«Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.» 1.Pet 4,11

Jeg hørte på en ung forkynner fra Amerika, men som virker som misjonær i Afrika og Sør-Amerika. Han sa klart ifra at han var ikke kommet til ungdommene på kveldens møte for å bli populær og tale til dem ord som de ville like å høre. Nei, han ville kun tale Guds ord uten å smiske seg inn med tilhørerne, det ville bare føre dem enda lenger bort fra Jesus Kristus.

Spørsmålet hans var om tilhørerne forstod Jesu ord , at porten er trang og veien er smal som fører til livet, og få er de som finner den. «For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt 7,14.

Konklusjonen hans var at vi kristne lever som verden, statistikken viser ingen forskjell på en kristen og en ufrelst. Han formante alle til å gå inn i seg selv og ransake livet som de lever. Kan en kjenne treet på fruktene?

«På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?» Matt 7,16

En gang frelst, ikke alltid frelst, men vi må som Paulus sier til Filipperne 2,12:

«Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.»

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6

Forløpet til dagens drypp kommer fra Jesus oppmuntrende ord til sine disipler, hvor han sa at hjertene deres ikke måtte forferdes , men at de måtte tro på Gud, og tro på ham! Så forteller Jesus om sin Fars hus som har mange rom. Hvis det ikke hadde vært slik, så ville Jesus sagt de det. For nå skulle han dra bort fra disiplene og gjøre i stand et sted for dem. Og når det arbeidet var gjort, så ville Jesus komme igjen og ta sine disipler til seg. For at også de(troende) skal være der hvor han er. Jesus mente disiplene visste veien dit han gikk, men disippelen Tomas sa da til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sa da teksten i dagens drypp.

Hvordan er det med hans disipler i dag, vet vi veien til Farshuset?

- Leste nylig om en som hadde vandret på troens vei nesten hele sitt liv. Han hadde dannet mange nye menigheter og tusentall av mennesker var kommet til tro på Jesus. Men så kom «Thomas» tvilen inn i hans tanker. Var han på rett vei i det trosgrunnlaget han hadde forfektet hele sitt voksne liv eller var det et annet samfunn som satt inne med «den rette læren»?

Konklusjonen hans ble en snuoperasjon i liv og lære, han sa sine «disipler» farvel og ble opptatt som medlem i Den Katolske Kirke.

- Straks etter kom jeg over en som hadde levd hele sitt voksne liv som katolikk , han var en av de mest framstående teologene og predikantene i den mektige jesuittordenen. Han sier følgende :

«Jeg må være oppriktig mot min samvittighet for Gud, og jeg kan ikke fortsette å spille denne komedie å forkynne læresetninger som jeg ikke tror på lenger.. Jeg fikk erfare en slik fred, glede og klarhet i mitt indre som jeg aldri har kjent tidligere. Jeg vil følge evangeliet i dets renhet og apostlenes lære og utelate alle senere, menneskelige tillegg. Jeg ser at den katolske kirken er kommet langt bort fra Guds ord. Kirken — «.vår hellige mor» — har stilt seg selv i forgrunnen og opptar den plassen som Bibelen skulle ha, og det katolske presteskapet har inntatt den plassen som tilkommer bare Jesus Kristus selv. Frukten av mine botsøvelser dette år er at jeg er blitt helt befestet i Jesu Kristi sannhet, og at jeg har bestemt meg for å forlate den katolske religionen.»

«Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Apgj 9,5

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.» 1 Kor 10,1-4

En ny uke er begynt og ingen vet hva den vil bringe av gleder og sorger, men da er det godt å minnes Paulus sine ord i Rom 14,8: «For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.» Er der noen bedre livsgaranti å få?

Dagens drypp forteller om jødenes vandring med Herren etter de var kommet ut fra trelldommen i Egypt, men så møtte de nye overraskelser på vandringen. Men Kristus, klippen, ga dem alle den åndelige drikk, de fikk alle den samme åndelige maten å ete. De ble alle døpt til Moses i skyen og i havet.

Hva med oss troende i dag? Jo, på samme måte som de blir også vi døpt til Jesus gjennom dåpens grav, og vi anerkjenner Jesus som vår Herre og frelser. Rødehavet skilte Israelsfolket og Egypterne (vårt trelleliv - verden). Slik blir også dåpen et skille mellom det gamle og det nye livet. Fra et liv under syndens og kjødets trelldom til et liv i frihet og lydighet mot Jesus. Dette er ingen ørkenvandring, men en vandring inn i Guds løfter, et seiersliv.

Dåpen er derfor det viktigste steget inn på lydighetsveien med Jesus, fordi vi gir våre liv fullstendig over i Jesu hender av vår egen frie vilje. Mange kommer derfor ikke inn i den helheten som Gud har for dem. De er alle frelst og har evig liv, men de blir værende på den andre siden av "Rødehavet" . De roper til Gud om beskyttelse mot fienden ,som kommer etter dem og Herren beskytter dem med "skystøtten". Men Herren har åpnet en vei gjennom "Rødehavet" også i dag for sine barn, slik at du kan gå med Jesus Kristus og kan komme inn i helheten av Hans fullkomne plan, og det er dåpens vei.

«idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.» Kol 2,12.

«Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte» (2 Krøn 16,9).

Er du på nett? Ja, er du det, så kan du koble deg opp og du kan kommunisere med hele verden. Ved hjelp av GPS og satellittsystemer kan du finne ut nøyaktig  hvor  i verden du  befinner deg til enhver tid . Du legger spor etter deg ved å bruke disse kommunikasjonssystemer, og politiet kan bruke disse data for å finne personer som er savnet etc. Mobilen brukes av alle og enhver i dag. Går du på tur i skog og mark, så oppdager du at flere turgående snakker i mobilen. Barn, ungdom, voksne og eldre har alle mobiler med seg overalt hvor de oppholder seg.

Slik er det også med Gud. Han har det beste abonnementet å gi oss, pluss at det koster deg ingen ting. Gud gir oss et fullkomment overvåkningssystem. Det blir ikke brukt til en tvilsom kontroll, men til det gode, for å styrke og støtte og hjelpe dem som stoler på Gud. Guds mobil kalles bønn og er til rådighet over alt der du befinner deg. Ved en jordisk mobil må en lade opp batteriet etter en tid om en skal bruke den, slik er det også med «Guds bønnemobil», den virker best når du har ladet deg opp på Guds ord og det daglige fellesskapet med Jesus.

Bønnens makt er helt utenkelig, den bryter lenker og setter fanger fri. I mange situasjoner er din mobil ikke i stand til å nå dem som ikke har slått på mobilen sin, da er det bare Guds mobil som fungerer. Mange ganger har jeg opplevet ting i min nærmeste krets, hvor mobilen til vedkommende var slått av og vedkommende kunne dermed ikke nåes. Da var det bare Guds mobil som kunne nå fram til vedkommende. Ved å be Jesus om å hjelp til å få kontakt med vedkommende, kjente jeg snart i mitt indre fred og ingen fare. Andre ganger fikk jeg ikke fred før jeg hadde brukt «bønnemobilen» fortløpende i flere minutter, plutselig kom freden i mitt indre og da var det ikke lenge før vedkommende ringte i den jordiske mobilen.

«Hør når jeg roper om hjelp, min konge og min Gud! For til deg ber jeg.» Sal 5,3

Ha god kommunikasjonshelg med Herren og husk at han er på nett til alle døgnets timer.

«Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10,10

Det fins en ond makt i tilværelsen vår på denne jord, han kalles satan og djevelen. Han er «Tyven» som dagens drypp taler om.

Denne «Tyven» – satan – fikk Judas til å svike Jesus for 30 sølvpenger. Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, og sa: «Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod!» Men de sa: «Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.» Men «Tyven» lurte ham igjen med at Judas gikk og hengte seg. Hadde han gjort som Peter som benektet tre ganger på at han ikke kjente Jesus, men da han siden oppdaget hva «Tyven» hadde fått han til, angret han bittert og gikk bort og gråt. Siden møtte han Jesus igjen, som da spurte ham tre ganger om Peter elsket Ham. Til slutt brast det ut av Peter: .. «Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær».

Satan er en løgner og tyv , men i opphavet var han faktisk en salvet kjerub i himmelen. Han var en lovsanger i Herrens arme, men så gjorde han opprør mot Gud, han ville opphøye seg selv som gud. Det resulterte i at han ble kastet ut av himmelen sammen med en tredjedel av englene. Esek 28 og Åp 12. Satan vet at han har liten tid igjen på denne jord, og derfor er han så aktiv for å lure og stjele bort troen på Jesus i oss mennesker som tror på Jesus som vår frelser. Satan innbiller menneskene at han er frelseren som har all makt på jorden, han gjør seg om til en lysende engel og selv den

troende går fem på mange ganger. Men om vi faller så står vi opp igjen i Jesu navn, han tilgir oss våre feil, og leder oss til hvilens vann som gjør godt for vår sjel. Jesus seiret over satan på korset, han tok vår straff på seg, og dermed kan vi alle bli fri satans lenker som binder de ufrelste .

«Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere?» Apgj 19,15.

«Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit.» Ef 3,8-12

Paulus fikk det ærefylte oppdrag av Jesus Kristus å bringe Guds frelsesplan fram i lyset. Det mysteriet hadde vært skjult fra evighet av hos Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus og som Gud nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. Det er i Jesus vi har frimodighet, og i troen på ham får vi komme fram for Gud med tillit og når våre livsdager er slutt her på jorden, så gir Jesus oss adgang like inn i himmelen. Derfor må vi omvende oss fra synden og gi våre liv til Jesus Kristus, han som er troens opphavsmann og vår frelser og forløser. Han tror vi på, han vil vi tjene med våre liv i hverdag og helg! Hver dag må vi ta vårt kors opp , og følge etter Jesus.

«Han tek ikkje glansen av livet, Den Frelsar som kallar på deg. Først då kan for alvor du leva Når han får deg fylgja på veg. Du høyrer dei dårande røyster Som lovar deg gullglim og glans, Men ingen legg lys over vegen Som Jesus og kjærleiken hans. Han hjelper i brattaste bakkar Og stør deg når vegen vert smal. Han signar dei sollyse sletter Og lyser i dødsskuggens dal. Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brottsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land. Han tek ikkje glansen av livet, Han gyller din morgon og kveld Og opnar ei dør til dei salar Der æveleg høgtid du held.» (Tekst: Trygve Bjerkheim)

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle je+g frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?» Sal 27,1

«Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord! Jeg vil gi svar til dem som håner meg, for jeg setter min lit til ditt ord. Ta da ikke sannhets ord bort fra min munn! For jeg venter på dine dommer. Jeg vil holde din lov stadig, evig og alltid. La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem. Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.» Salme 119,41-48.

I dag fyller vår konge, Harald V, 80 år. Jeg tenkte min hyllest til dagen hans måtte være dagens drypp, hvor salmisten sier:

«La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem.Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.»

Herre, la din nåde komme til kong Harald V, din frelse etter ditt ord! La kong Harald gi svar til dem som håner ham, slik at han setter sin lit til ditt ord, Herre! Ta da ikke sannhets ord bort fra kong Harald V munn! Vi gratulerer vår konge med dagen!

«Gud sign vår konge god!Sign ham med kraft og motsign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd,knytt med din sterke hånd

hellige troskapsbåndom folk og drott!»

«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!»1 Kor 10,12 

Har du prøvd å gå på line . Det er en av de herligste og klassiske kunster, skrev en på nettet.  Du setter opp en line mellom to trær og så er det bare å gå på lina mellom de to trærne . Hva er det første du oppdager ? At det er lettere sagt enn gjort . Du må øve deg i å balansere og du finner snart ut at det er lettere å gå på en strek på jorden enn å kontrollere kroppen på en line. Når du skal gå på en line så må du ha blikket festet på et fast punkt foran deg. Ser du ned så vil du snart komme utav balansen og du faller ned fra lina. Det samme vil skje om du ser snart på den venstre siden, for så å skifte blikket til den høyre siden. Du vil komme utav balansen og falle ned.

Hvordan er det med oss som kristne mennesker? Dagens drypp henviser oss til ikke å tro at vi står støtt på vår vandring uansett , plutselig er fallet der og du må bekjenne : Jeg falt, beklager! Om du derimot fester blikket ditt bare på Jesus, så vil du ikke falle i ditt trosforhold med Ham. I vår tid med alt «søppel»  omkring en ,som kan få en til å komme bort fra troen på Jesus, da er det viktig å ha blikket festet på Jesus.

Apostlenes gjerninger 2,2 viser til Davids erfaring med å ha blikket festet på Herren:

..»Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.»

«Hvordan skal den unge holde sin stiren? Ved å holdeseg etter ditt ord.» Sal 119,9

Livet kan by på mange utfordringer og særlig for de unge i dag, som er fremtiden for land og folk. Derfor spør salmisten om hvordan skal den unge holde sitt liv rent ? Jo, svarer han, ved å holde seg etter Herrens ord.

Det kan være lettere sagt enn gjort i dagens hverdag hvor alt skal skje med fart og kunnskap om alle ting. Barn får ikke være barn i sin oppvekst, de tas ut av hjemmet på dagtid og kjøres til en barnehage. Her begynner dagliglivet fra 1 års alder og gjerne før , inntil barnet fortsetter på barneskolen, ungdomsskolen, videregående etc.

Da er det enda noen igjen som vil jobbe med kroppen, de liker ikke mer skolegang. Men også her må en ha skolegang med yrkesrettede fag, de må tenke allerede på videregående hvilken retning de ønsker å ta utdannelse i. Snekker, murer, sveiser, gårdsarbeider, barnehageassistent etc, felles for de yrkene er praktisk arbeid. Lykkes de unge i denne fasen i livet, så vil de også som en kristen, se at dagens drypp er sant. Det gjelder å holde seg etter Guds ord, selv om fristelsene kan bli store. Men om en faller, så reiser en seg igjen og kommer opp på den faste stien igjen. Jesus er trofast, selv om vi svikter ham. Han tilgir den som ber om tilgivelse for sine feiltrinn.

Hva med oss som er eldre? Skal vi gjøre noe mer enn de unge for å holde oss på stien som fører hjem til himmelen? Nei, om en kom inn på stien i moden alder, så må en holde seg på samme sti, som de unge som har tatt bestemmelsen om å følge Jesus som sin frelser. Stiens endemål er nemlig å komme til himmelen og der trenges ikke verdens visdom for å komme seg inn, men et hjerte som har tatt imot Jesus, som sin frelser og herre. Denne avgjørelsen betyr full overgivelsen i Jesu hender, slik at du tar opp ditt kors for å følge ham resten av livet ditt her på jord.

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Rom 8,1

«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Matt 16,18 -19.

Jesus var nå kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, da Jesus spurte disiplene sine om hvem folket sa at Menneskesønnen var? De sa at noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Men Jesus spurte så disiplene om hvem de trodde at han var? Simon Peter sa da til Jesus: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus sa da til ham:

«Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.»

Så kommer dagens drypp inn med hva Jesus sa videre til Peter. Jesus bød disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias.

Peter bekjente at Jesus er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus sa til Peter at det hadde han ikke funnet på av seg selv, men det var noe Far i himmelen har åpenbart for ham. Peters egentlige navn var Simon. Når Jesus kaller ham Peter, som betyr fjell eller steinblokk, og sier at han vil bygge sin menighet på denne klippen, grunnvollen. Paulus sier det slik i 1 Korinter 3:10-11:

«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvollsom en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annengrunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»

Den katolske kirke mener at Peter var den første paven i Rom og at alle paver deretter har fått sitt oppdrag eller “primat” fra Peter og den myndighet Jesus gav han. Noe historisk grunnlag for at Peter hadde noen paverolle i Rom finnes ikke. Han kom riktignok til Rom de siste årene han levde og led martyrdøden der, ikke fordi han var pave, men fordi han trodde på Jesus Kristus som Guds sønn. Av evangeliene går det fram at Peter var gift, noe som en pave ikke kan være. Jesus sier om sin menighet på jorden i Johannes 10,16:

«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.»

«Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som fårutenhyrde.» Matt 9:36.

Etter Kirkerådets flertallsvedtak i sams vielseritual for mann/mann og kvinne/kvinne og kvinne/mann meldte flere seg ut som medlemmer i kirken. Nå leter de etter en ny menighet som skal bli det nye åndelige hjemmet deres. En sa det slik:

«Den norske kirke har i alle år vært mitt åndelige hjem. Nå er jeg blitt hjemløs. Men jeg ønsker ikke å forbli en kirkeløs frilanser. Så nå må jeg finne et annet sted, sier han. Men hvilken menighet dette blir, det vet han ikke ennå. ..Han innser at det blir vanskeligere for bibeltro kristne som bor ute på bygdene i Norge, siden folkekirken der ofte er det eneste alternativet.»

En annen skriver :

«Den norske kirke har valgt bort Bibelen, Guds Ord, der verden angriper hardest i øyeblikket, for å sitere Luther. Kirkemøtet sitt vedtak om ekteskapsliturgi gjør at kirken skal brukes til å velsigne det som Guds Ord kaller synd.
For mange var dette det endelige punktet hvor samvittigheten gjør det umulig å bli stående som medlem. For mange er det anfektende at den kirken de tilhører, er hoppet av, på tross av at de selv har en god lokal menighet med en bibeltro prest.»

En tredje person uttalte:

«Det er en smertens og nederlagets dag for meg. Etter mange års direkte kamp mot avkristningen av ekteskapet, ser jeg ikke i dag noen annen måte å ta avstand fra Dnks ukristelige liturgi på, enn å melde meg ut. Å bli stående i Dnk ville være å godta den ukristelige liturgien, og det verken kan eller vil jeg.»

«Jegerdengode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,» Joh 10,14

«..Gud står i Guds menighet, midt iblant guder holder han dom: Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela. Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler.» Salme 82, 1-5

Salmisten Asaf sier hvilken oppgave vi som «guder» har i Guds menighet. Oppgavene er:

* Slutt å dømme urettferdig!

* Slutt å holde med de ugudelige!

* Vern den ringe og farløse!

* La den elendige og fattige få sinn rett!

* Redd den ringe og fattige!

* La oss frelse ham fra de ugudeliges hånd! For de skjønner ingenting og de går i mørke.

* Vit at alle jordens grunnvoller vakler

Etter kirkemøte i Trondheim 30.1.2017 skrev en avisleder bl.a. følgende:

«Den norske kirke har valgt bort Bibelen, Guds Ord, der verden angriper hardest i øyeblikket, for å sitere Luther. Kirkemøtet sitt vedtak om ekteskapsliturgi gjør at kirken skal brukes til å velsigne det som Guds Ord kaller synd. For mange var dette det endelige punktet hvor samvittigheten gjør det umulig å bli stående som medlem. For mange er det anfektende at den kirken de tilhører, er hoppet av, på tross av at de selv har en god lokal menighet med en bibeltro prest.»

«Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.» 1 Kor 10,32-33.

«Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt - ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven.» 2 Kor 13,7

Paulus var en skriftlærd mann som la vekt på hva som «står skrevet» i de jødiske skriftene. Han forkynte Ordet om korset hvor han kom. Jesus var begynnelsen og slutten for ham. Han fikk en tjeneste som apostel, tildelt av Jesus selv. Han fikk vite at jobben hans ville koste ham alt, men han sa seg villig til å utføre det arbeidet som Jesus la på han.

Etter de første apostlenes tid kom der mange som falske lærere, profeter, apostler etc. som fikk mange med seg på den «brede vei». Det hele kunne begynne i ånd, men så kom menneskets stolthet fram i tjenestegavene og fallet ble stort. Noen kom med i vekkelse som kom rundt om i verden. Den største menigheten på verdsbasis ble etter en stund den katolske kirke, som enn i dag dominerer. Men utfra den kom der nye vekkelser i kristenheten som startet sin menighet.

Dette året feirer en Luthers reformasjon som startet for 500 år siden og som ble kalt for «Protestantene». Luther gikk imot den katolske kirke med å skrive 95 teser mot avlatshandelen i 1517, hvor han utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerte således starten på den lutherske reformasjon.

Men senere reformatoriske oppgjør innen egne trosfraksjoner, gjentok mange av dem, det samme katolske feilgrepet. Nemlig å la kirkemøter lage egne forskrifter eller troserklæringer, som de formulert slik at flertallet til slutt kunne gi sin aksept. Dette stanset videre studium av Guds Ord slik at Den Hellige Ånd ikke lenger kunne lede dem til sannheten.. Systemet fungerte slik, at de som etter kirkemøtes vedtak, fant mer lys over saken, ble tolkes som «kjettere», siden det de påsto ikke var vedtatt av noe kirkemøte . Da ble det splittelse igjen og igjen. Hva får vi oppleve i våre dager innen kristenheten?

Den Norske Kirke vedtok på sitt møte i år at de likestilte ekteskap mellom mann/mann eller kvinne/kvinne på lik linje med mann og kvinne. De tolket Guds ord «etter eget hode» og de fleste av de som var imot gikk ikke ut av kirkemanntallet. De er fornøyde med tilstanden så langt. Da stopper de opp i sin åndelige utvikling og legger seg til å «sove» i den saken. Når vekkelsen kommer over neste menighet, er disse ikke rede, men fortsetter i sin stagnasjon.

Men noen søler ikke til sine klær, med syndige vaner, holdninger i sin livsførsel, men de omvender seg fra sine feilgrep og arbeider videre på bibelsk grunn sammen med de få som ser veien videre etter Guds ord.

Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn.» 1 Joh 5,10

«Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.» Åp 1,10-11.

Johannes, den av apostlene, som Jesus hadde et spesielt oppdrag til. Han ble bedt av Jesus på korset til å ta seg av Maria, som hadde født ham. Han sa det slik til dem begge , da de var tilstede ved Jesu korsfestelse : «…. Kvinne, se, det er din sønn!» Deretter sa han til disippelen: «Se, det er din mor!»

Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.» (Joh 19,26-27).

I dagens drypp er Johannes  på en øy  som ligger i Egeerhavet som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Han var bortrykket i Ånden på Herrens dag, som er søndagen, den dagen som Jesus stod opp fra graven. Med ett hørte han bak seg en veldig røst, likesom fra en basun, som sa til ham:

«Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.»

Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes.

Alle de 7 menighetene som er nevnt i åpenbaringsboken er i dag borte som aktive menigheter, stedene finner du den dag i dag i det vestlige Tyrkia, ikke langt i fra storbyen Izmir.  Menigheten i Efesus fikk følgende beskjed av Jesus:

«Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.» Åp 2,5

Ordet «omvendelse» fra grunnteksten betyr å bråstoppe, snu rundt og gå tilbake samme vei du kom. For å komme tilbake til den første kjærligheten til Jesus, da må vi oppgi vår egen vei og akseptere Guds vei. Er vi villige til å snu oss rundt om Jesus sier : Vend om! En ydmyk ånd vet Herren å høre, men er vi stolte og egenrådige vil Herren stå oss imot.

«Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første.» Åp 2,19

«Og Herren sa til ham: Dette er det landet som jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det! Nå har jeg latt deg se det med dine øyne, men du skal ikke få komme inn i det. Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land slik Herren hadde sagt. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen vet til denne dag hvor graven hans er.» 5 Mos 34,4-6.

Tenk deg Moses sitt livsløp var nå kommet til slutten. Det begynte med at  Farao hadde gitt hele sitt folk dette påbud: «Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.» Han ble berget av faraos datter, da Moses fløt i Nilen i en «sivbåt» som foreldrene hadde laget, og der søsteren til Moses gjemte seg i sivet for å følge med bror sin. Dette førte til en oppvekst i palasset til farao, hvor han lærte å bli en ekte egypter. - Moses hadde syndet mot Gud en gang i sin ørkenvandring. Herren sa til han at han skulle tale til «fjellet» og da skulle det velle vann utfra det. Men Moses husket på en gang før, da hadde Herren sagt at han skulle slå på fjellet og vann skulle komme ut. Men andre gangen sa Herren at han skulle tale, ikke slå på fjellet. Denne feilen gjorde at Moses bare fikk se inn i det landet som han ikke skulle få komme inn i. Han døde legemlig og Gud begrov han. Ingen vet hvor graven er den dag i dag. 120 år ble Moses alder på jorden.

Moses skulle ikke få vokse opp, men han skulle bli drept iflg faraos ord. Jesus skulle heller ikke få vokse opp, for etter Herodes ordre skulle han bli drept. Men Gud lot dem begge redde livet i Egypt. Da israelerne syndet imot Gud sendte han slanger mot dem i ørkenen og da israelfolket klaget til Moses, fikk de ordre om at hver gang de ble bitt av en slange, så skulle de se opp på kobberslangen som var festet på en  merkestang  i ørkenen og livet deres skulle da bli reddet. Parallellen er Jesus på Golgata kors:

 «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12.

Jesus har reddet hele menneskeheten fra fortapelsen, men bare på en betingelse, de må tro på hans navn JESUS og bekjenne det for menneskene. Jesus døde legemlig som Moses, men i motsetning til Moses, stod Jesus legemlig opp igjen med et herlighetslegeme. Graven hans var tom. Jesus er den første som kom ned fra himmelen, og ble det første mennesket som stod opp fra graven og dro hjem til himmelen igjen. Tidligere før Jesus ble født hadde profeten Elias dratt til himmelen med hele sitt legeme, men han hadde ikke vært der før. Moses legemet ble lagt i en grav av Gud selv, ingen vet hvor, men vi vet at hans åndelige legeme er i himmelen.

«Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og talte med ham.» Matt 17, 1.3.

«Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine undergjerninger. De husket ikke dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet. Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre kjent sin veldige kraft.

Han truet Rødehavet så det ble tørt. Han lot dem gå gjennom dypene som i en ørken. Han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens makt. Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,..» Sal 106,7-13.

Israelerne hadde nå blitt reddet fra dødsengelen ved å stryke blod på sine dørstolper. Moses og Aron førte hele flokken med seg ut fra Egypt og egypterne ble så gavmilde av seg at de ga dem gaver. Så gikk de fra Gosen i Egypt over mot Rødehavet, men farao angret på at han hadde latt de få dra.

Han ble så vred på dem at han kom med hele sin hær etter dem. Moses ble oppmerksom på fiendens hær, men der stod de innesperret, for foran dem lå Rødehavet og bak dem kom faraos hær. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» Da sa Moses til folket: «Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Herren sa da til Moses, at han skulle løfte sin stav og rekke sin hånd ut over havet, og så skulle Moses kløve havet så Israels barn kunne gå midt gjennom havet på den tørre bunnen. Dette ble dåpen for israelittene , de gikk tørrskodd gjennom havet, og reddet sine liv. Akkurat slik som Noa og hans hus ble reddet i Arken, da den fløt på vannet. Dette ble en trosprøve for israelittene, de så døden komme over dem, men Moses kjente oppdragsgiveren og hans frelsesplan og det ble redningen. Egypterne druknet alle som en i havet.

Jesus ga oss et nytt liv ved hans blod på Golgata kors. Vi dro bort fra verden, det gamle livet vårt og begynte på et nytt med Jesus. Men når tid ble vår samvittighet renset for all synd, slik at vi kunne vandre videre i troen på vår opphavsmann og frelser, Jesus Kristus? Paulus forklarer oss sammenhengen mellom Rødehavet og Jesu død for oss, vi leser fra 1 Kor. 10,1-4:

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.»

På samme vis er det Jesus Kristus som viser oss i dåpens grav, at vi begraves i vannet (Jesus døde på Golgata kors), men stod legemlig opp igjen på den tredje dagen, slik vi står opp igjen fra gravens død til et nytt liv i Jesus Kristus.

«det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,» 1 Pet 3,21

Hans

«Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. …

Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. »

2 Mos 12,7og 13.

Herren påla israelittene å gjøre noe om de skulle berge sine førstefødte barn. Skulle livet til dem berges så måtte husfaren i hvert hus stryke blodet på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken, dette måtte de gjøre om dødsengelen skulle gå forbi deres hus og spare folket. Blodet fra dyr på dørstolpene ville redde folket fra døden, slik at de var klar til å dra ut fra trellestanden i Egypt.  Blodet ble deres redning for å bli med i Guds menighet videre på befrielsen ut fra Egypt.

Har du tenkt på at samme redningsplanke som Israel fikk tilbud om for å berge livet, samme redningsplanken har vi fått av Jesus for å få evig liv . Men vi må først gjøre noe selv, vi må bli født på ny. Denne avgjørelsen kan ingen andre gjøre enn du selv. Derfor sier Bibelen :

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

Dette er handlingen du og jeg måtte/må gjøre , nemlig «med din munn bekjenne at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst», sier  Romerbrevet 10,9.

Da er du reddet ut fra verden(Egypt) og er klar til å vandre troslivet videre med Jesus .

«Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikkhaninnihelligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» Hebr 9,12.

«Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk 18, 7-8.

En nettavis spør leserne : «Bør staten støtte trossamfunn økonomisk?» Dette var en uhøytidelig måling for hva leserne i denne saken mener. Resultatet trenger derfor ikke være representativt for gjennomsnittet av befolkningen. Resultatet så langt i nettavisen viser 10% for og 90% mot. Om en sier at 2 av 10 medlemmer i Den Norske Kirke mener at statsstøtte ikke skal gis, da vil resultatet sannsynligvis bli en årlig medlemskontingent på samme størrelse som statsstøtten.  De andre trossamfunnene er i dag vant med «tiende» eller kontingent som medlem.

Vil den kristne kirke overleve i dagens stressede situasjon? Her kommer det ikke an på om vi har fine bygninger og en effektiv organisasjon. Det som teller mest er om det finnes et trosliv på Jesus i hjertene til menneskene. Jesus stiller selv spørsmålet i dagens drypp:

«Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?»

«Guds menighet er jordens største under», er en salme skrevet av Ronald August Fangen. Når vi kristne kjenner oss hjelpeløse og ydmyke er vi avhengig av Herren Jesus. For Herren Jesus følger sin plan fra tidens begynnelse og til all evighet. Den som setter sin lit til Herren blir aldri skuffet.

«For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden.» Rom 9,28

God helg i Herrens vingård!

«Og Akisjs tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener? David la seg disse ordene på hjertet og var svært redd Akisj, kongen i Gat. Derfor forandret han sin atferd når de så ham, og lot som han var gal mellom hendene på dem, risset på dørene i porten og siklet i skjegget. Da sa Akisj til tjenerne sine: Dere ser jo at det er en gal mann! Hvorfor kommer dere til meg med ham? Har jeg ikke nok av gale folk, siden dere kommer hit med han der, så han skal plage meg med sin galskap? Skulle en slik få komme inn i mitt hus?» 1 Sam 21, 11-15.

Etter denne opptreden av kong David overfor kong Abimelek (Akisj) skrev han Salme 34 og jeg tar med versene 1-10. Hadde David vært i sin stilling som konge i dag, hva ville vi sagt om hans opptreden? «Han er jo splitter gal og slikt skal være en konge.» Uten sammenligning for øvrig, men hører dere «omen» fra dagens media om en annen «galning anno 2017 ?

«Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek, som jaget ham fra seg, og han dro bort. Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting.»

"Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser." 1 Pet 5,8-9.

Å være nøkterne og våkne i åndelig forstand er noe vi må være obs i vårt daglige liv . Feks tar du «Hvite løgner?  Er det å være lite nøktern i troen?   Hva er forskjellen mellom en hvit løgn og en løgn ? Påfører ikke en hvit løgn en like stor smerte som en løgn? Er det ikke lett å bli lurt inn i en felle med å ta en hvit løgn i ny og ned? ,
- En hvit løgn innebærer ikke alltid de store konsekvenser for den/de aktuelle personene du utsetter det for. Det kan f.eks.være alt fra å spe på en sann historie med egne tanker, som ikke har noen sannhet i seg . Eller å si noe mot bedre viten, som om det var  sannheten.  Løgn i vanlig forstand er løgn som innebærer store konsekvenser for den  du utsetter det for, ta for eksempelvis i utroskap. Uansett hvordan en hvit løgn blir oppfattet , så er en løgn. En løgn, ja.
- Mange kjente kristne personer har plutselig blitt borte fra det offisielle mediabilde, som de var en del av under sin utøvelse av sin tro på Jesus. Går du etter i "sømmene" til disse personene, så får du vite at de er gått bort fra sin kristne tro og ut i verdens lyster. Djevelen har funnet noen til sitt "offer", som har latt seg sluke . Dagens drypp minner oss om ordene :

"Stå ham imot, faste i troen!"

- Måtte vi være lys i denne tiden for Jesus Kristus, uansett om vi får prøvelser, som mange ganger fører med seg lidelser, så har vi seiret i Jesus Kristus.
Så la oss stå sammen i bønn og fellesskap med våre trossøsken i Herren Jesus. Snart er Jesus her for å hente sin dyrkjøpte brud .De som venter på ham vil han ta med seg. Måtte vi være med i denne brudeskaren!

"For Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han drog til Tessalonika, Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia."  2 Tim 4,10 

"Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Luk 22,28-34

Det er lett å love mye når alleting går greitt, men det blir litt verre når det du lovet ikke ble innfritt. Jesus er ved avskjedsstunden med sin disipler, men først må han dø på et kors for syndene til menneskene. Jesus så at Satan var intressert i Peter og de andre disiplene, og  da måtte Jesus be for Simon. Han sa til Peter at Satan har krevd å få sikte dem som hvete. Men Jesus bad for ham, at troens hans ikke måtte svikte. Vi vet at Peter sviktet Jesus, for han nektet for at han hadde vært med Jesus. Tre ganger nektet Peter for noen kjennskap til Jesus, men da gol hanen, og da husket han Jesu ord. Resultatet var at han angret bittert og gikk bort fra dem. Men Peter husket nok også de andre ordene som Jesus sa til ham, nemlig "Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre."

Vi som lever i disse dager opplever ofte en debatt om synd og nåde. Kan vi synde og så få  nåde, dvs tilgivelse for syndene våre av Jesus etterpå?
Jesus bad for Peter at hans tro ikke måtte svikte og når han vendte om igjen, da fikk han beskjed om å styrke sine brødre. Han fikk nåde av Jesus, da han angret "fallet". Jesus sa også til en kvinne som var tatt i hor: Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer.

Johannes sier i sitt 1.brev 2,1-2 :

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.   Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

"Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh 8,34-36.

"Nå holdt de tre mennene opp med å svare Job, fordi han mente at han hadde rett i forhold til Gud. Da ble Elihu brennende harm på Job. Elihu var sønn av Barakel fra Bus, av slekten Ram. Han ble harm på Job fordi han mente at han hadde rett mot Gud. " Job 32,1-2 .

Vi kjenner historien til Job. Satan fikk dette vitnesbyrdet av Gud om Job : "Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Job 1,8."

Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren. (Job 1,9-12)

Fra den dagen ble Job utsatt for mange ulykker innen sin familie og sitt levebrød. Sykdom rammet ham med verk som fikk han til å si at det var bedre at han aldri var blitt  født til denne jord.
- Job hadde tre venner, og da de fikk høre om all ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige om at de skulle gå til Job og vise ham sin medkjensle og trøste ham. Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham; men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv opp i luften så det falt ned over hodet på dem. Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig.
   
- Men etter de sju dager og netter kom de med ord til Job, som Job ikke kunne godta som sanne. Job mente han ikke hadde gjort noe urett, så ordvekslingen mellom de fire gikk ut i "sanden", de forble uenige. Da reiste mannen Elihu seg opp for å tale, han hadde sittet tålmodig og hørt på Job og de tre vennene hans. Da de tre vennene stoppet opp å tale til Job, ble han sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noe å svare og således gav Gud urett. Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn han. Men da han så at det ikke fantes svar i deres munn, ble han brennende harm. Så tok Elihu til orde og sa:

"Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg engstelig tilbake,jeg våget ikke å si min mening. Jeg tenkte: «La alderen tale og de mange år forkynne visdom!» Men det er ånden i mennesket og Den Allmektiges pust som gir dem innsikt. Det er ikke alderen som gir visdom, de gamle vet ikke alltid hva som er rett.
Derfor sier jeg: Hør på meg! Jeg vil også få si min mening. Jeg har ventet på at dere skulle tale og lyttet etter forstandige ord, mens dere tenkte på hva dere skulle si. Jeg la nøye merke til dere,men ingen har gjendrevet Job,har svart på hans ord. Si ikke: «Vi fant visdom hos ham. Det er bare Gud og ikke noe menneske
som kan gjendrive ham.» Han har ikke rettet sin tale til meg, og jeg vil ikke svare ham slik dere gjorde.

De er målløse og svarer ikke mer,ordene svikter dem helt. Skal jeg vente når de ikke taler,når de står der og ikke kan svare? Jeg for min del vil også ta til orde ,også jeg vil si min mening. For jeg er full av ord, ånden i mitt indre driver meg. Mitt indre er lik vin som ikke er åpnet, lik nyfylte skinnsekker som holder på å revne. Nå må jeg tale så jeg kan få luft,jeg vil åpne mine lepper og ta til orde. Jeg tar ikke parti for noen, vil ikke smigre et menneske; for jeg skjønner meg ikke på smiger. Ellers kunne min skaper snart rive meg bort."  (Job 32 )

Vi lever i en tid hvor det å være en kristen ikke er lenger en selvfølge. Mange biskoper, pastorer og lekmenn innen de kristne menighetene, er i dag så ustabile og vaklende i si gudstro, at "sauene" får ikke fast føde lenger, men bare "gotterier og lite fiberoppbyggende mat. Men de oppriktige kristne finner nå mer og mer hverandre og kommer sammen etter som Ånden driver dem. Vi trenger å være våkne og ikke la oss drive så lett med i "tidshjulet" som hører verden til.

Ha en god og ransakende helg i Jesu navn!

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn". Rom 8,14

"Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham." Matt 9,9-13.

Det er underlig med Jesus. Han begynte sin gjerning i 30 års alderen og forkynte da det det glade budskapet, evangeliet til folket sitt, jødene. Denne dagen går han forbi tollboden og der sitter en av de "vakthavende" og er obs på denne mannen Jesus som kommer oppover gaten hvor Matteus sitter og passer sin jobb.
«Følg meg!» sier Jesus til ham. Matteus spratt opp med en gang uten å stille motspørsmål som vi gjør, for eksempel.: Hvor mye betaler du for timen, eller hva driver du på med. Jeg har jo fast jobb her på tollboden, så først må jeg si ifra til sjefen min, etc.
- Nei, Matteus reiste seg og fulgte Jesus og senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom det mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene.
- Dette så fariseerne, og de sa til disiplene:

«Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»

- Ja, hvorfor ikke, kan en spørre seg, men hva om en prest gikk på "nachspiel" etter å ha blitt invitert med av en venn?
Hva er oppdraget til presten? Jo, å betjene meninghetens barn slik at de holder seg på "veien med Jesus". Han er hyrde for flokken.

- Jesus fikk høre det fariseerne sa til hans disipler og da sa han:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

I dag kaller Jesus på hele menneskeheten på jorden, ikke bare på sine egne, men også på oss "hedninger". Ordren han sier er den samme i dag, som på Matteus si tid, nemlig : «Følg meg!»
- Senere fikk de vende om fra sine synder og de ble født på nytt, da de tok imot Jesus som sin mester og frelser. De ble døpt til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og det navnet er Jesus.

Under en begravelse nylig sa presten at var du døpt, så trang du ikke være redd for ikke å komme til himmelen, dåpen sikret deg adgangen til den. 99 % av kirkefolket var ikke frelst, så da måtte en slik garanti fra presten være en glede midt i sorgen.
Men gleden for en som var tilstede i kirken varte ikke så lenge, for han snakket med bror sin, som ga beskjed om at han måtte nok omvende seg og bli født på ny. Dåpen frelser ingen. "Måtte du ta gleden ifra meg, nå som jeg fikk høre at vi kom til himmelen bare vi var døpt."

"det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – ". 1 Pet 3,21

"Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse." Hebr 12,1-2.

Når selvmedlidenheten kommer for å besøke deg, vær da på vakt . Vår åpenhet og gjestfrihet mot den er tiden når du er sliten eller uvel.   Da faller vi lett for denne demoniske fellen , nemlig selvmedlidenheten ,den kan sette oss helt ut.  Å synes synd på oss selv er det ingen av våre omgivelser som liker, de skyr oss bare de ser oss komme imot dem.

Jeg skrev i går om gleden i Herren, at den var vår styrke. Selvmedlidenheten kommer ingen vei med oss om vi har blikket festet på Jesus. For glede og selvmedlidenhet er som pluss og minus poler, de virker ikke sammen.
Så derfor har vi valget selv. Vil vi velge å falle i selvmedlidenheten og miste gleden, eller velger vi å jumpe ut i gledens hav , hvor vi alltid har blikket festet på Jesus. Han som er troens opphavsmann og fullender.

- En god venn for selvmedlidenheten er kjærlighetssorgen, de to jobber greitt sammen. Men en som nylig var et "offer" for de to, skrev på bloggen sin :

"Jeg får vel bare ha troen i orden, så går det vel over av seg selv! Men det er utrolig slitsomt å tenke på en person konstant, som man vet har knust hjertet ens. Selvmedlidenhet er ikke helt heldig ."

Som kristne mennesker som har mottatt Jesus i våre hjerter, har en unik styrke og glede i Herren, som gjør at vi priser ham i ord og toner . Dette er en daglig foretelse for oss, vi setter oss ned ved " Jesus føtter" , nett som Maria gjorde, og lytter til hans Ord som han gir oss i våre hjerter. Da lader vi opp batteriet, troen vår i Jesus Kristus, slik at vi kan gå ut til dagens gjøremål, full av kraft og styrke i Herren. Da har selvmedlidenheten ikke sjans å komme til, ingen som priser Herren og vandrer med ham i sitt hjerte, lar aldri selvmedlidenheten få rom. Det er en sang som sier:

- "Jesus, jeg gir deg alt og går den veien du har meg kalt."

"De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten." Agj 2,47

"Den  gudløse har mange plager; men den som setter sin lit til Herren,omgir han med miskunn. Gled dere i Herren! Bryt ut i jubel, dere rettferdige! Alle oppriktige, rop av fryd!  Sal 32, 10-11.

Glede i Herren på hverdag og helg er løsningen på alle problemer vi mennesker måtte ha. Ingen kan ta gleden i Herren ifra oss uten vi selv.
Overalt hører vi altfor mye om problemer, sykdommer, ekteskapsbrudd, barnemishandlinger etc, men vi hører ikke ofte om at gleden i Herren er vår styrke.
Men for å kunne ha denne gleden så må vi vite hvem Herren er? Han er ikke like kjendt for alle mennesker i dag i vårt land heller, selv om vi regnes for et kristent land.

Jesus er frelseren vår, slik at vi kan en dag få adgang til å komme inn til Herrens bolig i himmelen. Dette var Guds plan med sin sønn Jesus Kristus, at han sendte ham ned til jorden , og ble født som et menneske av jomfru Maria. Han skulle opprette veien til Gud i himmelen igjen, som hadde vært stengt siden Adam og Eva`s syndefall i Edens hage. Gud tåler ikke synd, derfor var himmelen stengt for hedningene på jorden, dvs de som ikke var jøder. Men når Jesus ble født til vår jord, var han syndfri og hadde ikke gjort synd imot sin Far i himmelen, derfor kunne han gi sitt liv på Golgata kors for oss mennesker, som et soneofferlam for all synd.
Derfor sier Guds ord :

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." 1 Joh 1,12.

Har du tatt imot Jesus, så kan du også være med i flokken som sier hver dag :  Gled dere i Herren!

Så sa Esra til dem: «Gå nå hjem, spis festkost og drikk søt vin! Send også noe av det til dem som ingen dekker bord for. Denne dagen er jo viet til vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.» Neh 8,10

" Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Storelven, eller gudene til amorittene som hadde det landet dere bor i. Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. "Jos 24,15

Forkynneren sier kap.3, vers 11, at  "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt  i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist."

Hvordan er det med oss, deg og meg? Fatter vi hva vi har fått av Jesus ? Det tror jeg ikke vi helt forstår, og noen ganger blir en prøvet på vår tro. Dagens drypp er tatt fra Josva, som spurte sine landsmenn om å velge side i sin troskap. Ville de velge avgudene som fedrene deres dyrket, eller hva?  Josva bekjente til dem hva han hadde bestemt seg for, nemlig :  "Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. "
- Resultatet av Josva sin bekjennelse, ble at alle hans folk ville gjøre som ham, de ville tjene Herren.
- Jeg tror tiden er moden for å stille vårt folk samme spørsmål som Josva stilte til sitt : 

"Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene,..."

-En søster i Herren hadde nylig en drøm , som ber oss om å velge side i troen. Drømmen var :

"Drømte at jeg så livet hadde 2 utganger, himlen og helvetet. Tiden for å velge var nååå. De som gikk forbi uten å velge, hadde allerede valgt. For å komme til himlen må du si ja til Jesus. Slik som når du skal gifte deg og din kjære frir til deg. Du må svare ja om du vil gifte deg."

Forkynner begynner innledningen  med følgende ord :

"Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; en tid til å kaste steiner, en til å samle dem, en tid til å ta i favn, en til å la det være; en tid til å lete, en til å miste, en tid til å gjemme, en til å kaste , en tid til å rive sund, en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred." Fork 3,11 og 1-8.

Velg i dag hvem du vil tilhøre - JESUS eller djevelen , himmelen eller helvete. Si ja til Jesus i ditt hjerte og bekjenn det ut blant folket om du ikke allerede har gjort det. Jesu-navnet er nøkkelen til å komme inn i himmelen, men venter du med avgjørelsen har du allerede valgt din utgang på livet ditt.  Husk på at Jesus kommer  snart for å hente sin menighet , og de som da blir med,er de som venter på ham. Gleden i Herren er vår styrke.

 "Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor." Mark 10,19

1.Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2 Mos 20,3.

For 2 år siden  vakte en kvinnelig prest sterke reaksjoner da hun debuterte som kunstner med performance-verket «Bønner til Allah» på Høstutstillingen på Kunstnernes hus i Oslo. Hun  inviterte den gang  publikum til å skrive ned bønner til Allah på lapper, og da kunne de enten legge lappene i en krukke eller de kunne  lime dem på veggen. De bønnelappene som kom inn leste presten og kunstneren høyt .
- I år vil presten og kunstneren gjenta sitt "eksperiment" i samme fora som sist ,også denne gang vil hun be publikum om å skrive sine bønner til Allah på lapper, som hun da vil lese opp høyt.
– I den anledning uttalte hun : "Det er nok noen konservative kristne som kan bli provosert av dette. Men kristne har vært i en majoritetsposisjon i tusen år i Norge. Derfor er det viktig, særlig i dagens kontekst, at vi bruker den posisjonen til å tenke annerledes og se etter andre religiøse praksiser for et fredelig flerreligiøst samfunn. Dette er et utkast til en slik."

Hennes biskop uttalte for to år siden at hun "opptrer som performanceartist og ikke primært som prest og at hun vil utforske kunstnerisk praksis for dialog.
Derfor ønsket hun ikke å «styre eller sensurere innholdet i prosjekt".
En kommentar fra en leser i Dagen :
"Dersom biskopene skal utarbeide en alternativ liturgi med muslimsk bønn i norske kirker, må de ikke glemme at enhver troende muslim innleder sin bønn med å resitere sura 1 i koranen hvor han tar avstand fra jøder og kristne."

2.Du skal ikke slå i hjel. 2 Mos 20,13.
 
Da abortloven ble vedtatt, kunne ikke en kvinne velge hvor mange barn hun ville bære fram. Abort ble et spørsmål om enten- eller. I dag er det imidlertid mulig å fjerne ett av to eller flere fostre. Såkalt foster-reduksjon. Siden abortloven ikke sier noe om dette, har det vært usikkerhet ved norske sykehus om hvordan lovverket skulle forstås. Helse- og omsorgsdepartementet ba derfor lovavdelingen i Justisdepartementet om bistand til å fortolke loven. Konklusjonen, som var klar onsdag, lyder på at abortloven åpner for fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre, skriver Vårt Land.

Da den bio­lo­gis­ke moren til Claire Cul­well var 13 år, ble hun gra­vid. Ung­jen­ta valg­te å ta abort, men ble etter hvert sjok­kert over å opp­da­ge at det fort­satt var en baby i magen. Claire takker Gud for livet og for­tel­ler sin his­to­rie til den ame­ri­kans­ke TV-ka­na­len CBN.
- Jeg var en tvil­ling da jeg var i liv­mo­ren. I dag er jeg fort­satt en tvil­ling - men tvil­lin­gen min er ikke her, sier hun.
- Jeg er her for å være en stem­me og et an­sikt for de ufød­te. Det er bare på grunn av Guds nåde.
Claire overlevde en abort , men det gjorde ikke tvillingen hennes.
- I sept.2015 fikk USAs kongress høre de usannsynlige historiene fra to kvinner som egentlig ikke skulle vært i live. Høringen skulle imidlertid komme til å handle mer om to kvinner med en usedvanlig tøff start på livet.
- Gianna Jessens mor skulle ta abort. Hun oppsøkte en abortklinikk i regi av Planned Parenthood i Los Angeles. De skulle gjennomføre aborten ved hjelp av saltvann som sprøytes inn i livmoren. Metoden, som er forbudt i Norge, virker slik at barnets hud brennes, og etter en times tid kveles det. I teorien. Men slik gikk det ikke i Jessens tilfelle. Under høringen fortalte hun sin historie til USAs toppolitikere.
– I stedet for å dø ble jeg født levende etter at huden min hadde blitt svidd i 18 timer i mors mage. Fødselsattesten min sier «Født levende under abortering», sa Jessen uten å skjule seierfølelsen. Hun sa videre:
– Heldigvis var ikke abortkirurgen på jobb ennå. Hadde han vært der, ville han ha endt mitt liv med kvelning eller latt meg ligge­ der for å dø. I stedet ringte en ­sykepleier etter ambulanse, og jeg ble kjørt til sykehus.

"Du så meg den gang jeg var et foster,i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet." Sal 139,16.

Ha en god og tankefull helg - med ord fra Apgj.2,28: "Du har lært meg å kjenne livets veier,og du skal fylle meg med glede for ditt åsyn."

"Er det noen som elsker livet og gjerne vil oppleve dager med lykke? Pass da din tunge for ondsinnet sladder og dine lepper for svikefull tale! Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den! Herrens øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop. " Sal 34,13-16.

Slik stopper du sladder, rykter og baksnakking, skrev en kvinne på nettet nylig. Hun viste til antikkens Hellas hvor filosofen Sokrates var kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent Sokrates og sa da til ham:
"Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?
- Vent litt, sa Sokrates. " Før du forteller meg noe, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel-filter test."
"Tripel filter?"
"Det stemmer," fortsatte Sokrates. " Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god ide å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det tripel-filter test.
Det første filteret er Sannhet. Har du forsikret deg om, at det du skal fortelle meg er sant?
"Nei," sa mannen, " faktisk har jeg bare hørt om det."
"Greit," sa Sokrates. " Så du vet egentlig ikke om det er sant eller  om ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra?"
"Nei, tvert imot..."
"Så," fortsatte Sokrates," " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen:  filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg?"
"Nei, egentlig ikke ....??"
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"

- Mannen ble svar skyldig!
Hvordan er det med oss?  Tester vi våre ord om andre gjennom de tre filterne til Sokrates? Neppe, vi lar oss mange ganger drives med, særlig om det er til nytte for meg å komme  meg fram i "rampelyset!", på bekostning av andre.

"Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, skiller venn fra venn. Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren." Ordsp 17,9 -10.

"Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva han vil tale til meg, hva han vil svare på min klage. Da gav Herren meg dette svar:
Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett! For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke." Hab 2,1-3

Jeg husker på 1980 - 90 tallet fikk vi mange profetiske budskap og drømmer. Budskap som Herren ga til hele menigheten, til vårt land og til enkelpersoner.
Men år er gått og år er kommet, men hva med oppfyllelsene av de mange profetiene og drømmene som vi fikk på 1980.90 tallet?
Noen har glemt de bort og de har ikke tenkt mer på dem. Andre har aldri kunnet gi slipp på de, de husker dem som de kom i går, noen gikk rett inn i deres hjerte.
Men nå kan også de begynne å tvile på om det var Gud som talte til oss.
- Da er det til en oppmuntring å lese dagens drypp, hvor konklusjonen lyder :"For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke."
- Derfor ble jeg ekstra glad da jeg fant "et ord fra SANDY BROWN,på nettet nylig. Sandy Brown er evangelist og som var godt kjendt i vårt land på 1980 tallet. Hun har ledet mange til Jesus på sine mange reiser jorden rundt med evangeliet. Selv har hun blitt prøvet i sin tro mange ganger, men gjennom nederlag og prøvelser har hun reist seg igjen og i dag reiser hun og hennes mann Greg rundt i USA med evangeliet.

Ordet hun deler med oss i 2016 er følgende (fritt oversatt fra engelsk):

Den levendegjørende Guds kraft kommer snart til å treffe kirken (menigheten)kraftig i denne endetiden, slik at våre familier vil til slutt bli frelst. Menn og kvinner som for mange år siden fikk visjoner og drømmer fra Gud og som siden trodde at de aldri ville få se dem oppfylt, de vil snart uten stopp ,finne seg selv i å gjøre nettopp det Gud kalte dem til. Denne kraftfulle endetiden vil bli dager med oppfyllelse, og store mirakler og helbredelser vil skje.

Det vil bli dagen for en stor utgytelse av Guds herlighet, når tidlig - og senregnet kommer på samme tid! Dette vil bli en oppfyllelse av Apostlenes gjerninger - det blir DEN STORE FINALEN og der vi alle venter på Herrens komme! Jeg så det i fet skrift, med levende farger og jeg vil dele synet med deg, fordi sannheten er min venn, og de dagene er i disse dager! Vi lever i dem nå, og denne utgytelse av Guds hellighet er i ferd med å bryte ut for fullt. Halleluja! "

"Da Herren vendte Sions lagnad,var det for oss som en drøm. Da fyltes vår munn med latter,vår tunge med jubelrop. Da sa de blant folkene: «Store ting har Herren gjort mot disse.» Ja, store ting har Herren gjort mot oss, og vi ble glade. Vend vår lagnad, Herre,som bekkene i Negev! De som sår med tårer,skal høste med jubelrop.
Gråtende går de og sår sitt korn,med jubel skal de komme og bære sine kornband." Sal 126,1-6.

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,19-20.

Jesus siste ord før han dro hjem til sin Far var et oppdrag han ga til sine disipler som var tilbake på denne jord: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,..." Disiplene var lydhøre , de gjorde som Mesteren hadde sagt dem. Først ventet de på kraften, Den Hellige Ånds utgytelse, som falt på dem alle på pinsefestens dag, siden den dagen har Jesu disipler gått ut til folkeslag med evangeliet om Jesus. Når Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånd får komme til i folks hjerter, da blir det forøkelse i Guds familie.

Men hva skjer innen Den Norske Kirke i denne flyktningsstrømmens tid? Gjør de som dagens drypp befaler?

På Bispemøtet som nå foregår er de opptatt med praktiske ting, for eksempel om det kan leses fra Koranen under en gravferd? Eller om kristne kan be sammen med mennesker av en annen tro i en gudstjeneste eller annen kirkehandling. En av biskopene sier at en må skille mellom hvilke type bønner og tekster kristne kan dele med for eksempel muslimer:

"– En kristen kan være tilstede i en annen religiøs sammenheng, for eksempel en moské eller et buddhistisk tempel. Nærvær er ikke det samme som deltakelse. Så kan det skje at mennesker med ulik tro kommer sammen for å be samtidig, men ikke i form av felles bønn. De enkelte ber da bønner i samsvar med sin egen tro. Dersom man fra kirkens side ønsker å medvirke i en slik sammenheng, er det viktig at det markeres skille mellom de ulike religionene som er med og utad kommuniserer hvilke premisser man deltar på."

En interreligiøs bønn, mener samme biskop, at kristne ikke skal delta i. Bønnen karakteriseres av at mennesker med ulik tro samtidig ber samme bønn.

"– Med utgangspunkt i forståelsen av bønn som gudsdyrkelse, blir denne formen for felles bønn dypt problematisk. En slik bønneform må vurderes som religionsblanding i konflikt med Det første bud," sa biskopen.   

Samme biskop har også sagt, at Kirken må kunne se sine tradisjoner i et nytt perspektiv der den kristne tro stadig oftere ikke vil være et felles ståsted for alle i sammefamilie . 

Jeg har lært meg å skille mellom to typer kristne - nemlig de som er medlemmer i et trossamfunn, hvor de samles for å møtes , ikke alltid for å høre Guds ord, men å delta i festlige sammenkomster og arrangementer. De kaller seg ikke "personlig kristen", men er en troende. Den andre typen er de mennesker som har opplevet å bli "født på nytt", de kaller seg personlig kristne og setter sin frelser Jesus foran alt, inkludert sitt trossamfunn. De legger vekt på å følge Den Hellige Ånd i sin daglige gange, hvor Jesus blir en naturlig del av deres liv.

Nylig leste jeg om en lokal vekkelse i en kirke nordpå, hvor ca 80 ungdommer ble frelst på en helg i den lokale "statskirka", og presten i kirka ble døpt i Den Hellige Ånd og talte i tunger, akkurat som en leser om i Bibelen. Ånds-atmosfæren lå tungt over forsamlingen i kirka, Gud hadde hørt "bønneropene".

Det minner meg om sønnen som stakk av fra Farshuset og levde sitt lystige uteliv i fremmed land, men da pengene tok slutt og han måtte livberge seg på grisemat,Luk 15,17 : 

"Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far ......"

La oss be om at vi som er dagens disipler av Jesus fortsetter å gjøre som Mesteren sa:

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere....."

"Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre.  For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.  Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna.  Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv.  For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.  Så la oss da ikke sove som de andre, men våke og være edrue." 1 Tess 5,3-6.

I 1930 trodde flertallet av Tysklands jøder at deres liv ikke var i fare. De fleste av dem endte i gasskamrene. Men heldigvis så kommer ikke flere gasskamre i Europa, men det er heller ikke nødvendig for å gjennomføre den etniske rensingen som nå er innledet, skrev en jødisk skribent nylig. Hun mener tiden er inne for alle jøder å reise hjem til Israel. Antisemittismen er sterkt voksende over hele verden og heller ikke USA er en like sikker havn for jødene som landet en gang var.
Den jødiske skribenten sier at det er kun et sted som jødene kan leve i trygghet, tross vanskeligheter og utfordringer, og det er i deres gamle fedreland Israel. Ja, det er faktisk tryggere for en jøde å bosette seg i Hebron enn i de fleste av Europas hovedsteder. Fra hele Europa gjør jøder seg reiseklar til hjemreisen og forskjellen på denne tiden og under Hitlerkrigen er at denne gangen møtes jødene med åpne grenser og åpne armer idet de vil høre ordene: Velkommen hjem!

Jødene over hele verden er reiseklar til å reise hjem. Deres hjem er landet Israel. Enhver våken jøde ser nok hjemreisen til sitt eget hjem som den eneste utvei i dagens hets mot dem.
- Men hva med oss kristne i denne verden? Er vi reiseklar til vår hjemreise, til vårt hjemland? Ja, hvor er det, lurer mange ubefestede kristne på?
Forfatteren av hebreerbrevet opplyser oss hvor vårt hjem er, vi leser i Hebreerbrevet 12, versene 22-24:

"Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling,til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod."

Vi lever i skjebnesvangre tider. Vi må velge standpunkt, tror vi at Jesus kommer snart for å hente sin brud (menighet) hjem til seg- himmelen? Eller tror du at "alt går seg til"? En må ikke forhaste seg og bli hysteriske, nei, verden går nok ikke under denne gangen heller. Er du blant dem så tenker slik, da er det kanskje på tide og revurdere din oppfatning av teamet. Jesus sa for 2000 år siden: Jeg kommer snart! Hvem kommer han for å hente? Jo, han henter hjem dem som venter på ham, på sin brud, de kristne som har gjort seg klar til avreise.

"Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset."
2 Pet 3,8-10.

"Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede: «La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, med brennende harme skremmer han dem: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» Salme 2 , 2-6.

I debatter om Gud hører vi ofte om de "svartsynte kristne", pietistiske Vestlandet eller "bibelbelte" på Sørlandet. Fellesnevneren for disse kristne  er at de er representanter for den gamle fryktreligionen, sier motstanderne av de "svartsynte etc". De mener at det har skjedd en fundamental forandring i det norske folks religiøsitetsliv . De er ikke lenger drevet av frykt - frykt for "Guds" straffedom, frykt for helvetes lidelser eller frykt for djevelen! Nei, den norske måten å tro på Gud  har opp igjennom årene utviklet seg til å bygge på tillit! De frykter ikke lengre at Gud vi straffe dem med helvetes lidelser eller fortapelse. De har tillit til at Gud vil alle vel, han ønsker det beste for oss og han setter iallefall ikke som ultimatum at vi må tilhøre en bestemt tro for å unnslippe helvetes lidelser.

- Slike gammeldagse kristne, som truer med helvetes lidelser og fortapelse for alle dem som tillater seg å tenke selv ved å bruke sin egen fornuft, de tilhører fortiden. Disse er på vei ut og de er snart alene om sin helveteslære, sier motstanderne til oss  "gammeldagse kristne", - "for de tror nordmenn flest har tillit til en kjærlig og tilgivende Gud og hans tilgivelse for gale ting som blir gjort. Han har forståelse for at livet her på jorden kan være vanskelig." Derfor tror de ikke på en evig fortapelse.

De tror ikke Gud er en hard og nådeløs dommer slik de "svartmalte" påstår, men Gud er en mild, kjærlig og full av forståelse. "Bare se på Jesus," sier de, "det bildet Jesus tegner av Gud, tyder på det stikk motsatte av hva de "svartmalte" hevder. Nei, Gud er en kjærlig, barmhjertig og tilgivende Far, som neppe er av et så ondt kaliber at han kan tenke å tilintetgjøre store deler av sine barn." Gud har ikke endret seg, men oppfatningen av Gud hos menneskene endrer seg. Eliten av det norske folk lar seg ikke lengre true til tro av frykt for å komme til helvete. De "nytroende kristne" som tror, gjør det av tillit til at Gud faktisk elsker dem og vil dem vel. Det er noe helt annet enn evig fortapelse i helvetet, hevder de.

En av de "gammeldagse" evangelister spør hver og en han møter på i sin hverdag : Er du er en kristen? Ja, jeg tilhører statskirken, en annen sier Jehovas vitne og en tredje sier han er døpt,konfirmert og gift i kirken. Da sier evangelisten : Jeg spurte ikke om deres trostilhørighet, jeg spørr om dere har tatt imot frelseren Jesus? Utfra det spørsmålet står de lydhøre til evangelistens ord til og mange av de han møter blir personlig kristne , dvs Jesus er blitt deres Herre.

God helg!

"Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!" Luk 12,5

"Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.. Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen.  For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. " 1 Kor 11,3 og 11-12.

 Hva kjennetegner en diktator? Han er autoritær i sine handlingerI  En som krever lydighet, er streng og diktatorisk. Verdenshistorien kan vise til flere slike personer som har herjet på jorden, men som til slutt møtte sin overmann, døden. Dagens drypp sier at Kristus er enhver mann sitt hode, mannens tanker kommer således fra Kristus, slik som kvinnens tanker kommer fra mannens hode og Kristus sine tanker kommer fra Gud. Et slikt styresett er av åndelig karakter, hvor Guds tanker gis til Kristus,så til mannen, så til kvinnen. Men om vi nå tror at mannen er over kvinnen i Guds øyne, så poengterer Paulus :

"Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud."

Kristus gjorde ingenting på jorden uten at Gud har vist ham hva han selv gjør , jfr.Joh 5,19: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen." Likeledes sa Jesus til sine disipler, jfr. Joh 15,14-15:

"Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far."

Når så mannen er kvinnens hode, så må han formidle det "hans hode - Kristus har sagt til ham. I et ekteskap er mannen og kvinnen ett kjød og det mannen hører fra Kristus, vil han meddele sin hustru. Fra Edens hage skjedde det at Gud hadde sagt til Adam, ikke til Eva : Og Herren Gud gav mannen dette påbud:

«Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» 1 Mos 2,16-17.
Adam fikk senere Eva til hustru, og han instruerte henne om hva Herren Gud hadde sagt ham. Det ser vi når Eva senere møter slangen, da gjentar hun ordene som mannen fikk av Herren Gud. Når vi lever våre liv i rett forhold med Gud, da er vi ett i Kristus , som Kristus er ett med sin Far.
 
Paulus avslutter det hele med en oppsummering og avslutning slik:

"Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer. Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde. For han skal herske som konge inntil Gud «har lagt alle fiender under hans føtter». Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden. For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle." 1 Kor 15,20-28.

" Herre, min Gud, mange under har du gjort, og mange tanker har du til vårt beste; ingen kan måle seg med deg. Vil jeg tale og fortelle om dem, er de så mange at de ikke kan telles." Salme 40,6.

Statistikken viser at de som kommer til troen på Jesus Kristus gjør det i 20 års alderen. Så det er vel ikke for intet at Forkynneren sier i 12,1: "Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,».

Når alt går på "skinner" og du har bare glede og fryd i ditt hjerte, da er det ikke mange som vil ta seg tid for å høre om Menneskesønnen som døde for våre synder.
Men det finnes unntak, og de finner vi i alle aldre, nemlig bønnebarna. "Bønnebarn" kalles det når en kristen mor eller en annen kristen ber for sin datter/sønn etc.
Jeg må ha hatt noen som bad for meg i oppveksten, for uansett hvor jeg kom eller flyttet til, så møtte jeg snart på en som var kristen. Han eller hun vitnet for meg om hva Jesus hadde gjort for oss mennesker,da han ga sitt liv på korset for oss. Alt det gale en måtte ha gjort i livet ble strøket ut i Guds protokoll, den dagen Jesus ble Herre i våre liv.

Til slutt ble kallet om å følge Jesus så sterkt, at det falt meg naturlig å slippe ham inn i mitt hjerte. Fra den dagen begynte et åpent liv med frelseren Jesus, før hadde jeg hatt han lenge på innsiden, men han hadde ikke "talerett" hos meg!

Nå har årene gått og jeg fikk stiftet familie med en kone som åpent forkynte at livet for henne var Jesus. Så fikk vi 5 døtre etter hvert, og de hørte og lærte Jesus å kjenne. Noe som resulterte i at de alle ble med Jesus og vandret daglig med ham. Nådegaver fikk de til å bruke i sine omgivelser. I dag har de stiftet egne hjem, hvor Jesus er hovedpersonen. Barnebarn har vi fått 14 av og nå ser en fram til å komme i klassen som heter "oldeforeldre". Stort høyere kan en ikke forvente å komme uten en spesiell oppgave som Herren har lagt klar for oss to.

Sykdommer har rammet oss med prøvelser som vi ikke alltid kan forstå. Hvorfor Herre skal vi ha sykdommer, da du tok dem alle opp på Golgata kors. Ved dine sår har vi fått legedom, sier profeten Jesaja i 53,5 :"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått legedom."
- Vi vet at djevelen er ute for å prøve å få oss bort fra Jesus, og da bruker han alle sine knep. Du vet vi sier: Som man reder ligger man!
Underforstått, du har selv laget sykdommen for deg. Det kan en si om en røker,drikker alkohol,bruker narkotika, spiser seg fet,sitter for mye i ro,driver utroskap, er pengegrisk og lyver seg til ting etc. Alle slike ting vil føre oss til en tilstand som vi blir syke av, selvforskyld. Men om vi har vært "dumme" i vår livstid hittil, så har vi fått tilgivelse for våre feil hos Jesus.
- Jesus sa til kvinnen som hadde drevet hor : Heller ikke jeg fordømmer deg! Gå bort og synd ikke mer! Feilen hennes var hor, som etter loven var døden. Denne loven tok Jesus og satte oss over i hans nåde, og derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus. Rom 8,1.

"Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar." Ordsp 16, 1.

Men Gud sa til Abraham: «Ta deg ikke nær av det som har hendt med gutten og trellkvinnen din! Du skal lyde Sara i alt det hun sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. » 1 Mos 21,12

Abraham nærmet seg 100 år før han ble far og fikk en sønn, men sønnen var ikke med hustruen Sara, men hennes trellkvinne. Gud hadde lovet Abraham og Sara en sønn, men Sara visste at hun var for gammel til å få barn nå, og derfor brukte hun "hode" og sa til sin mann, at han kunne gå inn til hennes trellkvinne. Abraham gjorde som Sara hadde sagt og trellkvinnen ga ham en sønn. Men Gud hadde sagt at Abraham og Sara skulle få en sønn og det Gud sier det holder han. Derfor ble Sara gravid og hun fødte sin mann en sønn, slik Gud hadde sagt. For Abraham skulle bli far til en mengde folk, men dog gjennom løftessønnen Isak og hans  ætt. I dagens drypp  sier Gud at gjennom Isak skulle Abraham få en ætt som kalles sin. I Abrahams ætt skulle hele jordens befolkning bli velsignet gjennom Messias som skulle komme.

Messias er fra begynnelsen lovet i en pakt med Adam og Eva etter syndefallet, hvor Gud sier til slangen: ”Og jeg vil sette fiendeskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode og du skal knuse hans hæl.” 1 Mos 3,15.

Abraham fikk Guds løfte på at i hans ætt skulle alle folk på jorden bli velsignet fordi han lød Herrens ord.(1 Mos 22,18) Gud utvalgte seg Abraham, Isak og Jakob. Jakob ble av Gud kalt Israel, og fra ham kom tolv sønner, som vokste fram til et folk, som Gud utvalgte til å være hans eiendomsfolk.  Gud har til evig tid lovet jødene det landet,Kana’ans land som ligger nede i Midtøsten. Dette folket, jødene, har rett på landet, om de ikke har det, så har heller ikke vi rett på frelse i Jesus, jødenes Messias. Jesus selv sa at frelsen kommer fra jødene. Samme Gud som lover jødene landet, lover velsignelse i Messias til jordens befolkning. Alt henger sammen, og det kan ikke skille det ene fra det andre. Guds løfte om frelse og velsignelse i Messias, har ingen troverdighet uten at Abrahams etterkommere må ha rett på Kaan’ans land som sin eiendom av himmelens og jordens Skaper. Selv om jødene var ulydige senere og ble således spredd utover hele jorden, så sa Gud allerede i 5 Mos 30,4-5:

"Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der.  Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre."

Konklusjonen på Guds veier med sitt eiendomsfolk kan sies slik som en skrev på nettet:

"Gud sier altså at han på et tidspunkt i historien skal samle jødene tilbake til landet han lovet dem. Han skal føre Abrahams ættlinger tilbake til Kaan’ans land. Tilbake til det Israel som deres fedre en gang eide. Med denne innsikten blir spørsmålet som reises i media i vår tid, om jødene og Israel har rett på sine landområder kontra palestinernes rett på land interessant. Da blir det rett og slett inkonsekvent viss kristne mennesker forfekter en palestinsk stat midt i Kana’ans land nå når staten Israel igjen er opprettet på jordkloden. Kristne mennesker må derfor vokte seg vel for å bli påvirket av denne verdens tankegang og holdninger. For den som vil være verdens venn blir Guds fiende. Har du ikke åpenbaring så skygg banen og søk åpenbaring. Du kan veldig fort befinne deg i en situasjon hvor du jobber imot Guds Ord. Da vil du bli knust, for Israels Guds Ord er som en hammer som knuser fjell og som en snublestein for alle dem som støter imot den.
- Nå er jo Gud mektig til å føre jødene tilbake til sitt land og opprette landets grenser slik Han har lovet dem uten at vi skal gjøre det for dem. Men vi som så gjerne tar tak i Jesus som frelser, vi kan ikke løpe fra det faktum at den samme Gud som lovet verden en frelser, også har lovet Abrahams etterkommere landet."

"Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den." Matt 7,13-14.

Mange ganger skrives og høres av kirkefolk : Ja, en skal gjøre kirkedøren vid og høy. Det som da menes er at folk skal være velkomne inn uansett tro og rase, da kan en ikke forkynne noe som støter dem ut. Jeg reagerte på de tankene pga bl.a. dagens drypp, hvor Jesus sier motsatt , nemlig at porten er trang og veien er smal som fører til livet og at det var få som fant den.

Men alt har sitt opphav og jeg tror tankene bak kirkens folk, kommer fra en salme som ble skrevet i 1642 og omsatt til norsk av bl.a. M.B. Landstad.
- Her snakkes om å gjøre døren høy (hjertedøren) og porten vid. For hvem skulle døren og porten utvides? Jo, for Jesus Kristus. Salmen er oppbyggende for vårt trosliv og lyder:

"Gjør døren høy, gjør porten vid! Den ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens Frelser sann.
Rettferdig kommer han her ned og byder salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt.
Han roper ut et nådens år,vår nød ved ham en ende får,derfor av lengselsfulles tall en gledesang ham møte skal.
Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styre står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn!
Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå.
Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered, så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk.
Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se.
Ja, ved din hellig Ånd det gjør vi daglig åpner deg vår dør, og deg oss kun til frelse vet, velsignet i all evighet!"

Med dagens endringer innen kirke og samfunnslag så må en lære å ha "tungen" rett i munnen, slik at det er Guds ord vi tror på og forkynner ut til folket.

"Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte. Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt. Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!" 2 Kor 6,11-13.

"Lytt til det jeg sier, min sønn, vend øret til og hør mine ord! Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen." Ordsp 4,20-22.

Jesus vandret rundt i hele Israel og hvor han enn kom helbredet han syke,blinde,stumme etc. En sånn vandringsdag nærmet han seg byen Jeriko, hvor en blind mann satt ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og han spurte dem hva det var som stod på? De svarte ham at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da tentes troen i hans hjerte om å bli seende og han ropte : «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som nå gikk foran, skjente på den blinde mannen og bad ham tie, men da ropte han bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Da stanset faktisk Jesus og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Den blinde mannen svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne mannen se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud." (Jfr Luk 18,35-43).

Dagens drypp sier videre fra vers 23-27: "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,for livet går ut fra det.Hold deg fra å tale falskt,bruk aldri leppene til svik! Ha øynene rettet framover,fest blikket på det som ligger foran deg! Legg merke til de spor du skal følge,hold hele veien stø kurs! Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det som er ondt!"

Kong Salomo var en vis mann og han formaner sin sønn til å høre på sin far og de ord han taler til ham. "Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen." Johannes 1,14, sier at "Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." Ordet er Jesus. Da forstår en at ordene gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen. For Jesus er i går, ja i dag den samme og det blir han til evig tid. Derfor den som har Jesus mangler ingen ting i sitt hjerte.

En ungdom forteller følgende på en blogg :

"Jula 2005 åpenbarte Den Hellige Ånd for meg Salomos ordspråk 4, 20-22 ”Min sønn, gi akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, ta vare på dem i dypet av ditt hjerte! For de er liv for dem som finner dem, og helse for hele hans legeme.” Da skjønte jeg at jeg skulle bli frisk hvis jeg fulgt dette. Jeg gråt og gråt av glede for at Gud ville helbrede meg. Så jeg begynte å stole på dette bibelverset hver dag. Det ble som medisin for meg. Hele dette året ble en prosess for å fornye sinnet mitt. Jeg ble bedt for av mange, men ingenting skjedde.  Jeg husker mamma alltid sa til meg: ”Se på troen og troen svant, se på Jesus og troen vant.” Dette ble til veldig hjelp og trøst for meg. Alt jeg trengte å gjøre var å se på Frelseren min."

Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»

Din tro er signalet til helbredelse, hva det enn måtte være. Hvor stor er din tro i dag på en skala fra 1- 100 ? Men hva er tro da? Hebreerbrevet sier om tro i kap 11,1 :

Tre forskjkellige oversettelser av samme vers:

"Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees."  (1930)
"Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser." (1978/85)
"Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser." (2011)

God helg!

"Ja, dette får hjertet til å skjelve, det hopper i mitt bryst. Lytt til braket av hans røst, hør hvor det drønner fra hans munn! Han lar lynet fare under hele himmelen, han sender det til jordens ender.Etterpå ruller tordenen, det er hans mektige røst som runger. Han sparer ikke på lyn når hans stemme høres. Gud gjør under når røsten runger, han gjør storverk som vi ikke fatter. Til snøen sier han: «Fall ned på jorden!» og likedan til det sterke skyllregn. Da setter han bom for menneskenes arbeid, så alle kan merke hans gjerninger. Villdyr går til sine huler og holder seg i sine hi.Stormen farer ut av sitt kammer, og med nordavinden kommer kulden. Når Gud puster slik, blir det is, selv store vann fryser til. Han fyller skyene med væte og brer ut sine lysende skyer." Job 37,1-11.

l april 1973 fikk David Wilkerson en visjon om kommende forfølgelser. Jeg tar med hovedpunktene i visjonen: Det vil komme :

- en verdensomspennende depresjon som er forårsaket av økonomiske kriser. Konserner vil gå konkurs, og kirker og misjons­organisasjoner vil komme i store vanskeligheter. Vi trenger til i de følgende gode år å forberede oss for en omfattende økonomisk krise. Pass derfor på at din øko­nomi er iorden for å kunne tåle de kommende harde tider.

- Naturen har veer. Overnaturlige tegn og forandringer og verdensomspen­nende ulykker er naturens veer som blir hyppigere og mer intense ettersom vi nærmer oss opprettelsen av Guds kon­gedømme her på jorden.

- En flod av smuss og en dåp i elendighet. Pornografiske filmer vil bli vist på TV som nattprogram. Aviskiosker vil flyte over av ubeskrivelig smusslitteratur, og det vil bli tillatt pervers seksualundervisning i skolene. Det vil en tid se ut for at denne smussbølge vil snu seg, men plutselig vil Satan øse ut en flod av råttenskap, råhet og smuss fra helvete.

- Opprør i hjemmene. Det nye og altoverveldende ungdomsproblem i verden vil bli barns hat til sine foreldre. (Matt. 10,36) De unge vil ikke komme på talefot med sine foreldre, — de vil forråde dem, forakte dem, bedra dem og føre dem bak lyset. Dette opprøret vil bli verre enn narkotika, seksuelle utskeielser og alkohol.

- Forfølgelsesraseri mot alle som virkelig elsker den Herre Jesus Kristus ,jfr. Joh. 15,18—20. Matteus 10,21—25. Denne forfølgelse vil skille de sanne troende fra de falske. Det vil fremdeles være de som taler i tunger, men tjener Satan. Øksen ligger allerede ved foten av treet. Matt. 3,10. Hveten vil bli skilt fra klinten. Det er altfor mye synd i åndsfylte kretser. Alle som lever med Gud i Jesus Kristus skal lide forfølgelse. Tim. 3,12.

- En Guddommelig åndelig kirke vil bli oprettet av sanne Jesus tilbedere — som forener alle raser, klasser og alder, ja alle kirkesamfunn. Disse kristne vil få det inderligste forhold og samfunn med hverandre og med Jesus på grunn av forfølgelsene. De vil vokse i åndelig styrke og ikke være opptatt av hvilken menighet man til­hører, men samle seg om Jesus og Hans gjenkomst. Denne hellige kirken vil oppstå nesten usynlig etter som forfølgel­sene øker. Den vil også nesten være radikal i sin evangeli­sering. Den vil ha overnaturlig kraft til å få evangeliet ut til alle verdenshjørner.

For øvrig påpekte han at det ville komme en undergravning av kristen undervisning. Politisk forfølgelse, finansielle problemer, student urolig­heter og mangel på respekt for ledere, liberale og guds-fornektende lærere som undergraver troen. Vær forberedt på vanskelige tider både økonomisk og åndelig.

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær," jfr. Luk. 21,28.
  
Hva kan vi gjøre i mellomtiden før vår forløsning stunder til? Hvordan kan vi greie å gjøre det vi egentlig er satt til å gjøre når så mange går i mot Herren og de mange prøvelser som kommer i mot oss? Er det ikke da like godt å gi opp? Nei! Gud har alt under kontroll. Universet og hele Guds skaperverk er under Guds kontroll. Dette kaller Jesus fødselsveer og de vil øke etterhvert som fødselen av Guds rike nærmer seg. Vi skal ikke frykte naturkreftene når vi er Guds barn, du husker Jesus fikk bølgende på Genesaretssjøen til å legge seg, og han er i går, i dag , ja til evig tid den samme.

"Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har!» Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille." Matt 8,24-26.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet.» Luk 18,41.

"Nå er det enkelt å se inn i framtiden!  Du skal bare finne ditt pensjonstall."  Ja, slik annonserer et forsikringsselskap sitt budskap til det norske folk.
- Skulle vi som er kristne annonsere i media med vårt budskap - så ville jeg skrevet : " Nå er det enkelt å se inn i framtiden! Du trenger bare å finne fram boken Bibelen, og lese i den siste boken  "Åpenbaringsboken".
Da vil du finne ut din framtid og hvordan din tilværelse vil bli i framtida. Det er som å opptjene til din pensjon, du vil få se sluttsummen den dagen "pensjonsdagen" kommer .

Mange frykter for fremtiden i dag. De synes alt er så vanskelig og uforsigbart. Byene våre er utrygge å gå alene i. Ondskapen er til å føle og ta på. TV og aviser har stort sett bare elendighet å vise oss, selv om de viser bare et speilbilde av virkeligheten. Å være en kristen, gjenfødt person i Jesus Kristus, gir oss en unik trygghet midt i all galskap rundt en. Vi kan si alle ting til Jesus, han har alltid tid å lytte til oss.
Vi kaller det å be til vår frelser og Gud i Jesu navn. Noen bønner er skrevet ned i Bibelen, Guds ord, til bruk for oss.

Be disse bønnene fra ditt hjerte:

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei,og led meg på evighetens vei." Salme 139,23-24

"Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen." Luk 21,34-36.

Jesus hører våre bønner og svarer på de oppriktige bønner som kommer fra ditt hjerte.
- Om alt står på "hode" i ditt indre og du vet ikke ut eller inn på noe. Da er løsningen JESUS også der, han er troens opphavsmann og fullender.
Alle som har kjent Guds herlighet i sitt hjerte glemmer alt som er trist og ondt, når en kneler ned "ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå Hans eigen munn. Når eg med Jesus åleine er : Då er det hugnad å leva her."

Jesu oppmuntring til oss troende kristne lyder enn i dag, slik som dagens drypp : «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» 

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er." Joh 14,1-2.

"Når en av dere har en sak mot en bror, hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige? Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Da må dere kunne dømme i saker som angår dette liv. Men når dere har slike saker, hvordan kan dere sette folk som menigheten ser ned på, til å være dommere? Dette er en skam for dere! Finnes det da ikke en eneste blant dere som har visdom og kan ordne opp i saker mellom brødre?" 1 Kor 6,1-5.

Når troende menn eller kvinner kommer opp i "krangel" om nabogrenser,utførelse av et arbeid,krenkelse av en persons verdighet etc. Hva gjør de som rammes av dette?
De er bekjennede kristne alle parter, men "kjødets attrå" krever full oppreising av "lidt" tap. Det verste er om partene tilhører forskjellige menigheter, da er det lett for å bli ekstra kranglete. Paulus hadde observert at medlemmer innen samme menighet hadde hatt rettssaker opp til doms imot hverandre.
"..,hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige?" spør Paulus.

- Om vi tenker på dagens kristne mennesker, så tror jeg ingen eller få av dem ville tatt en slik sak opp med sine medbrødre som var å regnes for "hellig". Men en kunne sikkert luftet saken for en som de betrodde seg til, men om denne var moden nok (hellig) til å snakke med motparten også, og motparten gikk med på det, da kunne saken løse seg slik som Paulus anbefaler. Men vi nordmenn er mere slik at vi må skille mellom verdens gods og det himmelske. Det stemmer ikke med Paulus sine ord :

"Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler?"

- Hvilke engler skal vi troende dømme? Det kan ikke være de som står foran Guds trone eller som virker i himmelen, eller våre "skytsengler" ? For Jesus sa til dem som ikke trodde på en oppstandelse, jfr Matt 22,29:

«Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. 30 For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.»

Nei, det må være de falne englene, som Satan dro med seg etter han gjorde opprør mot Gud, som vi leser om i Åp 12,7-12:

"Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden. Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen».

"Når en fremmed bor hos dere i deres land, da skal dere ikke undertrykke ham. Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud." 3 Mos 19,33-34.

Har du hørt ordtaket: "Kua glemmer at hun har vært en kalv."
Herren formaner sitt folk, jødene, til ikke å undertrykke fremmede i landet deres. De fremmede skal regnes som en innfødt blant dem, og de fikk beskjed av Herren til
å elske den fremmede som seg selv. De kunne bare tenke tilbake i tid, for de hadde selv vært fremmede i landet Egypt.

På 1900 tallet og oppover noen ti-talls år reiste mange ut fra fattiglandet Norge til det forgjettede land Amerika, særlig USA, hvor nordmenn ble flyktninger.
De hadde flyktet bort for sulten og håpet på å finne mat og et nytt liv "over there". Noen reiste med hele sin familie, andre sendte mennene sine først, for at kone og barn kunne komme etter. Livet var hardt for de fleste av dem, mange døde av sykdom, men flere tusen nordmenn fikk en ny start i et fremmed land. Troen på Gud holdt de sammen. Folk fra Skandinavia slo seg som oftes sammen i ett området, hvor de hjalp hverandre med å bygge og opparbeide gårder eller farmer som de kalte gårdene sine. I dag er det etterkommere fra disse familiene som utgjør en del av befolkningen i landet USA, de snakker engelsk, og få er de som kan litt norsk.

Men hva har vi i Norge opplevet siden de som vandret ut til Amerika på 1900 tallet? Jo, vi har blitt rikelig velsignet av Herren vår Gud med olje i Nordsjøen, som har gjort oss til et nytt "Amerika". Vi opplever å få årlig flere tusen fremmede som flyktninger til landet vårt, og hvordan takler vi dette?
Jo, hittil har det gått rimelig godt. De som har kommet hit til landet har blitt forfulgt for sin tro, eller sine politiske standpunkter til sittende regjering i landet de kom fra. Mange er høy utdannet, mens andre er vanlige mennesker uten særlig utdannelse. Slik som nordmenn flokket seg sammen i Amerika, slik flokker også våre nye landsmenn seg sammen etter sitt språk og religion. Men problemet oppstår da en bydel blir bebodd av kun flyktninger og de har ikke arbeid å gå til, bare NAV. Lediggang er roten til alt ondt, sier ordtaket, og vi ser i dag en økende negativ holdning til flyktninger som kommer hit.

Herren sa til sitt folk, jødene, i den tiden, at de skulle ikke undertrykke dem. De fremmede som bodde hos dem, skulle regnes som en innfødt blant dem, og de skulle elske dem som seg selv. En gammel dame fra Valdres fikk et syn fra Gud i 1968, hvor hun bl.a.så :

"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.
(Emanuel Minos som hun fortalte synet til protesterte på det med innvandring. Han forsto det ikke da.)
Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa : Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig."

"Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer." 5 Mosebok 24,14 (NB) 

Noen tanker til ettertanke i helgen!

"Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast." 2 Kor 13,1

Mange ganger er vi mennesker opptatt av å gjøre de rette ting til rette tid. Når viktige avgjørelser skal gjøres i arbeidslivet, privatlivet eller i skolegang etc, så søker en etter å finne den beste løsningen for avgjørelsen.

Slik var det også for en søster i Herren, hun var i villrede om hvorledes hun skulle takle en sak i sitt ekteskap med barna sine. En venninne av denne søsteren fant da ut at de skulle oppsøke oss i vårt hjem. De ville at vi skulle be Gud om å vise denne søsteren i Herren hva hun skulle gjøre med problemene i ekteskapet sitt, for selv stod hun helt rådvill.

- Da jeg bad til Herren om hans ord på denne saken, fikk jeg følgende : "Fall til ro og kjenn at jeg er Herren din Gud!"

- De to så på hverandre og smålo, og så kom følgende bemerkning : "Det var akkurat det samme som ho Randi sa til oss i går, når vi spurte henne til råds i samme sak."

"Ja, da har jeg jo fått svar på mitt problem," sa kvinnen som ville vite Guds vei i hennes sak. Vi fikk en god samtale og bønnestund sammen og de gikk glade ut for "maten" de hadde fått.

"Sammen er vi sterke", er dikt som en av mine døtre skrev i 1989 og det lyder :

"Jesus du har bedt oss om å være ett, men hvem er det egentlig som har rett?
Herre vis meg din vei og led meg inn på den, selv om jeg skulle være en pinsevenn.

Herre du ser vi ikke følger dine ord, er det dette du mente da du nevnte hor?
For her har vi alle deg, men lever hver for seg, med alle sine menigheter uten felles vei.

Nei, Herre her må du selv rydde opp, for det ser ut som om folk har gitt opp.
De har møte her og møte der, men de glemmer helt hvor du er.

Lær oss å løfte blikket på deg, for da blir det ingen som går lei.
For du med din herlighet lyser over oss, og vi blir ikke lenger "menigheter" som sloss."

"De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam."

Sal 34,6

"Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart." 1 Mos 41,32.

Drømmen farao hadde var denne: Han drømte at han sto ved Nilen. Og se, opp av elven steg det sju kyr, vakre å se til og i godt hold, og de ga seg til å beite i elvegresset. Etter dem steg det opp av elven sju andre kyr, stygge å se til og magre. De ble stående ved siden av de andre kyrne på elvebredden. Og de stygge, magre kyrne åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao. Så sovnet han igjen og drømte en gang til. Og se, sju kornaks, frodige og gode, vokste opp på ett strå. Og etter dem skjøt det opp sju aks, tynne og svidd av østavinden. Og de tynne aksene slukte de sju frodige, fulle aksene. Da våknet farao, og skjønte at det var en drøm.
Kunne du tyde denne drømmen uten å få Guds åpenbaring på den? Josef fikk tydningen åpenbart av Gud og den lød slik :
"Faraos drøm er én og den samme. Det Gud er i ferd med å gjøre, har han latt farao få vite. De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.  De sju magre, stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød som skal komme. Dette er det jeg har sagt til farao: Gud har latt farao se det han er i ferd med å gjøre. Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt. Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Og sulten skal arme ut landet. Ingen skal minnes den overfloden som var i landet på grunn av hungersnøden som følger etter, for den vil bli svært hard." Farao fikk vite Guds planer for farao´s rike, "det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt,Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt."

Farao visste nå hva som ville komme til å skje i hans rike, men kunne han gjøre noe med det, når Gud hadde besluttet å gjennomføre sine planer? Josef hadde en visdomsånd fra Gud og anbefalte farao å gjøre følgende:
"Nå skulle farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over hele landet Egypt. Det skulle farao gjøre. Og så skulle han sette oppsynsmenn over landet og ta inn en femtedel av grøden i landet Egypt i de sju overflodsårene. De skal samle inn all grøden i disse gode årene som kommer, og la dem dynge opp korn under faraos hånd. La dem lagre det i byene til føde og ta vare på det der. Kornet skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som kommer over landet Egypt, så landet ikke skal gå til grunne av sult."
Farao syntes om denne tanken, og satte Josef til å være "sjefen" over farao´s rike. Slik klarte Egypt å komme seg gjennom de syv hungersnødsårene. De brukte av  lagerbeholdningen sin.

Norge som er vårt land fikk olje til rådighet fra høsten 1969 og toppen ble vel nådd i 2014, men i 2015 er oljevelstanden synkende som gir arbeidsledighet. I hele 45 år har vi hatt en velstand som har vært med i toppen på verdensbasis. Hva har våre "Josef-er" gjort i disse gode årene? Norsk oljevirksomhet eller den norske oljeerfaringen har i mange internasjonale sammenhenger blitt fremhevet som et av få vellykkede eksempler på at en nasjon har forvaltet en stor petroleumsressurs på en måte som har kommet hele samfunnet til gode. Men har Gud blitt takket for de oljeresursene han åpenbarte for oss i 1969 og senere?
Guds svar på dette vil vise seg i nærmeste framtid; enten med velsignelser eller forbannelser over vårt land.

"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro." Hab 2,3

"Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles." Apgj 4,32
Dagens drypp omtaler en flokk av mennesker som var kommet til troen. På hvem? De hadde kommet til troen på Jesus Kristus, Messias Guds sønn. De var jøder som ventet på Messias, slik som hele jødefolket var opplært i. Denne flokken hadde møtt Messias, Jesus fra Galilea, Guds sønn. Til ham hadde de gitt sitt hjerte og sin sjel, slik at de var ett i Kristus. Ingen splittelse i troen i den flokken. Judas brev beskriver hva som fører til splittelse i kristenflokken :
"Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden." Judas 1,19 og før i vers 16 står det: "De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld."

Hvordan er forholdet for undergrunnskirken i Kina i dag? Der kan ikke noen stole på hverandre lenger, men lederen for flokken bestemmer hvor møte skal holdes og tidspunktet for når det skal begynne. Ingen andre enn lederen vet dette utenom Den Hellige Ånd. Men hva skjer når dagen og klokkeslettet er der? Jo, flokken som er ett i hjerte og sjel har funnet veien til møtet. På den måten kan de være trygge på hverandre.
Menneskene som var på jorden etter syndefallet i Edens hage, hadde også noe felles som gjorde dem sterke i viljen, for de hadde ett språk og samme ord. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og der bosatte de seg. De ble enige med hverandre om å gjøre teglstein og brenne dem godt, for så å bygge en by og et tårn som kunne nå opp til himmelen. Mottoet deres var : "La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden."
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. Og Herren sa:

"Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale."

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og menneskene holdt opp med å bygge på byen. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.  (Jfr. 1 Mos 11,1-9) - Siden den gang har menneskene på jorden hatt flere språk, slik at de ikke kan forstå hverandre uten at de lærer språket av hverandre, eller noen tolker språket. Babelfolket var et folk med et språk og de forstod alle hverandre, de manglet bare et navn, ellers ville de bli spredt over hele jorden. Denne enhetstanken fra Babelfolket stanset Gud, og de ble spredt over hele jorden med hvert sitt tungemål.
Navnet som samler alle mennesker til ett folk igjen i dag, er navnet Jesus. Derfor er Satan ute etter å gjøre Babelfolkets tanke og ide til en virkelighet. Når vi leser i Åpenbaringsboken 17,12-14 så finner en ut hvem som vinner til slutt:

"De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret.Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste." Åp 17,12-14

"På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett." Sak 14,4-9.

På den dagen skal Herren være en og hans navn ett, ja, på den dagen. Hvilken dag er det da? Datoen for den dagen vet bare Gud i himmelen, han har fastsatt den, men komme skal den. Jesus Kristus, frelseren for all verdens synd, skal komme ned fra himmelen. Hans føtter skal da stå på Oljeberget og med seg har han alle hellige.
Da vil Oljeberget revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.

Vi husker hva englene sa til disiplene like etter at Jesus dro hjem til himmelen, mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet Jesus for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa:
"Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!"(Agj 1,10-11)

- I dagens drypp oppfylles englenes ord : "skal komme igjen på samme måten som

dere så ham fare opp til himmelen!"
Forskjellen denne gangen blir at returen fra himmelen blir en ny tid for

menneskeheten og det jødiske folk, som Jesus tilhører. Hvordan vil den dagen se ut?

- På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket, og det skjedde også før Jesus oppga sin ånd på Golgata kors. For det var omkring den sjette time på dagen (kl 12.00), da det kom et mørke over hele landet helt til den niende time (kl 15.00)Jfr . Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. (Jfr Luk 23,44-45)
- Men det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller
natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann
strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre
halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal
Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett.

Men vi som nå hører til Jesus Kristus venter først på oppfyllelsen av Paulus`s ord i 1 Tess 4,15-17 :

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren."

Jeg tror at vi er med da dagens drypp oppfylles i Jerusalem , da Jesus "føtter skal da stå på Oljeberget og med seg har han alle hellige."

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavs-mann og fullender." Hebr 12,1-2.

"Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet - både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Fil 4,11-13.
Vi er på vei ut, en uke er snart slutt og om jeg da stiller spørsmålet til deg : Har du manglet noe i denne uken eller har du lært å være fornøyd med det du har? Paulus hadde lært å være innviet i alt og i alle ting. Han var fornøyd med det han hadde. For noen ganger levet han i trange kår, mens andre ganger var han i motsatt situasjon, da hadde han overflod. Derfor konkluderer han med følgende -

" Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk."
Det fortelles om en gutt på fem år som bare kunne spille "Blinke blinke stjerne klar" på pianoet de hadde hjemme i stuen. Men en gang skulle en av landets dyktigste pianister holde en lunsjkonsert. I den anledning var det dekket bord på langsidene i hele konsertrommet, og i midten sto det et flygel. Før konserten skulle begynne satt de besøkende og spiste og småpratet mens de ventet på at konserten skulle begynne. Moren til denne fem års gamle gutten hadde også tatt turen til denne konserten, og for å oppmuntre gutten sin til å spille mer hadde hun tatt gutten med seg.
- Kvinnen snakket med noen hun kjente, og ba sønnen vente ved bordet.
Men en liten stund senere hørtes noen nølende toner fra pianoet. Alle kikket opp. Moren til femåringen ble forskrekket da hun skjønte at sønnen, i stedet for å vente ved bordet hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han og spillte "blinke lille stjerne" med en finger. Moren ble pinelig berørt. Hva ville de besøkende si?
Men før hun rakk fram for å stoppe ham, sto med ett pianospilleren fremme med flygelet. Han satte seg ned ved siden av gutten på pianokrakken og hvisket at han bare skulle fortsette. Så fremførte mesteren og nybegynneren sammen "blinke lille stjerne". Gutten spilte melodien, og mesteren spillte akkordene. Publinkum var trollbundet.
- Når du tror du er på dypt vann, når ingenting blir helt som du hadde tenkt deg - lytt nøye. Da kommer du til å høre Gud hviske til deg: "Ikke slutt å spille. Gi meg plass på krakken, så spiller vi sammen. Bruk det talentet du har, lite eller stort, så kan jeg forvandle det til noe storslagent."
"Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem. Mark 10, 13-16.
God helg!

" Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?" 2 Mos 4,11

Vi sier at den og den fikk et kall fra Gud. Om andre sier vi for eksempel at de fikk tilbudt en ny jobb i en kristen organisasjon og vedkommende som fikk jobben tok det som et svar fra Herren, for den jobben hadde han/hun ønsket. Eller en høyst utdannet kvinne fikk en tiltale fra Gud om hun var villig til ta i hjemmet, slik at hjemmet kunne bli en "oase" for Ham.

Når Herren kaller en til sin tjeneste så legger Han kallet ned i personen , gjerne i god tid før tjenesten kan begynne. Personen som har fått et Guds kall til tjeneste, må selv avgjøre om han/hun er villig til å ta imot "jobben". Mange predikanter, misjonærer har gått i årevis med "Guds kallet" før de kom seg ut i det.

Dagens drypp omhandler en kjent mann i historien, nemlig mannen Moses, en jøde som ble nest etter Farao i Egypt. Han ga Gud oppdraget med å få jødene ut av Egypt,

Men Moses tør å diskutere med Herren om oppgaven som Han hadde tiltenkt ham. Han sa til Herren:

"Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale."

Svaret til Herren innebar et nei til Guds oppdrag fra Moses. Men så kommer Herren med et viktig spørsmål til Moses:

"...Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale."

Kunne Moses fått bedre støtte til jobben han skulle begynne i? Moses visste jo at Gud var og er allmektig og med Guds garanti, så har vi ingen unnskyldning for å gå.

Men Moses var ikke villig til ta oppdraget, men han sa :

" Å Herre, send bud med hvem du ellers vil!"

Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad. Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. Ta nå denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene."

Hvor mange av oss har vært så trege til å gå for Herren, når han kaller oss til en oppgave for ham?

Men så har vi også dem som er i Herrens tjeneste i fulldagsjobb og mange synes de er blitt noe "stort" innen den kristne krets, da er det lett å ta på seg en "maske" utad, men inne i deres hjerter er der et rop . Gjør jeg Herrens gjerninger eller er det bare fasadebelysning ?

Da kom jeg over følgende klipp :

«Få en venn til å fortelle deg dine svakheter. Eller enda bedre: Inviter en fiende til å følge deg nøye og komme med sin mening på en usminket måte», oppfordret en av de mest berømte predikantene på 1800–tallet, engelskmannen Charles Haddon Spurgeon. Han mente en «slik irriterende kritikk er en velsignelse for en vis mann, men et utålelig onde for dåren».

"Det er ikke den som gir seg selv vitnesbyrd, som holder mål, men den som Herren gir vitnesbyrd." 2 Kor 10,18

"Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes. Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks." Åp 13,15-18.

Åpenbaringsboken er en forunderlig bok, den har nå vært tilgjengelig i over 1900. Forfatteren er tilegnet disippelen Johannes etter en åpenbaring fra Jesus Kristus. Daniels bok i det gamle testamentet har flere felles hendelser med Åpenbaringsboken, men Daniel fikk beskjed av engelen om å forsegle boken, jfr.Daniel 12,4:

"Og du, Daniel: Gjem disse ordene og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor." Dette ble skrevet ned av profeten Daniel ca på 500-tallet f.Kr. - Når en bok forsegles er det ingen som kan åpne den, men Daniels bok har jo vært lest i flere tusen år, så det seglet må ha blitt brudt ganske tidlig og endens tid var begynt. Nei, bokens segl tror jeg er av åndelig art, akkurat som Bibelens ord ellers, du kan lese deg grønn gjennom hele Bibelen om igjen og om igjen, du forstår ingen ting, det er forseglet av Gud. Men den dagen du åpner ditt hjerte for Jesus og gir han ditt liv, da åpnes dine åndelige øyner , slik at Ordet blir levende for deg. Du vet bokstaven slår i hjel, men Ånden levendegjør. Men jeg tror at vi lever i endens tid som Bibelen taler om, noe som bekreftes i Åpenbaringsboken kap 22,10:
"Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær."

- Dette skulle bety at "den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall." Boken er ikke forseglet, den er frigitt av Jesus til visdom for den som har forstand på å tyde skriften. Hvor mye av boken er allerede gått i oppfyllelse , for boken er jo snart 2000 år gammel? Mange lærde har prøvet seg på tolkingen av tallet 666, og det som har vært en gjenganger på tallet har vært paven, men keiser Nero var først nevnt, i vår tid Hitler. Men ingen i dag har gjort seg til kjenne som Antikrist, han som skal sette seg i templet i Jerusalem, men vi merker oss at "den røde løper" er allerede lagt ut for å ta imot Antikrist. Hva jeg mener med det? Vår tidsalder har og er preget av datateknologien.  Fjernsynet så dagens lys i vår tid, og åpenbaringsboken sier at "dyrets bilde til og med kunne tale." Opp igjennom hele vår historie har menneskene tilbedt bilder av ulike slag, men de har aldri før kunne tale til oss. Det skjedde først da bilde på fjernsynsskjermen kom. Vil Antikrist ta dette midlet i bruk for å få sin vilje igjennom? Uten tvil et ja. Det sies allerede i dag at teknologien er i de nyere tv-apparatene, slik at det er mulig å avlytte hva vi sier i tv-rommet, samt hva du ser på. Om slike ting er mulig i dag, så vil det være Antikrists sitt våpen å følge med sine motstandere. Pengeseddelen er ennå ikke borte, men blir mer og mer erstattet av kort. Det nyeste som nå nærmer seg dagens "drypp" er chipen som er på størrelse med et riskorn. Denne chipen innholder i dag lagringsmuligheter tilsvarende det du kan lagre i en chip på et VISA-kort eller et nøkkelkort. Chipen implanteres ved hjelp av en sprøyte, oftes mellom høyre peke-og tommelfinger. Tenk så har du alt på ett sted i din høyre hånd, slik som bankkort,og alt om din helse etc. Hundene våre har hatt chipen i flere årtider allerede, nå er menneskene begynt. Gps er jo en synlig ting , som sporer deg opp hvor du enn er i verden, men GPS-en kan du slå av og ødelegge den om du vil det. Verre blir det med denne chipen i hånden. Jeg vet ikke om denne chipen kan tas ut av hånden igjen uten skader på deg selv. Den endelige chipen med Antikristens tall 666 har ingen retur-muligheter, du er "stemplet" for tid og evighet om du har tatt imot den.

"Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare."  Åp 15,4.

"Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. " Agj 16,25-26.

Du vet intet er umulig for Gud, han er allmektig og suveren i sine avgjørelser. Han gransker hjerter,nyrer og alt som er i oss. Et ord fra Ham og det skjer. Husk han sa : "... Bli lys! Og det ble lys. " 1 Mos 1,3.

Dagens drypp fortsetter i samme gate som i går, nemlig hva Kristi vitner kan oppleve av lidelser for Jesu navn skyld.
- Den Himmelske mannen, eller Broder Yun er et annet vitne for Jesus Kristus. Han
flyktet fra Kina i 1998 etter langvarig forfølgelse. For tre år siden klarte han å komme seg ut av Kina, og han har siden levd i Vesten. Broder Yun har forkynte i mange menigheter i Norge flere ganger, men i 2001 vedtok menighetsrådet i Tromsø følgende (Heldigvis omgjorde biskopen dette vedtaket) :

"Menighetsrådet frykter at det blir et vekkelsesmøte som kan skade

folkekirkeprofilen".

- Broder Yun`s fortellinger om hvordan han ble utsatt for tortur gjør stort inntrykk. Samtidig kan han fortelle om hvordan Gud på mirakuløst vis reddet han ut av fangenskapet i kinesiske fengsler. En gang da politiet skulle være sikker på at han ikke skulle rømme fra fengslet der han en gang satt, knuste de begge anklene hans med en slegge. Han ble så kastet inn på cella, blodig og forslått. I sin nød ropte han til Gud. Plutselig en natt ble cella hans opplyst. En stemme bad ham om å stå opp og gå ut. Han repliserte at hans føtter var ødelagt etter mishandlingen. Da han forsøkte å reise seg opp, var føttene hans blitt helbredet. Uten noen synlig påvirkning ble fengselsdørene åpnet, vaktene stod der som forstenet. Han kom seg ut av fengslet og ble plukket opp av en taxi. Gud hadde reddet ham ut av myndighetenes klør. Men mer tortur ventet ham i Burma, hvor han flyktet til fra Kina. Men der ble han pågrepet i Burma på grunn av falske mistanker.
De første to døgnene etter arrestasjonen den 11. februar i 2001 ble Yun kraftig mishandlet. ”Torturen var så forferdelig og brutal at jeg ikke trodde jeg skulle overleve” fortalte han etter løslatelsen. Årsaken til denne behandlingen var at man mistenkte Yun for å stå i sammenheng med en gruppe opprørere i nord Thailand. Det hadde brutt ut en grensekonflikt samme dag som han skulle reise ut av landet. Venner utenfor fengselet klarte å få inn mat og andre nødvendige ting til han. Først senere har de forstått at han ikke spiste den selv, men at han delte maten med de meste trengende i fengselet.

- Da nyheten om Yuns arrestasjon spredte seg, ble det gjort en stor bønne-mobilisering over hele verden. Rett etter dette opphørte torturen. Det ble knyttet stor spenning til om Yun skulle utleveres til Kina, der han var en svært ettersøkt person. Mot vanlig praksis nektet Burma å gjøre dette. Det ble mye venting før rettsaken hans kom opp i juni 2001, men advokaten hans ble lovet en rask rettssak som skulle ende med frifinnelse. Men i stedet lød dommen på 7 år! Advokaten gråt. Så grundig hadde han aldri før blitt lurt.
”Da hendte det et mirakel med meg”, forteller Yun. ”Jeg ble fylt av en slik
Guddommelig glede, jeg gikk fram til dommeren og takket han for at jeg fortsatt fikk være i fengsel. Jeg hadde trodd at jeg var på vei til å bytte arbeidsfelt, men hadde tydeligvis mer igjen å gjøre i fengselet”. Dommeren trodde han var blitt gal, og sendte han rett til fengselssykehuset for nærmere undersøkelse.

Men i fengslet spredte ryktet seg raskt om denne frimodige kinesiske pastoren. Mange av medfangene ville møte ham, han fikk synge og vitne for flere av dem. Blant annet delte han en tid sovematte med opposisjonsleder Aung San Suu Kyis nevø. Broder Yun fikk be til frelse og døpte alle de 30 kinesisktalende dødsdømte fangene i fengslet! Gud hadde for en tid plassert ham på et nytt misjonsfelt for å kunne lede flere til Gud. Etter snart 7 måneder i fangenskap kjente Yun at hans tid i fengslet begynte å gå mot slutten. Den 18.september 2001 på morgenen døpte Yun sine to siste nyfrelste i fengslet. Noen timer senere satt han på flyet mot vesten.

I dag reiser broder Yun rundt hele verden hvor han forteller om land som holder mennesker fengslet for Jesu navns skyld. Søndag 15.02.15 var han å prekte på Vigeland og senere på kvelden i Mandal for fulle hus.

"De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd." Agj 4,21

"Men det kom jøder dit fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folket, så de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, da de trodde at han var død. Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas. De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. " Agj14,19 -21.

Paulus forkynte om sin frelser og herre, nemlig om Jesus Kristus. Jødene hans egne var kommet dit til stedet hvor Paulus forkynte om Jesus som Messias, noe jødene fornektet som sannhet. De stod fast på Moseloven, de visste hvor Moses kom fra, men hvor denne Jesus-mannen kom fra visste ingen. Det visste heller ikke Paulus, som da hette Saulus, han var i samme lag som de som nå steinet ham. Forskjellen oppstod den dagen Paulus møtte sin "fiende" JESUS personlig på veien til Damaskus. Fra den dagen ble motstanderen Saulus , tilhengeren Paulus. Paulus fikk åpnet sine "trosøyner" slik at han så at Jesus var og er Messias. Dette budskapet fikk han i oppdrag å bringe videre til hedningene, Peter skulle ta seg av sine egne, jødene.

I dagens drypp fikk Paulus oppleve hva det var å være et Kristusvitne blant sine
egne, de ville ta livet av ham, men da disiplene samlet seg rundt Paulus, reiste han seg opp fra steinene rundt ham. Siden den gang har Kristus-troende vært utsatt for det samme, noen døde, mens andre reiste seg opp igjen i Guds kraft.

Richard Wurmbrand  hette en rumensk luthersk prest , han var jøde, født i Bucuresti 1909 og døde i 2001. I sin ungdom ble Wurmbrand tiltrukket av kommunismen, hvor han deltok i skolepolitisk opplæring i Moskva mellom 1927 og 1929  , deretter forlot han kommunismen, og konverterte til kristendommen før den 2. verdenskrigen begynte. Denne avgjørelsen skulle senere bringe Wurmbrand i fengsel. Vanligvis kom Wurmbrand stormende inn i sakristiet i kirken før gudstjenesten og satte seg ned for å lese, men en søndag dukket han ikke opp.
Dette hendte i 29. februar 1948. Tre år tidligere hadde Wurmbrand offentlig gått
i rette med andre rumenske kirkeledere som tok til orde for et nærmere forhold
mellom kommunistpartiet og kirkene. Konen, Sabina, spurte hvordan ektemannen
kunne være vitne til en slik skam, både for kirken og Kristus.
– Hvis jeg taler, blir du antakelig enke, sa Richard. – Det er bedre å være enke enn å ha en feiging til ektemann, svarte Sabina. Dermed tok han ordet.

Flere kortvarige arrestasjoner fulgte, men februardagen i 1948 ble han bortført og
sperret inne uten å slippe ut på mange år. Myndighetene påsto imidlertid at han
hadde rømt landet. Tre år senere ble også Sabina fengslet. Hun slapp ut først i 1954. Ektemannen måtte hun vente på i ytterligere ti år. I denne tiden ble hun
nektet arbeid fordi hun motsatte seg å ta ut skilsmisse. Richard Wurmbrand ble satt fri som en av over 10.000 fanger under et amnesti i 1964. Året etter reiste han,kona og sønnen Mihai til Norge. Det skjedde etter intense forhandlinger og en løsesum på 10.000 amerikanske dollar, samlet inn blant annet gjennom Israelsmisjonen.
Fra Norge reiste familien videre til USA, der de bosatte seg og startet arbeid for forfulgte kristne.
- Richard Wurmbrand ble både omfavnet og omstridt. Han ytret seg svært kritisk om Vestens offisielle kirkers samarbeid med offisielle kirkestrukturer i Øst–Europa. I boken «Torturtert for Kristus» fortalte han om sine egne opplevelser i rumensk fangenskap. Han beskrev også hvordan det var å møte åndelig likegyldighet og benektelse av lidende
troendes situasjon. Rumenske myndigheter hadde før utreisen advart ham mot å
snakke mot regimet. Gjorde han det, skulle han ikke være trygg noe sted på
kloden. De svertet også ryktet hans og påsto at han var hjerneskadd.
-I Norge
ble han først nektet å tale i kirkene i Oslo, men biskop Monrad Norderval i
Tromsø åpnet domkirken for Wurmbrand. Etterpå skal Norderval ha sagt: «Dei seier
i Oslo at Wurmbrand er hjerneskadd, men om dei sjølve har fjerdeparten av ein
slik hjernekapasitet så må dei vera glade». Wurmbrand var blant annet uvanlig
språkmektig og kunne 14 språk, ni av dem godt. (Kilde Dagen 15, desember
2014)

"Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham." Agj 12,7-10.

"Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis. En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fader-mordere og modermordere, drapsmenn, horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære - etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd. "1.Tim
1,8-11.

Denne første setningen er så treffende:"..loven er god dersom en bruker den på lovlig vis." Det er som du hører noe tilsvarende : All mat er god, bare du spiser med
måte. Hva er det Paulus vil fram til med loven som jødene fikk av Gud? Jo, at
loven er ikke for den rettferdige ,men for de lovløse og ulydige, ugudelige og
syndere, vanhellige og urene, fader-mordere og modermordere, drapsmenn,
horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere,og det som strider mot Guds ord. 
Du vet at bryter du noe i de norske lover, så blir du dømt, om du blir oppdaget. Dommen kan lyde på bøter eller fengsel etc.,alt etter alvorlighetsgraden på forseelsen. Slik er det også med Guds dom, bare det at Gud tåler ikke lovbrudd, derfor må lovbrudd gjøres opp med offer til Herren. Denne loven som kalles Moseloven gjaldt bare jødefolket som Gud hadde tatt ut som sitt eiendomsfolk, helt til Jesus ble ofret på Golgata kors, en gang for alltid. Jesus er og blir syndfri og betalte for menneskenes synder i alle slekter. Men offeret du må gjøre er å ofre deg selv til frelseren Jesus, og ved å ta imot ham, så vil ditt skyldbrev være innfridd, for da vil det stå BETALT og undertegnet av JESUS. Navnet ditt vil da stå innskrevet i Livets Bok, og du får være med i Herrens disippelskare for evig.  

I dagens drypp priser Paulus Gud for sitt kall, idet han takker ham som gjorde han sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet Paulus tro, idet han satte han til tjenesten, enda han før var en spotter, forfølger og voldsmann. Men han fikk miskunn, fordi han handlet uvitende i vantro. Herrens nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Paulus visste om et troverdig ord, som er fullt verdt å
motta:

"Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin
langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og
pris i all evighet! Amen." vers 15-17.

Med så oppløftende ord
ønsker jeg dere alle en god helg!

"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! " Ordsp 3,5

Kan du stole helt på Herren at han vet om dine problemer og utfordringer, selv når du har lagt de fram for ham i bønn?
Eller hva om Herren gir deg et oppdrag som du blir bedt om å utføre for ham, vil du
kunne stole på Herren, at du vil lykkes med oppdraget?
- Om vi ser tilbake i historien vedr. mennesker som satte sin lit til Herren for det oppdraget de fikk av Ham, så ser vi vi at Herren stod ved dem.

1. "Og Gud så jorden, og se, den var fordervet. Alt kjød hadde fordervet sin ferd på
jorden. Da sa Gud til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for de har fylt
jorden med vold. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden. Bygg deg en ark av
gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med
bek.  Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen
bred og tretti alen høy. Øverst på arken skal du gjøre en lysåpning som når en
alen ned på veggen. Sett døren til arken på den ene siden. Du skal bygge den med
tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje. Og
se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen
som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme. Men jeg vil opprette
min pakt med deg, og du skal gå inn i arken - du og dine sønner og din hustru og
dine svigerdøtre med deg. Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta ett par
av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med deg. De skal være hann
og hunn. Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags krypdyr på
jorden skal par for par komme inn til deg for å holdes i live. Og du skal ta med
deg noe av allslags mat og samle det hos deg, så det kan være til føde for deg
og for dem. Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt
ham." Jfr 1 Mos 6,12-22

Resultatet av oppdraget som Herren ga Noah gikk i oppfyllelse til punkt og prikke, bare fordi Noah gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

2. "Jeriko holdt portene lukket og låst på grunn av Israels barn. Ingen gikk ut, og ingen kom inn. Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de
tapre krigerne i din hånd. La nå alle stridsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Slik skal du gjøre i seks dager. Sju prester skal bære sju jubelhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene. Når de så blåser i jubelhornet med lange toner, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren falle ned der hvor den står, så folket kan stige over den, hver rett fram for seg." Jfr. Josva
6,1-5.

Resultatet av oppdraget som Herren ga Josva gikk i oppfyllelse til punkt og prikke, da Josva stolte på Herrens ord og gikk rundt byen Jeriko en gang for dagen, men den sjuende dagen gikk de sju ganger omkring byen, og prestene  blåste i hornene, slik Herren hadde befalt Josva.

3. "Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berget som kalles Oljeberget, da sendte han to av disiplene sine av sted og sa: Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? - da skal dere svare: Herren har bruk for den. Jfr Luk 19,29-31.

Resultatet ble for de to disiplene som ble sendt av sted ,de fant det slik Jesus hadde sagt dem. Og da de løste folen, sa de som eide den: "Hvorfor løser dere folen? De sa: Herren har bruk for den." De to disiplene trodde på Herrens ord og gikk til landsbyen. Ville vi gjort det samme?

Hver dag gir Herren oss utfordringer som må takles. Er vi villige til å gå på "tanker" som du mener er fra Herren? Tja, hvordan kan jeg vite om det er Herren eller fra

den onde eller fra meg selv? Husker du dryppet fra i går ?

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." Joh 10,27

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." Joh 10,27

Når vi er et får som tilhører Jesus, da har alle vi som tilhører hans fåreflokk en
mulighet, vi hører og kjenner røsten hans.

Når vi leser i Snorre-sagaen eller i det gamle testamentet, så oppdager vi snart at det var som oftes en konge som styrte i landet. Denne kongen hadde en fast stab av folk rundt seg og de var våpenføre menn, som skulle krige mot kongens fiender. Men justisen var hard, gjorde du ikke som kongen sa, så var det som oftes døden som ventet.
Kongen fikk alltid fiender mot seg, fiender som hadde vært med kongen før, men som kom i unåde og stakk fra ham.

Jesus kom til vår jord fra himmelen, utsendt fra sin Far. Oppdraget hans var å frelse menneskene fra en fiende som hadde herjet på jorden i flere tusen år.
Han var utropt til konge av sin Far i himmelen, men han skulle vinne sine tilhengere uten makt, de skulle komme frivillig til ham for å tjene ham. Han var en hyrde for fåreflokken og fårene hørte hans røst. Fienden visste at Kongenes Konge var ankommet til hans jorderike og samlet derfor sine folk mot ham. Kong Jesus gikk rundt i Israel i ca 3,5 år og underviste folket som fulgte ham. Han helbredet syke og vekket noen ganger opp døde mennesker, slik at folket satte ham høyt. Fienden, hans navn er Satan også kalt Djevelen, han fikk lokket med seg presteskapet og de som normalt skulle tjene Kongenes Konge eller Messias som de ventet på.

Så kom tiden for et oppgjør mellom disse to , en himmelsk konge og en jordisk selvutnevnt hersker. Slaget stod på en høyde som ble kalt for Golgata. Satan hadde allerede gjennom sitt "apparat" fått kong Jesus dømt for Guds bespottelse og folket dømte ham til døden ved å henge ham på et kors. Korset stod på Golgata-høyden sammen med to andre kors, hvor to forbrytere ble hengt opp. Nå så det ut for at Satan fikk beholde sin herskerstilling på jorden over alle menneskene, for nå skulle den himmelske kongen tas bort ved død.

Men straks før en ny dag brøt løs, ropte kong Jesus : Det er fullbrakt!

Satan ble helt fra seg, her trodde han at hans fiende endelig var død, men så roper han fullbrakt!
Hva hadde han fullbrakt, som ikke han visste? Svaret kom tre
dager senere, Jesus den himmelske kongen, hadde gått fra døden og gikk
levende blant sin "får". Kong Jesus hadde tatt dødsrikets nøkler fra Satan og nå var Jesus tildelt kongetitelen av sin Far i himmelen. Han hadde beseiret den onde Satan og har åpnet en dør for alle for å komme til Paradis igjen. Kong Jesus vinner sine tilhengere, sine får, uten å bruke makt og list. Han sier:

"Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." Matt 10,38

Kampen som nå føres mot Satan er heller ikke med kanoner og bomber, men som skriften sier :
"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sak 4,6 (NB)
 
Derfor sier kong Jesus : "Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er." Åp 22,12

"En glans som solens lys bryter fram, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult."  Hab 3,4

For noen uker siden besøkte en kristen broder en by på Sørlandet og der kom han i snakk med en mann som var ivrig med å snakke om Herren.
Så fortalte mannen om en episode som nylig hadde hendt ham. Han
skulle inn på sykehuset for å skanne hodet sitt, for noe var ikke helt ok.
-
Dagen kom og mannen ble innkalt til røntgenfotografering eller skanning av
hodet.
Mannen kom inn til avdelingen der de skulle skanne hodet hans. Han ble lagt på en slags båre/seng , som da ville føre ham inn i skannemaskinen.
- Da mannen lå der rett ut på båren, så spør han radiologen om han tør dette. "Du vet det er sterke stråler som er ute og går her," sa mannen.
- Ja, dette hadde radiologen gjort mange ganger og der han selv stod, der var han beskyttet mot disse strålene under fotograferingen av hodet hans.
- Men du vet der er andre stråler også, sa mannen, for jeg er fylt av Den Hellige Ånd og strålene hans som går utfra meg de er sterke de.
Radiologen overså de kommentarene og begynte å kjører båren med mannen på
inn i maskinen, slik han hadde gjort hundrevis av ganger før.
Da han skal begynne å skanne hodet hans, ble plutselig alt svart i maskinen. Noe som gjorde at de måtte dra båren med mannen på ut fra mskinen manuelt, da all strøm var borte.

- Strømstansen medførte en reparasjon på "skanneren" som kostet ca 2 millioner kroner, men sykehuset erklærte mannen helbredet.

Kan Gud tillate at en maskin blir ødelagt pga utstrålingen fra en mann? Ja, da kom det for min hukommelse : Husker du at Jesus tillot de onde ånder å fare inn i
svineflokken og utfor stupet gikk de alle sammen. Eieren av grisene led nok et
tap, men senere ville hele bygda møte Jesus som frelseren.

"Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle." Luk 6,19

"Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene." Sal 71,16

En ny uke er startet og nye muligheter til å virke i Herrens kraft og velde. Nye planer  ligger ferdig for oss, planer som Herren selv har gjort.

Sist uke fikk en broder i Herren oppleve å bli berørt av
hans kraft. Han hadde vært syk nesten et år, han greidde nesten ikke noen ting,
lå bare på sofaen.
Legene stilte en diagnose, en sykdom som ville holde på inntil 1 år, så ville verk og all ondskap i kroppen gradvis forsvinne.
- Slik gikk det også, mannen ble friskere for hver dag før året gikk ut, han jobbet i skogen med tømmerhogst etc. Men så plutselig mot alle odds ble han syk
igjen og det hele var verre enn noen gang. Han orket ikke å snakke med sine egne, han var helt nedfor i kroppen.
- Da spør den kjødlige broren ham på telefonen om de kan komme for å besøke ham? Ja, det ville han gjerne.
- Broren tenkte å dra opp til ham for å salve ham med olje etter Herrens ord, og da måtte han få far deres med på dette, for han var "eldstebroderen" i familien.
Jo, han gikk med på det og så kjørte de en dag nå til broderen som var syk.
- Vel framme tok de seg god tid til å tale sammen, men så kom tiden for å reise hjem igjen for de besøkende. Men da tar de fram salvekrukken og deres far salver sin sønn som ligger syk med oljen og de ber sammen i Jesu navn for den syke.
- Dagen etter ringte broren til den syke broren sin og spurte ham om "hvordan har du det idag?"

- "Takk Jesus!" og så brast han i gråt . Jesus hadde legt ham, han var
helt frisk. 

Herren sier : "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere." Matt 7,7

"Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! "Ef 3, 13-16.

Grepet, som Paulus sikter til var  bare å  nå fram til oppstandelsen fra de døde! Men han mente ikke at han alt hadde nådd dette, eller alt var fullkommen, men han jager fram mot det for å gripe det, fordi Paulus selv var grepet av Kristus Jesus.  Paulus var satt til aposteltjenesten av Jesus selv, han skulle gå til hedningene, de som ikke var jøder. Helt til Jesus kom til jorden og døde for oss mennesker på Golgata kors, var tilbedelse av Gud bare forbeholdt jødene. De var og er Guds eiendomsfolk. Men Guds plan var å innlemme alle folkeslag i samme menighet, hans menighet. Derfor sendte han sin sønn Jesus til menneskene , planen hans var å gi Jesus sitt syndfrie liv for våre synder. Hans blod ble derfor ofret for våre overtredelser, straffen ble lagt på ham, for at vi skulle gå fri i hans navn.

Dette forklarer samme Paulus i Efeserne 2,13-20 (2011)slik:

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som
skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med
bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt
menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved
korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om
fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom
ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede
og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på
apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus
selv."

Hvem hører så til Guds menighet? Jo, svaret på det spørsmålet må bli Johannes 1,12:

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."

På pinsedagen, som kom like etter at Jesus hadde reist hjem til himmelen, så ble Guds menighet på jorden opprettet av Gud. Jesus sendte da Talsmannen, dvs Den Hellige Ånd, ned til menneskene som trodde på Jesus. På stiftelsesdagen la Gud til 3000 mennesker til sin menighet. (Agj 2,41), og senere øket de til 5000,(Agj 4,4)

Menigheten som ble stiftet på pinsedagen av Herren var bare jøder, som fikk "åpnet sine øyne" slik at de så at Jesus var Messias, og at han dermed var frelseren jødefolket haddet ventet på.
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble
frelst, til menigheten.(Agj 2,47)

Så kom forfølgelsen i Jerusalem av de Messiastroende, slik at menighetens folk ble spredt rundt utover bygdene i Judea og Samaria, men dette ble starten på at vi  hedninger også kom til troen. Da gjenstår det bare for alle oss troende i dag å nå fram til oppstandelsen fra de døde!

God helg!

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." Salme 32,8
Når Herren får lære oss og vise oss veien som er lagt for hver enkel kristen, da vil vi slippe å bli overrasket av dagens nyheter. Profeten Mika sier i kap 7,5 : "Tro ikke på noen som står deg nær, sett ikke lit til noen venn! Vokt din munns dører for henne som ligger ved din barm."  Konklusjonen på profetens advarsel er - stol ikke på mennesker!
I dag fikk vi en nyhet som satte mange utav fatning! Hva er det som skjer med kristenheten ?
Avisen Dagen slår stort opp at mandag kveld fikk menigheten vite at en av Livets Ords mangeårige pastor skal skilles fra sin kone . Beslutningen medfører at han ikke lenger kan fungere som pastor i menigheten i Uppsala, ifølge hovedpastoren på Livets Ord. 
Når noen leser dette av frelste og ufrelste mennesker så sier de mange nedsettende ord om menigheten og deres lederskap. Da kommer gjerne tidligere overraskelser opp igjen, at grunnleggeren av menigheten forlot sin hyrdestilling for et år siden, da han og kona meldte seg inn i Den katolske kirken. Det hadde visstnok vært en lang indre reise som har pågått over mange år. Litt senere kom flere med i dragsuget fra samme menighet.

En pastor i vårt land anførte i en kommentar på nettet til dette som skjer i Sverige:

"Bibelen sier: Men Ånden sier med klare ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. (1 Tim 4:1). Den katolske kirke er ikke født av Gud, og deres lære og praksis er så langt fra Guds Ord som øst er fra vest. Når man opplever en indre reise som fører en bort bort fra Guds Ord og det intime samfunnet med Jesus alene, så er ikke Gud med på denne reisen, den er demonisk inspirert."
Tror du at vi lever i de siste tider for denne tidshusholdningen eller "vil det gå seg til", som de sier på folkemunne?

"Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er!" Gal 6,1-4.

"Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde." Joh 21,14

I uke 5-2015 var det en samling om Guds ord  for jenter og gutter ifra 5. til 8. klasse. Denne kvelden var der ca 20 gutter og jenter tilsammen som møtte opp. De sang og leste Guds ord og lederen la ut Guds ord for dem.
For lederen virket det som hun ikke fikk gjennomslag i Ånden med sine ord, mendet gikk greitt og da de skulle ha det sosiale måltidet med mat og drikke, kom en gutt bort til lederen og spurte om han kunne for snakke med henne.
- "Jeg blir vel å gråte når jeg sier det til deg, men da du stod å snakket til oss, så jeg Jesus stod bak deg og rakte ut handa imot meg. Første ble jeg redd, men jeg hadde sett Jesus mange ganger i tankene, men ikke slik som idag med mine øyner."
- Dette var balsam for lederen å høre, da hun innså at Jesus hadde kontrollen på dem, hun kunne bare hvile i ham.

...................................................

En ungdom vitner om hvordan han møtte Jesus, fritt gjengitt :

"Jeg var 10 år da min mor og far skilte seg. Mor var en kristen , men ikke min far. Dette førte til at jeg begynte med stoff og alkohol og det økte bare på, slik at da jeg var 18 år ønsket jeg bare å ta livet mitt. Men da jeg stod på rommet mitt for å ta mitt
liv, så kom Jesus og la seg i sengen hans. Det rant blod fra føttene hans og ned
på golvet og Jesus sa til meg : "Dette gjorde jeg for deg!"
I samme øyeblikk ble jeg helt frisk, og all depresjon forsvant. Jesus ble da borte for meg.
- Dette fortalte jeg først til min mor og hun ble veldig glad. Så reiste jeg til min far og ved ankomst holdt han på med en tv-antenne ved tv-apparatet sitt. Plutselig kom Visjon-Norgre inn på skjermen.
En som ledet programmet sa da:
Vil du bli frelst, så kan du be frelsesbønnen etter meg. Jeg gjorde det og ble frelst. Jeg fortalte så min far hva jeg hadde opplevet, men min far bare lo av
meg og sa : Du er akkurat like dum som mor din. Han trodde ikke på noe
sånt."

Denne ungdommen fikk begynne på en bibelskole, og da de reiste
rundt i forskjellige menigheter fikk han vitne til folk om sitt
liv.
                                                        
............................

Anny Donewald vokste opp i en familie med en far som var profesjonell basketball-trener. Da hun var 13 år gammel ble hun misbrukt av en av spillerne på laget faren trente. I frykt for å skade farens karriere holdt hun episoden for seg selv.
– Det var en beslutning som forgiftet meg, sier Donewald i et intervju med den amerikanske tv-stasjonen 700Club.
Som 19-åring vant hun en strippekonkurranse for amatører. Dette var begynnelsen på syv år i sexindustrien i USA hvor hun endte opp som luksusprostituert i Las Vegas og Beverly Hills.
– Det som bare skulle være et valg for en natt endte opp med å bli min livsstil. Jeg ble indoktrinert i en helt ny kultur, i sex-industrien, sier Donewald til tv-kanalen.
I denne industrien var penger målet og Donewald tjente mye penger. Men hun innså at hun solgte sjelen sin for pengene.
– Det var et ensomt øyeblikk da jeg innså det, sier hun.
Hun prøvde å komme seg ut av industrien blant annet ved å begynne å studere. Men Donewald falt tilbake gang etter gang.
Ba om et tegn
Da hun nærmet seg 26 år ble hun gravid. Hun følte seg ikke rede til å bli mor på grunn av måten hun levde på og bestemte seg for å ta abort. Selv om hun var ateist ba hun til Gud:
– Hvis du likevel fins så ber jeg deg om at du må hindre meg fra å ta abort.
Donewand forsøkte å få en avtale om et inngrep fem ganger. Alle timene ble kansellert. Nå ønsket hun å finne ut hvilken gud som stod bak.
Bibelvers på telefonen
– En dag da jeg snakket med min søster på telefon hørte jeg noen ord i tankene mine. De kom igjen og igjen og jeg visste ikke hva de betydde, forteller Donewand.
Ordene var Matteus 4:16. Hennes søster var en kristen og hadde bedt for henne.
– Jeg spurte henne om hva Matteus 4:16 var, og hun svarte at det var et bibelvers.
Søsteren leste det opp for henne:
«Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp.»

Etter syv år i sex-industrien ble ateisten Anny Donewald (26 år i 2014) en kristen. Nå hjelper hun andre ut av prostitusjon og sex-trafficking.

"Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,11

"Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser." Luk
21,25

Husker en hendelse hvor dette skriftordet ble levende for meg, det
var da jeg hørte om at noen hadde sett et kors i månen kring 1965/66.
Observasjonen ble sett i nord og i sør og i bladet «Tro og Fakta», nr.1,
2000, var gjengitt en fortelling om korset i månen, dato for hendelsen er ikke
oppgitt.

Johan Østereng forteller her om hva som skjedde:

”Etter at dette skjedde meg, snakket jeg aldri til noen om det ... utenom mine aller
nærmeste. Hendelsen er nok derfor fortsatt ny for de aller fleste. Og mitt håp
er derfor at noen - eller så mange som mulig, kan få hjelp i slike vansker jeg
kjempet med: Nemlig tvilen...!
- Jeg og min kone bor i Fredrikstad. En søndag gikk vi på besøk til min svigermor - som også bor der i byen. Etter en fin hyggestund, gikk damene inn på kjøkkenet og
ble der ganske lenge. Imens ble så jeg sittende alene i stuen og stirre ut av vinduet. Det var en særlig stille og klar høstkveld. Og en usedvanlig vakker fullmåne lyste opp himmelen...I den stunden kom en underlig stemning over meg
... og mange gåtefulle tanker og inntrykk fylte mitt indre. Det hele endte med de vanlige og dypere spørsmål i oss mennesker ... det dreier seg om livets
opprinnelse, mening ... og særlig: 

- Finnes det en virkelig og personlig
Skaper og Gud; en som ser oss, er interessert i oss ... arme små skapninger? 

Selv om jeg var blitt en voksen, moden mann, var jeg enda ikke kommet til noe klart religiøst/kristent standpunkt. Dette til tross for at både min egen far og bestefar hadde vært personlig troende. Ja, til og med aktive forkynnere! Men deres tro og overbevisning hadde altså ikke blitt min.
Jeg mente bare - som de fleste, at det nok sto en «høyere makt bakom alt»! Men
noe mer enn det ... nei! Der stoppet det opp for meg. 

Mens jeg satt slik og funderte, ble jeg sittende å stirre på den tindrende klare fullmånen. Da var det at den spontane impuls kom til meg. Drevet av en slags nidkjærhet i min barm, sa jeg til meg selv: - Det må da gå an å få et skikkelig svar på dette spørsmålet - en gang for alle!
Dermed ... før jeg riktig visste hva jeg gjorde, begynte jeg å be! Ja, jeg ba til Gud. Og her er hva jeg sa i denne bønnen ... i denne uforglemmelige aftenstund:«Gud, dersom du virkelig finnes, da vis meg det - og la jeg få se et tegn i månen!» Ganske forskrekket over meg selv, satt jeg der og stirret på den store lysende måneskiva. Himmelen var aldeles skyfri og klar. Ufattelig nok satt jeg bare og ventet - noen sekunder, på at et eller annet skulle skje ...!
Da - umiddelbart, ble jeg vitne til det! Jeg forteller det på ære og samvittighet: Det ble tegnet en stripe midt på månen - ovenfra og ned, og deretter en ny stripe fra høyre til venstre - slik at et stort kors ble stående midt i månen ... jeg satt og SÅ at det ble tegnet for mine øyne!   

Min reaksjon? Den sier seg selv - som enhver må forstå: Fra det øyeblikk i mitt liv har jeg vært troende. Jeg verken kunne eller ville fornekte en slik overveldende og konkret stadfestelse!
Tvilen i mitt liv hadde for alltid fått nådestøtet. Så sant jeg ville være et ærlig og sant
menneske måtte jeg bare konstatere:

Ja ... det finnes en personlig Gud og Skaper!”

Flere vitner:
Fra det øyeblikk korset ble tegnet på månen, ble det stående hele natten, til ca. 6 om morgenen. Det var flere som etter hvert oppdaget og bekreftet det. En av dem var Østerengs søster, Astrid, i Ridehusgaten. Da hun vanligvis var oppe så tidlig, ser hun dette syn på himmelen  - over biblioteket. Undrende roper hun straks på mannen, Johan - men han kom nok litt for sent, for da var det gåtefulle korstegnet borte. MEN, til alle som ikke fikk se månen den natten, kom det for dagen enda sterkere bekreftelser. For i begynnelsen av uka, da byens dagsavis kom ut (Fredrikstad Blad), da kunne enhver lese om begivenheten! «Fenomenet» var nemlig observert av flere, og «det merkelige synet» på nattehimmelen ble nyhetsstoff: ”Klar fullmåne med korsmerke!"

"Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker. Da sa han: Bring dem hit til meg. Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs - tolv kurver fulle. Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn."  Matteus 14,16-21

Jesus samlet alltid mange rundt seg. 

Hvordan greidde han det?  Vi ser i dag også at noen predikanter samler tusener på store stevnemøter eller kampanjer som holdes. De som greier å samle folk er de
predikantene som har en åndens kraft over seg, samt at de ber for syke og flere
blir helbredet.  Jesus hadde en egen myndighet med seg når han talte til folket,
for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde. 
Jfr Matt 7,29 .

- Jesus visste også at menneskene måtte ha mat for kjødet, for kroppen, selv om han en gang poengterte hva som stod skrevet at
"mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."
Matt 4,4.

I dagens drypp var folket samlet rundt Jesus, menn og kvinner og barn.
De hadde vært sammen med Jesus hele dagenog nistepakke hadde de glemt å ta
med seg, for da det led mot kveld, kom disiplene til Jesus og sa: "Stedet er
øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort
i landsbyene og kjøpe seg mat!" (vers 15) Men den konklusjonen var ikke Jesus
enig med i, og da kommer dagen drypp inn med Jesu ord:
"De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!"

Disiplene konstaterte fakta, de hadde bare 5 brød og to fisker. Det rakk ikke
til mange mennesker, så derfor måtte folket bare dra bort til nærmeste landsbyer
for å kjøpe seg mat. Det er da Jesus viser sin himmelske løsning med å si til
disiplene: "Bring dem hit til meg." Så sa han at folket skulle sette seg ned i
gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba
velsignelsesbønnen. Så tok han og brøt brødene og ga dem til disiplene,som igjen
delte maten ut til folket. De spiste og ble mette og siden samlet de opp stykkene som ble til overs og det ble faktisk tolv fulle kurver .
Den dagen mettet Jesus 5000 menn, pluss alle kvinnene og alle barna som var med dem, så da må tallet ha vært nær 20000 mennesker. Jesus bekreftet da sitt ord som sier:

"Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" Matt
6,33

Folket søkte Guds rike først og da fikk de også mat for kroppene sine. Hvordan er det med oss i dag? Søker vi først Guds rike, eller søker vi først på dataen eller mobilen for å mate oss med siste nytt? Mobilen er barnas nye underholdningsmaskin, den får de bruke under møtene til de voksne, for da sitter de i ro den stunden.
Ordtaket sier "som man en reder, ligger man! Lærer en barna opp til å samles om Guds ord i hjemmene med oppriktighet og glede, så vil barna kjenne at dette er kjekt.
Men blir det en familiesamling av tvang uten glede, så er samlingen om Guds ord forgjeves for barna, de kjeder seg og vet at snart kan de gå ut å leke seg med andre ting. Derfor må en la Guds ånd få lede foreldre til være oppriktige med sine barn, så vil dette smitte over på barna og de vil følge samme Jesus som de gjør.

"Hjelp med din høyre hånd og bønnhør oss, for at de du elsker må bli frelst." Salme 108,7.

"For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika. Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia."2 Tim
4,10

Demas var en nær medarbeider til Paulus. Han er nevnt tre ganger i Bibelen, og dagens drypp omtaler ham i skriften for siste gang. Paulus hilser fra ham til kolosserne i kap,4,vers 14 og den andre gangen Paulus hilser fra ham er til Filemon, kap 1,vers 24. Det vi vet om Demas er at sammen med Lukas var hos Paulus i hans første fangenskap, og må regnes som en nær medarbeider til Paulus. Men så kommer Paulus med "dagens drypp" til sin nære medarbeider Timoteus, hvor han skriver til ham, at Demas forlot ham, fordi han fikk den nåværende verden kjær.

Frafall fra Jesus er en virkelighet som en dessverre opplever ganske ofte i kristenheten , også i vårt land. En skulle tro at når du ble "født på ny" så var det "Èn gang frelst, alltid frelst."  

Jesus sier i Joh 10,29 : "Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd."

Satan har ingen makt over en kristen som står fast i Jesu navn, men når noen frivillig snur ryggen til Jesus, da er frafallet en realitet. For Jesus sa at ingen kan tjene to herrer. Jfr.Lukas 16,13. Hva er det som kan få oss kristne bort fra Jesus, vår frelser? I dagens drypp er nevnt en grunn ; "han fikk den nåværende verden kjær." Her er det penger, status og makt som teller. Hvem er det som kalles verdens fyrste? Hans navn er Djevelen, løgnens far som fristet Adam og Eva i Edens hage.

Demas var ikke den første – og heller ikke den siste, som forlater Jesus. Den som har en fot i verden og en i himmelen har ikke gitt alt til Jesus. Måtte vi aldri bli en halvhjertet kristen som bare søker trøsten uten å begjære frelse fra synden!

I Romerne 12,2 sier Paulus til oss:

"Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. De troende skal tjene hverandre med sine nådegaver. La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, leser vi i Skriften. La dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje; det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

Verdens fristelser møtes også gjennom fornøyelser, massemedia og litteratur – ja,alt det som vil oppta vårt sinn og som vil holde oss borte fra de stille stundene med Jesus. Som nyfrelst innebærer det et radikalt brudd med det gamle livet. I Apostlenes gjerninger 19,19 fortelles det om de som ble kristne i Efesus, at ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, men som nå hadde tatt imot Jesus, de bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger. Snakk om radikal omvendelse. Slik skulle det vært for oss alle som blir frelst , bort med det gamle unyttige lesestoffet og de dårlige filmene. Få det ut av huset hvor du bor , la alt være innviet til Jesus.
Noen lar seg friste å selge filmer og bøker til ufrelste mennesker, bare for å tjene penger på noe du selv ikke vil ha nå. Kast det på søpla eller brenn det
opp! Vi må ta oss tid for bønn til Gud , for Satan prøver å hindre oss i å leve i et nært forhold til Jesus.

Bønnen vår for de som har vendt seg bort fra Jesus må være en oppfyllelse av Jeremias ord i kap. 3,12-13a :

"Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud."

"Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen." Salme 25,5.

Vi sier mange ganger til hverandre : Ja, vi kan aldri bli utlært! - Da mener vi at der er alltid noe nytt å lære, selv om du har lært ganske mye innenfor ditt fagområdet, så kommer der alltid noe nytt til. I dagens drypp ber salmisten om at Herren må lede ham i hans sannhet og lære ham. Jesus kom til oss og alle som har tatt imot ham leder han inn på veien, sannheten og livet, for Jesus er de tre ordene. Når vi daglig ber og legger alle ting i Herrens hånd, slik at vi stoler på ham, så griper Jesus inn i våre situasjoner. Jfr. Salme 37,5.
Når en kjenner at kroppen ikke vil fungere som normalt, så må en undersøke hos legen hva som kan være i ulaget. Da tar han flere forskjellige blodprøver, blodtrykk og puls etc. Viser  da resultatet at alle prøvene var gode, så er konklusjonen til legen, at det er ok med meg. Da var det bare en dårlig dag for kroppen min. Skulle det senere vise seg at kroppen begynner å "fyske", ja, da er det på an igjen. Oppsøke legen til ny sjekk. Det er som med bilen, den utsettes for slitasje og rust, men så lenge den går gjør en ikke så mye med det. Men så kommer EU-kontrollen og da avdekkes alt som ikke er i orden. Du får mangellapp med datofrist for å utbedre feilene. Gjør du ikke noe mer med bilen, så kommer de å avskilter den.
Hva gjør vi med kroppen vår? Vi kjører den etter hva  vår vilje gitter å gjøre, om du ikke har lært å lytte til Den Hellige Ånd som bor i ditt indre. Jeg synes salmisten uttrykker mine tanker også, ikke bare hans, når du leser salme 51,12-14:
"Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd!"
Ja, å kjenne den daglige frelsesfryden i Jesus Kristus gir balsam i våre sjeler og vi fryder oss over dagen som Herren har gitt oss.  Men å være en kristen gir oss mange opplevelser, noen gode, andre onde, det kommer an på hvor du bor i verden. Vi som bor i Norge har ikke noen forfølgelser fra myndighetene, unntatt de som ikke har statsborgerskap i vårt land. De blir "kastet" ut og sendt tilbake hvor de startet reisen. Våre myndigheter bryr seg ikke om du er en kristen, selv om du har flyktet fra hjemlandet på grunn av din kristne tro. Nylig ble en hel familie sendt ut til sitt hjemland Iran, og der møtte politiet opp og mannen ble tatt fra kone og barna. Siden har kona ikke hørt noe fra mannen sin og de selv måtte søke dekning for trussler som ble gitt dem. Så det som kommer opp i min hukommelse er "profetien" som kvinnen fra Valdres kom med til evangelist Minos i 1968 hvor hun sa bl.a. :

"Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem."

"Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land!"  Salmene 143,10 

"På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot."Agj 20,35 "Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse." 2 Kor 9,6 

Paulus var en lærd mann i skriftene, men da han møtte Jesus på veien til Damaskus ble han ydmyk og kjærlig i sitt sinnelag. Han ble født på ny. Etter den opplevelsen dro han land og strand med å forkynne evangeliet. Han gjorde ikke "bissniss" på de menneskene som tok imot evangeliet . Han samlet ikke inn penger for å bruke på seg selv , nei, han traktet ikke etter sølv eller gull eller klær fra noen. Til menighetens eldste i Efesus sa han følgende ved deres siste besøk hos ham :
"Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for." Agj 20,34

Paulus kunne gjerne tatt seg betalt for å forkynne evangeliet, jfr.Jesu ord i Luk 10,7-8:
"Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus. Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så kan dere ete det som blir satt fram for dere."

 Hver måned kommer "tiggerbrev" fra ulike hold ned i postkassen. De fleste er kjenninger fra før, som har registrert at jeg har gitt dem penger etter de opplysningene de sendte i posten til meg. Jeg bruker å samle dem opp til "lønninga mi" er kommet inn på kontoen. Da begynner jeg med en sortering av innkomne "tiggerbrev". Jeg holder på "tienden" av min inntekt, men det holder ikke å komme i mål, jeg må over på gavekontoen også. Hver gang ber jeg over mine "offergaver" og da får jeg et tall opp i mitt hode, så da skriver jeg ned beløpet jeg fikk. Andre er faste mottakere, de har liksom opparbeidet seg en bonus for sitt arbeid hos meg. Er jeg så "uheldig" med å gi til en ny mottaker, ja, da er det gjort. Takkbrevet kommer med en ny innbetalingsblankett. Slik virker dagens "offersystem" innen kristne og ukristne kretser i dag. Til slutt etter endt fordelingsprosess kommer et sukk i mitt indre, og skriftens ord kommer opp i mine tanker :
"Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver." 2 Kor 9,7 

Ja, visst må en det. Gud elsker en glad giver og det vil jeg være, bare jeg visste om "utdelingen" var til de riktige personer/instanser? Dessverre har jeg blitt lurt noen ganger, men da kommer jeg på sangen :

 "Om jeg faller så reis deg igjen. La ikke fienden lure deg og få deg til å tro, at du ikke lenger er Guds venn."
Men si meg, spør du kanskje nå : "Har du opplevet sannheten i Jesu ord , at det er saligere å gi enn å ta imot? Eller Paulus sine ord , at den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse?" Jeg velger å svare med Job sine ord i Job 1,21:

"...Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!"

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og mitt eget strev legger ikke noe til. Jfr. Salomos Ordspråk 10,22.

"Se, jeg skal på den tiden ha med alle dem å gjøre som plaget deg, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret. På den tiden vil jeg føre dere hit. På den tiden vil jeg sanke dere. For jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på fangenskapet for deres øyne, sier Herren." Sef 3,19-20.

"Alle kjenner apa, men apa kjenner ingen!" Om en skulle omskrive dette ordtaket på det jødiske folket, så ville det blitt: Alle kjenner jødene som folk, men jødene kjenner ingen som deres venner, untatt de oppriktige av "hedningene". Jødene og araberne er "halvbrødre", stamfaren deres er Abraham. Han lot seg overtale av sin hustru Sara, til å ha omgang med hennes trellkvinne,Hagar, for selv fikk hun ikke barn. Resultatet ble at Hagar fødte Abraham en sønn, som fikk navnet Ismael. Og Abraham sa til Gud: «Måtte du la Ismael få leve for ditt åsyn!»Da sa Gud:

- «Ja, men du skal få en sønn med Sara, din kone, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt etter ham. Din bønn for Ismael har jeg hørt. Jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en meget tallrik ætt. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde neste år på denne tid.»  Jfr.1 Mos 17,18-22.

Da Gud hadde sluttet å tale med Abraham, fór han opp fra ham. Vi vet at det gikk som Herren hadde sagt til Abraham. Sara på 90 år ble gravid med en mann som var 100 år. Dette skjedde på Guds befaling, nett som i skapelsen, da Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.

Da Gud inngikk en pakt med Abraham sa han følgende: "Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud."1 Mos 17,8.

Hagar med sin sønn Ismael ble sendt bort fra Abrahams telt etter Sara´s klage til Abraham over hennes hovmot. Guds eiendomsfolk ble jødene og har siden vært det.
Sett i lys av dagens drypp så vet vi at jødene har en lys framtid foran seg, alle de som hører "denne rest" av jødene til. Mange av våre kristne ungdommer i vårt land, sammen med voksne politikere og menigmann  oppfordrer folk til å boikotte å kjøpe varer fra Israel. Når vi nå snart nærmer oss finalen i Guds frelsesplan, så vil dagens drypp lyde:

"Se, jeg skal på den tiden ha med alle dem å gjøre som plaget deg, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til
pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret."

"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt  28,18-20

Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte, forteller Matteus. Går det an å være så treg til å tro fakta. Markus forteller at Jesus til sist åpenbarte seg for de elleve , mens de holdt måltid. Da refset han dem for deres vantro og for deres harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp fra de døde. Markus gjengir Jesus befaling til dem litt annerledes enn Matteus . Misjonsbefalingen gjengir han slik :

"Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet."

Så ble Herren Jesus, skriver Markus, etter at han hadde talt dette til disiplene, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. Men disiplene gikk ut og
forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.Johannes som var den disippel som stod nærmest Jesus, han forteller at da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, hadde de dørene lukket der disiplene var, av frykt for judeerne. Men da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"  Og deretter viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så at dette var Herren. Jesus sa da igjen til dem: "Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. "
Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: "Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt." Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom til dem og derfor trodde han ikke på dem  da de sa til ham: "Vi har sett Herren! " Men han sa til dem:
"Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro!" Jfr. Johs 20,19-25.

Tomas fikk oppfylt sin tvil åtte dager senere for da var disiplene til Jesus igjen inne, og Tomas var med dem. Dørene var lukket som sist og da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" Deretter sier han til Tomas: "Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!" Tomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!" Jesus sier til ham: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." Jfr versene 26-29 .

Vi har sett hvor forskjellige disse tre disiplene til Jesus gjengir hendelsene , men allikevel var der ikke trette mellom dem. Hele skriften er innåndet av Gud. De gjorde som Jesus hadde sagt dem, de ventet i Jerusalem på Den Hellige Ånds komme. Da pinsedagen kom ble de alle overfylt med Den Hellige Ånd og de talte i tunger, som gjorde at alle utenforstående også hørte og forstå hva de sa. De fremmede hørte dem talte hver på sitt språk. Slik hadde det ikke vært siden tiden før de bygget Babels tårn. Da snakket menneskene samme språk, slik at alle forstod hva hver enkelt sa. Da skjønner vi hva som kjennetegner en kristen i dag!  Han er født på
ny og da kan han tale det samme språk som Den Hellige Ånd.

"Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på
byen." 1 Mos 11,6-8

"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. " Jes 53, 4-6.

Jeg har noen tanker kommet i de tankene, at vårt land har nå hatt fred i snart 70 år , en mannsalder . Det er ikke alle land som kan skilte med et slikt resultat. Men hvordan har vi så forvaltet denne freden? Har vi forvaltet den til ufred? Nei, vi har bygget opp vårt land på det materielle nivået, men har revet ned det åndelige faste Guds nivået. Vi er blitt selvstendige i tanker, ord og gjerninger. Hvem priser Herren for alt det gode som vi daglig mottar ? Ja, men vi har jobbet og brukt våre hoder til å skape arbeidsplasser med vår viten. Gud,hvem er ham? Svaret på det spørsmålet ligger i dagens drypp.

- sykdommer har han tatt på seg

- våre piner har han båret

- Men vi aktet ham for plaget,

- slått av Gud og gjort elendig.
Men sannheten er at han
- ble såret for våre overtredelser,

- knust for våre misgjerninger

- Straffen lå på ham,

- for at vi skulle ha fred,

- ved hans sår har vi fått legedom
Vi mennesker for alle
- vill som får

- vi vendte oss hver til sin vei.
Men Herren lot
- den skyld som lå på oss alle,

- ramme ham. Jesus Guds sønn.

Hvorfor gjorde han det for hele menneskeheten? Svaret finner vi i Johannes evangeliet, kap. 3, vers 16, ofte kalt "den lille bibelen" :

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. "

Har du tatt imot den utrakte hånden fra Jesus? Da har du fått et evig liv av ham, for ditt eget . Du er blitt et lys for Jesus i denne fortapte verden og du trenger ikke å frykte for morgendagen, for hver dag har nok med sin plage. Jesus lever og vi som er hans barn skal leve med ham.
God helg!

"Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart. " 1 Mos 41,32 .

Synes dere at vi lever i en spesiell tid? Det er fryktelig mye som holder på å skje rundt oss på denne jord. Våre øyne må alltid ha blikket festet på Israel , som mange regner for å være storviseren på verdens tidsur. Naboene deres er deres fiender, som står dem etter livet. Fra skriften vet vi at Midt-Østens området ikke kommer til en endelig fredsløsning før Jesus har kommet tilbake som konge i Israel slik profeten Mika sier i kap 4, 1-3:

"Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det. Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig."

Leder for TV-kanalen Gospel Channel, Erik Erikson, forteller at han hadde en merkelig drøm 1. februar  i år. Han våknet rundt klokken 3 om morgenen. Han fikk ikke sove igjen og begynte å be og søke Herren. Etter omkring 2 timer kjente han et meget spesielt nærvær komme inn i rommet hans. Det var et vidunderlig Herrens nærvær. Da kjente han en lettelse i sin ånd, og sa: "Jeg vil bare sove litt mer nå før jeg drar til Gospel Channel." Så falt han i søvn igjen og fikk en drøm. I drømmen var han på Gospel Channels kontor og plutselig så han en mann hvis begravelse han hadde deltatt i dagen før dette.
I drømmen var han bare vendt mot hans kone og snakket med henne, og han var meget overrasket og sa : "Det var jo begravelsen hans i går, og nå er han mere levende enn noen gang." Straks våknet han opp. Han tenkte: " Dette er noe veldig merkelig, denne drømmen synes meg så uvirkelig."  Så falt han i søvn på nytt, og den samme drømmen kom tilbake slik at den liksom fortsatte der den slapp.
Da han betraktet denne Guds-mannen, sa han til seg selv: "Jeg vil stille ham et spørsmål, kanskje det viktigste spørsmål jeg vet." Så han spurte ham: "Kommer Jesus snart nå?" Han så på han og sa: "Jesus kommer veldig snart." Og så sa han: "Innen de neste 30 dager fra kommende fredag".

Da våknet han opp og han var veldig overrasket fordi drømmen syntes så virkelig. Så sa han til seg selv: "Jeg kan ikke skjønne at Jesus kommer så snart. Men jeg begynner å be, kanskje dette signaliserer noe spesielt. Kanskje Jesus kommer på en spesiell måte til meg eller til oss alle innen de neste 37 dager, rundt den tiden."  Han har ikke noen tolkning på denne drømmen.
Han var usikker om han skulle dele denne drømmen med folk, fordi det kunne misforståsdit hen at : "Erik sier Jesus kommer den første uken av mars," noe som han ikke sier.
Skriften sier at ingen vet dagen eller timen for Jesu gjenkomst, jfr Matt 25,13, men når drømmen kommer to ganger, så står den fast, jfr. dagens drypp .
Konklusjonen på dette må bli at vi må være rede til å møte Jesus til enhver tid.

"Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?" Lukas 18:8

"Da Enok var sekstifem år gammel, fikk han sønnen Metusjalah. Og Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år. Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg. Da Metusjalah var hundre og åttisju år gammel, fikk han sønnen Lamek. Etter at Metusjalah hadde fått Lamek, levde han sju hundre og åttito år og fikk sønner og døtre. Alle Metusjalahs dager ble ni hundre og sekstini år. Så døde han. Da Lamek var hundre og åttito år gammel, fikk han en sønn. Han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møye på den jorden som Herren har forbannet. Etter at Lamek hadde fått Noah, levde han fem hundre og nittifem år og fikk sønner og døtre. Alle Lameks dager ble sju hundre og syttisju år. Så døde han. Og da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet." 1 Mos 5,21-30

Enok fikk Metusjalah,Metusjalah fikk Lamek, Lamek fikk Noah og Noah fikk Sem, Kam og Jafet. Hva tenker jeg i dag når jeg tar for meg denne slekta? Jo, det begynte med Metusjalah eller Metusalem som vi lærte i vår barndom. Navnet skal visst bety "Når han er død, skal det sendes." Hva ble sendt når Metusalem døde da? Jo, det var faktisk syndefloden. Vi vet at det var bare Noah og hans familie som ble berget i Arken, men de som har regnet på tiden for syndefloden er kommet til at Metusalem ble født i 687 etter Adam og syndefloden kom i år 1656, som da tilsier samme år som Metusalem døde 969 år gammel. Sønnen Lamek døde 5 år før faren.

Da ble betydningen av navnet Metusalem oppfylt : "Når han er død, skal det sendes." Syndefloden kom.

Men historien slutter ikke her, nei, den er knyttet til tidligere statsminister Sharon i Israel av en rabbier ved navn Isak Kaduri. Han døde 28.jan.2006 og ble 108 år gammel. Han hadde i et syn møtt Jesus , Yeshua eller Yehoshua. Han skrev navnet på Messias på en liten notislapp, som han forseglet i en konvolutt, med beskjed om at konvolutten ikke skulle åpnes før 1 år etter hans død. Ønsket til Isak Kaduri ble overholdt og ble åpnet 1 år etter hans død. I notatet stod der at han hadde møtte Messias og at hans navn er Yeshua eller Yehoshua, dvs Jesus. Notatet sier videre at Messias vil vise seg kort tid etter Sharons død. Sharon var da ikke syk, men han døde nå i 2014. Sønnen bekreftet at faren hadde sagt at han hadde møtt Jesus i en visjon, der han fortalte dem at Jesus ville komme snart. Men notatet som beskrev
betydningen av Messias ble tatt som forfalskning, selv av hans sønn på 80 år, men et barnebarn trodde det var ekte.

Mange legger betydningen av Metusalem :"Når han er død, skal det sendes." til notatet fra rabbier Isak Kaduri, at Messias vil vise seg kort tid etter Sharons død.

Hva kan vi lære av dette? Svaret er "Våk og be!" Noen vil nok bare latterliggjøre dette, men jeg vet at Jesus kommer og tror ikke han lar oss være helt uvitende om hans nære komme.

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp.
Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene." 1 Tess 4,16-18.

"Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet." Salme 139,16

Tilfeldigvis 19. mai 2006 fikk evangelist Emanuel Minos inn en kristen tv-kanal direkte fra De forente Stater (USA), hvor en meget kjent kvinnelig kristen personlighet ble intervjuvet og hun kunne fortelle følgende:

-  Hun  ble oppsøkt av en ung kvinne, som ville bekjenne sin synd og bli frelst . Den unge kvinnen fortalte  evangelisten at hun hadde levd et lettsindig liv, i den tilstanden var hun blitt gravid og hun tok abort. Hun fortsatte å leve det samme livet. 2 år etter ble hun igjen gravid og igjen tok hun abort. Men denne gangen skapte det samvittighetsbebreidelse i hennes indre. For ikke lenge siden fortalte denne kvinnen til den troende kvinnen, falt hun i dyp søvn. Hun drømte , men det var
ikke drøm, det påminnet henne om en åpenbarelse, som hun aldri har vært vitne til i sitt liv. Hun ble ført til en stor slette, hun hadde aldri sett noe så vakkert. Gresset var grønt, men med en grønnfarge hun aldri hadde sett maken til. Slettene var dekket  med blomster, hun hadde aldri sett så vakre blomster og på sletten var det fullt av barn. De lekte på en måte hun aldri hadde vært vitne til før i sitt liv. Barna var uendelig vakre, de representerte alle nasjonaliteter og alle etniske grupper og en røst sa til henne:

- Dette er barn av fostrer som ikke fikk leve. Noen av dem vil aldri møte sine foreldre fordi de går fortapt, men vi tar vare på barna her i det evige. Og det ble sagt til henne, at når en mann og en kvinne kommer sammen og skaper et liv så er det med det samme evig.

- På en liten høyde så hun to små gutter.
De var så vakre , en røst sa til henne : " Det er dine to små fostre som du tok livet av".

Hun gikk bort til dem, omfavnet dem og gråt. Hun bad om tilgivelse  for det hun hadde gjort , samtidig ga hun dem hvert sitt navn, som hun ville gitt dem om de hadde levd her på jorden. Og disse navnene fikk de lov til å ha i den evige verden. Så ble hun ført tilbake i legemet og våknet. Hun gikk til evangelisten og bekjente hva hun hadde gjort og søkte frelse. (Gjengitt fra et møte i Evangeliesalen Berøa, Oslo -12.09.2006)

Guds plan fører folket til omvendelse. Herren vil ha alle med til sitt hjem i Himmelen, men på grunn av vår selvråderett over våre
liv her på jorden, avslår flertallet fra vårt folk Guds tilbud om tilgivelse fra skyld.

Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til
omvendelse." 2 Pet 3,9

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme" 1 Pet  2,4-6.

Kan du se for deg tanken om å bygge et hus med levende steiner? En levende stein vil tilordne seg de steinene som er ved siden av den, likedan de som er over og under den. Men når du bygger med levende steiner og du og jeg er en av de steinene, da vil du kjenne at "nabo steinene" er levende. Men har en "død" stein forvillet seg inn i mellom oss, da vil vi ikke ha det godt pga manglende liv. Vi får "gnagsår" på vår kropp. 

Jeg har lært at "Hjørnesteinen" er en betegnelse som i sin opprinnelige og konkrete betydning refererer til de fire tilhugde grunnsteinene som utgjør de utvendige
hjørnene i et fundament av murverksflater som skal bære en konstruksjon. Hjørnesteinene legges først i en tørr ringmur av tilhuggen stein, før bygging av et hus og andre bygningskonstruksjoner tar til, som i overført åndelig betydning viser ordet til noe som er viktig, ja, helt grunnleggende, hjørnesteinene representerer en

grunnvoll, i vårt tilfelle Jesus Kristus. I noen typer av bygninger er hjørnesteinen også toppsteinen.  Når hjørnesteinen blir satt på plass, dannes selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste steinen.

Paulus var teltmaker, men visste i Efeserne 2,19-21 hvorledes Guds hus var bygget , han sier :

”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.”

Jesus er den sanne grunnvollen. Alt er bygget på Ham. På hans lære, hans liv, hans kraft, hans ordninger og hans kjærlighet, dette utgjorde apostlenes og profetenes grunnvoll. Allerede i Jesaja 28,16 kommer hjørnesteinen inn: "derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke."

Det gamle testamentet er som skyggebilder på det som skulle komme, nemlig Jesus og hans brud /menighet. Peter viser til et sitat fra GT om det jødiske Sion , men viser nå til at Sion er Jesu menighet , hans brud. Dette stemmer med Hebr 12,22-24 :

"Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod."

Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen, som igjen betyr at den er siste steinen som legges i husbyggingsprosessen. Jesus er altså den første og den siste
steinen på byggverket. Det kommer ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare
lovens ende, jfr Rom.10,4, han er også menighetens begynnelse og slutt, dvs Alfa og Omega. (Åp.1:18) Jesus er hode og vi er lemmer på hans legeme. Han er alt i
alle.Joh 15,5 sier: "Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre."

Jesus er ”hjørnesteinen” vår. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase ned på grunn av at de ikke kan støtte seg til toppsteinen. Nøkkelen til all åndelig fremgang i våre liv er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er hodet. Vi er legemet.

Hva sies i Sakarja 4,7-9 om denne toppsteinen?
:

"Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den! Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere."

"Halleluja! Lovsyng, dere Herrens tjenere, pris Herrens navn! Herrens navn være lovet fra nå og til evig tid! Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet. Herren er opphøyet over alle folk, over himmelen er hans herlighet. Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt, han som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden? Han som reiser den ringe av støvet, og løfter den fattige fra søppelhaugen for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster. Han som lar den ufruktbare hustru bo i huset som lykkelig mor med sine barn! Halleluja!" Salme113

Disse profetiske ord for 2014 sendt meg av broder Kjell Gunnar :

" 1. Det er et der mange av våre drømmer blir en virkelighet.
  2. Det som vi ikke fikk til tidligere vil vi greie i 2014.
  3. Året blir et år hvor mange under, tegn og mirakler vil skje.

Disse ord har gitt meg tro, som taler og får det til å skje. En drøm/visjon som jeg har hatt i mitt hjerte holder på å bli synlig, denne drømmen er ca 35 år gammel.

Jeg har på enkelte områder i livet som har vært vanskelig å få gjort noe med. Nå er jeg i gang.

Jeg har slitt med dårlig hørsel i 18 mnd. Det ble bare verre og verre og det plaget meg mye. Så hendte noe himmelsk på lørdag i Vennesla konferansen for menn.

Det var under lovsangen til Jesus, den var så sterk og ladd med Guds nærvær. Kraften fra himmelen kom over meg. Det ble problemer å stå oppreist, jeg måtte holde meg i stolryggen foran meg. Så skjedde det ut noe i høyre øret, etter noen sekunder skjedde det samme i venstre øret. Jeg fikk tilbake min normale hørsel. Halleluja, Gud er en god Gud.

Jeg opplevde noe annet også. Jeg fikk en merkelig fornemmelse at jeg stod på noe merkelig, som om mine bukser hadde glidd og lagt seg under beina. Jeg kikket ned, men der var alt normalt. Møte var ferdig og vi gikk ut i gangen, så skjedde det samme, noe merkelig var under mine føtter, mens jeg gikk. Dette var noe helt
spesielt. Da jeg kom hjem var det vidunderlig å høre normalt, men hva var det som var under mine føtter?  Så oppleve jeg Den Hellige Ånd tale. "Kjell Gunnar,
det du kjente under dine føtter er en sanksjon fra Meg, du har stått på Ordet. Du har oppdaget å stå i tro på Ordet/løftene i Bibelen gir deg resultat."

Bibelen sier at du med ditt hjerte tror til rettferdighet og med din munn bekjenner du til frelse/helbredelse. Det hadde jeg gjort i 18 mnd.
Så skjedde underet mitt i lovsangen. Det forteller meg også hvor viktig det er å tilbe Jesus, også når du har det vanskelig.

Herren sa: "Fortell dette videre!"

Bibelen er stappfull av løfter, og de fikk sitt ja og amen i Kristus Jesus, da Han gav sitt liv for oss på korset. Samme hva som plager deg, er Jesus/Ordet løsningen. Han sier Jeg er rik nok for alle som ber til meg. Jeg vil oppmuntre deg å be Den Hellige Ånd vise deg et løfte du kan stå på, når vanskelige situasjoner oppstår for deg.

Jeg er nå fri denne plage og mange andre, ved å tro på Ordet og tale det ut med min munn. Det kan noen ganger ta tid, men Gud svikter aldri. Den som har tro og tålmodighet arver løftene. Dette ble derfor en dobbel velsignelse for meg.

Du har det Guds Ord sier du har.
Du er det Guds Ord sier du er.
Du kan gjøre det Guds Ord sier du kan gjøre."

God helg!

"Den hører ikke på noen og tar ikke imot tukt. Den setter ikke sin lit til Herren, den holder seg nær til sin Gud." Sef 3,2.

Profeten anklager Jerusalems innbyggere, særlig deres høvdinger,profeter og prester, for urettferdighet og ugudelighet. Dagens drypp sier at byen hører ikke på noen og tar ikke imot tukt. En straff vil komme over folket, men så vil de vende om til Herren. Herren skal så til slutt bevare et troende, ydmykt folk i landet, og han
skal ta seg av dem og være deres Gud og frelser. Har vi som lever i Norge vært mer lydhøre overfor Herrens røst enn dagens drypp? Hva er det vi opplever
at flertallet av våre politikere(høvdinger),biskoper og prester gjør ? Deres ettermæle i dag vil nok blitt ordene som ble skrevet om Israel :"

"Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’alene og Astarte-bildene!"Dom 3,7

En profeti som kom på Skjærgårdsheimen Flekkerøy 23.4.1997 lyder slik:

"Norge ! Min hånd hviler tungt på deg, for jeg hører skriket fra alle aborterte babyene, som ikke fikk lov til å leve. Deres blod roper til meg og når mitt hjerte. Min vrede er kommet over dette land pga alt uskyldig blod som er utøst her. Jeg hadde en plan for Norge.  Jeg reiste dere opp etter krigen, jeg ga dere velstand og ære. Dere svarte med å drepe mine barn i mors liv. Jeg ga dere vakre hus og hjem. Dere svarte med å stenge barna ute fra husene deres. Jeg ga dere penger og rikdom. Dere svarte med å dyrke mammon i stedet for den levende Gud. Og nå Norge er du under dommen, synden har nådd sitt mål. Øksen ligger allerede ved roten, hvert tre som ikke bærer frukt vil jeg hugge ned. Jeg vil fare hårdt frem med dere, men ennå er det nåde. Jeg har et håp at mine barn omvender seg fra sin likegyldighet, at mine barn skal slutte å støtte de som setter abortmotstandere i fengsel. Avisen skal slutte og skrive negativt om dem. Mine barn og deres tårer av abortsynet er blitt til en strøm som når sine mål, som blodet fra alle de drepte fostere, vil jeg være barmhjertig å vise nåde. Så vend om nå. Tid for omvendelse er kort, hvis ikke så vil jeg utslette deg som en nasjon."

Kan en ta disse ordene som et budskap fra Herren vår Gud? Er ikke Gud kjærlighet, som bare er god av seg? Åpenbaringen 3,19 forteller oss sannheten:

"Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!"

"For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. " Rom 13,3-4 

Paulus formaner oss til å være lydige mot øvrigheten. Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg, sier han. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. 

Den norske statsforfatningen bygger på det såkalte maktfordelingsprinsippet, dvs at makten er delt mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Det vil si Stortinget, Regjeringen med sine departementer og etater, og domstolene med Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.

Stortinget er valgt av folket, de lager lover etc som settes ut i livet av Regjeringen. Bryter vi lover og regler så kommer øvrigheten inn med å ilegge oss bøter og straff. Domstolene avgjør straffen.

Men kan vi finne oss i alt som øvrigheten vedtar da?  Er det ikke et Guds ord på at en skal lyde Gud mer enn menneskene? Jo, det var Peters ord til Rådet i Jerusalem etter at de var tatt av deres vakter.

".. Og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre dette menneskets blod over oss! Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!" " Agj 5,27-29. 

Apostlene forkynte frelsen i navnet Jesus og det gikk ikke "kirkerådet" med på, men det gjorde heller ikke apostlene, de tok imot vold fra de kirkelige øvrighetene, men navnet Jesus sluttet de ikke å forkynne.

Hva skjedde med prester i vårt land som ikke gjorde som "kirkerådet" sa, men de sa som Peter: "En skal lyde Gud mer enn mennesker!" De mistet jobben i statskirken vår, de "talte Roma midt imot", som Luther gjorde i sin tid. Noen har ikke samvittighet til drepe mennesker i tilfelle vi kommer i krig. De har våre myndigheter gitt
"samvittighetsfrihet" og i stedet får de avtjene sin verneplikt i andre oppgaver.

Men nå vil Stortinget presse leger som ikke vil rette seg etter abortlovens bestemmelser om å forlate sitt legeyrke, da de ikke vil anbefale kvinner til å ta abort,

når kvinnen er gravide og ikke ønsker å føde fram barn.
Legene som nekter, ønsker ikke å være med på indirekte å ta et menneskeliv. De har ikke samvittighet til det. En jordmor i Sverige fikk kvaler med å hjelpe til
under et abortinngrep,noe hun ikke kan nekte å være med på i sitt yrke, men da sa den overordnede at hun skulle få hjelp av psykolog etterpå til å bearbeide
sine traumer.

"Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg," sier Paulus. Men hvilken øvrighet kommanderer så leger til gjøre det som er ondt i Herrens øyner? For budet lyder : Du skal ikke slå i hjel!

Det som er godt å vite er at Jesu ord til kvinna også gjelder i dag for dem som vil ta dem til seg:

"Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,10-11

"For jeg unnså meg for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien. Vi hadde jo sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham. Så fastet vi og ba vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss. Esra  8,22-23.

"Hvilken mektig Gud vi har, hvilken mektig Gud vi har," lyder en sang. Nå var Esra på vei hjemover til Jerusalem med en stort følge av sine medborgere, de hadde fått lov å vende tilbake til landet sitt etter 70 år i fangensskap i Babel. Esra var en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt det han ba om, for Herren hans Gud holdt sin hånd over ham. Kongen i Babel, kong Darius, ga en befaling til sine stattholdere på den andre siden av elven:
"La arbeidet på dette Guds hus foregå uhindret! La jødenes stattholder og deres eldste bygge dette Guds hus på dets rette sted! Jeg gir nå befaling om hvordan dere skal gå fram mot disse jødenes eldste, så dette Guds hus kan bli bygd: " Esra 6:7-8

Men dagens drypp forteller om Esra og hvilket utsagn han og hans folk hadde sagt til kongen før de skulle dra hjemover til sitt land. Normalt var det ikke helt ufarlig å dra så mange mann i samme følge uten vakthold med seg. Men Esra unnlot å be kongen om krigsmakt og hestfolk som kunne hjelpe dem imot fiender på veien, for de hadde sagt til kongen at deres Gud holdt sin hånd over alle dem som søker ham og lar det gå dem godt. For de som ikke søker Herren er hans makt og vrede over, de som forlater Gud. Derfor måtte Esra og hans folk faste og be Gud om hjelp og han hørte deres bønn.
Hvordan er det med oss kristne i dag ? Setter vi den samme lit til Guds allmakt som Esra og hans folk gjorde?  Tror vi slik som Esra og folket trodde, at
"Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham."

Martin Anderson fra Moss, var i 1937 vitne til en profeti som kom i pinsemenigheten i Moss, og som lød så : "Når det kommer olje opp fra Nordsjøen og langs den norske kyst, vil ting begynne og skje og Jesu gjenkomst nærmer seg." Resultatet ble for den som kom med profetien, at vedkommende ble bedt om å sette seg ned og at slikt tøv måtte aldri bli tillatt å komme med.Gud holder sin hånd over alle dem som lyder ham og alle som bor i Norge vet at profetien var sann. Oljen er vårt skattekammer i dag.Men har vi satt vår lit til Herren i våre gjøremål etter at oljen kom opp? Nei, aldri på årtider har vårt land vært så langt fra Israels Gud, som vi er i dag.
Er vi kommet så langt på endetidsskalaen som profeten Daniel sier i kap 12,10:

"Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli prøvd, men de ugudelige skal fortsette å være ugudelige. Og ingen ugudelig skal forstå det, men de forstandige skal forstå." eller fra Johannes Åpenbaring  kap 22,10-11:
"Så sa han til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse." 

"Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første.Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. Jeg ga henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv." Åp 2,19-21.

Dagens drypp er skrevet for menigheten i Tyatira. I dag heter byen Akhisar . Han ligg langt vest i Tyrkia, sør for Istanbul, kring 80 km frå Middelhavet. Tyatira var en handelsby med mange tilbud av kultur og underholdning. År 312 ble keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Da ble forfølgelsestiden avløst av en forførelsestid, hvor "menigheten inngikk ekteskap" med staten.  Jak. 4,4 advarer imot slike "ekteskap" :

 "Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende."
Brevet til Tyatira taler om menighetens tid fra ca 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet inn i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Jfr Åp. 17:4. Kristus gir menigheten oppmuntring for han taler her i dagens drypp til et folk som er barmhjertig, full av tro, tålmodig og som vokser i gode gjerninger. Men Jesus hadde noe imot dem, slik at de kunne ikke få Herrens fulle velsignelse. Hva manglet? Jesus forteller dem at de ikke har kvittet seg med kvinnen Jesabel, "hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer"  Den ene delen av menigheten nektet å ta et oppgjør med Jesabels ånd i deres midte. Jesus Kristus gjør det klart, at de kan ikke komme inn til hans fylde før "roten" all avgudsdyrkelse og synd er borte. Sagt enkelt, så er Jesabel også i dag en forførende ånd ,som kun er rettet mot Guds tjenere. Den åndsmakten har til hensikt bare å rive ned og ødelegge alle som er berørt og salvet av Herren. Leses vi i Bibelen fra oppgjøret på Karmel med Baalprofetene så bekrefter historien dette. Jfr 1 Kongebok 18,20-40. Har du noen gang tenkt på hvor disse profetene kom fra? Var de importerte eller immigrantprester? Nei,de var ekte israelitter, Guds utvalgte, men de hadde blitt forført av Jesabel, ledet inn i hennes utukt. 
Men også da, som i dag i våre menigheter, fantes og finnes det noen som ikke hadde bøyd seg for Jesabel. I vers 24 og 25 sier Jesus :
"Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier - til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer."

Vi lever i en spennende, men samtidig en alvorlig tid. Jesabels synder florer som aldri før, vi ser at vår moral er under full oppløsning, vi vet ikke snart hva rett og galt er. Vi går ikke imot strømmen, selv om vi som troende møter nye antikristelige lover og forskrifter. Gud ser ikke imellom fingrene på vår likegyldighet, han krever oss til regnskap for våre handlinger. Måtte vi være blant dem som får høre disse Jesu ord :

"...Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer."

"Så gikk prestene ut av helligdommen. Alle de prestene som var der, hadde helliget seg, uansett hvilket skift de tilhørte. Og alle de levittiske sangerne, både Asaf og Heman og Jedutun og deres sønner og deres brødre, sto i klær av fint lin med cymbler og harper og sitarer på østsiden av alteret. Sammen med dem sto ett hundre og tjue prester som blåste i trompeter. Og trompetblåserne og sangerne, alle som én og på én gang, stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumentene klinge, og lovet Herren, fordi han er god og hans miskunnhet varer til evig tid. - Da ble huset, Herrens hus, fylt av en sky. Og på grunn av skyen kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste. For Herrens herlighet fylte Guds hus." 2 Krøn 5, 11-14

Dagens drypp er hentet fra det gamle testamentet og det hele foregikk i Jerusalem i Israel. Nå skulle paktsarken føres inn i templet som var bygget i Jerusalem og
prestene,levittene og folket var samlet til gledesfest for å prise Herren for alle hans velgjerninger. 120 prester blåste i trompeter. De stemte i sammen med sangerne med å love og prise Herren. De var i en akkord og da skjedde det at Herrens herlighet fylte hele Guds hus og prestene kunne ikke bli styående å gjøre sin tjeneste pga skyen som fylte Herrens hus.

Kan du se og høre dette opptrinnet for deg i ditt indre? En slik opplevelse måtte sitte lenge i folket som deltok. Herrens nærhet var til å føle og ta på.

Men du vet at det nye testamentet som ga oss alle en frihet i Jesus Kristus satte prikken over en i den samme byen, da pinsefestens dag kom. Da  var alle apostlene og Jesu disipler samlet på samme sted i Jerusalem og da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.
Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte
dem tale enhver på sitt eget språk.  Jfr Agj 2, 1-6.

Jesus hadde sagt til disiplene at de måtte vente i Jerusalem inntil Talsmannen var kommet over dem. Nå skjedde det på pinsedagen og det var helt uforklarlig for folket som kom til, for de kunne høre dem tale på deres eget språk. Vi vet at felles språk fører folk sammen og da de i tillegg hadde samme tro på sin Mester og Herre, da var det ingenting som kunne stoppe dem, de var ett. Det ble tilfelle like etter pinsedagen også, for da var de troende Jesu-vennene samlet igjen og leser vi
fra  Agj 4,31 følgende:

"Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet."

Dette førte til godt samhold i menigheten og den hadde framgang over hele landet Israel. Men midt i denne perioden for menigheten oppstod der en forfølgelse av de troende og det resulterte i at flokken ble spredt utover hele den "daværende verden" og vi hedninger fikk høre evangeliet .

"Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." Matt 24,14

God helg!

"Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd. Dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg. Men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid. Se deg for nå! For Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdom. Vær frimodig og gå til verket! "1 Krøn 28,9-10.

Kong David står nå for en overlevering av kongsmakten til Salomo, en av hans sønner, som var den sønnen David overlot kongetitelen til. Men David gjorde alt i samråd med sin Gud og Herre, og Gud hadde tatt ut Salomo til konge, som også skulle bygge et tempel for Gud i Jerusalem. David fikk ikke lov til sette opp templet for Herren, for Herrens begrunnelse for avgjørelsen var iflg.1 Krøn 28,3 : "Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge hus for mitt navn, for du er krigsmann og har utøst blod." "Lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel!", var farens formaning til Salomo, hans sønn, som nå skulle styre Israel videre etter sin far.
Dagens drypp er en sann historie og de som kan sitt historiefag er nok overveldet over Salomos klokskap, men dessverre så falt også han i dårskap til slutt, fordi han lot sine hustruer få sin vilje med å ofre til sine guder. Kan du forstå at en så klok mann kunne gå fem på og svikte sin fars formaning. " tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! " Den samme tanke til oss som lever i dag!  Om Gud fantes på David og Salomo´s tid og var en virkelighet for dem, hvorfor tror ikke flertallet av det norske folk det samme. Bibelens ord sier i Hebr 13,8 : "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."

Da er det på grunn av vantro at vårt folk ikke tar imot tilbudet om et evig liv sammen med Gud og hans sønn Jesus Kristus og Den Hellige Ånd ? Jeg prøver å rope det ut til vårt land og folk - vend om fra denne verdens tankegang og bli født på ny til et liv i Jesus Kristus. Den rike mannen kom for sent til den rette konklusjonen, da han åpnet sine øyne i dødsrike på et pinens sted. For da ropte han til sitt opphav, som han kjente, Abraham, med følgende ord:

"Far Abraham, ropte han, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen." Men Abraham svarte:"Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss." Da sa den rike: "Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet. Men Abraham sa: "De har Moses og profetene, de får høre på dem." Han svarte: "Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg." Abraham sa: "Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde." Jfr. Luk 16,24-31.

Var Abrahams ord sanne? Ja, for Jesus døde og stod opp igjen og hans budskap går over hele jorden i dag, så hva har vi da til forsvar i vårt land, når vi alle en dag skal stå foran Guds domstol ? Kom til sannhetens erkjennelse, vend om til Gud i Jesu navn.

"Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig." Mika 4,3.

En dag skal Herren være konge på Sions berg. Da vil en slippe å diskutere abort, Israel og alt som går imot Guds ord fra verdens folkeslag. Jesus er kommet for å være konge på Sions berg, Jerusalem er kommet dit Herren ville ha byen sin. Dette skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det.
Mange hedningefolk skal gå av sted og si:
"Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord
fra Jerusalem." Mika 4,2.

Det blir en underfull tid for folket i Israel, når de sitter under sitt vintre eller fikentre, uten at de skremmes opp av bomber som kommer imot dem. For alle folkene i verden vil  vandre  i hvert sitt guds navn, men Israel og alle Jesus troende vil  vandre i Herrens, vår Guds navn evig og alltid. Hvordan alt dette vil gå til er Herrens planlagte verk. Vi som ser utviklingen på denne jorden i dag, skulle ønske at det fredlige 1000 års rike på denne jord alt var startet. 

Men vi har en ond tid foran oss på denne jorden, en tid hvor motstanderen til frelseren Jesus vil komme på arenaen. Antikrist blir han kallet og han er som navnet sier, imot Jesus Kristus.
Hele Antikrist si regjeringstid på kloden vår  vil vare i 7 år, de første 3,5 årene vil være en sjarmoffensiv overfor menneskene. Han løser konflikter som i dag er
fastlåst mellom folkegrupper, han greier også å lure Israel til å gå inn en fredsavtale med ham. Men da den fredsavtalen er underskrevet av Israel og Antikrist, da går det ikke mange månedene før Israel oppdager at de er blitt lurt. Antikrist krever nemlig å bli tilbedt i deres tempel i Jerusalem som Gud og da våkner israelittene opp. De vet at det er bare en som skal tilbes av dem og det er Jahve.

Daniel 9,27 sier :

"Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen.

 Apostelen Paulus sier til oss troende  i  2.Tess 2,2 :
"La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke  uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn."

Vi som lever i dag bør vi merke oss Paulus sine ord, dette fordi  det er tydelig at store deler av kristenheten i endens tid vil være en forsamling i frafall og forfall. Kristi
menighet er kalt til å være "sannhetens støtte og grunnvoll" og skal være "salt og lys". Når vi ser at løgnen får innpass i de kristne forsamlinger,  ved at en vender seg bort fra den rene og enkle troskapen  mot  Jesus Kristus, og  samtidig avviser  Bibelens ord, så vet vi at dette baner veien for at Antirkrist får makt. La oss huske på at vi lever i en tid hvor biskoper og kristenledere står frem og sier det motsatte av det som står i Skriften. 

Men vi som lever i dag må mer enn noen gang ha blikket vårt festet på Jesus. Han er vår frelser og redningsmann for tid og evighet.

"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. " 2 Tim 3,14-15.

Timoteus var ifølge Bibelen en av Paulus' nære medarbeidere. Han sies å ha hatt en gresk far og en judeisk mor. Paulus må ha kjent til Timoteus familie for i 2 Tim 1,5 sier han:

- -"For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg."

Av erfaring så er det mye du kan lære, men en helt annen ting er om du er overbevist om at "dette tror jeg på?" Jeg gikk på søndagsskolen fra tidlig alder og opp til 12-13 års alderen. Jeg hørte om mannen Jesus som var Guds sønn, og som var barnas beste venn. Dette og mye mer hadde jeg lært om Jesus, men trodde jeg på det at dette var sannhet? Barnetroen min var det. Så fulgte tenåringstiden med konfirmasjonen. Vi gikk i kirken hver søndag og hadde konfirmantundervisning av presten midt i uka, for så å stadfeste sin dåp ved å konfirmere seg i kirken med overhøring i Guds ord. Det hele gikk etter et fastsett program og så etter kirketiden ble det privat fest for hver av konfirmantene. Dåpsfadderne og slekta var gjestene og gavene var konfirmantens høydepunkt.
- Fra den dagen ble vi nesten regnet som voksne, men Jesus ble ikke lenger en som jeg hadde med meg i hverdagen. Men så gikk årene og en dag fikk jeg høre fra mine kamerater, at en av mine brødre var blitt en kristen. Han trodde på Jesus, som frelseren for syndene hans. Det skulle gå flere år før jeg kom til den konklusjonen at jeg trengte Jesus som min frelser. Da ble jeg overbevist om det jeg hadde lært om Jesus, at det var sannheten. Nå var jeg blitt en personlig kristen, en som bekjente at Jesus var min frelser og herre. Jeg var blitt født på nytt. Jfr.Joh 3,3.
Men det var noe jeg hadde lært på søndagsskolen, som jeg ikke var blitt overbevist om, og det var barnedåpen. Jeg hadde jo lest i Bibelen og særlig i det nye testamentet, hvor der stod om dåpen. Apostelen Peter forklarer dette med dåpen slik i 1 Pet 3,20b-21:
", mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,"

Arken ble redningen for Noah og hustru,og deres tre sønner med sine hustruer. Ingen barn var med i arken. Åtte mennesker ble frelst (reddet) fra døden ved vann, noe  som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen, sier Peter. Jeg så da arken for meg flytende på vannet, og likeledes så jeg dåpen som et motbilde av arken. - Da innebar dette døden (drukning) for meg og da gikk det hele opp for meg. Jeg ble begravet med Jesus Kristus og oppstod med ham til et nytt liv sammen med Jesus. Her ble jeg lært av Den Hellige Ånd og da ble jeg overbevist om at dette var sannheten for meg.
Dåpen i Den Hellige Ånd hadde jeg opplevet tidligere, noe som vi kan lese at andre også fikk før de ble døpt , jfr. Apgj 10,44,46:

"Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet....Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?"

"Jabes var æret fremfor brødrene sine. Hans mor ga ham navnet Jabes, hun sa: Jeg har født ham med smerte. Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mine landemerker og la din hånd være med meg! Gjør meg fri fra ondt, så jeg blir uten smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om." 1 Krøn  4:9 -10.

Når du leser 1 Krønikerbok så er det ættetavler som gjengis i de første ti kapitlene, men midt inni disse kommer dagens drypp, liksom fra intet. Han Jabes hadde brødre, det står der, og han var æret fremfor sine brødre. Det fortelles at det var mor hennes som ga ham navnet Jabes, for han ble født under smerte for moren. Men han ble ikke et smertens barn for moren, for Jabes påkalte Israels Gud. Hans bønn til Gud lød :

"Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mine landemerker og la din hånd være med meg! Gjør meg fri fra ondt, så jeg blir uten smerte!"

Gud hørte og innfridde Jabes bønn, han lot det komme det som Jabes hadde bedt ham om. Jabes ble født under smerte, men Herren gjorde han fri fra ondt og smerte ble noe ukjent for Jabes.
Om vi tar dagens drypp med oss inn i vår tidsalder, hvor du ser ættene fra alle jordens folk holder på med sine greier, men midt inne i denne vrimel av folk, er det noen som står opp og påkaller Gud og hans sønn Jesus Kristus. Noen av disse vekker oppmerksomhet i sine omgivelser, de blir æret for sitt arbeid. Folket ser at de gjerninger som gjøres i Herrens navn er gode, og at de som påkaller Gud, faktisk er oppriktige i sin livsførsel.
Vi som har Jesus som vår frelser og Herre, vi skal ha vårt blikk festet på ham. Profeten Jesaja sier i kap 17,7 i den gamle pakt:
"På den tiden skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øyne skal se opp til Israels Hellige."

Det samme sier forfatteren av hebreerbrevet i den nye pakt, jfr Hebr 12,2:
"...med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone."

Vi begynner en ny uke der vi fester blikket vårt på Jesus, når alt synes å falle fra hverandre rundt oss.

"Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag." Fil 1,6