tilbud om å komme til han alle dem som strevet og bar tunge byrder, så ville han gi dem hvile. Jesus bad dem om ta hans åk på seg og lære av han. For Jesus sa han var tålsom og ydmyk av hjertet, og de som kom til ham skulle finne hvile for sine sjeler. For hans åk var godt, og hans byrde var lett.
- Dette tilbudet som Jesus ga sitt folk, jødene, tilbyr Jesus oss i dag. Men forutsetningen for å ta imot tilbudet er faktisk at du ikke er klok i egne øyne eller så forstandig at tilbudet fra Jesus ikke tas imot, men avvises som tøv. Ingen kan komme til Gud uten først å ha kommet til Jesus, hans sønn. Dagens drypp sier:

"Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for."

Nøkkelen som gir deg og meg adgang til Guds evige liv er overgitt til Jesus, Guds sønn. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. Tilbudet fra Jesus i dagens drypp er spesielt rettet til de av oss som strever og bærer tunge byrder. Tar vi imot innbydelsen så vil Jesus gi oss hvile. Han oppfordrer oss til hans åk på oss og lære av ham, for han er tålsom og ydmyk av hjertet, noe som vil gi oss anledning til å finne hvile for sjelen vår.

Det ble skutt og drept over 100 mennesker i Paris forleden, og menneskene lever i frykt og blir redde for hva og hvor vil neste skudddrama finne sted.
En kristen broder bad til Herren om dette, for det var lett å bli redd i slike situasjoner. Svaret Herren ga ham var dette: "Bytt den ut den ene d-en i redd med e, så blir det rede!"

Dette stemmer med Jesus ord i Luk 12,40 :

"Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker."

"I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen.  I tro levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.  For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper." Hebr 11,8-10.

Tre generasjoner er samlet med sine familiemedlemmer, de bor i telt.
* Bestefar Abraham ble 175 år gammel, han var 100 år da han og kona Sara fikk sønnen Isak.
* Isak var 40 år da han og Rebekka giftet seg . Da de fikk Jakob og Esau , var da blitt Isak 60 år gammel.
* Da Esau var førti år, giftet han seg med Judit, datter til hetitten Be’eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. De ble til hjertesorg for Isak og Rebekka.

Rebekka fikk Isak med på å sende Jakob bort sin brors Labans familie og finne seg en kone av hennes ætt, slik at det ikke ble som Esau, som tok en hetitt til kone. Jakob gjorde som foreldrene sa og dro til Laban. Laban lovet Jakob datteren Rakel til kone, hvis han jobbet hos ham i 7 år. Ok, sa Jakob, og disse 7 årene ble nesten som bare som noen dager for ham. Jakob skulle da være nærmere 50 år.

- Dagen kom for bryllup og om kvelden førte Laban inn til Jakob sin annen datter, som het Lea, men da morgenen kom, se, da var det Lea! Jakob sa da til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Det var jo for Rakel jeg tjente hos deg. Hvorfor har du sveket meg?» Laban svarte: «Det er ikke skikk hos oss å gifte bort den yngste før den eldste. La hennes bryllupsuke gå til ende, så skal jeg gi deg den andre også, hvis du vil tjene hos meg i sju år til!»

- Jakob gjorde så. Han holdt bryllup med henne uken ut. Så gav Laban ham sin datter Rakel til kone. Så gikk Jakob inn til Rakel også, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han hos Laban i sju år til. Etter 20 års tjeneste hos Laban brøt Jakob opp for å dra hjem til sin far Isak som bodde i Mamre ved Kirjat-Arba – som nå heter Hebron – der Abraham og Isak hadde holdt til. Isaks levetid ble 180 år, da var Jakob blitt 120 år gammel.
- Uår i landet gjorde at Jakob og hele hans ætt dro til Egypt til sin sønn Josef, som hans brødre hadde solgt flere år før som slave til Egypt. Jakob levde 17 år i Egypt. Hans levetid ble hele 147 år.

Det er fascinerende å lese om disse tre generasjonene som bodde på samme sted i telt og lese hvordan det hele utartet seg i hver generasjon. Abraham og Sara fikk oppleve sønnen sin som en god og omsorgsfull person, mens Isaks avkom ble mer og mer til hodebry for foreldrene. Esau var først ute til å gifte seg, han giftet seg med en hetittkvinne, noe som ble til hjertesorg for Isak og Rebekka. Hans bror Jakob var mer lydhør til sine foreldre og gjorde som de sa. Han dro til mors-slekta for å finne seg kone. Han ble borte en lang tid og om Jakob fikk oppleve å se sin mor, Rebekka, i live ved sin hjemkomst vet jeg ikke, men Isak fikk oppleve å se sønnen som hadde lurt til seg velsignelsen av ham.
Jakob og hans koner hadde til sammen 12 sønner. Jakob fikk navnebytte av Gud til å hete Israel, og hver sønn av Jakob ble tildelt hvert sitt område av landet.
Dette landet er det vi opplever og ser at Guds løfte til Abraham står ved lag idag , i hans ætt skulle hele jorden bli velsignet. Jesus ble vår velsignelse.

Selv er vi nå besteforeldre til 14 barnebarn. Vi må prise Herren for de 5 barna vi fikk, de har alle tatt imot Abrahams velsignelse, Jesus, som sin herre og frelser.
Barnebarna har hittil valgt samme vei, måtte de bare holde ut på livsveien med Jesus. Det er i alle fall en berikelse å høre Jesu-familien til, og oppleve å se at Jesus lever i dag og hjelper oss igjennom motgang og medgang. Snart vil alle generasjonene som valgte Abrahams velsignelse, Jesus, å samles i himmelen hos Ham.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Han sa til disiplene:
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? Se på liljene! De verken spinner eller vever, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere! Så lite tro dere har! Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette. Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket." Luk 12,22-32

Jesus sa til sine disipler for ca 2000 år siden, disse ord i dagens drypp, men for oss som lever og er hans disipler i dag lyder de samme ord til oss som de gjorde for dem.

Kommer jeg under Jesus formanende ord, nemlig er jeg bekymret :

*  for maten som vi i familien må ha for å leve
*  for klærne som kroppene våre trenger
*  bekymring for å legge en alen til min livslengde?
*  bekymre seg for alt det andre i tillegg.

"Å tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette," sa Jesus da til disiplene og det samme sier han til oss i dag. "Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket," avslutter Jesus med i sin formaning til disiplene sine.

En uke er snart ute og vi ser fram til å hvile ut i helgen, men kan vi det? Jesus sa en gang til sine disipler: 
- «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» Mark 6,31 .

For det var så mange som kom og gikk at de fikk ikke engang tid til å spise. Derfor drog de ut med båten til et ensomt sted, hvor de kunne være for seg selv og hvile seg ut. Men mange av folket så at de drog bort og de kjente dem igjen, og da kom de løpende fra alle byene og nådde sannelig fram før dem.

Jesus gikk nå i land fra båten de brukte, og da fikk han se en mengde mennesker. Han ble ikke vred på folket, men han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig. Så vær obs på overraskelser selv om det er helg, men la oss bestemme oss for :

- å ta et skritt fra det som binder til det som frigjør !

God helg!

"Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Matt 25,6.
 

"Bare i håp til Gud er min sjel stille, min frelse kommer fra ham." Sal 62,2

Tiden går veldig hurtig! Du er ikke før begynt på dagen,før den er over. Dette gjelder oss som er oppegående og har våre daglige gjøremål. Om vi spør en som sitter bak låste dører i et fengsel, så ville vel svaret blitt et annet. Likeledes om du kommer inn på et sykehjem, hvor menneskene er kommet dit fordi kroppens helse tilsa en hjelpende hånd døgnet rundt. Men uansett så går tidshjulet framover og stopper ikke før Herren selv sier stopp. Han er universets herre og grunnlegger.

- Derfor sier salmisten til sin sjel : "Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp. Bare han er mitt fjell og min frelse,han er min borg, jeg skal ikke rokkes. Min frelse og min ære har sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell,jeg søker tilflukt hos ham. Folk, stol alltid på Gud, øs ut for ham det som fyller hjertet! Gud er vår tilflukt.Sela. Menneskene er som et pust,menneskebarna svikter; på vektskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft. Sett ikke lit til vold
eller fåfengt håp til rov! Om rikdommen vokser,så la det ikke fange ditt sinn! Én ting har Gud talt til meg, to ting har jeg hørt: at det er Gud som har makten,og at du er trofast, Herre. For du lønner enhver etter det han har gjort." vers 6-13.

- Hvilken mottaker har du i ditt liv? Hva opplever du når du ser på tv-skjermens forskjellige kanaler? Du kan skifte mellom krig og fred, flyktninger og hjelpesløshet. Sport og fritidssysler. Noen prøver seg på "forbuden frukt", kanaler som tjener penger på andres svakheter. Så hender det at en forvirret sjel i sin åndenød etter å finne roen i sjelslivet sitt, at de søker opp en kristen Tv-stasjon. Da skjer det noe som personen ikke før har opplevet før, nemlig den roen og stillheten som kom inn i hans liv. Navnet Jesus ble hørt flere ganger, som ble plantet inn i personens hjerte. Men vedkommende var ikke kommet så langt som salmisten i dagens drypp, som konkluderer : "Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp" vers 6.

- I stedet begynner en prosess inni personens hjerte. Tv-predikanten sier at mannen Jesus, Guds sønn, står ved døren din å banker på. Vil du slippe ham inn og jage din nåværende leieboer ut, djevelen, som har lurt deg i alle år hittil? Jesus bryter seg ikke inn, han går bare inn om du åpner for ham og sier velkommen!
Da siteres Åpenbaringsbokens kap 3,versene 20-21:

- "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone."

- Du verden, nå ble det liv i personens hus, her hadde han hørt noe som vedkommende aldri hadde hørt før. Var dette sant, at Jesus var Guds sønn og ville ha han med på sitt lag for evigheten? Da måtte han tenke seg godt om før han tok et standpunkt om å slippe Jesus inn i sitt liv. Det gikk dager, månedere og nesten et år, før han ble rammet av et nytt møte med denne mannen Jesus. Nå banket han på igjen, skulle han slippe Jesus inn på "prøve". Det kunne jo ikke skade ham, men hva med den andre "leieboeren" han hadde boende på samme rom? Men han hadde hørt at der lyset kommer til, der må mørket vike. Jesus hadde sagt, sa tv-predikanten: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8,12

- Da var jo valget lett for tv-titteren. Åpnet han hjertedøren sin for Jesus, så kom Lyset inn og mørket ville forsvinne ut. Så tenkt så gjort, han åpnet døren for Jesus og bød han velkommen inn! Da holdt Jesus måltid med ham, "jeg med ham og han med meg."

- Frelsen kom Jesus med til denne tv-titteren og livet var verd å leve for han med nytt mot og en glede var kommet i hans hjerte .

"Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare. Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri." Sal 124,7
 

"For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet ." Tit 2,11 (2011)

Vi som tror på Guds ord vet at vi mennesker ble skapt av vår treenige Gud, dvs Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Hvordan vet du det? Guds ord sier det i 1 Mos 1,26-27:

"Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem." (78/85)

Hebr 1,8 bekrefter Sønnen deltakelse i skaperverket, idet forfatteren skriver om Sønnen følgende:

"Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine frender. Og videre: Du, Herre, i begynnelsen grunnla du jorden, og himmelen er et verk av dine hender."

Helt fra starten er Den Hellige Ånd  med i skaperverket, vi leser fra 1 Mos 1,1-2:

"I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet."

Denne treenige Gud satte de to menneskene som han hadde skapt inn i en hage som ble kalt Edens hage, dvs Paradis. Her var alt perfekt i denne hagen med frukttrær av ulike slag, men Bibelen beskriver nærmere om to trær i denne hagen,jf 1 Mos 2,8-9 :

"Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt."

Adam og Eva fikk Guds forbud til å ete av "Kunnskapens tre". Gjorde de det, så ville de død. Men så kom Satan "forkledd" i en slange og lokket Eva til å spise av Kunnskapens tre og hun tok av frukten og åt og delte med sin mann, som også åt. Men med det samme han tok en bit av kunnskapsfrukten, ble de begge obs! på at de var nakne. Guds nåde som hadde gitt dem evig liv i et syndefritt Paradis, ble nå erstattet av frukten fra "Kunnskapstreet" som åpnet deres "åndelige" øyne, som viste dem sin nakenhet. Satan hadde nå fått dem til å gjøre opprør imot Gud, nett slik han selv hadde gjort tidligere. Resultatet ble utvisning fra Edens hage for Adam og Eva.

Dagens drypp sier at Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Hvem skaffet tilveie Guds nåde til menneskene igjen? Jo, det gjorde Jesus, Guds sønn.
Han døde på Golgata kors for alle syndene som menneskeheten hadde gjort siden Adam og Eva åt av Kunnskapens tre i Edens hage. Satan trodde at han skulle lure Jesus også, slik han lurte Eva, da han han kom i en ny forkledning i Judas Iskariot. Men der bommet Satan på målet, for idet Jesus døde på korset, tok han tilbake seieren
som Satan vant i Edens hage. Jesus var og er syndfri, derfor kunne han ta våre synder opp på korset, idet han ropte ut : "Det er fullbrakt!"

Fra den dagen var Guds nådebro til det nye Paradis i himmelen åpnet. Nåden til å komme til Paradis i Guds himmel gis av Jesus Kristus og bare ham! 

Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12

Velkommen!

"Dette er de budene som dere skal holde: Tal sannhet, enhver med sin neste!  På tinget skal dere felle dommer som hviler på sannhet og skaper fred.
Tenk ikke ut ondt mot hverandre, og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg,  lyder ordet fra Herren." Sak 8,16-17.

Vi er inne i en turbulent tid, alt går snart, avgjørelser som tas i dag, kanselleres gjerne i morgen. Du lovet en ting i går, men i dag var lovnaden opphevet.
Dagens drypp tar for seg bud som Herren vil vi skal holde, nemlig å tale sannhet med sin neste. På tinget skal vi felle dommer, som hviler på sannhet og skaper fred.
Onde tanker imot hverandre skal ikke forekomme og likeledes ikke falsk ed.

Taler vi sannhet alltid til våre venner,kolleger etc? Hva med en hvit løgn i blant? Hvit løgn, hva er det? Hvit løgn betegner en løgn eller bevisst usann ytring som ikke har til hensikt å gjøre noen skade, men som eksempelvis nyttes for å unngå en ubehagelig situasjon. En hvit løgn kan også være et tvetydig utsagn som legger opp til feil tolkning av mottaker. Det motsatte av hvit løgn kan være sort løgn. En sort løgn vil da vært en alvorlig løgn som kan ha, eller bevisst har til hensikt å skade andre. Uansett så taler en ikke sannhet etter Guds målestokk.

Hva skjer med meg som en troende om jeg bevisst eller ubevisst taler løgn til min neste? Jo, min samvittighet vil innhente meg ganske snart, med spørsmålet : Du talte ikke sant til nesten din nå! Da har du to utveier å gå : Du bekjenner løgnen for din neste og ber om tilgivelse eller du ignorerer samvittigheten din og later som alt var ok. Har du hørt noen som sier om en annen person : Den personen kan du aldri stole på, han lyver mer enn enn han snakker sant, og det verste er at han tror selv han snakker sant. Han vet ikke lenger hva sannhet og løgn er.

Husker en sammenligning om hva sammvittigheten er! Kan sammenlignes med et tannhjul som går rundt og rundt i din sammvittighet. Hver gang jeg gjør noe mot Herrens vilje, så kjenner jeg taggen i tannhjulet treffer samvittigheten min, og den stiller meg et spørsmål om løgnen min. Ber jeg da Jesus om tilgivelse og siden min neste, da kommer tannhjulet til å gå som før og den vekker min samvittighet når synd gjøres. Skulle jeg være slik at jeg alltid overser dette "tannhjulet" i min samvittighet, så vil taggene i hjulet gradvis slipes ned og tilslutt er der ingen motstand. Samvittigheten min er borte, den sier ikke ifra lenger. Da har det hendt som en hører om noen mennesker : Han lyver, så han vet det ikke lenger selv. Da lyser en mektig rød lampe foran den, som ikke lenger kan skille sannhet fra løgn.

Da lyder Herrens ord :

"Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at du kunne tenke på noe slikt." Apg 8,22.

"Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd! Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!» Og Gud lot ham få det han hadde bedt om." 1 Krøn 4,10.

Jabes' bønn om suksess ble til en bok, som Bruce H. Wilkinson har skrevet. Bøker, ja ganske mange kristne bøker har gode budskap, men de holder ikke alltid mål. Men Jabes' bønn i bokform skrevet av Bruce H. Wilkinson , er en oppfordring av forfatteren til å be Jabes'bønn hver dag. Forfatteren selv har bedt denne bønnen hver dag i over tretti år og går god for at denne bønnen vil forandre ditt liv. Dagens drypp sier at Jabes ble bønnhørt i sine ønsker om at Gud måtte velsigne ham. Om vi vil følge Jabes' bønn så må du be om å bli velsignet, regelmessig, og da vil vi oppleve mirakler og Guds velsignelse også. Du er bare en kristen, sier du og  ber ikke om velsignelse for deg selv, bare for andre, da kan ikke Gud velsigne deg, går det fra av boken.

"Guds overflod begrenses bare av oss selv, ikke av hans ressurser, hans kraft eller vilje til å gi. Jabes ble velsignet ganske enkelt fordi han ikke tillot noen hindring, person, eller mening å reise seg over Guds natur. Gjennom en enkel bønn i tro kan du forandre din fremtid. Du kan forandre det som skjer ett minutt fra nå.
Når du tar små skritt, trenger du ikke Guds hjelp. Det er når du kaster deg ut i hovedstrømmen av Guds plan for denne verden - som er større enn dine evner kan makte alene - og bønnfaller Ham: Herre, bruk meg, gi meg en større tjeneste i ditt rike! - at du utløser mirakler. I det øyeblikket sender Himmelens engler ressurser, styrke og de medarbeidere du trenger. Jeg har sett det skje hundrevis av ganger. Du og jeg er alltid bare én bønn unna uforklarlige, åndsfylte handlinger. Når han rører ved deg, kan du oppleve overnaturlig entusiasme, mot og kraft. Det er opp til deg," så jeg en bemerket til boken for flere år siden.

Vi vet at foruten Jesus kan vi intet gjøre av oss selv, vi må alltid ha Jesus med på laget, skal vi lykkes i våre liv. Men vi må jo tro Guds ord som sier :

"Herren sa til Moses: Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem." 4 Mos 6,22-27.

Er vi isralitter da ? Hva sier skriften om det? I 1 Mos 22,18 sier Gud til Abraham: "og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord."

I Abrahams ætt skal alle folk på jorden bli velsignet, kun fordi han lød Herrens ord! Oppfyllelsen av velsignelsen til oss hedninger sørget Jesus Kristus for da han ga sitt liv på Golgata kors for oss. Utfra Jesu ord på korset: "Det er fullbrakt!" kan vi med frimodighet be ut Jabes bønn i dag også :

«Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd! Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!»

"Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." Matt 24,14

En gang satt Jesus alene med sine disipler på Oljeberget, spurte de ham : «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»
Bakgrunnen for disiplenes spørsmål var at Jesus hadde sagt dem at templets bygninger ville bli ødelagt og da kom overfor nevnte spørsmål til Jesus.

Jesus tok til orde og sa til dem at de måtte passe på at ikke noen førte dem vill! For mange ville komme i Jesu navn og si: «Jeg er Messias.»
Og mange skulle bli villedet. Men Jesus ga dem noen kjennetegn på tidsalderens slutt og det var at de skulle høre om kriger, og det skulle gå rykter om krig, folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike, og det skulle være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette var bare begynnelsen på fødselsveene.
Jesu disipler vil bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, de ville hates av alle folkeslag for Jesu navns skyld. I den tiden ville mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Dessuten vil mange falske profeter stå fram og føre mange vill og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holdt ut helt til slutt, han skulle bli frelst, sa Jesus til dem. Videre sa Jesus at evangeliet om riket skulle forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslaga, og først da så skulle enden komme.

Jesus vitnet for sine disipler om en stor trengsel som ville komme da den «Den ødeleggende styggedom» som profeten Daniel hadde talt om, stod på det hellige sted.
Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst, sa Jesus, men for de utvalgtes skyld skulle den tiden forkortes.
Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet, men når basunen lyder, så skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.
   
Lær en lignelse av fikentreet, sa Jesus til disiplene. Når fikentreet får sevje i grenene og skyter blad, da vet en at sommeren er nær. Slik skulle vi også vite, at når vi ser at alt dette skjer, da er Jesus nær og står for døren. "Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen."

Jesus vil at de som tilhører ham skal være beredt når han kommer! Tiden før hans komme vil være som det var i Noahs dager eller som det var i Lots dager. Derfor sa Jesus:  "Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." vers 42.

Jesus kommer ikke før alle folkeslag har hørt evangeliet, sier mange og henviser til dagens drypp. Om så er tilfelle så vil vi vite dagen og timen når alle folkeslag har fått hørt evangeliet i vår elektroniske verden. Allerede i Åpenbaringen 22,20 sier Jesus til menighetene: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Han sa ikke at jeg kommer så snart alle folkeslag har hørt evangeliet, nei, han sa : «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Og da sier bruden : "Kom, Herre Jesus!".
    
"Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." Hebr 9,27-28

"Men vil du lage et steinalter for meg, skal du ikke bygge det av hoggen stein. For bruker du meisel på steinene, vanhelliger du dem." 2 Mos 20,25.

En forbeder for landet vårt fikk dette syn :

"Jeg sÅ NORGE LIGGE FLATT oppå «Noe». Jeg ble stående å se på dette, for jeg skjønte ikke hva det var. Så forsto jeg at det var en vekt. Den var av metall som lignet ståI, og jeg sto å så på dette, og det skjedde noe mens jeg så på. Så ble grunnen under vekten avdekket,og der kom det frem en varde som jeg forsto var et steinalter.
Steinene er naturlige og jeg ser at det er det evige Guds ord og 1øfter som er byggestenene i alteret. Guds verdier ligger gjemt under vekten. De er forsøkt skjult under metallet, som er bearbeidet, kunstig materiale. Og som forsøker å erstatte ekte grunnlag for mål og vekt som landet skal hvile på. Den dekker over de ekte og sanne verdiene i vekten. Ingen menneskelig ide eller kraft kan fjerne dette lokket av metall, og jeg kjenner mismot. Da får jeg øye på et gammelt menneske som ligger på kne ved alteret og blåser og ber inn i stenene. Da tennes flammen som gløder, og trykket fra pusten til mennesket får metalllokket til å flytte seg bort fra alteret. Og nå flammer det fritt. Men hvorfor er dette mennesket gammelt? Jo, det symboliserer de gamle verdier som er fulle av visdom og forstand, men som i dag blir skjøvet bort og forkastet.

Mens jeg betrakter dette, så blir jeg minnet om at Guds Ord ikke skal tilhugges for å tilpasses tidene og strømninger i den, for å gjøre mennesker til 1ags, eller erstattet av fremmed tankegods. Håpet ligger i at Guds folk bøyer kne for den levende Gud, erkjenner synd og ber Gud lege landet. 2 Mos 2o,25 står det om alteret. Og 2 Krøn 7,14 om bønn for landet.

"Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land." 2 Krøn 7:13-14

"Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss,  slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere.  Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus,   for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i." Luk 1,1-4.

Lukas evangeliet er skrevet av en "hedning", faktisk den eneste skribenten i Bibelen som ikke er jøde. Han hadde et yrke som lege. Lukas visste at mange  hadde forsøkt å gi en fremstilling av det som hadde skjedd blant de som trodde på Jesus ,  slik de hadde fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Lukas gjorde seg nøye med å gå igjennom alt som var skrevet og hørt fra folk som hadde sett og hørt på Jesus hva han gjorde i sitt liv og virke på jorden.

Lukas har fått med mye av det som Jesus gjorde i Israel, han beskriver det hele nøyaktig og levende. Når vi så vet at hele skriften er innblest av Gud, da forstår vi at evangeliene er det glade budskap.

Jesus sa ved sin avskjedshilsen til sine disipler: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Men det som er det unike med Jesus er at når han åpner skriftene for oss, så forstår vi alt. Jesus sendte over disiplene det som Gud hadde lovt, nemlig at disiplene skulle bli i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye. I slutten av evangeliet til Lukas står det følgende:

"Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud." Vers 50-53.

Jesus sa før han dro fra disiplene at han ville komme tilbake til dem og ta de med seg til sitt Fars hjem - himmelen. Vi leser om dette i Johannes evangeliet:

"I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er." Joh 14,2-3.

Vi som tror på Jesus sine ord, vi venter på at han snart vil komme for å hente oss troende hjem til seg. Vi er bruden, han er brudgommen. Vi er frelste hedninger, Jesus er jøde. Likesom Josef tok seg en hedningkvinne til sin brud, likedan har Jesus tatt ut sin brud fra "hedninger". Josef viste seg to ganger for sine brødre, den første gangen åpenbarte han ikke for dem hvem han var, det skjedde først den andre gangen. Da så de han som deres bror. Slik vil også Jesus komme å vise seg i skyen for sin brud, så for andre gang vil han vise seg for sine brødre, jødene.

"Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen!"
Åp 1,7.

"De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt, så de kunne få overgitt ham til myndighetene og landshøvdingen "Luk 20,20

Liker du å vite at du er under oppsikt av mennesker rundt deg? Neppe! Men hva er det som gjør at en person kommer i søkelyset blant sine egne? Jesus var en rabbiner, en som kjente skriftene som jødene hadde om Gud den allmektige. Han var ca 30 år da han begynte sin gjerning som "predikant", han var ikke opplært av noen i skriftene til sitt folk, jødene, men allikevel satte han prester,lærere og yppersteprestene fast i skriftene, inkl Moseloven.

Denne mannen var en plage for det høye råd, for Jesus gjorde ting motsatt av hva de lærte folket. De sa for eksempel : Det er ikke tillatt å helbrede på en sabbat, du skal vaske hendene dine før du spiser mat, du må holde deg borte fra tollere og syndere osv.
Jesus hørte ikke på "sine overmenn" , men han helbredet de syke som kom til ham, selv om det var på sabbaten. Ble han bedt inn til en sammenkomst hos en toller, ja, så kom han med sine disipler til måltidet. Det gjorde de skriftlærde også, selv om de kanskje ikke var innbudt av tolleren, så tok de nok i bruk sin autoritet som de skriftlærde hadde .

I dagens drypp er Jesus utsatt for overvåking av sine egne, de må nå finne noe å ta ham på, slik at de kan få ham fengslet og dømt for sin virksomhet.
Alle gangene de la planer om å felle ham i ord eller gjerning, så tapte de. Svarene han ga de utsendte "spionene" var ikke til å rikke, intet menneske kunne gi sånne svar som Jesus. Han var suveren , en ener i tale og gjerninger. Blinde fikk synet, døve ble hørende,halte ble helbredet, ja, til og med døde personer fikk han liv i igjen. Var det rart at menneskene flokket seg rundt ham og hyllet ham som en helt, en som de til slutt ville gjøre til konge. For han ga dem mat rett ut av intet ute i ørkenen, visstnok hadde han en gang 5 brød og 2 fisker som "grunnsats" i sin videre formidling av maten til om lag 5000 mennesker, da kom kvinner og barn i tillegg. Kan du klare og velsigne 5 brød og 2 fisker , slik at det gir mat nok til tusenvis av mennesker?

Hvorfor ville " kirkens menn" på Jesu tid få bort Jesus fra sin arena? Jo, ganske enkelt fordi de var sjalu på ham, de kom til kort selv. De bare brukte pekefinger mot folket, men mot seg selv løftet de den ikke . De så seg selv som rettferdige innfor Gud og kunne derfor bruke sin autoritet over sine "offer".
Er du blant dem i dag som stadig bruker pekefinger mot din neste? Du er sjalu på personen du bruker pekefinger imot. Hvorfor? Jo, du kjenner deg underlegen, når du møter personens vennlighet. Du synes at ditt liv ikke lykkes slik som person x lykkes. Derfor vokter du vedkommendes skritt og kan du greie og ødelegge noe for personen , så gjør du det også. I skolen kalles dette for mobbing av kameraten din, men de voksne er ikke det slag bedre i sin oppførsel. Finner de et "offer" så slår de til med sin autoritet, de er som dagens drypp omtaler: "..De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt,".
De lykkes aldri. Er du en "pekefingerperson", så husk da alltid, at tre fingrer peker imot dreg selv!

"For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.  Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred." Jakob 3,16-18.

"Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. "   Matt 5,13

Salt er en god ting, når det brukes der det skal. Saltet har en evne til å bevare kjøtt,fisk etc , når kjøttet  etc legges i saltlake over en viss tid. Idag bruker vi fryseboks til å holde kjøtt og andre matvarer i holdbar stand.
Jesus sier til sine disipler: "Dere er jordens salt!" Tenker vi tilbake i utviklingen om "saltet vårt" i det hundreåret som gikk inn , da år 2000 startet, så må en erkjenne at vårt land er blitt så avkristnet, at ungdom og barn er opplært at "roten til alt ondt" i verden er kristendommen. Kristendommen stemples av mange politiske partier som skadelig for samfunnet.  Er du virkelig en kristen , som vil være jordens salt i dag , så blir du  samfunnets og kulturens fiender. Ja, det blir spesielt ungdom innbilt i våre skoler . Hvor mange kristne finnes der igjen på skansene? Ungdommene er glødende vitner for Jesus en kort periode, men de møter motstand på veien fra den eldre garde og verden rundt dem.  Den bjørnsonske påstand sier: "Hvor godtfolk går, der er Guds veie," og den påstanden er blitt trodd av mange også i dag.  Når menneskene med kristen bekjennelse tenker ,taler og handler mest mulig likt verden , da hjelper det lite at vi tallmessig er overlegne.

- Vi har nett vært igjennom en helg hvor vi har feiret "Halloween" i år. Halloween faller alltid på 31 oktober hvert år. Men hva har dette med oss kristne å gjøre?

"Halloweenfeiringen har røtter i den katolske allehelgensdagen. Den har tatt opp i seg trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloweenfeiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen, De dødes dag. Tradisjonen med å gå fra dør til dør har sin opprinnelse i 1800-tallets allehelgensfeiring. Ifølge folketroen kunne de døde ferdes fritt allehelgensaften. De reiste rundt i store følger, som ble kalt oskorei eller åsgårdsrei, sammen med nisser , alver og annet skrømt . I både Irland og England var det vanlig at ungdom gikk i maskerte åsgårdsreier mellom gårdene. I Irland gjorde de pek og spiste matofferet som var satt frem til de døde. I England banket de på og ba om sjelekaker. I Irland skar de også ut lykter av grønnsaker, men de brukte turnips , ikke gresskar.Irske og britiske emigranter tok med seg tradisjonene til USA, der feiringen fant sin nåværende form. På 1930-tallet var det politiske kampanjer mot halloweenfeiringen i USA, men skikken ble ufarliggjort av at de yngste barna ble hovedpersonene." - (Store norske leksikon )

Legg merke til utviklingen også i vårt land, at "skikken" ble ufarliggjort av at de yngste barna ble hovedpersonene i feiringen. Vi ligger dårlig an som kristne om vi ikke tar korset opp og følger Jesus i stort og i smått i våre liv. Vi er jordens salt, det er vi som skal holde "maten" spiselig, slik at verden kan bli frelst.
"Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene." sa Jesus.

Kan disse ord sies om vår kristen-generasjon?

"og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!" Rom 12,2 

"Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt. Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn." Agj 9,17-20.

Vi starter på en ny uke igjen, den forrige er bak oss og vi vet ikke hva dagen bringer oss før natten kommer. Men en ting er sikkert, Jesus er  i går, i dag, ja til evig tid den samme. Vi er trygge i hans hånd med våre liv. Dagens drypp handler om mannen Saulus som var med i den " faste kirkeringen i Jerusalem" , hvor de hadde vedtatt at de som trodde at Jesus var Messias, skulle misse "medlemskapet" og fikk ingen adgang til deres møter. Denne Saulus, som senere ble kalt Paulus, var en ekstra ivrig mann for å få has på de "Jesustroende" jødene. Han fikk fullmakt av yppersteprestene til å gå til Damaskus i Syria for føre dem "Messiastroende" til Jerusalem som fanger. Men plutselig så skjedde det noe på veien til Damaskus ,som Saulus ikke hadde regnet med, han møtte lederen for Messiasflokken, nemlig Messias selv. Den første overraskelsen  han nå møtte var at det strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"  Paulus sa da: "Hvem er du, Herre?"  Røsten fra oven sa: "Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! " Saulus reiste seg så opp fra jorden med lukkede øyne, men da han åpnet øynene sine, da så han ikke noen ting. De som var med ham i samme følge måtte da leide ham ved hånden og førte ham så inn i Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. Men Herren hadde i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og  Herren sa til ham et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre! " Herren sa da til ham: "Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen." Dagens drypp forteller så hva som skjedde videre den dagen for Paulus. og like etter sin omvendelse forkynte Paulus i synagogene at Jesus  er Guds Sønn . Alle som hørte det, ble ute av seg selv av undring og sa:

"Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å legge dem i lenker og føre dem til yppersteprestene?" 

- Men Paulus fikk stadig større kraft og han brakte jødene som bodde i Damaskus til taushet ved å bevise at Jesus er Messias. Men nå fikk Paulus oppleve å få sine tidligere trosfeller imot seg, for jødene la planer om å drepe ham.  Dette fikk Paulus til å dra ut av byen og  han kom så omsider til Jerusalem, der han prøvde å slutte seg til disiplene. Men alle var redde ham, for de trodde ikke at han var en disippel. De hadde ikke tillit til ham, de trodde ikke at han var blitt født på nytt. Men da kom  Barnabas han til hjelp og tok seg av ham ved å føre ham til apostlene. Der fortalte han dem hvordan Paulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Damaskus i Jesu navn. Etter denne orienteringen av Barnabas , så kunne han gå inn og ut hos dem i Jerusalem, og han forkynte frimodig i Herrens navn.
Paulus skiftet mening om mannen Jesus . Før trodde han at mannen Jesus var en forfører, som sa han var Messias Guds sønn, noe som han med sine likesinnede ikke trodde på. Derfor forfulgte de dem som  trodde på ham, de var ikke livets rett her på jorden. Men så  møtte han Jesus etter at han var drept og det viste seg at han var levende igjen, da kapitulerte Paulus. Han hadde tatt feil, mannen var og er Messias. Jesus kunne nå bruke hans liv til en fulltidstjeneste i Guds rike her på jorden. Dette medførte lidelser og prøvelser for Paulus i sitt daglige virke, men ingen fikk rikke Paulus bort fra troen på Jesus, som Messias.
Hvordan er det med deg som leser dette dryppet, er du en tilskuer som bare betrakter dette med Jesus som Guds sønn og verdens frelser, uten å ta et standpunkt for din egen del. Kun de som er født på nytt kommer til Himmelen, hvor Jesus og hans Far og englene er, sammen med alle dem som i Ånden er kommet hjem til Ham. Er du ikke en levende kristen, eller er du bare en tilskuer som ser på de kristne? Kom med på laget, slik som Paulus gjorde. Hans vitnesbyrd ble til slutt, etter å bli født på nytt og døpt i vann og ånd:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

"Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!  Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det." Apgj 5,1-5.

Bakgrunnen for å gi penger til "fellesskapet" leser vi i kap 4,34 :

"Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte."

Ekteparet Ananias og Saffira hadde en eiendom som de solgte, og pengene de fikk for eiendommen hadde de tenkt å gi til "det kristne fellesskapet" . Men da de hadde fått pengene for salget, så ble de to enige om å holde unna en sum av pengene til seg selv, men til de som mottok pengene skulle de si, at denne summen fikk vi for den eiendommen vi solgte.
"Versågod, vi gir pengene vi fikk til "fellesskapskassen!"
Normalt skulle Peter med sitt mannskap "takket og bukket" for pengene, men fordi Peter hadde "åpenbaringens ånd" så ble Ananias avslørt som en løyner for Gud. Vi vet penger har makt over mennesker, det være seg i svart arbeid eller annen unndragelse som gir mer til egen lomme. Ananias falt død om foran disiplene , for han innrømmet aldri sin synd. Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.

Da kona hans, Saffira, kom til "fellesskapsmøtet" omkring tre timer senere, så visste hun ikke noe om det som var skjedd med hennes mann. Peter tok da til orde og spurte henne om  dette var summen de solgte jordstykket sitt for? Og hun bekreftet det og sa at dette var summen. Peter sa da til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!"

Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet.

Hva lærer vi av denne historien? Jo, at du selv råder over dine eiendeler, men lover du innfor Herren å gi bort "det eller det", så må du ikke trekke noe ifra av det du har lovet, når det står i din makt å gi det som du lovet.
Du husker fra bibelhistorien om Kain og Abel, hvor Gud sa til Kain :

"Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4,7. 

Å lyve er brudd på et av de 10 budene Gud ga til Moses. Heldigvis så lever vi i nådetiden, slik at vi kan få tilgivelse av Jesus, når en faller i synd. 1 Joh 1,1-3 sier:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."

Konklusjonen på dagens drypp må bli :  Vær ikke lettsindig med sannheten! Det kommer aldri noe godt utav det.  Men lev i lyset, slik som Jesus er vårt lys!

God helg!

"Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast." Apgj 2,21-24.

- Jesus var reist hjem til sin Far i himmelen og disiplene sammen med Jesu venner hadde samlet seg i Jerusalem på den "Øvre Sal" hvor de pleide å samles.
Dette var pinsedagen og 120 mennesker var samlet i tilbedelse til Gud. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.

- Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. De ble helt ute av seg av undring og sa:
"Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!"
Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: "Hva kan vel dette være?" Men andre sa spottende: "De er fulle av søt vin!"
Men da de hørte Peter tale , jfr "dagens drypp" dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Peter sa til dem: "Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til

syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg."

Peter talte til sitt eget folk, jødene, om veien til frelse. Flere tusen tok imot
innbydelsen for å bli frelst den dagen. Peter sa noe mer til dem også, han ga
dem håp om å få se Messias igjen en dag. Han sa : "Fatt da
et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme
tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som
forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da
alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn
fra eldgamle dager av. Moses har jo sagt: Herren deres Gud skal reise opp for
dere en profet likesom meg av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier
dere. Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profeten, han skal
utryddes av folket."

Troen på Jesus som Messias vokser for hver dag i Israel, folket lengter etter fred, men den kommer ikke før de roper :
Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Da skal de se ham som de har
gjennomboret, Messias, Guds sønn, deres frelser og forløser. Da er nådetiden for
frelse i Jesu navn ute for hedningene, mens jødene skal bli født på nytt og Messias, Jesus, skal bli hyllet som Kongenes Konge for tid og evighet. Jesus sa selv at frelsen kommer ifra jødene, og da er det bare Guds nåde for oss hedninger som gjør at vi kan kalles Guds barn og det er vi, sier skriften.

"Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham." 1 Joh 3,1.

Jeg ønsker og si til dem som ikke har tatt imot Jesus i sitt hjerte, de samme ord som Peter sa til sitt folk i Jerusalem:

"Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave."

"Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham. Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem."  Luk 23,7-12.

Pilatus hadde nå fått overlevert Jesus fra Rådet til jødene , og de begynte å anklage ham og sa: "Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge." Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham og sa: "Du sier det."   Pilatus sa til yppersteprestene og folket: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen."  Men de presset på og sa: "Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit." Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.  Svaret han fikk er gjengitt i "dagens drypp".
Det som slår meg i dette dryppet var at Pilatus ikke fant Jesus skyldig i lovbrudd, men da jødene holdt på med sine anklager, kom han på en lur ide for å slippe unna å dømme Jesus. Han sendte Jesus til Herodes, da han hørte Jesus kom fra hans myndighetsområde. Herodes ble meget glad da han fikk se Jesus, for dette hadde han faktisk lengtet etter i lengre tid. Herodes spurte ut Jesus med mange ord, men Jesus sa ikke et ord til ham. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der på sin side og anklaget ham heftig, mens Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. Til slutt la de  en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble en "merkedag"  for Herodes og Pilatus , for etter at de hadde møtt Jesus begger to, så ble de venner.  De var tidligere i fiendskap med hverandre , men nå ble de venner pga et møte med Jesus.

Ser vi noe av dette i vår tid, at et "offer" gjør det slik at to fiender forsoner seg med hverandre? I verden skjer det ofte, slik som under den siste verdskrigen , hvor USA og Europa ble på lag med sin fiende Sovjet, hvor Tyskland ble "offeret" pga Hitlers angrep på dem. Dette er verdens måte å reagere på.

- Jesus var en fredfull person som representerte Guds fullkommenhet her på jord, dette gjorde denne verdens fyrste Satan hysterisk. Han måtte få ryddet Jesus av veien, ellers ville Jesus vinne hele menneskeheten. Han fikk "kirkensmenn" med på laget, de som skulle representere Gud blant folket. Vi har et ordtak som sier "at det er av sine egne en skal få det". Dette kommer vel ifra Joh 1,11:
"Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham."
Jesus seiret over Satan på Golgata kors, idet han tok all vår synd på seg, slik at de paradisiske tilstander kunne gjenoppstå som ble borte pga Adams fall i Edens hage. Tilbudet som Jesus ga og gir fremdeles til menneskene idag er nåde, dvs ettergivelse av våre feil og mangler. Fra den dagen jeg tok imot tilbudet fra Jesus, så ble jeg venn med ham, og Satan ble min fiende. Tidligere var jeg en "slave" under denne verdens fyrste, men takk og lov : Jesus satte meg fri!

"For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." 2 Kor 4,4

"Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen." Joh 20, 1-10

Å lese disse versene fra oppstandelsesdagen til Jesus gir oss et fint bilde på hvordan vi mennesker oppfører oss ulikt under samme situasjon. Jesus var død og var gravlagt i en hule i fjellet, en grav som ingen enda hadde brukt. Sabbaten var over og en ny virkedag var begynt for jødene. Men Maria Magdalena som hadde vært med Jesus i hans tjreneste, hadde ventet på at sabbaten skulle være over, slik at hun kunne besøke gravstedet til sin mester og herre. Men vel framme ved graven oppdager hun at steinen som ble satt foran gravåpningen var veltet bort. Den som mye er tilgitt elsker mye, og Maria var blitt satt fri for sju onde ånder av Jesus, derfor ble hun en disippel som var glad i Jesus. - Da steinen var veltet bort fra graven, var hennes reaksjon, dette måtte fortelles til disiplene. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og Johannes og  sa til dem at noen  hadde tatt Herren ut av graven,  Selv visste kvinnene ikke hvor de hadde lagt ham.

- Begge disiplene reagerte likt på opplysningen fra Maria Magdalena, de løp sammen til Jesu grav, men Johannes var raskere til fots og kom fram før Peter til graven. Johannes bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, der så han linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. - Men så kommer Peter fram til graven, hans reaksjon var å gå inn i graven. Her så han linklærne som lå der, og likeens svetteduken, som hadde vært lagt på hodet til Jesus, den var ikke lagt sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Jesus var tydeligvis en ordensmann. - Johannes våget seg etter Peter inn i graven og det resulterte i at han trodde, men de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene avsluttet grav besøket med å gå hjem.
- Men Maria sto tilbake utenfor graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde også hun seg og så inn i graven. Hun fikk se at to engler i skinnende hvite klær satt der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. De spurte  henne om hvorfor hun gråt?  Hun fortalte dem , det samme som hun hadde til Peter og Johannes. Men da hun hadde sagt dette, så snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun så ikke at det var Jesus. Jesus sa da til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" - Maria trodde det var hagevokteren, og sa derfor til ham: "Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!" "Maria!" sa Jesus og da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: "Rabbuni!"  Ordet betyr Mester. Jesus sa da til henne: "Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud."

- Hendelsen som denne dagen hadde gitt Maria, Johannes og Peter, var at de hadde konstatert at graven var tom, Jesus legeme var borte. Men Maria var mer utholdende og forlot ikke gravplassen, hun tok nok mot til seg og gikk inn i graven, slik mennene hadde gjort. Men Maria fikk valuta for sin utholdenhet, hun fikk se og snakke med to engler, for så å møte Mesteren selv, Jesus.
Hvordan er det med din utholdenhet i søken etter Jesus? Du ber og venter på svar på dine bønner, men da du konstaterer at bønnesvaret ikke kom der og da, så la du bort bønnen. Men lær av Maria Magdalena - hold ut! Jesus lever og vi skal leve!

"For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge." Hebr 10,37

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene. " 1 Tess 4,15-18.

Leste nylig i en kommentar i en avis at bortrykkelsen av de troende i skyen var ikke bibelsk, men kun en teori hvor skribenten henviser til Ef 6,11 , som sier "Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep."  Bortrykkelsesteorien er et av dem (listige angrep), skriver han. Bakgrunnen for hans tanker er at uten at Guds barn er på jorden, så blir det aldri den store trengselen for Guds barn, for de er jo rykket bort før den antikristelige makten har satt inn forfølgelser og plager på dem.  Noah og Lot nevnes at de slapp unna "trengselen", idet Noah reddet seg i arken, det var hans redning, men trengselen var nok i motgangen fra menneskene rundt ham. Lot ble reddet ut av Sodoma, han hadde nok fått føle ondskapen av menneskene, før han ble reddet bort fra ødeleggelsen , idet svovelen falt fra himmelen. Konklusjonen til skribenten er at Bibelen taler kun om Jesu gjenkomst i herlighet på den siste dag, ikke noen som helst komme i hemmelighet.
Når en leser at noen opprykkelse i hemmelighet av Jesu brud er løgn, da kommer ordene til Jesus i mine tanker, hvor han sier i Matt 22,29 til saddukeere:
.."Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft."
Dagens drypp sier "Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren." Paulus bekrefter dette også i 1 Kor 15, 51-52:
"Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles."(1930)

Der er vel ingen som tviler på at trengselen for de troende ikke finnes alt i dag på jorden. Det bekreftes hver dag av media, våre brødre og søstre i andre verdensdeler blir drept, torturert og mishandlet for Jesu navn skyld. Barna er ikke unntatt. Så ingen må tro at vi kan leve i "sus og dus", for vi skal rykkes opp i skyen for å møte Jesus og for alltid være med ham. Nei, vi må ha Guds fulle rustning på til enhver tid, men som Jesus  selv sier i Åpenbaringsboken mange ganger : "Se jeg kommer snart!" Hvorfor sier han det om han ikke kommer? Jeg synes Jesus sa det klart til sine disipler også i Joh 14,1-3 :
"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er."
Antikrist person skal regjere i 7 år, derav 3,5 år som en forfører av folk i hele verden, for så å vise sitt sanne ansikt de siste 3,5 årene. Jødene er da blitt lurt av en fredsavtale med Antikrist, men da han setter seg i Templet deres og ber om tilbedelse, da går det opp for dem. "Vi er blitt lurt".
Det er da jeg lurer på om ikke Åp 12,5-6 kommer inn :

"Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager."

La oss avslutte med Paulus ord , som vi begynte med: "...og vente på hans Sønn fra himlene - han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer." 1 Tess 1,10

"Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette. " Åp 4,1

Johannes som var en av de tolv disiplene til Jesus var  på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Med ett hørte han bak seg en veldig røst, likesom av en basun,som sa:
-
"Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea." 

Disse sju menighetene lå i Lille-Asia og var aktive kristne menigheter, noe som ikke er tilfelle i dag. I et syn fikk han se Jesus Kristus gå midt mellom sju lysestaker av gull. Og i Jesu høyre hånd så han sju stjerner. Det apostelen så , ble han så bedt å
skrive ned i en bok og sende til sju navngitte menigheter på fastlandet i Lille-Asia.
Da Johannes fikk se ham, falt han ned for hans føtter som død.
Men Jesus la sin høyre hånd på ham og sa:

"Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket."

I alle sendebrevene kommer en befaling om å høre etter Åndens stemme og et løfte til den som seirer. Befalingen kommer i de tre første sendebrevene før løftet, men i de fire siste kommer løftet før befalingen. De fire siste sendebrevene omtaler også at Jesus kommer igjen. (Åp. 2,25. 3,3.11.21). Oppbyggingen av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Noe som har blitt klarere etter historiens løp.Oppsummert kan en si at sendebrevene avslører at tre

menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper får prege menighetens siste tid. Slik Paulus fikk åpenbart hemmeligheten om
menigheten, slik fikk Johannes åpenbart på Patmos hemmeligheten om menighetens tid på jorden.

I vers 19 i Åp kap 1 sier Jesus til Johannes : "Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette,"

Utfra dette verset har jeg mange ganger fundert over kap 12,vers 1-6 :

"Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under
hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. 2Hun var med barn og
skrek i barnsnød og fødselsveer. Og et annet tegn ble sett i himmelen - og se:
En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager." Åp 12,1-6

I mine tanker må kvinnen være Israel(jødene), hvor Jesus ble født og som siden "skal styre alle hedningefolkene med jernstav". Hennes barn, må være "Jesu
brud, menigheten" som ble rykket bort til Gud og hans trone. Kvinnen, jødene,
flyktet ut i ørkenen i 3,5 år. Men hva med kap 1,19 som sier :

"Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette,"?

Jesus var jo født og opptatt til himmelen da Johannes var på Patmos. Johannes så Jesus da, han var der , men Johannes fikk se det som skulle komme senere også, og kap 12 er jo det som skulle komme? Eller beskriver Åp kap 1 - 11 og kap 12 - 22 det samme? Det er det bare Ånden som kan åpenbare svaret  for oss, men spennende er det.

God helg!

"Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren." Esek 37,14

Israel er i skuddlinjen hver dag hele året, de blir beskudd av raketter fra sin nabo, men verden sier ingen ting om dem før Israel går til aksjoner. Da kommer uttalelser fra hele verden mot Israel, de har ingen annen løsning på konflikten enn at Israel må gi fra seg "okkuperte områder" til palestinerne. Araberverdens mål er å kaste jødene på havet, da er vet vanskelig å forhandle seg til en fred med en slik innstilling.
Vi i vårt lille land har store ressurser å ta av, og derfor gir vi årlig bort millioner til det "palestinske folket". Men hva går pengene til? Det skal brukes til undervisning etc for folket, men hvem kan legge fram et regnskap der alle utbetalingsbilagene kan påvise bruken av mottatt bidrag?

Under et møte på en israelkveld for en stund siden talte en israeler og da fikk en ung jente i salen se følgende "syn" :
"Jeg så korset stå på en høyde. Først kom jøder og palestinere fra hver sin side. De la fra seg våpna og holdt hverandre i hendene og gikk og knelte i en ring rundt korset. Palestinerne la fra seg håndvåpna og jødene la fra seg Thora-en, lover og regler og erkjente at Jesus var deres Messias. Deretter kom mange mørkhudede og la fra seg våpen og stilte seg i en ring rundt korset og knelte ned rundt palestinere og jødene. Så kom folkeslag fra hele verden, et etter et og knelte ned ved korset, og til slutt var det mange ringer rundt korset. Aller sist kom de kristne og omsluttet alle folkeslag." - En dag skal alle folkeslag erkjenne at Jesus er Messias.

En kristen broder ble nylig vekket av røst som sa følgende: "Si til dem (først og fremst rettet til bedrifter): Velsign Israel! Velsign Israel! Opprett handel med dem, så skal dere bli velsignet."

"Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen! Og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, slik som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning!" 5.Mos 26,15

"Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så begår hun ekteskapsbrudd." Mark 10,12

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6:
«Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.»

 Det nye testamente har to konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32: "Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet."

Det andre unntaket omtales i 1Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.
Jeg husker en kvinne fra 1980 årene, hun hette Sandy Brown, hun skrev en bok som på norsk hette: "Finnes det ingen der ute som kan hjelpe meg? Boken handler om hennes liv i USA , hun ble gift, skilt og gift etc, men en dag fikk hun Jesus inn i sitt liv og da ble det lysere å leve. Det gamle livet ble litt etter litt forandret til en kristen livsstil for henne, og senere ble hun evangelist med et stort virkefelt . Hun fikk tre barn, men ekteskapene ble flere, og da hun ble en kristen innså hun at hun kunne ikke gifte seg igjen. Menigheten sa at hun måtte gå tilbake til sin mann, og det gjorde hun, men han var voldelig og hun innså at dette livet kunne ikke vare lenge. Mannen ringte så en dag og sa at han skulle gifte seg med en annen, han hadde aldri vært glad i Sandy.
Da bestemte Sandy seg for å ta Jesaja 54 på alvor, og som sier i vers 5 : "For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn." Hun kjøpte seg en ring med et kors på, og satte den på venstre ringfinger og erklærte seg som gift med Herren. Men det var ikke helt etter Guds plan og en dag da hun gikk i en jernvareforretning, sier Gud til henne: "Slå opp i Bibelen!" For Bibelen hadde hun bestandig med seg under armen, og hun bladde opp i Bibelen og øynene falt på 1.Kor.7,15 :

" Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det." Ordet hoppet framfor henne - "En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred."

"Hva mener du med fred?" Hun måtte forstå hva Gud mente, så hun fortsatte å lese videre og gjorde store øyne da hun leste vers 27-28 : " Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne. Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke...." Dette var nesten for godt til å være sant. "Gud, betyr dette at jeg kan gifte meg igjen?" spurte Sandy. Vennlig og mildt svarte Guds stemme på hennes spørsmål.
"Sandy", sa Han," dine barn trenger en far og du trenger en mann."
Sandy fikk en fantastisk fred over seg, den umiskjennelige freden av Jesus selv, når Den Hellige Ånd feide vekk støvet og spindelvevet av det hun hadde misforstått. Hun var ikke i fangenskap lenger.
"Ok, Gud", bad hun, " jeg skal gifte meg igjen, men du må ordne det igjen!" - Slik ble det, Gud fant mannen til henne.

"Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." Høysangen 2,14

"Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant." Joh 4,16-18

Jesus samtalte med en kvinne ved Jakobs brønn, og til slutt sier Jesus til henne i dagens drypp. Kvinnen ble utfordret til å fortelle Jesus sannheten, hun hadde faktisk ingen ekteskapelig mann, men en mann som ikke var hennes. Vi kaller det samboerskap i dag og det er allment akseptert i folket vårt - fra toppen av samfunnstigen og langt inn i de "kristnes" rekker, men Bibelen omtaler hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike.

"For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av
dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig
begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. (1Tess 4,2-5.)

Det å leve i samboerskap er det å leve i hor i alle betydninger. Jeg tenker på en
kvinne og en mann som er forlovet, de bor sammen, men som kristne holder de seg
fra sex, da kan vi ikke si at de driver hor. Husker du hva Josef gjorde med Maria?

"Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. Matt 1,19-24

6. bud sier "Du skal ikke bryte ekteskapet." eller som det også kan oversettes:
"Du skal ikke bedrive hor."
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud sier i 1Mos 2,24: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin
hustru, og de skal være ett kjød."

Ekteskapet settes således inn i en sosial og juridisk sammenheng. At "mannen skal forlate sin far og sin mor" betyr jo at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over til en annen. Disse to som ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut. Bibelen har ingen oppskrift på hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord, noe som jeg mener den nye ekteskapsloven gjør.

Samboerskap med samliv lik de som er gifte, har manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv. For en som bekjenner seg som kristen og som lever slik, lever ikke slik skriften sier.
Det kan vel sammenlignes med en som kjører bil, så godt som bare det, men mangler "lappen". Han har ikke lov å kjøre bil, det er straffbart.
Når våre myndigheter ikke straffer de som lever som gifte uten å være gift, så betyr
det bare at myndighetene ikke forstår hvilket negativt omfang et samboerskap fører med seg i samfunnet.

"Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle."Luk 17,26-27.

"Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli " Hab 2,2-3.

Emanuel Minos døde natt til lørdag 15.11. etter å ha kjempet med sykdom over tid. Da jeg hørte at Minos var død, kom jeg til å tenke på damen fra Valdres som ga Minos et budskap i 1968,som han siden gjorde offentlig i sine taler rundt om i vårt land og i en av hans siste i bokutgivelser. Minos talte ofte om det profetiske ordet i Bibelen, og om den nåværende verdens tilstand. Han var opptatt av varslene av det Bibelen kaller endetid. Han hadde stor omsorg for kommende generasjoner og overlevering til neste generasjon av dette budskapet.
En 90 årige kvinne fra Valdres var en våken og sannferdig kristen som hadde et godt skussmål av alle som kjente henne, sa bl.a.dette til Minos i 1968:

- "Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det – også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.
Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning – de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen.(Dette var i 1968, og Minos protesterte med at vi hadde paragrafer som forbyr den slags).
Da sa den gamle damen: Det kommer til å skje, og du får se det. Alle ting vi har hatt før, kommer til å brytes ned, og det blir vist det mest usømmelige for våre øyne.
Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd. "(Minos protesterte på det med innvandring.Han forstod det ikke da.)

Vi har jo stor pågang av flyktninger fra fattige land, og styresmaktene er ikke særlig åpne for flere, og mange kristne flyktninger er hentet om natten for så å sette dem på et fly til hjemlandet eller annet land. Behandler vi flyktningene slik vi gjorde med jødene før krigen? Da sa Valdres kvinnen til Minos : "Da er målet for våre synder nådd." Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og hun sa: "Jeg får ikke se det, men du får se det." 
Minos og Valdres damen er nå døde, hun fikk ikke oppleve oppfyllelsen av profetien, men Emanuel Minos gjorde det. Valdres damen tilføyet etter at hun hadde sagt til Minos, at han skulle få se oppfyllelsen av det hun fortalte ham:

- "Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe."

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til." Luk 21,28

"En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det." Luk 13:23-24. 

Vil alle bli frelst til slutt i sitt liv? Universalisme er troen på at alle vil bli frelst, men er denne frelse bibelsk? Men hvorfor er det så mange som tror at  dette er sant?
Universell frelse tror at alle mennesker til slutt ender opp i himmelen. Tanken på et liv i evig pine i helvete gjør nok at enkelte velger å forkaste Skriftens lære om dette spørsmålet. For mange legger vekt på en kjærlig og medfølende Gud og de tror at rettferdigheten av Gud fører dem til å tro at Gud vil ha nåde på hver eneste levende sjel. Men hva sier Skriften? Jo, at alle dem som tok imot Jesus som frelseren fra synden, de vil bli med i Guds rike, da slipper menneskene å tilbringe evigheten i helvete.
Matteus 25,46 sier: "Og disse(de ufrelste) skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv." Ifølge dette verset er straffen for de ufrelste like evig som livet til de rettferdige. Men noen mener at de som kommer til helvete vil til slutt opphøre å eksistere.  Matteus 25,41 og Markus 9,44 beskriver helvete som en "evig ild" og "ilden ikke slokner." Hvordan kan man unngår denne ilden som aldri slokner? I dag er det mange som tror at alle veier, alle religioner og livssyn fører til himmelen. Ja, de anser at Gud er så full av kjærlighet og barmhjertighet, at han vil bringe alle mennesker inn i himmelen. Det er sant at Gud er full av kjærlighet og barmhjertighet, det var derfor Gud sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til jorden, for å dø på korset for oss. Bibelen sier at Jesus Kristus er den eneste døren som fører til en evighet i himmelen. Peter sier i Apg 4,12: "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.”
Paulus bekrefter det i 1 Tim 2,5: ”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,"  I Joh 14,6, sier Jesus: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Johannes 3:16,som vi kaller for den "lille Bibelen" sier : "For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Skulle du nå være sikker på at universalisme og universell frelse er en ubibelsk tro? Mange mennesker beskylder kristne for å være intolerante og "eksklusive", men da er det viktig å huske at disse ordene som er sitert i dagens drypp ,kommer fra Ordet, Jesus Kristus, selv. Kristne kunne aldri utviklet disse ideene på egen hånd, dette er rett og slett Herrens tilbud til å komme til Ham i himmelen. De fleste menneskene velger å avvise Guds tilbud om frelse fra synden, fordi de ikke ønsker å innrømme at de trenger å bli reddet av Jesus.
Josva sier i kap 24,15 til sitt folk :

"Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren."

Ha ei god helg!

"De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han prøvde å utrydde." Gal 1,23

Hva skjer med en som er troende muslim og oppdager at Jesus er frelseren også for ham? Jeg kom over et vitnesbyrd fra en mann som forteller følgende, jeg siterer bare et utdrag fra vitnesbyrdet til Al :   

"Efter min utvendige omvendelse til kristendommen begynte jeg å grave i Bibelen for ting som kunne bringe kristendommen og islam nærmere hverandre. Men isteden begynte jeg å legge merke til forskjellen mellom de to ble stadig store og dypere til et punkt hvor jeg innså at de umulig kunne ha samme opphav. Den islamske påstanden om at Bibelen var  forfalsket av jødene, kunne ikke overbevise meg lengre. Snart hadde jeg samlet opp  mange bemerkninger og tvilsspørsmål som forvirret meg. De var omtrent som dette:

1.      Om Allah er det sanne og personlige navnet på Gud hvorfor bruker han ikke det i Bibelen men bruker YHWE  isteden`

2.      Det er klart at YHWE i Bibelen og Allah i Koraan ikke kan være den samme gud som snakker i begge bøkene. Hvem er den sanne gud eller enklere hvem er Gud?

3.      Hvor i Bibelen står det om Mohammeds komme og islam?

4.      Om Koraan og Bibelen er bøker fra den samme gud hvorfor er de da motstridende? (Både Bibelen og Koraan snakker ofte i første person, et himmelsk vesen som snakker til mennesket)

5.      Hvorfor snakker kristne om at Jesus er Gud og at Gud er tre-i-en? Hvilke bibelske bevis har de?

6.      Om Gud virkelig eksisterer og virkelig snakket til profetene og fremdeles snakker til de kristne, kan han ikke da også snakke til meg?

Under denne tiden kunne jeg ikke åpne meg for noen for å dele disse spørsmålene. Ut av frykt holdt jeg denne tvilen inne i meg hvor de pinte meg. Jeg trodde at om pastoren visste om disse tingene jeg tvilte på, ville han ta fra meg jobben og kaste meg ut av kirken. Jeg visste ikke den gangen at denne frykten kom fra Satan for å holde meg i mørke og under hans kontroll. Vi kan alltid være ærlige ovenfor Gud med tvil og spørsmål.                                                                                                        -

- Avkall på islam: Mandag kveld hadde jeg bestemt meg og besluttet å gi avkall på islam, sammen med mitt muslimske navn og sette min lit til Kristus, den eneste sanne Gud, for alltid.....
- Gjenfødsel: Etter å ha gitt avkall på Islam og kastet alt som bant meg til den, tilstod jeg alle mine synder og mottok Kristus som min eneste Frelser, Herre og Gud....
- Fylt med ånden: Et par dager senere mens jeg sov om natten hadde jeg en drøm hvor jeg så en ild komme ned fra Himmelen og trengte inn i brystet mitt. Men det skadet ikke meg.  Imidlertid stod jeg opp halvt i søvne og munnen min begnte å snakke høyt i et sprog som jeg ikke kjente.....
- Erkjennelser: Hele uken etter dåpen min var apetitten min på mat og ønske om denne verdens ting var blitt totalt borte. Jeg brukte mesteparten av tiden min tll å gråte. Tårene mine var for sorg, sorg over min tidligere onde og dumme liv, for jeg forstod at jeg hadde vært med på å forfølge Jesus, min Skaper, Far, Gjenløser og Gud....
- Øyeblikkelig helbredelse: Øyeblikkelig etter min omvendelse til Kristus forsvant alt hatet og bitterheten som jeg hadde samlet igjennom årene mot jødene og vestens mennesker.  Jeg ble også helbredet fra en vane som jeg hadde strevet med i åresvis uten styrke til å bli kvitt. Det som var forbausende i begge tilfellene, ingen uten Gud, visste om dette. Ingen bad for min helbredelse om disse to hemmelige sykdommene. Men altså jeg ble mirakuløst helbredet fra dem øyeblikkelig.... "

"Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt." Matt 12,31

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."  Joh 1,12

Ja, Johannes poengterer uten unntak, "alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." 
Stemmer dette med virkeligheten i dag, jeg fikk en innskytelse i mitt hode, prøv
det! Som tenkt så gjort! Jeg søkte etter vitnesbyrd på nettet om resultatet fra
mennesker som hadde tatt imot Jesus.
Og her er noen få utdrag av mine treff, som bekrefter Johannes sine ord, det er sant, Jesus ga dem rett til å bli Guds barn:

"- Men hvordan ble du en kristen? - Min bestemor var en troende, og
foreldrene mine gikk noen ganger til gudstjeneste, og jeg hadde hørt om Jesus
fra jeg var barn. Men det var først da jeg tok imot Jesus i rehabiliteringssenteret at livet mitt ble radikalt forandret. Etter åtte måneder der var jeg en virkelig troende og kunne tjene Gud, helt fri fra rusmidler og ingen trang til det gamle livet. Vi kan jo alle vite om Kristus, høre om ham, ha kunnskap, men uten å kjenne ham, og uten at han overtar livet ditt. Men det var først da jeg slapp ham til - Jesus lever jo i dag - da først ble livet mitt totalt forandret. Jarl mener hans liv og helbredelse på alle områder er det beste beviset for at Jesus Kristus lever, ikke som en teori, eller kunnskap, men som levende realitet, Guds sønn som handler med mennesker - hvis de tillater det."  Jarl

"- Dette med Jesus fungerer. Jeg vet hvem Han er. Han kan
ordne opp i alt,"  Kristian

"– Om nettene snakker Gud til meg og gir meg
viktige budskap - samt opplysning om hvor jeg i Bibelen skal finne mer om dette.
Når jeg våker neste morgen og slår opp i Bibelen på det sted som Gud har sagt -
så stemmer det. Det Gud har sagt til meg om nettene - finner jeg svart på hvitt
i Bibelen neste morgen. Dette er veldig sterkt for meg. For meg blir dette en
bekreftelse på at Jesus er med meg,..." Doris

"- Elsker du meg Jesus Kristus, ropte jeg. Plutselig kunne jeg føle Ham. Den kvelden tilga Jesus mine synder, og tok meg med på en vakker reise. Guds herlighet flommet inn i mitt hjerte.  Jeg byttet ut mine våpen med Bibelen, fortalte Nicky. Jesus er virkelig. Han bryr seg om deg. Kunne Han forandre livet til Nicky Cruz, kan Han også forandre deg." Nicky

"– Jesus reddet meg fra amfetamin og narkotika . Jeg gikk på amfetamin og heroin og lå ute på forskjellige steder i xxxxxxxx.
Jeg innså at min fremtid var narkotika og at mitt innerste mål var å dø. Men Jesus snudde opp ned på mitt liv." Kim

"Hvem er Kristus: Det er et sant utsagn at Jesus er den samme  i går, i dag og i morgen. Under alle omstendigheter er han bare god hele tiden og hans nåde og kjærlige godhet er fornyet hver eneste dag. Han er virkelig vår Far som bryr seg om hver eneste detalj i vårt liv og som søker det beste for oss. Han er også den mest trofaste venn som aldri svikter oss selv om vi svikter ham.""(Sagt av en tidl. muslim)

"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4.

"Og han sa: Hør etter, hele Juda og dere Jerusalems innbyggere og du kong Josjafat! Så sier Herren til dere:
Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds." 2 Krøn  20,15

Da israelske hærstyrker skulle rykke inn i Gaza ble de blant annet møtt av en engel som viste seg mot de i ca 45 min. Med løftede hender og ansiktet mot soldatene. Det ble en mektig og Guddommelig understrekning om at Gud sto med de. Et bilde ble vist av engelen i luften av media.

Jeg kom til å tenke på hva salme 2 sier:

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner
folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår
sammen mot Herren og mot hans salvede:
La oss sprenge deres bånd og kaste
deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.
Så
taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo
jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre det
som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!
Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til
eie.
Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå
dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere
herskere på jorden!  Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss Sønnen, for
at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans
vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham."

"Da skal de
rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller
tørst og ga deg å drikke?" Matt 25,37

Vi lever i år 2014 etter Jesus ble født, det er vår tidsregning i Vesten. For oss nordmenn som har forfedre fra 1900 og utover, for mange av dem ble Amerika redningen fra å sulte i hjel. Her hjemme var det dårlige tider og da var det "forgjette land Amerika" som lokket dem å dra. Mange dro og døde underveis, andre kom seg over og greidde å ta seg opp i velstand. En velstand som kom den etterkommende slekt til gode.
Amerika var et frihetens land, et land som alle kunne finne et levebrød for sin
familie. Så hva opplever vi å høre fra dette landet i dag. Nylig kunne en lese i fra VG nett følgende historie:

"90 år gamle Arnold Abbot drev med det han anså som veldedighetsarbeid. Men i Fort Lauderdale i Florida er det ikke lov å dele ut mat til hjemløse.

– En politimann sa: «Slipp den tallerkenen
nå!», som om jeg hadde et våpen i hånden, forteller 90-åringen til TV-kanalen
WPLG. Sammen med to pastorer fra en lokal menighet i Fort Lauderdale, ble
90-åringen sist helg pågrepet av politiet. De risikerer nå 60 dager i fengsel og
500 dollar i bot. I Fort Lauderdale er det nemlig innført en lov som gjør det
ulovlig å dele ut mat til hjemløse på offentlige steder. Bakgrunnen for den omstridte loven er at man frykter at enkelte nabolag kan bli invadert av mange hjemløse dersom det deles ut mat på offentlige steder, melder nyhetsbyrået
AP. 90-åringen rakk å dele ut noen tallerkner med mat til de hjemløse onsdag
kveld, før han ble stoppet av politiet . Matutdelings-programmene på gaten
fungerer ikke, men det gjør heller ikke kriminalisering. Du har ikke hatt en god
dag når du arresterer en prest, sier Robert Marbut, konsulent og ekspert på
hjemløs-problematikk i USA.

Mer enn 30 byer i USA har innført lignende lover som Fort Lauderdale. Ordfører Jack Seiler sier at han tror Abott og de to andre har gode intensjoner, men at det ikke kan gjøre forskjell på folk når folk begår lovbrudd. Han sier den nye loven er ment for hjelpe hjemløse – ikke hindre dem i å få mat.  Mr. Abott mener at disse personene ikke skal ha noen kontakt med myndighetene, men at de skal få mat i parker i byen. Vi er uenige, sier Seiler.
Ordføreren mener matutdelings-programmene er med på danne en ond
sirkel for de hjemløse, slik at de ikke oppsøker de rette offentlige instansene
som kan hjelpe dem.
– De tar ikke kontakt, dermed får de ikke den hjelpen de trenger, sier Seiler.
Abbot er sterkt uenig, og sier han kommer til å fortsette å dele ut mat til de hjemløse så lenge det er liv i kroppen hans.
– Det myndighetene gjør er å tvinge de hjemløse til å lete etter mat i
søppelkasser og å stjele. Det er hva ordføreren tvinger de hjemløse til, sier
Abbot.
Onsdag var 90-åringen og de andre på plass med mat til de hjemløse på
en strand i Fort Lauderdale. Det samme var uniformert politi.
– De tør ikke flytte på oss nå, de er redde for hva folket mener, sa Abbot, før han skulle starte matutdelingen. Kort tid senere ble han konfrontert av politiet. Men denne gangen ble han ikke pågrepet, politiet nøyde seg med å ta fingeravtrykk av ham på stedet, samt gi ham en rettslig stevning."

Arbeidsledigheten er stor i USA og mange kommer inn til landet ulovlig og dette skaper et stort problem for myndighetene. Vi som bor i dette landet er også blitt kjent med innvandring av flyktninger fra store deler av verden, samt tiggere på gatene av uteliggere. De som ikke vil jobbe for maten etc, men tigge pga en lettvint måte å brødfø seg på, er ikke under kategorien "sulten og fattig". Paulus sier i 2 Tessaloniker 3,10:

"For alt mens vi var hos dere, ga vi dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete."

"Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen.Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble
født på grunn av løftet.I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er
to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er
Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er,
for det er i trelldom med sine barn.Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. " Gal 4,22-26.

Paulus skriver her om to pakter, som vi vil kalle den gamle og den nye pakt. Moses fikk de 10 bud på fjellet Sinai, som Paulus her kaller for den ene pakten, som føder barn til trelldom. Dette er Hagar, trellkvinnen til Abraham. Hagar er berget Sinai i
Arabia, skriver Paulus i dagens drypp. Det samme fjellet kalles "Guds
berg,Horeb. (2 Mos 3,1 og 1 Kong 19,8) Ved dette fjellet møtte broren til Moses,
Aron, sin bror. Jfr 2 Mos 4,27.

Israels folket krysset Rødehavet kom inn
Midian landet. Bibelen forteller oss at Moses før han førte folket i Israel fra
Egypt, levde i eksil i Midian landet.
Jetro hette svigerfaren til Moses, og han var prest i Midian.  Her slo Moses seg ned, giftet seg med datteren til Jetro og levde i 40 år før Herren viste seg for ham i den brennende busken.

Fjellet Sinai, der hvor Moses mottok de ti bud av Gud, finnes på den andre siden, dvs i Akababukten i Saudi Arabia. Fjellet, som mange i dag mener er det sanne Sinaifjellet, som på moderne kart er kjent som Jebel el Lawz.
Her har de funnet rester etter det som beskrives i Bibelen om fjellet Horeb,Guds
fjell, samt rester etter alter etc.
På Sinai-halvøya, der den tradisjonelle Sinaifjellet er, har de funnet rester av egyptiske festninger, men så  jeg vet, så er det ikke offeralter etc slik som i Saudi- Arabia. Enda en tanke som slår meg , som står skrevet i samme brev til Galaterne, nemlig fra kap 1,vers 17:

"Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus."

Paulus kjente skriftene og dro da først til Arabia, til "den gamle pakt". Paulus gikk også en "ørkenvandring" før han kom til brødrene i Jerusalem.
Vi som lever i dag i den nye pakten, oppholder oss etter Efeserne 2,6-8:

"Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave."

God helg!

"Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod." Hebr 12,22-24.

Forfatteren av dette brevet i dagens drypp, vil vi skal vite hva vi er kommet til. For vi er ikke kommet til et fjell som vi kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
Hvorfor ba de om det? Jo, for de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt
og lød:

"Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!" Og så fryktelig var synet, at Moses sa: "Jeg er slått av redsel og skjelver."

Dette var virkeligheten for jødefolket på sin vandring mot det lovede landet Israel, som de gikk gjennom ørkenen med flere "ekstra runder", pga ulydighet mot Herren
deres Gud. 40 år vandret de i ørkenen. Gud ga Moses de 10 bud på to steintavler,
men da Moses kom ned fra fjellet med de 10 bud skrevet på steintavlene av Gud
selv, så møte han folket sitt i full tilbedelse rundt en gullkalv. Da knuste
Moses tavlene han hadde med seg med budene. Moses fikk nye steintavler som
Herren skrev de 10 bud på nok en gang for Moses. Forfatteren av hebreerbrevet
poengterer at dette som Moses og hans folk fikk oppleve i ørkenen var synlige
ting, noe de kunne ta og føle på. Dette var den gamle pakten med Gud, da ofret
en dyr og dets blod til soning for folkets synder .

- Men vi som lever i det nye testamentet , vi lever i tro, ikke i beskuelse som jødene gjorde i ørkenen. Paulus sier i Galaterne 4,23-26, at trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger
en dypere mening.

"For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor."

Vi som har møtt Jesus er blitt født på nytt, det gamle er forganget, alt er blitt nytt. Vårt hjem er Jerusalem som er der oppe, vår mor. De som ikke er født på nytt, lever enda umder Hagars trelldomspakt.

Visste du forresten at fjellet Sinai ikke er det som ligger i Egypt, men det ligger i Arabia. Forfatteren av hebreerbrevet vet det, men vi har lært at det er fjellet Sinai som ligger på den egyptiske halvøya.
Dette vil jeg prøve å belyse i et senere drypp, men fjellet heter i dag Jebel el Lawz. Dette fjellet er av lokale beduiner fremdeles kalt Mount Moses.

Men la oss huske at vi ikke er kommet til et fjell som vi kan føle på, men til Jesus Kristus, den faste grunnvollen, som huser det nye Jerusalem, vår mor, for tid og evighet.

"Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann." Joh 19,34

I det gamle testamentet hører en om Paktens ark som visstnok var et gullskrin som var 2,5 alen langt, 1,5 alen bredt og 1,5 alen høyt (1 alen ≈ 50 cm). Dette skrinet var kledd i rent gull både innvendig og utvendig. Helt på toppen var det to kjeruber som så på hverandre. To staver var festet til skrinet slik at det kunne bæres fra to staver . Arken var en viktig gjenstand som sto i Tabernakelet og siden ble den satt i Tempelet I Jerusalem.
Skrinet ble bygget på ordre fra Moses, og det inneholdt de to steintavlene som
han fikk på fjellet Sinai hvor de ti bud var skrevet, desuten Arons stav, og manna. Alt dette skjedde under ørkenvandringen mens de var på vei fra Egypt til
«det lovede land». (2 Mos 25,10 ff.)

Arken kunne i følge skriftene ikke bæres av noen andre enn de levittene (tempeltjenerne) som hadde det som oppgave.
Arken var den helligste gjenstanden i tabernakelet, og den var også det helligste i Salomos tempel. Den var plassert i «det aller helligste» (rommet), og det var kun ypperstepresten som hadde adgang. Han gikk inn i det aller helligste en gang i året for å ofre for folkets synd .

I Bibelen er paktens ark sist referert til i forbindelse med babylonernes inntog i Jerusalem i 587 f.kr. Da Nehemja og Esra sørget for at tempelet ble gjenreist, ble  ikke paktens ark funnet i det aller helligste. Paktens ark er forsøkt å finne opp
gjennom århundrene. Den mest utbredde teorien er at Paktens ark ikke ble tatt ut
av Jerusalem da tempelet ble ødelagt i år 587 f.kr. Teorien er at paktens ark
fremdeles er under tempelhøyden i Jerusalem, men forskere som har lett der, har
ikke funnet den. En amatørarkeolog Ron Wyatt (1933-1999)påsto at han hadde sett
både Arken med steintavlene etc i en hule under Kristi korsfestelsessted Golgata.
Jeg fant en video hvor Wyatt forteller om denne hendelsen, hvor han beskriver og viser bilder og tegninger fra sine oppdagelser.

- Han fant blod på Paktarken som hadde kommet ned gjennom en 6 meter sprekk I berget, som over på overflaten var der Jesu kors stod. Jesu blod ble vårt sonoffer som opphevet blod av lam som ble stenket på Paktarken av ypperstepresten for folkets synder. Noe av dette blodet fra Paktarken tok Ron Wyatt med til et labratorium for å få det analysert og resultatet forbløffet forskerne og Wyatt. Forskere på lababratoriet kunne konstatere :

- Personen som dette blodet kommer fra er en jøde. De neste analysene viste at blodet inneholdt bare 24 kromosoner, det vanlige for et menneske er 46.
23 kromosoner fra far (sædcelle) og 23 fra mor (eggcelle), altså 46 kromosoner til sammen, det som er normalt for en celle.
Videre er autosomer kromosomene i en organisme som ikke er kjønnskromosomer
(allosomer). Mennesket har 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer.
Autosomene koder for de fleste egenskapene i et individ. Menneskene har altså 44
"vanlige" kromosomer og 2 kjønnskromosomer. Vi kaller dem x- og
y-kromosomer.
Blodet fra denne personen hadde 23 kromosoner fra morsiden og 1
fra "farssiden". X fra mor og y fra far.

Men så sa forskerne videre til Wyatt : "Dette blodet er levende!"

"Ja," sa Wyatt, "det er blodet til Messias!"
Forskerene ble ikke mer de samme etterpå. Om du og jeg forblir som før vet bare vi selv, men Herren vår Gud er en!
Se selv opptaket om Paktarken:

https://www.youtube.com/watch?v=oDSQs5XWcUU

"Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen."
Mark 4,22

"Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn." Salme 37,5

Vi er kommet godt inn i det siste kvartalet i dette året, og da starter alltid varsel
om permiteringer i arbeidslivet. Slik også dette året.
I oljebransjen er det lite å hente av jobber for de selskap som har hatt oppdrag for de større oljeselskapene. Da blir det permiteringer av de ansatte til disse
selskapene.

Ja, hva gjør man når en blir rammet av permitering? Vi som har Jesus i hjertet trenger ikke frykte for morgendagen, men de som ikke har den troen på Jesus, hva sier de? Spotant utbrudd fra en som ble permitert nylig var følgende :

-  Det går til helvete!
- Rullegardinen var gått ned hos vedkommende, han så ingen løsning på framtidens jobb. Jobbet i alle år, og tjent gode penger, for så å ende på NAV. Nei, dette var drepen.
Dagens drypp sier at vi skal legge vår vei i Herrens hånd og stole på ham, så vil han gripe inn. Han kommer aldri for sent, men noen ganger kan det for oss se ut som Gud har glemt oss. Men Gud sier det alltid på forhånd hva som venter oss, slik opplevet en troende det også denne gang, han fikk Hab 3,17-18:

"For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår
feil, og markene gir ikke føde.Sauene er borte fra kveen,og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud."

Ikke lenge etter kom det ene negative etter det andre, for så å ende med permitering i jobben hans. Det er å være i troens fulle visshet, når slike ting kommer imot en. Kunne du greidd å synge sangen vi sang på søndagsskolen :

"Med Jesus i båten, kan du le midt i stormen, le midt i stormen ..."

La oss be for våre arbeidsplasser, slik at bedriftene er oppfinnsomme og holder seg til sannheten i alle gjøremål.

Malaki 3,5 sier litt om dagens situasjon:

"Jeg vil komme til dere og holde dom. Jeg skal være snar til å vitne mot trollmennene og ekteskapsbryterne og mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enken og den farløse, de som bøyer retten for den fremmede, og som ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud."

"Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få.Det var den tredje time da de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. "

Vi nærmer oss juletider, men hos meg i dag ble det påsketider. For jeg fikk tilsendt en e-post fra en søstersønn av meg, der han henviste til en video hvor de hadde funnet Paktarken, som en leser om i GT bl.a.i 2 Mos 40,20.
Mannen som forteller om dette funnet av Arken beskriver og viser bilder og film fra området kring Hodeskallestedet og graven som Jesus ble lagt i. Det som gjør mest inntrykk på meg var en beskrivelse om oppfyllelsen av påskelammet i GT og Jesus som offerlammet i NT. Mannen som lette etter Arken i Jerusalem ved Hodeskallestedet, fant til slutt Arken i en hule 6 meter under Golgatastedet. Over Arken lå en steinplate som dekket kisten med Arken i, den var sprukket og delt i to deler. Like over den steinsprekken så de en sprekk i fjellet som gikk oppover. Ved hjelp av målebånd som en stakk i sprekken i fjellet nede ved Arken for så å se hvor den sluttet oppover . En mann stod på fjellet over og skulle se om målebåndet kom opp, og det gjorde det etter 6 meters lengde.

Men det som setter prikken over i-en var at sprekken lå like ved korsfoten til Jesu kors. Og det kunne påvises at blod var runnet nedover denne bergsprekken, og var kommet rett ned på lokket i Arken. Det gamle var forganget, det nye var kommet, Jesu blod sonet all vår synd. Offer for synd av et påskelam var over, Jesus hadde nå sonet en gang for alltid våre synder.
Flere andre ting er å se på videoen.

Jesus ble korsfestet den tredje timen på dagen, som etter vår tidsregning er kl 09.00 om morgenen. Da den sjette time kom,altså kl 12.00, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time, dvs kl.15.00. Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: "Det er fullbrakt!" Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd.

Den store høytiden for jødene begynte kl 18.00, for da startet en ny dag for dem, og derfor måtte de døde på korsene fjernes før kl 18.00. Jesus ble lagt i en grav som
ingen før hadde brukt, den eides av en rik mann. Gravåpningen ble stengt med en
stor stein og så forseglet. Ingen skulle få komme å ta Jesus fra graven, med å
si at han var oppstått. Historien videre kjenner vi. De israelske myndigheter
som har med slike utgravinger ble orientert av mannen som fant Arken og
svaret fra dem var at dette måtte ikke komme ut i verden. Mannen måtte da si at
han hadde alt sagt det til to mennesker, og fikk da til svar om ikke å si noe mer til noen om funnet.

Jødene tror ikke at Jesus var Messias, derfor ble han korsfestet. Hva om dette var sant? Ble du litt mer nyssgjerrig å vite mer fra videoen, så finner du den på :http://youtube/cwBX66OuI7g

Vi lever i spennende tider, tider som aldri før har vært, men det som viktigst for oss kristne, er at Jesus lever og at vi skal leve.

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds
barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Alle dem som tok imot Ham,(Jesus) dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn " (Joh. 1, 12)

Gud vår far har mange navn, navn som passer inn i alle våre livssituasjoner.
Guds navn (Hebraisk, norsk og engelsk)
EL OHIm

Mektig i styrke. Er du i behov av styrke, så er Han din styrke.

Mighty in power.
EL ELYON

Den høyeste. Føler du deg underkuet og liten, så tenk at den høyeste bor i deg.

The highest.

EL OLAM

Den evige Gud. Opplever du det at alt går i stykker, og ser ikke noe håp, for fremtiden, er Gud der, som den evige, og vil bære deg frem.

The everlasting God.

EL SHADDAI

Gud den allmektige.      Er du utslått og nedfor, så tenk at Gud den allmektige bor i deg.

God allmighty.
ADONAI

Herre, mester, eier, hersker.    Har du en dag med mye motgang, da kan du tenke på Gud som er Herren over alt.

Lord, master, owner, ruler.

JEHOVAH

Forløser.    Er du bundet på noen måte, så er Gud din forløser.

Redeemer.
JEHOVAH ELOHIM

Høyeste Gud.         Kommer du til kort og ser deg som en taper, da kan du se på Gud, og Han  løfter deg opp.

The Highest God.

JEHOVAH JIREH

Herren min FORSØRGER. Mangler du på viktige, dagligdagse ting, eks. mat, klær, hus og heim, da er Herren din forsørger.

The Lord my PROVIDER.

JEHOVAH RAPHA

Herren min LEGE.     Er du syk, så er Herren din lege.

The Lord my HEALER.
JEHOVAH NISSI

Herren mitt BANNER. Kommer du i en situasjon, der du trenger å vise fienden hvem du tilhører, så er Herren ditt banner.

The Lord my BANNER.
JEHOVAH SHALOM

Herren min FRED. Kommer du i en situasjon der du opplever frykt, da er Herren din fred.

The Lord my PEACE.

JEHOVAH RAAH

Herren er min HYRDE. Har du mistet venner, eller vet ikke hvor du er i livet, da vil Herren ha hyrdeomsorg for deg og føre deg inn i et fellesskap med seg og andre troende.

The Lord my SHEPHERD.
JEHOVAH TSIDKENU

Herren er min RETTFERDIGHET. Det er ikke mulig å komme til Gud på gode gjerninger og bli rettferdig, Herren er din rettferdighet.

The Lord my RIGHTEOUSNESS.

JEHOVAH MEKODDISHKEM

Herren som HELLIGER.        Du blir ikke hellig ved å ta deg i sammen, det er Herren som gjør deg hellig.

The Lord who makes holy.
JEHOVAH SEBAOTH

Herren over HÆRSKARENE. Du blir kanskje mobbet og gjort narr av, men du tilhører Herren over alle herrer

The Lord of HOSTS.

JEHOVAH SHAMMAH

Herren er DER.            Du er kanskje en fanget og føler deg alene, du er ikke alene hvor du enn er, Herren er der hos deg.

The Lord is THERE.

Disse ord fikk jeg av samme broder som skrev "dryppet" 27.11.13.

God helg!

"Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og ete deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud." Amos 9,13-15.

Profeten Amos levet i Israel fra ca. 800 – ca. 750 f.Kr. Han var en profet i Bibelen som har gitt navn til Amos' bok. Amos ble født i Tekoa i Juda rike, og levde der som
hyrde før han fikk profetkall. Han regnes til de 12 «små profeter» i Bibelen. Rundt år 752 f.Kr mottok Amos sitt profetkall, som tvang ham til Betel som lå i
Nordriket. Herren var harm på sitt folk, for de rike ble rikere og de fattige, fattigere. Profetens motto til folket ble: "Gjør deg rede til å møte din
Gud". For Herren står ved sitt ord, at jødene er hans eiendomsfolk uttatt av Herren selv. Jfr.5 Mosebok 14,2: "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden til å være hans eiendomsfolk."

Derfor gjentar Herren sitt ord i Amos3,2: "Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle jordens ætter. Derfor vil jeg hjemsøke dere for alle deres misgjerninger."

Det er gått noen tusen år siden Amos profeterte dagens drypp og jødene var da bosatt i landet sitt, så profeten profeterte langt inn i framtida for sitt folk. Ja, Herrens ord, må ha gyldighet helt inn til våre dager og enda lengre, for Herren sier vers 15:
"Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud." Amos 9,15.

Vi vet at jødene "mistet" sitt land ca år 70 e.Kr., da inntok romerne Jerusalem og jødene ble drept eller drevet ut. De har senere i alle disse år vært bosatt rundt omkring i  hele verden. Men 14. mai 1948 ble staten Israel opprettet etter 2000 år i utlendighet og Herrens ord som ble profetert gikk da i oppfyllelse. De skal fra
mai 1948 være i landet Israel og de skal aldri mer bli rykket opp derfra. Dette betyr at vi er kommet til de siste dager, som Bibelen omtaler. Som en kristen er
det noe annet som venter oss. Det er at Jesus skal komme tilbake i skyen for å hente sin brud, som er hans menighet, de som er født på ny og tror på Jesus, som
sin Herre og frelser. Tegnene på disse tider før Jesus gjenkomst, fikk en 90 årige kvinne i Valdres et syn fra Herren i 1968, som bl.a. lyder slik:

"Jeg fikk se verden som en slags globus. Jeg så Europa – land etter land. Jeg så Skandinavia. Jeg så Norge. Jeg så visse scener som ville finne sted like før Jesus kommer igjen, like før den siste ulykken bryter løs over menneskeslekten, en ulykke som vi aldri før har opplevd maken til." Hun nevnte fire bolker:

1.Like før Jesus kom og alvoret brøt løs, var det en avspenning som vi aldri før har hatt. Det var fred, og freden kom til å vare en tid. I denne fredsperioden var det nedrustning i mange land, også Norge, og vi var ikke forberedt denne gangen heller når det kom. Den tredje verdenskrigen kom til å starte på en måte som ingen hadde ventet, - og ifra helt uventet hold.

2.Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. Isteden kommer det et surrogat: LYKKEKRISTENDOM. Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder fremgang. Det gjelder materielle goder, ting som Gud aldri har lovet oss på denne måten. Kirker, bedehus og frikirkelokaler ble mer og mer tomme. I stedet for den forkynnelse som vi har vært vant til gjennom generasjoner – som å ta sitt kors
opp og følge Jesus – var det underholdning, kunst og kultur som overtok kirker, bedehus og lokaler der hvor det skulle være vekkelse, nød og botsmøte. Dette kommer til å skje i sterk grad like før Jesus kommer igjen og ulykker bryter løs over oss, og folk kommer til å sove i sin ånd.

3. Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det –
også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.
Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning – de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen." Det var evangelisten Emmanuel Minos som skrev ned dette etter hennes diktat.

Kjenner vi igjen noen av disse tegn som hun fikk se i 1968? Om disse punktene hadde vært riktige nr. i en lottotrekningen i dag, så ville vi fått gevinster.

"så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham." Hebr.9,28.

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet - til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn."  1 Pet 2,4-10.

Jeg opplever at Gud er glad i steiner, kanskje mest edelsteiner? Gud bygger sitt rike i dag, Han bruker deg, som er født på ny, du og meg er ikke en rød eller grå murstein. For Gud er vi det ypperste han har skapt, derfor blir vi sett på som edelsteiner i Hans øyne. Jeg har sett meg selv som en kald murstein, helt til Gud fortalte meg at det ikke stemte med Hans bilde av meg. Gud viste meg dette mens vi var i Israel, det land Han kaller sin øyenstein. Han bygger sitt tempel med oss, og vi har
forskjellig farge og glans. Men vi alle er verdifulle edelsteiner.Han søkte/ fant oss som uslipte, men gjennom de prosesser Han fører oss igjennom, blir vi slipt og tilpasset hverandre. Han skinner på oss og får oss til å reflektere Hans herlighet. Gud er mangfoldig og Hans herlighet og mangfold kommer til syne i mange nydelige fasetter og farger gjennom deg og meg. Det skjer når Han lyser på oss. Det blir som det står i Jes 60,1-3:

"Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over deg."

Gud har også lagt ned i naturen mange forskjellige steiner og mineraler. Ingen av dem er skjønne eller til nytte før de blir bearbeidet. De prosesser vi går igjennom i livet kan til tider være vanskelige å forstå, mens de pågår. Men gir vi livet over til Gud og lar Han forme oss, så er vi i hans hender, og de er de beste. Gud kaller ikke de kvalifiserte, men Han kvalifiserer de Han kaller. Når du leser om himmelen er der også edelsteiner. Når vi en dag skal få vår lønn i himmelen, da tales det også om tre, høy eller halm eller edelsteiner, gull og sølv, Dersom vi lever i de ferdiglagte gjerninger, og er lydige når Herren gir oss oppdrag, da tror jeg vi bygger slik Gud ønsker, gull, sølv og edelsteiner.

1 Kor 3,10-16 :

"Etter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, tre, høy,
strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk
som en har bygget, står seg, da skal han få lønn; om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild.
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?"

Gud er en kreativ og kvalitets bevist Gud, og du er skapt i Hans bilde. La Han ta over resten av ditt liv. Vi er korsfestet med Jesus og lever ikke lenger selv, men Kristus lever i oss ved DHÅ. Jesus som døde og oppstod for oss. Han har gitt oss alt vi trenger til en hver tid. Disse betraktninger skrev en kristen broder nylig til meg, og jeg kjente at dette måtte bli "dagens drypp".

"På denne tiden skjedde det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Han kalte da disiplene til seg og sa: Jeg har inderlig medynk med folket. For de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem hjem fastende, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem er jo kommet langveis fra. Hans disipler svarte ham: Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen? Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju. Da bød han folket å sette seg ned på marken. Han tok de sju brødene og holdt takkebønn. Så brøt han dem og ga til disiplene sine for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folket. De hadde også noen få småfisker. Han ba velsignelsesbønnen og bød at også de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av brødstykkene, sju store kurver. De var omkring fire tusen. Og han lot dem dra bort. " Mark 8,1-9.

Kan du se for deg 4000 mennesker samlet rundt en person helt frivillig? Hvordan kunne Jesus tale ut til så mange, slik at alle fikk høre ham? De hadde ikke megafon eller lydanlegg på den tiden, så det må ha vært en sterk stemme som talte til folket. De 4000 menneskene hadde hørt på ham alt på den 3. dagen og de hadde ikke nistemat igjen. Jesus visste at de var sultne og at de ikke kunne greie å komme seg ut av ørkenen for å kjøpe mat. Jesus la fram tankene sine for disiplene, som tenkte logisk ut fra hva de så og visste, derfor utbrøt de med følgende ord: "Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen?"
Disiplene måtte ha vært blokkert i sin hukommelse, for Jesus hadde en gang tidligere mettet 5000 mennesker utfra 5 brød. Dette var ikke i disiplenes tanker, de tenkte bare at brød til så mange hadde ikke de."Hvor mange brød har dere?" spurte Jesus dem. 7 , sa de til ham. Jesus bød da folket på 4 tusen om å sette seg ned på marken. Så tok han de 7 brød og holdt takkebønn, for så brøt han dem og ga disiplene sine beskjed om å dele dem ut til folket. Likeledes hadde de noen få småfisker til rådighet, også de deltes ut til folket, etter at Jesus hadde bedt velsignelsesbønnen først. Folket de åt seg mette, og da de samlet inn det som ble til overs, utgjorde det 7 store kurver. Etter at folket var blitt gode og mette lot Jesus dem dra bort. Selv tok han disiplene sine med seg i en båt og dro til bygdene ved Dalmanuta. Da kom
fariseerne ut og ga seg i ordstrid med ham. Folket forøvrig kom alltid ut for å høre på Jesus , men fariseerne var bare ute for å sette ham på prøve. De krevde
et tegn fra himmelen av ham. Da  sukket han i sin ånd og sa: "Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg dere: Ikke skal det bli gitt denne slekt noe tegn." Han forlot dem. Da steg Jesus igjen ombord i båten og dro over til den andre siden. Men de hadde glemt å ta med seg brød, de hadde bare et eneste brød med seg i båten. Jesus bød dem da og sa til disiplene, at de skulle ta seg i vare for fariseernes surdeig og for Herodes’ surdeig. Disse ord fikk dem til å si seg imellom: "Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød."  Jesus merket deres ord , og sa da til dem: "Hvorfor tenker dere at det var fordi dere ikke har brød med? Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter?  Har dere øyne, og ser ikke? Har dere ører, og hører ikke? Minnes dere ikke da jeg brøt de fem brødene til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker dere da tok opp? De sier til ham: Tolv. Og da jeg brøt de sju brødene til de fire tusen, hvor mange store kurver fulle
av stykker tok dere da opp?"  De sa da: "Sju."  Han sier til dem: "Forstår dere ennå ikke?"

 Jesus måtte spørre disiplene etter disse dagene som var passert : "Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter?  Har dere øyne, og ser ikke? Har dere ører, og hører ikke?"

De samme spørsmål kunne han like godt rettet imot oss i dag.  Hva forstår vi av Jesu ord og virke iblant oss. Hver gang vi møter motganger eller problemer i våre liv tenker vi kun på det praktiske . Hva gjør vi nå? Vi er ikke alltid i ledelse med Herren når vi skal løse de praktiske problemer.  Da tar Jesus også oss som er hans disipler i dag i tale mange ganger :  "Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter?"

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! "  Salme 139, 23-24.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. En liten surdeig syrer hele deigen." Gal 5,1-9

Paulus hadde den tillit til de galaterne som var i Herren, at de var enige med Paulus i dette spørsmålet vedrørende omskjærelsen. Men den som forvirret dem, skulle bære sin dom, sa Paulus. Men Paulus stiller dem et spørsmål, nemlig , hvis Paulus ennå forkynte omskjærelse, hvorfor ble han da ennå forfulgt? Da ble jo korsets anstøt gjort til intet. Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppviglet galaterne, mente Paulus.

Dette ble en kamp mellom kjødet og Ånden for de troende. For Paulus presiserer at de kristne galaterne ble kalt til frihet, derfor måtte ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men at de måtte tjene hverandre i kjærlighet. For hele loven ble oppfylt i ett bud, som lyder: "Du skal elske din neste som deg selv!"

"Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre!" sa Paulus til dem. Men han formante dem med å si, at de skulle vandre i Ånden, slik at de ikke skulle fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står imot hverandre, for at vi ikke skal gjøre det vi vil. Men hvis vi blir drevet av Ånden, da er vi ikke under loven. Paulus var klar i dette spørsmålet til de hedningekristne, galaterne, nemlig :

"Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere." 

Men hva skjedde med Paulus vedr. det samme tem.a,da han kom til sine egne, jødene,i Jerusalem ? Vi finner svaret i Agj 21,17-25 :

"Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre. Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven. Men nå har de hørt om deg at du lærer frafall fra Moses blant de jødene som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikkene. Hva er det da å gjøre? En stor mengde kommer til å samles, for de vil få høre at du er kommet hit. Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et løfte på seg. Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du
omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven.

Men når det gjelder de hedningene som er kommet til troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noe slikt, men bare ta seg i vare for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor." Agj 21,17-25.

Så vi ser at også i dag er det forskjell på oss hedningekristne og på jødene i spørsmålet om omskjærelse av guttebarn. Jøder følger lovens bokstav fortsatt. Men i Jesus Kristus er der ingen forskjell på jøde eller greker.Jfr Gal 3,28.
Vårt lands styresmakter vil nekte ved lov at omskjæring av guttebarn skal tillates, da blir det ingen jøder tilbake i vårt land, for loven skal følges for dem.
Vedtak i dette spørsmålet er ikke gjort enda, så vidt vites.

"Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn? Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi ektefellen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd. Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til ektefellen slik, er det ikke godt å gifte seg! "  Matt 19, 3-10

Fariseerne var de som kunne kalles "politi" for menighetens folk.  Men når Jesus kom og gjorde alt perfekt , da ble det for mye for dem. For Jesus sa dem sannheten i deres oppførsel, og da la de ut "feller" for ham. Feller som de trodde skulle fange ham, slik at de kunne dømme ham etter loven. Så da kunne vi også som lever anno 2013 også vært nyssgjerrige på svaret til dette spørsmålet:
"Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn?" Jesus svarer dem med et motspørsmål :
"Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille."
Men da var de snar med å vise til Moses og hans svar på skilsmisse. For Moses ga mannen lov til å gi ektefellen sin skilsmissebrev og skille seg fra henne. Jesus sa da til dem at det var fordi de hadde så hardt et hjerte, derfor tillot Moses dem å skilles fra sine deres koner. Men det presiserer han: "..fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd."
Så det betyr for en troende mann, som er gift, men finner ut at dette livet sammen går ikke lenger, han vil skille seg uten at hor er begått. Da er det ekteskapsbrudd, som ikke gir grunnlag for skilsmissebrev. Men i dag er det vel 99 % skilsmisser pga hor. Bare i vårt land er vel snittet i underkant av 10000 ektepar som skiller seg hvert år, over 20000 som gifter seg, og ca 11.000 som tar ut separasjon. Det er ufattelige tall og det er smertefullt å tenke på all den nød dette skaper for mange av de involverte - ikke minst barna. Djevelens listigste angrep i denne siste tid er å ødelegge hjemmene, og slik ødelegges grunnlaget i vår samfunnsstruktur. På sikt fører dette til at vårt samfunn vil gå i oppløsning.
Kristne hjem er farlige for djevelen. Du vet disse kan bli som små fyrtårn i en mørk verden, og derfor angripes disse i dagens samfunn fra alle kanter og det oppleves også mye nød på dette området innenfor kristenfolket. Media forteller oss at «Det er som proppen har løsnet i kristne sammenhenger; det er blitt helt greit at kristne skiller seg.», og når det tales om samboerskap så blir det lett omtalt i runde formuleringer for ikke å støte noen. Men Herren sa til kvinnen som ble tatt i hor: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!
En mann skrev for en tid tilbake i en kronikk : "De eldre forkynnerne snakket om at folket blir som forkynnelsen er. Når hyrdene ikke lenger sier hva Bibelen vitterlig taler, da får vi også erfare Bibelens ord at som en sår skal en også høste. Når Bibelen taler om årsaken til det vi nå opplever i vårt folk så taler Gud til sitt folk og sier: ”Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matt 5:13)
En sann kristen kan ikke gå på akkord med Bibelens ord, da vil en også komme på kollisjonskurs med han som en dag skal dømme levende og døde. Herren Jesu er ett med  sitt Ord og han er i går og i dag den samme." 
Ei god og samholdende helg til dere alle!
Hans

"Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.  Og Herren sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem. Men Noah fant nåde for Herrens øyne. " 1 Mos
6,6-8.

Herren var full av sorg i sitt hjerte, fordi han angret på at han hadde skapt mennesket. Da besluttet Herren at han ville utrydde menneskene, samt fe og krypdyr og alle fuglene under himmelen. Men det var en mann som fant nåde for Herrens øyne, navnet hans var Noah. Herren fant han rettferdig og ga han et oppdrag. Han skulle bygge en ark, hvor han og hans husstand skulle bo i, når flommen kom over jorden. Herren ga han mål og bruksanvisning for byggingen av båten. Båten skulle romme dyr,fugler og krypdyr etter et visst antall, samt mat til dem alle. Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. Noah var 480 år, sies det, da han begynte å
bygge arken, og byggetiden anslås til 120 år. Han fikk nok byggefolk med seg til å bygge arken, selv om han selv hadde 3 sønner. Det står ingenting om menneskene
som bodde rundt dem, hva de sa til Noah om hans byggeprosjekt. Det vi vet er at det kun var Noah og hans husstand på 7 som ble med inn i arken. Alle Noahs dager
ble ni hundre og femti år.

Noah reddet menneskeheten,dyr,fugler og krypdyr fra tilintetgjørelsen på jorden. Og Herren inngikk en pakt med Noah, at han aldri mer skulle sende en vannflom over jorden, som ryddet menneskene ut. Tegnet på denne pakt skulle vise seg som en regnbue på himmelhvelvingen. Dette tegnet er å finne også i dag på jorden.

Men selv om menneskeheten var reddet , så var ikke synden borte i mennesket. Profeten Esekiel sier følgende i kap 14,12-14:

"Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Når et land synder mot meg og gjør seg skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og bryter i stykker brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både folk og fe av det,og selv om da disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulle de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren Herren."

Hvilken Ark kan vi som mennesker redde våre liv i for tid og evighet?  Jo, navnet Jesus er vår ark i dag. Alle dem som kommer til ham blir reddet for evigheten.
Du ser at ingen mann eller kvinne kan redde deg eller andre fra å ende i en fortapelse borte fra Gud, det er kun Jesus som er vår frelser fra synden vår.

"For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.
I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er
ham underlagt."

"Herrens hånd kom over meg og førte meg ved Herrens Ånd ut og satte meg ned midt i dalen. Den var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem, og se, de lå der i store mengder utover dalen, og de var helt tørre. Han sa til meg: Menneskesønn! Skal disse benene bli levende? Jeg svarte: Herre Herre, du vet det! Da sa han til meg: Profeter om disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Herren til disse benene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende. Jeg vil legge sener på dere og la det komme kjøtt på dere og dekke dere med hud og gi ånd i dere, og dere skal bli levende. Og dere skal kjenne at jeg er Herren." Esk 37,1-6.

Vi har sett og lest at ingenting er umulig for Gud. I dagens drypp viser igjen Herren at han vil gjøre noe unaturlig sett med menneskelige øyner. Herren sier til profeten at han vil gjøre de tørre ben i dalen til levende skapninger igjen. Men Herren ber profeten profetere slik som han sa ham, og da hørtes det en sterk lyd. Det ble en larm, og benene nærmet seg til hverandre, hvert ben til sitt ben. Og profeten så at det kom sener og kjøtt på de tørre bena, og utenpå ble de dekket av hud. Men ånd
var det ikke i dem. Da sa Herren til profeten at han skulle profetere og tale til Ånden!

"Kom, du Ånd, fra de fire vinder og blås på disse drepte mennene, så de kan bli levende!"

Profeten gjorde som Herren befalte ham, og Ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på sine føtter - en meget, meget stor hær. Og han sa til profeten:

"Menneskesønn! Disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er tørket inn, og vårt håp er gått til grunne. Vi er fortapt. Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg åpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.
Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner deres graver og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene. Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren."

Dagens drypp handler om jødene og landet Israel. Vi som lever i dag kjenner deres historie, særlig hva som skjedde med jødene under siste verdens krigen. Da over
6 millioner jøder i alle aldrer og kjønn ble drept av Hitlers hær. Hitlers mål var å utrydde jødene og han trodde han ville lykkes, men Herren hadde sagt i sitt ord at de er hans folk til evig tid. Derfor ble staten Israel opprettet 14. mai 1948 mot alle odds, fordi det var etter Herrens plan og ord. Det som gjenstår er at jødene skal omvende seg fra verdens lyster til den levende Guds Messias. Vi hedninger som har blitt Jesu-troende vil en dag ble ett med jødene og kalles Guds folk, eller slik som Jesaja 60,13-16 beskriver Guds omsorg for sitt folk slik: 

"Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Sønner av dem som har plaget deg, skal komme og bøye seg for deg. Alle de som har foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Israels Helliges Sion.
Istedenfor at du var forlatt og hatet, så det ikke var noen som dro igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en fryd for slekt etter slekt.
Du skal die folkenes melk, ja, kongers bryst skal du die. Og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser."

"Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund. Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten. " Agj 16, 17-19.

Dette skjedde en gang da Paulus og hans folk dro ut til et bønnested hvor kvinnene å pleide samles, at de møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå.
Dagens drypp forteller at denne slavepiken  fulgte etter Paulus og hans folk , og hun ropte at de var Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner folket frelsens vei!
Denne pikens utrop ble for mye for Paulus , da hun dag etter dag ropte ut de samme ord, for Paulus visste at det var spådomsånden i slavepiken som ropte,
derfor befalte han ånden om å fare ut av piken. Men da ble liv i slavepikens herrer, de oppdaget snart, at nå kunne hun ikke gi dem inntekt lenger ved å spå
for folk. Derfor førte de Paulus og hans medhjelpere fram for styresmennene og anklaget dem for lage uro i byen deres. "De er jøder!" var ropene som lød fra dem, og videre anklaget de Paulus og hans menn for å forkynne skikker som de ikke hadde lov til å ta imot eller leve etter, for de var jo romere.

Dette fikk også folkemengden i byen til å reise seg imot dem, noe som førte til at styresmennene  reiv klærne av dem og befalte stokkeslag. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. Snakk om et under.

Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. Men da ropte Paulus med høy røst og sa til ham at han ikke skulle gjøre seg selv noe ondt!  For ingen av fangene hadde rømt.  Da bad fangevokteren om lys og løp så inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Han førte dem ut og spurte: "Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?"
De sa da til ham: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! "

Da begynte de å tale Herrens ord til ham og  alle de andre som var i  huset hans.  Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på
Gud. Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: "Sett disse mennene fri!" Fangevokteren fortalte dette til Paulus: "Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!" Men da sa  Paulus  til dem: "De har slått oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut! "

Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere og da kom de og godsnakket med dem. De førte dem ut og ba dem dra bort fra byen. Da de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia , som de før hadde blitt kjent med. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.

I går så vi hvordan Herren reddet Peter ut fra fengslet uten at han ble slått eller hudstrøket av fangevokterne. I dag ser vi at Paulus og Silas ble stokkeslått og
ble fengslet . Men så kommer Herren til dem og gjør et under, alle fangene blir fri sine lenker, de falt bare av dem. De var fri og kunne derfor rømt ut og bort
fra fengslet, men de holdt seg i ro sammen med Paulus og Silas. Fangevokteren ble også satt fri fra sine tanker, for han tenkte at nå var alle fangene rømt
sin vei. Evangeliet om Jesus satte alle fri og fangevokteren og hans hus ble innlemmet i Guds rike. Det ble en helt ny tid for han og hans folk, nå var Jesus
kommet inn i deres liv."Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. " Agj 4,31-32.

Og da Herodes så det var til glede for judeerne, gikk han videre og grep også Peter. Det var i de usyrede brøds dager. Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel, og overga ham til fire vaktskift hvert på fire mann, for at de skulle passe på ham. Etter påsken ville så Herodes føre ham fram for folket. I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Agj 12, 3-5. Denne Herodes ville heller være på lag med judeerne enn med Jesus Kristus. Derfor hadde han straks før dagens drypp tatt livet av apostelen Jakob, Johannes sin bror. Da gleden ble stor hos judeerne over hans påfunn, tok han og grep apostelen Peter. Dagens drypp forteller at vaktholdet overfor Peter var fire vaktskift med fire mann på hvert skift. Menigheten var i inderlig bønn til Gud for Peter og natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Tenk deg dette vaktholdet og se for deg Peter som lå å sov, fullstendig uberørt av omgivelsene.
Men bønnefolket, menigheten, var i kontinuerlig bønn for ham og Herren hørte deres rop for Peter, for se med ett sto en Herrens engel der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: "Skynd deg og stå opp!" Og straks falt lenkene av hendene hans og han kunne bevege seg fritt. Engelen sa da til ham at han skulle spenne beltet om seg og ta på skoene sine! Han gjorde som engelen sa. Videre sa engelen til ham at han skulle ta kappen om seg, for så følge etter ham! Peter gjorde i alt og ett det som engelen sa til ham og gikk ut og fulgte etter ham.
Men Peter forsto ikke at det som engelen gjorde, var en virkelighet, men han trodde at han så et syn. Selv da de gikk forbi både den første og den andre vakten, gikk det ikke opp for ham at han gikk i virkeligheten. Selv ikke da de kom til jernporten som førte dem ut til byen. For porten åpnet seg av seg selv og ut gikk de.  De fortsatte å gå én gate til endes, men plutselig forsvant engelen for Peter. Først da kom Peter til seg selv og sa følgende:
"Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på." Agj 12,11.

Da virkeligheten gikk opp for Peter, gikk han direkte til Marias hus. Maria var mor til Johannes med tilnavnet Markus og i hennes hus var mange samlet i bønn for ham. Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. Men da hun kjente igjen Peter sin stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren for ham, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa da til henne at hun var fra sans og samling! Men det forsikret hun dem, at slik var det. Da sa de at det var hans engel! Imens fortsatte Peter med å banke på døren. De åpnet da døren og fikk se at det var Peter. De ble ute av seg selv av bare undring. Men Peter ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han ba dem fortelle dette til Jakob, Jesu bror, og til brødrene. Han gikk så bort fra dem og dro til et annet sted.
Denne historien forteller oss at ingenting er umulig for Gud, når han griper inn og utfrir sine vitner fra fiendens armer. Med det vaktholdet som Peter hadde rundt seg var det menneskelig sett umulig å komme seg løs fra dem. Men her grep Gud inn direkte med å sende en engel til fengslet hvor Peter ble holdt som fange. Hvorfor gjør ikke Herren alltid dette når noen av hans disipler blir grepet og satt i fengsel? Svaret på dette spørsmålet tror jeg Jesus har i det han ligger på kne ved en stein i Getsemanehagen , hvor han sier til sin Far :
"...Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil." Matt 26,39.

Den gangen var det ikke mulig pga at skriften skulle oppfylles , jfr.Jesaja 53,5 :

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom."

".... Salig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. Frukten av dine henders arbeid får du nyte. Salig er du, og det går deg vel. Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn er som oljekvister rundt om ditt bord. Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren. Herren skal velsigne deg fra Sion. Med glede skal du se Jerusalems lykke alle ditt livs dager. Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!  Salme 128.

Guds ord er ikke bundet. "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd," sier forfatteren av Hebr 4,12. Hvordan skal en så få dagens drypp til å passe inn i vårt moderne samfunn?

Salmisten sier at salig er hver den som frykter Herren, ja, som vandrer på hans veier. Du vet det koster deg alt å følge på Herrens veier. Jesus sier i Lukas 9,23 :
"...Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg."

Men om du nå bestemmer deg for å gå på Herrens veier, så vil du få nyte frukten av dine henders arbeid. Du blir velsignet og det vil gå deg godt. Salmisten har nok en familiemann i sine tanker, da han sier at hustruen er som et fruktbart vintre der inne i hans hus. Likeledes er barna hans som oljekvister rundt om hans bord. Alt dette er som et resultat av at de er velsignet av Herren fra Sion. Du skal også få se barn av dine barn, altså dine barnebarn. Salmisten avslutter salmen med "Fred være over Israel!"
Min hustru og jeg er vel i den siste generasjonen i vårt land som fikk valgmuligheter til å velge modellen til salmisten, som på hans tid var udiskutabel, nemlig om hun skulle få lov å ha jobben sin i sitt eget hjem, sammen med barna. Vi var begge i gode yrker og da var det utenkelig å slutte i jobben for oss. Men da vi ble gift og barna kom til en etter en, ble det ikke noen diskusjon mellom min hustru og meg. Hun mistet lysten til å jobbe ute i arbeidslivet da vårt første barn kom til verden, så da måtte en ny arbeidsrytmne til for oss. Men du for en velsignelse det ble for hele vår familie. Vi la hver dag over i Herrens hender og han velsignet oss og rettledet oss. Når økonomien minket , så øket velsignelsene deretter og da fikk en nyte frukten av våre henders arbeid.
Og vi har fått se barn av våre barn slik som salmisten lover den som frykter Herren.
Guds ord er levende og virksomt og er dessuten skarpere enn noe tveegget sverd. I gamle dager så var der mer samsvar mellom Bibelens ord og folks levemåter. Men så kom vi til det 1900.hundreåret hvor den vestlige halvkulen ble innvadert av nye oppfinnelser, som endret arbeidsmønsteret til mannen og kvinnen. Det ble mer og mer likestilling mellom mann og kvinne, og øket velstand kom etter den siste verdenskrigen. Slagordet ble "hele folket i arbeid". Dette skapte arbeidsplasser og kvinnene ble mer og mer presset ut fra hjem og barn for å jobbe ute. Kvinnene fikk en dobbel rolle, først på jobben, så hjemmearbeidet. I dette århundre så er deling av hjemmearbeidet kommet mer i fokus, slik at mannen deltar mer aktivt. Men resultatet av hele denne omveltningen i vårt samfunn har blitt økning i aborter, oppløsning av ekteskap, samboerskap, moraloppløsning av våre faste normer som er basert på de 10 bud.
Guds ord er levende og beskriver vår tids utvikling i Mika 2,9-10(2011):

"Kvinnene i folket mitt  driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære  fra småbarna hennes. Stå opp og gå! For dette er ikke noe hvilested. Fordi det er urent, skal det ødelegges,og ødeleggelsen er voldsom."

Til ettertanke! Ha en god helg!
Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

 "Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting" Salme 34,10

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn," sier Joh 1,12. Regnes vi da som hellige?
Da gir 1 Pet 1,16 oss svaret: "For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig."
Om vi tar dagens drypp til oss, så skulle vi frykte Herren, og lovnaden fra Herren skulle da bli, at vi ikke skal mangle noen ting.

Hvordan skal vi da tolke våre erfaringer ? Hver gang det kommer en uventet utgift, så er det noen ganger at lønnskontoen er tom. Hva da med dagens drypp?
Mener du at skriftordet er feil noen ganger? Skriften er hellig og Jesus er sannheten, samt at han er Ordet. Da må det være feil hos oss om vi mangler noe.

Samuels folk dro ut i krig imot filisterne og etter at fienden var slått, tok Samuel en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser og sa: "Hittil har Herren hjulpet oss." 1 Samuel 7,12.

Hvilken erfaring har du til dagens drypp? Kan du si amen, dvs det er sant. Om vi frykter Herren vår Gud, så vil vi alltid være over i enhver situasjon. Men da søker vi Herren hver dag, tar til oss av hans Ord og ikke haster av sted til dagens gjøremål før du kjenner freden i ditt hjerte.

Husker en sang fra min ungdom, at manglet du penger, så kunne du bare komme til "onkel", gamle "onkel" for å stampe klokker og klær.
De fleste av oss har nok søkt banken om lån, når vi ikke så noen annen utvei på problemet. Men da går vi "manuelt" fram på grunn av manglende tro på Guds løfter.
Nei, åssen i all verden skulle vi fått kjøpt hus om vi ikke tok opp lån til kjøpet? Nei, si det!
Det er min erfaring at i slike ting er det ikke like lett å tro at Herren vil gi oss alt vi trenger, men jeg skal være den første til å innrømme at troen ligger etter i slike tilfeller. Da minnes jeg mannen som kom til Jesus og bad om hjelp . Jesus sa da til ham: "Om du kan tro, alt er mulig for den som tror." Straks ropte guttens far: "Jeg tror! Hjelp min vantro!" Mark 9,24.

Hvorfor er det lettere å be om småpenger av Jesus enn de store tusenlappene? Skulle ikke det være det samme for Jesus å gi oss hva vi ber om etter hans vilje?
Har opplevet å ha fått penger fra uventet hold, akkurat tidsnok. Da takker en Gud for hans godhet mot oss. Men de gangene som Gud ikke svarer oss slik vi hadde ønsket, hva gjør vi da. Mister vi da troen og motet på Guds allmakt? Ordspråkene 24, vers 10 (BM85)sier :
"Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke."

Jeg avslutter med ordene fra Salomos Ordspråk 16,20: "Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig."

"Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo! "1 Mos 18,15.

Abraham satt en varm solskinnsdag i teltåpningen og da han løftet sine øyne,fikk han se tre menn som sto foran ham. Abraham stelte i stand et måltid for de tre mennene, og han stod og så på dem da de spiste,som var Herren og to engler. Da sa de til Abraham :
"Hvor er Sara, din kone?" Han sa: "Der inne i teltet."
Og han (Herren) sa: "Jeg vil komme tilbake til deg på denne tiden neste år, og se, da skal Sara, din kone, ha en sønn."  Sara hørte dette i teltdøren, som var bak ham. Nå var Abraham og
Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.
Derfor lo Sara ved seg selv og sa: "Skulle jeg, når jeg er blitt gammel, føle lyst - og herren min er også gammel!"
Da sa Herren til Abraham: "Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? Skulle noen ting være umulig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn."

Sara nektet og sa: "Jeg lo ikke!" For hun var redd. Da sa han: "Jo, du lo!"

Denne fortellingen gir oss en ettertanke. Er du blant dem som ikke kan innrømme en feil som du har gjort eller ord som du har sagt? Mange ganger kan vi si noe om en tredje person til en annen person, som ikke er oppbyggende, men rett og slett løgn på denne tredje personen. Så kommer
anledningen da den andre personen møter den som sa noe uriktig om den tredje personen, samt at den tredje personen også er tilstede. Da kan ikke den andre personen dy seg, han må konfrontere uttalelsen som ble sagt om den tredje personen med ham som sa det. Den tredje personen hører hva som sies, og nekter for at dette er sant, men ren løgn.

Hva skjer så videre med han som kom med uttalelsene om den tredje personen? Jo, han nekter blankt for at han aldri har sagt dette om personen. Den andre står bare og måper på ham og

utbryter :
"Jo, det var akkurat de ordene som jeg nettopp sa, som du brukte den dagen om X."  Påstand mot påstand ble resultatet, men personen som løy visste i sitt indre at uttalelsen til den andre personen var riktig, men unnlot å bekjenne sin feil. Han bad ikke den tredje personen om tilgivelse for sin løgn, men gjorde den andre personen til løgner overfor den tredje personen, som var "offeret" for løgnen.

Er der noen som kjenner seg igjen? Nødløgner brukes all for ofte blant oss kristne også, vi skulle ha lært oss å innrømme våre feil. For det var jo det som førte oss til Golgata kors, vi bøyde våre kne innfor Sannheten, Jesus Kristus, og bad om nåde, tilgivelse for våre synder. Å, tenk, han tilga oss alt
sammen.
Når han har tilgitt oss våre feil, da skylder vi å tilgi våre skyldnere. Vi må ikke bli redd for å innrømme sannheten av ord som ble sagt, da vil det bare "balle på seg" og det kan til slutt føre til forherdelse, slik at du tror løgnen framfor sannheten.

Ordspråket sier, "at sier du en løgn lenge nok, så vil det bli en sannhet for omverden."

Kan vi lære å si: Tilgi meg, jeg løy om deg!

Sara lærte det ikke da, men trolig etter at Herren sa til henne : "Jo, du lo!"

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker," Salmene 139,23.

«Hvem kan gå opp på Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser.» Salme 24,3-5.

Liker du å bli regnet med når noen ber inn til festelige sammenkomster?  Ja, her vil svarene bli som folkene, vidt forskjellige svar. Noen elsker å komme sammen, andre kvir seg for å møte folk i de store sammenhenger, mens noen synes det er bra at noen bryr seg, bare de ikke spør meg.
Jesus tok opp en innbydelse i Luk 14, 16-24, etter at en av gjestene som var i et selskap, hvor også Jesus var, utbrøt til Jesus:

«Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men da sa Jesus til ham:

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.  Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’  Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’» 

Dagens drypp er hentet fra en salme, og salmisten stiller spørsmål og men han gir oss svarene også.
Hvem kan gå opp på Herrens fjell, og hvem får stå på hans hellige sted? Spør salmisten. Jo, sier han, den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed. Hvem kan oppfylle de kravene? Nei, det er umenneskelig å greie. Da er det godt å vite om en som har løst den oppgaven for oss, nemlig Jesus Kristus, Guds sønn. Han har skyldfrie hender og et rent hjerte, han lengter ikke etter å lyve, ei heller å sverge falsk ed.
Jesus kom til Jorden for vel 2000 år siden, han ble født som et lite barn, men kom fra sin Far i himmelen, for han var og er Guds sønn. Hans egne tok ikke imot ham, men de fikk han korsfestet og der døde han på korset på Golgatahøyden. Men som den rene og skyldfrie mann som han var, tok han livet sitt tilbake, han stod opp fra graven legemlig med et oppstandelselegeme. Han lever i all evighet og det er faktisk Jesus som innbyr oss til å være med ham opp på Herrens fjell.
Derfor lyder innbydelsen fra Jesus i Matt 11,28-30 :

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Så da har du fått anledning til bestige Herrens fjell og får stå på hans hellige sted, sammen med frelseren Jesus Kristus. Dette har vi ikke fortjent, men det er kun av nåde vi har fått den innbydelsen. Skulle ikke alle mennesker slutte seg til denne vandringen mot Herrens fjell? Ren og rettferdig og himmelen verdig pga Jesu forsoningsdød og oppstandelse.
"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?" Rom 8,35

"Så bygde vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve høyde. Og folket hadde godt mot på arbeidet. Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og
asjdodittene hørte at det gikk fremover med utbedringen av Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, ble de meget vrede. " Neh 4,6.

Profeten Nehemja fikk et oppdrag med å bygge opp de nedrevne murene som var rundt Jerusalem. Murene var et vern imot fiendene som ville innta byen. Byen hadde ligger uten murer i ca 70 år, for i denne tiden var folket i Israel bortført til Babylon, bare noen få ble tilbake av fienden. Men nå var tiden kommet da folket skulle få komme hjem igjen. En mur er et synlig bevis på et vern mot uøskede inntrengere, de møter veggen. Skal du komme over muren så må du ha hjelpemidler med deg. Opp på muren gikk der alltid vektere med våpen, for å ta de menneskene som prøvet seg å komme seg opp og inn i byen.

I dagens drypp var arbeiderne på muren kommet opp til halve høyden av murens fulle høyde. Arbeiderne hadde godt mot, og så nok fram til fullendelsen av muren. Men når alt gikk så strykende godt, da kom også de som ikke var enige at muren skulle bygges opp igjen. De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og lage forvirring der. Men da ba arbeiderne til sin Gud, og de stilte ut vaktposter mot dem dag og natt til vern mot dem. Da sa jødene:
"Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren."
Og motstandere deres sa:
"De må ikke få vite eller merke noe før vi står midt iblant dem og hogger dem ned og slik gjør ende på arbeidet."

Jødene som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og sa til profeten Nehemjas folk vel ti ganger: "Hvor dere vender dere hen, så vil de angripe oss!"
Men da stilte Nehemja opp folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene,og han stilte dem opp etter deres ætter med sine sverd og spyd og buer. Og da Nehemja så dem
oppstilt, gikk han fram og sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: "Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige. Og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem!"
Da deres fiender hørte at de hadde fått vite om planene deres, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte alle Nehemjas folk tilbake til muren, hver til sitt arbeid. Fra den dagen var bare halvparten av Nehemjas unge menn på arbeidet, mens den andre halvparten av dem sto der med
sine spyd, skjold, buer og brynjer. Høvdingene sto så bakenfor hele Judas folk. De som bygde på muren, og bærerne med sine byrder, de utførte arbeidet med den ene hånden, og med den andre holdt de våpenet sitt. Hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet til siden mens han arbeidet. Og hornblåseren sto ved siden av Nehemja. Nehemja sa til stormennene og forstanderne og til hele
folket:
"Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre. På det stedet hvor dere hører hornet lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss."
Slik arbeidet de da på verket mens halvdelen sto der med spydene sine, fra morgenrøden rant opp til stjernene kom fram. På samme tid sa Nehemja til folket:
"Hver mann og hans tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen."
Og verken Nehemja eller hans brødre eller hans tjenere eller vaktmennene som fulgte ham, kom av klærne. Hver mann hadde sitt våpen hos seg, og vann. De var beredt til å møte fiendene til en hver tid på døgnet. Resultatet til slutt ble at hele arbeidet på muren ble fullført. Da de begynte å bygge
muren, så var det alle portene i muren som ble gjort i stand av flere forskjellige arbeidslag, de ble ledet av forskjellige menn som Nehemja hadde fått med seg til å bygge opp muren. Fiendene likte ikke at muren skulle gjenoppstå,  og de sa:  "Hva er det dere gjør der? Vil dere sette dere opp mot kongen?"
Men da sa Nehemja til dem: "Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem."

Ser dere likheten av vår situasjon i kristenheten i dag. Flere og flere "menigheter" oppstår og bygger på "muren" i dag, slik at snart vil "muren" være fullført, slik Jesus sier i Matteus 24,14:
"Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme."

Da "muren", evangeliet, er forkynt over hele verden for alle folkeslag, da vil Jesus sine ord i hans bønn til sin Far være oppfylt :

"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg." Joh 17,20-23.

Ha en god ny arbeidsuke i Guds rike!

"Hvorfor bedømmes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp døde? Jeg for min del mente at det var min plikt å kjempe mot Jesu, nasareerens navn. Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra yppersteprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og når de ble dødsdømt, ga jeg min stemme for det. Omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved pinsler til å spotte. Og jeg raste slik imot dem at jeg forfulgte dem like til byer i utlandet. Under dette dro jeg også til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene."  Agj
26,8-12

Hva er forskjellen på en direkte sending via radio eller en tv -sending fra et opptak som tidligere har blitt sendt på direkten?
Jo, en direktesending framfører alt som blir sagt der og da. Det nytter ikke å si at jeg mente ikke å si det jeg sa, ordene gikk ut på luften og alle seere og mottakere hørte det. Et opptak som sendes trenger ikke å være kopi av et direkte sendt program, for det som sendes er "klippet" for "unoter" som en ikke vil ha med i reprisen. Paulus står i dagens drypp framfor kong Agrippa i en direkte

sending, men han forteller fra en tidligere sending, men nå i redigert utgave. Han forteller om sin bakgrunn før han møtte frelseren Jesus. Han var representant, utsendt fra yppersteprestene i Jerusalem, til å arrestere de hellige som trodde på Jesus som Messias.  Yppersteprestene var jo Guds representanter for sitt folk, jødene, de skulle håndheve Moseloven, men hva nyttet det da de ikke kjente Guds sønn, Jesus. Han ble født som et vanlig barn til jorden av en kvinne, men tidlig ga Jesus til kjenne hvem han var og hvor han kom fra. Men hans egne tok ikke imot ham, de som var satt som forvaltere av Guds ord.
Yppersteprestene med de skriftlærte og andre skrifttroende  ventet også på at Messias en dag skulle komme til dem, men da han kom og senere gjorde sine Fars gjerninger blant sine egne, ble han trodd av mange mennesker, men de som satt som "daglige ledere" av Guds forvaltning avviste ham som en besatt og løgner. Han var iallefall ikke den Messias som de ventet på , for han skulle komme fra Betlehem og fra Davids ætt.

Men nå kommer Paulus til hendelsen som omvendte ham fra forfølger til følger av Jesus og han taler nå frimodig til kong Agrippa :

"Men midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg. Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg." Agj
26,13-18.

Paulus ble overbevist om at han hadde tatt feil i sin tro, Jesus var og er Messias.  I blinde  leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus. Og da Paulus bad til Gud, så han i et syn  en mann som hette Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. 
Slik gikk det også.  Siden ble Paulus en apostel til Jesus og han fikk samme behandling av sine egne, som Jesus hadde fått før ham. Oppdraget som Paulus fikk av Jesus var at han skulle  fri ham ut fra sitt folk og fra hedningene, som  Jesus ville sende ham til. Dette skulle skje for at han skulle åpne deres øyne, så de kunne vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kunne få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som var helliget ved troen på Jesus.

I dag har vi som er Jesus sine disipler fått samme oppdrag . Vi er satt fri fra verdens mørke til Jesus, som er verdens lys, og har fått syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på
Jesus.
Vi skulle alle lengte mot det samme mål som de første kristne hadde, nemlig  det som vi leser i Agj 4,32a : 

"Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel." 

God helg!